Fikk drømmehagen med eget drivhus

Tok tilbake ubrukte deler av hagen.

Publisert 14. juni.2016 av

Jeanette Bruserud og familien har tatt tilbake deler av hagen med sitt nye drivhus. Plassen som før var forbeholdt trampoline, barnelek og ugress, er nå gjort om til en thailandsk oase.

 

Drivhuset hun falt for på fjorårets hagemesse er nå blitt et naturlig samlingspunkt hele vår- og sommerhalvåret. Med bambusmøbler, florlette gardiner, lanterner og hjemmedyrkede grønnsaker.

 

 

- Jeg er virkelig fornøyd. Egentlig lekte jeg med tanken på et lite drivhus fra Plantasjen, men da jeg så dette på Hagemessen ble jeg helt satt ut, forteller Jeanette Bruserud.

 

Noen uker senere var flatpakkene fra Paviljong Norge på plass i hagen på Jessheim. Både mannen og eldstesønnen ble satt i sving for å sette opp drivhuset som kostet rundt 50.000 kroner.

 

- Når man først skal gjøre noe, bør man gjøre det ordentlig, syns jeg. Derfor valgte jeg endel ekstrautstyr, fikk lagt inn vann og støpte såle. Å sette opp selve drivhuset var enkelt så lenge man er minst to og litt handy. Det finnes også en video på nett som viser deg hvordan, forteller Jeanette.

 

Les mer om uterom på Botrend her.

I fjor ble bursdagen til Jeanette Bruserud feiret i drivhuset. FOTO: PRIVAT

- Gardiner og automatiske vinduer er uunnværlig

Det finnes en rekke tilbydere av drivhus i Norge. Uavhengig av størrelse, materiale og ekstrautstyr, koster de alt fra et par tusen kroner til titusenvis.

 

For Jeanette Bruserud var det viktig å velge et med kvalitet, et som kunne vare i flere år. Valget falt på danske Paviljong som tilbyr tre varianter av ekstra sterkt glass.

 

- Vi valgte sikkerhetsglass som er fire millimeter tykke som pulveriseres om det knuses. Det gjør at det tåler en storm og kalde norske vintre, sier Jeanette.

 

 

Lanterne er fra Riverdale og selges i mange nettbutikker. FOTO: PRIVAT

De valgte to dører slik at store deler av drivhuset kan stå åpent på dagen. På den måten unngår man at plantene koker, og at humler og sommerfugler kan fly inn og ut. Florlette gardiner i skinner kan trekkes for og gir en lunere stemning på kvelden.

 

Lamellvinduer og tre takvinduer som åpnes og lukkes automatisk sørger også for sirkulasjon. Her er tre av takvinduene stilt inn på 20 grader – overstiger temperaturen dette, åpnes de av seg selv.

 

- Det er et standard drivhus når du bestiller det, men det er de fleste på markedet. Både gardinene og vinduene er uunnværlig, det går nesten ikke an å ha drivhus uten. Spesielt gardinene kostet skjorta, men det var virkelig verdt det!

 

Har sluttet å kjøpe grønnsaker på butikken

Drivhuset ble satt opp i en ubrukt del av hagen. Etter at barna vokste fra både trampoline og dukkehus, tok ugresset over og drømmen om en velstelt hage forble en drøm helt til i fjor.

 

Siden de bygde huset og flyttet inn i 2002 har også hekken til naboen vokst seg stor slik at de nå sitter usjenert til. Det har likevel gått gjeteord om drivhuset og familien har ofte besøk av to- og firbeinte venner.

 

- Det har gitt oss en ekstra stue om sommeren. Vi har også en stor terrasse med et utekjøkken som vi har laget selv. På varme sommerdager sitter vi på terrassen, og om kvelden trekker vi i inn i drivhuset, sier Jeanette.

 

Når snøen kommer fyller de det med møbler og annet sommerutstyr.

 

Utevasken er kjøpt i en nettbutikk, hyllen er fra IKEA, og håndkleholderne er gamle kroker med ny lakk. FOTO: PRIVAT
Thailandsk kveldsstemning i drivhuset. FOTO: PRIVAT

- Vi hadde noen store plastikkpotter i en fæl brunfarge som jeg sprayet med bengalakk. Jeg var litt ivrig etter å komme i gang etter vinteren så da det begynte å snø igjen etter påske, kjøpte jeg bare en vifteovn til å ha på om natten. Det er veldig praktisk å ha innlagt elektrisitet og vann. Det blir mye vann å hente for å ta vare på alle grønnsakene vi har sådd, forteller Jeanette.

 

For både salat, tomatplanter, oliventre, sitroner, chili og paprika dyrkes nå i drivhuset på Jessheim.

 

- Det er magisk å hente fersk salat hver morgen. Vi har alltid vært glad i grønnsaker, men etter at vi begynte å dyrke selv er det ikke det samme å kjøpe på butikken. Spesielt sønnen min har blitt kresen, ler Jeanette.

 

Salat fra butikken smaker ikke det samme lenger. FOTO: PRIVAT
Lykken er å nyte frokosten i drivhuset. FOTO: PRIVAT

- Finn ut hva du vil bruke det til

Jeanette Bruserud har syslet med interiør og innredning i mange år og er aktiv på Instagram under brukernavnet @frunennes. Både bildedelingstjenesten, bøker, blader og nettsider gjør nytten som inspirasjonskilder for Jeanette. Hun følger også mange grupper på Facebook hvor det tipses om hage og dyrking.

 

- Jeg hadde ingen hageerfaring bortsett fra noen tomatplanter på terrassen. Det er bare å gå i gang med en gang, det er så mye god hjelp å få i bøker, på nett og på Facebook, sier Jeanette som er spesielt fornøyd med sine nye drivhusmøbler.

 

- De er kjøpt rimelig på nettet og er nesten helt like som sesongens bambusmøbler – bare til halvparten av prisen. Jeg ville ikke ha for fine møbler, de er til for å brukes og må tåle en støyt fra både dyrene og vennene våre, sier Jeanette.

 

Jeanettes tips: 

  • Ta mål på hva som passer inn – vi kunne ikke hatt større drivhus, da hadde det krasjet med taket.
  • Du kan bygge uthus på inntil 50 kvadratmeter uten å søke kommunen om byggetillatelse.
  • Finn ut hva du vil bruke det til – jeg følte det ble mer stue av å ha en såle fremfor å sette det direkte på bakken.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Oliventre, tomater, agurk, sitron, salat, paprika og chili dyrkes nå i drivhuset på Jessheim. FOTO: PRIVAT
Når gradestokken viser 20 + åpnes vinduene automatisk. FOTO: PRIVAT
Beboerne har tatt tilbake deler av hagen som stod ubrukt i mange år. FOTO: PRIVAT
Publisert 26. mai.2017 av

Sørlandet er et eldorado for båtfolket.

 

Når været er bra, kan det bli trangt i de mest populære havnene.

 

Derfor har vi samlet 20 havner som enten ligger litt utenfor leden, eller er utilgjengelige ved første øyekast. Det er god plass her uansett når du kommer.

 

Les flere saker om uterom på Botrend her

 

  1. Barmskilen

 

 

Kragerøskjærgården byr på mange lune havner.

 

Barmskilen er en av dem, og ligger i Fossingfjorden, nord for Langøy. Det er langt nok utenfor allfarvei for de fleste båtfolk til at det sjelden er trangt om plassen. Innseilingen er enkel når man følger sjøkartet. Du kan legge til land både ved Torgrimshull og ved Bukkholmen. Det er godt ankerfeste i leirbunn.

 

Disse hyttene gir deg gratis overnatting

 

Barmskilen i Kragerø.

2. Korsholmen

Korset ligger helt sør på Skåtøy.

 

Både Korsholmen og øyene rundt er fine naturhavner. Skjærgården sør for Skåtøy er uren, og du bør studere kartet godt. Innseilingen vestfra er enkel. Nærmest på bildet er Hyttholmen til høyre og en navnløs holme. Begge er naturreservater med ilandstigningsforbud før 15. juli. Korsholmen ligger oