Publisert 10. juni.2016 av

– Farger, funksjon og varige løsninger er viktige elementer å tenke over når man innreder et barnerom. 

 

Det mener interiørarkitekt Kristin Bjørkavåg. Nok gulvplass, organisert oppbevaring og muligheter for å mørklegge rommet mener hun er særdeles viktig.

 

– Dette er barnas fristed, både for lek, men også for å sove, og bør innredes deretter, sier hun.

Lise-Lotte Herlung, Hege Røe og Lise Kjos Haug har alle pusset opp og innredet barnas rom.

 

Selv om de alle hadde samme utgangspunkt om å skape et trivelig fristed for barnet, har resultatene blitt svært forskjellig, men alle like passende på et gutterom.

 

Innrede jenterommet? Vi gir deg tipsene.

 

Noen foretrekker de lyse blåtonene, mens andre foretrekker et rom i sterke fargekontraster, men alle har de laget et lekent rom til guttungen. 

Lise-Lotte tok utgangspunkt i dette tapetet da hun innredet sønnens rom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Sterke kontraster

Lise-Lottes sønn Ask Emilian (4), har fått et lekent og fargerikt rom i sterke kontraster. Lise-Lotte er ikke spesielt glad i de «konservative» fargene til gutt, og ønsket et mer originalt rom i flere farger, men viktigst var det at sønnen ble stolt av rommet sitt.

 

– Et barnerom må være praktisk i forhold til oppbevaring, men det skal også være trivelig for barnet å sove og leke der. Det er viktig at det er innredet på barnas premisser, og jeg synes derfor det må vise litt av personligheten til barnet, sier hun.

 

Lise-Lotte er selv glad i mye farger, og huset for øvrig er også et stort fargekart i harmoni.

 

 

 

Derfor var hun fast bestemt på at rommet skule tapetseres og males i sterke farger, og alt fikk sitt utspring da hun kom over tapetet som i dag dominerer sønnens rom. 

 

– Jeg synes det er kjedelig og litt konservativt med lyseblått, marineblått, snille grønnfarger og jordfarger til gutt. Jeg er så lei av at alt til gutt har disse fargene, både i klær og interiør. Da jeg fant dette tapetet, ble jeg derfor så glad. Grønnfargen ellers i rommet er hentet ut fra en av fargene i tapetet for en gjennomført finish, sier hun.

 

Hun har også vært spesielt opptatt av at det skal være koselig og trygt å sove på barnerommet.

 

– Det kan man enkelt få til med en himmelseng, gardiner eller forheng, stjerner i taket, hyggelige bilder eller nattlys, tipser hun.

 

Ask Emilians rom er fargespekket. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Lise-Lotte har gjort det koselig rundt sengen for at at sønnen skal trives i egen seng. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Something blue

I motsetning til Lise-Lotte, valgte Hege Røe en lyseblå base på rommet til hennes sønn William (6).

 

Én sprinkelseng, tre uttrykk

 

Hun ønsket det harmonisk og koselig, men også et søtt gutterom i duse farger.

I tillegg har hun brukt sine kreative ferdigheter til å dekorere rommet med leker, tapetteip og bilder.

 

– I utgangspunktet ble rommet innredet til et spebarn, men det har også fungert etter hvert som han har blitt eldre. Selv om interessene til barnet forandrer seg, kan man lett endre uttrykk ved andre elementer i rommet som sengetrekk, leker og interiørartikler, forklarer hun.

 

Fordi hun valgte en enkel base på rommet, forteller hun at den heller ikke trenger å males om, selv om barnet blir eldre.

 

– Snart er William skolegutt, og da vil rommet få et mer voksent uttrykk etter hvert som leker blir byttet ut og en pult blir plassert her. Blåfargen er forholdsvis aldersnøytral, forteller hun.

 

Saken fortsetter under bildene.

Hege har brukt en togbane som dekor på veggen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Hege har selv laget tapettrærne til dekor, og rammet inn tegninger sønnen har tegnet for en personlig touch. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
William (6) trives på sitt blå rom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Tenkte langsiktig

Lise Kjos Haug tenkte også langsiktig da de pusset opp rommet til sønnen Ludvik (9).

 

Hun ønsket på lik linje med Hege et harmonisk rom, men som likevel var skikkelig guttete.

Ludvik fikk selv være med på bestemmelsene, men Lise innrømmer at også hennes maritime stil, med stjerner og striper, er kommet til syne på sønnens rom.

 

Renoverte 70-tallsboligen på kun to måneder

 

Selv om sønnen er svært fotballinteressert, ble de enig i å droppe fotballtapet og lignende det kreves mer av å endre om interessene skulle forandre seg. 

 

– Det tror jeg er lurt og noe alle bør tenke gjennom, og på grunnlag av dette ble vi derfor enig om en enkel, blå base, forteller hun. 

 

 

Det viktigste for Lise var å innrede et rom sønnen kunne trives på og som innfridde hans ønsker. 

 

Han er den største samleren av Kay Bojesen

 

– Fordi vi ikke har en TV-stue, er det på rommet Ludvik sitter når han har venner på besøk eller vil være alene. Derfor er det viktig med et rom som inneholder det han ønsker og ikke er for barnslig. Sengen kan trekkes ut til en dobbeltseng, eller være en sofa ved besøk, og han har en TV på rommet hvor han kan spille videospill, forteller hun. 

 

Ti tips før du starter oppussingen

Et «voksent» gutterom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Funksjon og varige løsninger

Viktigst å tenke på ved innredning av barnerom mener interiørarkitekt Kristin Bjørkavåg er er farger, funksjon og varige løsninger.

 

Hun synes barna godt kan være med på å bestemme hvordan rommet skal se ut, men at de voksne må ha fornuften i bakhånd.

 

– Med mindre du har lyst til å pusse opp hele tiden, vil jeg anbefale farger barna vokser med. Velg gode basisfarger som gir en lun og god atmosfære. Skitne pastellfarger fungerer ofte fint. Tilfør heller favorittfargen de kan gå lei av i tekstiler, knagger og andre detaljer som fort kan byttes ut, tipser hun.

 

Kommoden har fått nytt liv med nye knagger. FOTO: KRISTINE NYTØREN

– Dropp visuelt støy

Visuelt støy mener hun det også fort kan bli mye av på barnas rom, og hun anbefaler derfor gode oppbevaringsmuligheter til leker, gjerne bak dører og i skuffer. Har man mulighet, mener hun også at klærne burde ut av rommet.

 

– Ikke bruk plassen på små soverom til klær. Dette er barnas fristed og bør innredes deretter. Ammestolen kan godt bli barnas lesestol. De har også behov for å slappe av og roe ned. Ellers er det viktig med god gulvplass til venner og lek, og fordi barn leker mye på gulv, bør også dette være av treverk som gir varme, eller gulv som er godt å sitte på, for eksempel linoleum eller kork, anbefaler hun.

 

Gode muligheter for å mørklegge rommet mener hun også er viktig.

 

– Mørke rom er generelt utgangspunktet til gode sovevaner, sier hun.

Lise-Lotte har mye gjenbruk på barnas rom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 08. desember.2016 av

Langs den 40 kilometer lange Strandveien nord for København ligger kjendisboliger, arkitektoniske verk signert Arne Jacobsen, gode restauranter og attraksjoner tett i tett. Her ligger også Karen Blixens fødested; godset Rungstedlund som foreldrene kjøpte i 1879.

 

Etter 17 år på kaffefarmen i Kenya vendte Blixen tilbake til barndomshjemmet i 1931. Frem til morens død i 1939, delte de to kvinnene det store godset.

 

Det var her hun skrev debutromanen «Syv fantastiske fortellinger» som utkom under pseudonym i USA i 1934. De kjente verkene «Den afrikanske farm» og «Babettes gjestebud», og hadde danske storheter til bords for å diskutere litteratur og poesi.

 

- Hun elsket å ha selskaper hvor de kunne drøfte poesi og litteratur, forteller museumsinspektør Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

Tradisjonen tro er det nå pyntet til jul på eiendommen som også omfatter 15 hektar land og et fredet fuglereservat. Juletreet er pyntet, julelysestakene er tatt frem og friske blomsterbuketter laget av museets egne blomsterdekoratør, Helen Olsen.

 

I andre etasje har designselskapet Rosendahl Design Group innredet loftet med julepynt fra bl.a. Karen Blixens Jul – en kollektion under brandet Rosendahl.

 

Les mer om dansk design her

Karen Blixen foran sitt hjem på Rungstedlund. FOTO: KAREN BLIXEN MUSEET

Årlig juleutstilling

At jul er stort på Rungstedlund er ikke tilfeldig. Karen Blixen hadde et spesielt forhold til jul, og julepynten som hun selv foretrakk var minimalistisk - i hvitt og sølv, samt noen få innslag av rødt.

 

I 2007 ble det inngått en sponsoravtale med Rosendahl, som siden har solgt julepynt inspirert av Karen Blixens eventyrlige univers. Ved hvert solgte eksemplar går nå et beløp til driften av museet. Julepynten spenner fra adventsstaker til julehjerter og figurer som er blitt samleobjekter.

 

 

Karen Blixens gods har 15 hektar med land og et fredet fuglereservat. FOTO: KURT RODAHL HOPPES

Mange kommer ens ærend til Rungstedlund for å se den årlige utstillingen som står fra første søndag i advent frem til jul.

 

Her er årets julenyheter

 

- De første årene, etter at filmen «Mitt Afrika» hvor Meryl Streep spillte Karen Blixen, kom ut, kunne det komme opp mot 100.000 besøkende. Nå som det er mer rolige perioder er vi derfor veldig glade for julepynten og bøkene som fremdeles generer royalties til museet, forteller museumsinspektøren.

 

Les også: Årets flotteste julebord er dekket hos Royal Copenhagen

 

 

På Rungstedlund kan du oppleve Karen Blixens privat hjem slik hun selv hadde det. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

I konstant pengeknipe

Museet på Rungstedlund ble opprettet i 1991. Det eies av stiftelsen Karen Blixen Rungstedlundfonden, og driftes av billettinntekter, royalties fra boksalg og julepynt fra Rosendahl. Det var Karen Blixen som selv opprettet stiftelsen i 1958. Gjennom en henvendelse i beste sendetid på radio, fikk hun samlet inn 80.000 kroner.

 

- Hun var i konstant pengeknipe. Stedet kostet mye penger å drive og selv hadde hun tapt alle pengene i Afrika, forteller Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

Hun kunne ha solgt jorden, men etter opplevelsene i Afrika, var det uaktuelt for Blixen.

 

Da hun døde i 1962 etterlot hun seg eiendommen og en stiftelse, men det var ikke før i 1987 at det ble besluttet å gjøre om Rungstedlund til et museum. I dag tar de imot over 30.000 besøkende årlig. Det er mange skoleklasser, men også et stort antall norske og svenske turister.

 

- De kommer gjerne enkeltvis. Og særlig til jul. Da er det mange som tar det som en utflukt fra København.

 

Les også: Gjør suksess med dansk design på nett

 

Årets julebord i museet er dekket. FOTO: ROSENDAHL

Byttet ut kunsten med blomsterdekorasjoner

For det er en staselig gård som er dyr i drift. I ett av husets mange stuer ble de originale gardinene fra 1950 nylig konservert. Også de ukentlige blomsteroppsatsene er kostbare, men helt essensielle. Karen Blixen var nemlig lidenskapelig opptatt av natur og blomster, og hadde alltid ferske blomsteroppsatser.

 

 

- Vi lager nye blomsteroppsatser hver uke. Jeg henter i hagen, eller nå om vinteren kan jeg supplere fra butikken, forteller Helen Olsen.

 

Hun står for de vakre blomsterkreasjonene som er tilstede i ethvert rom på Rungstedlund. For selv om Karen Blixens liv var fylt med dramatikk, var blomstene alltid der som en estetisk og nøytral glede. Og som en erstatning for kunstutdannelsen hun aldri fikk.

 

- Hun ville jo egentlig bli kunstner og gikk også et par år på Kunstakademiets forskole for kvinner, men hun fullførte ikke utdannelsen. Blomsterdekorasjonene og hvordan hun i litteraturen beskriver landskapet med en malers blikk ble hennes måte å uttrykke seg kunstnerisk på, forteller Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

- Det skal være sånn som Blixen selv ville ha det.

 

Les også: Hagen som blomstrer året rundt

 

Helen Olsen sørger for ferske blomster i museet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
(F.v.) Bente Fallinge fra Rosendahl og museumsdirektør Anne-Sofie Tiedemann Dal. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Karen Blixen Museet holder åpent fra onsdag til søndag, informasjon om åpningstider finner du her.  Adresse: Rungsted Strandvej 111, 2960 Rungsted Kyst

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Les mer

Hytter vi digger på Instagram

Disse fjellhyttene gir oss inspirasjon.

Publisert 10. juni.2016 av Elin Reffhaug Craig

Instagram er en stadig kilde til inspirasjon på interiørfronten. Nå som vinteren er her, titter vi stadig innom ulike hashtags for å få hytteinspirasjon. Her er noen utvalgte som vi liker, men sosiale medier byr som kjent på et hav av ulike stiler. Hyttene du ser her befinner seg blant annet på Hafjell, Beitostølen, Rauland. Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend 

Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 10. juni.2016 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer
Annonse

Oppgradering handler litt om å gjøre huset finere, men mest om å gjøre det bedre. Det er en langsiktig smart og lønnsom investering. Hos Byggmakker Skattum Skui er det eksperthjelp å få. Energispesialistene Eystein Holter (49) og Tom Hunsnes (59) hjelper deg med å tenke nytt, energieffektivt og smart.  – Først må kundens behov avdekkes. Dette bør optimalt skje tidlig i prosessen. Ved å vite noe om behovet, vet vi mer om løsningen, sier Eystein. Hos Byggmakker Skattum Skui får du

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland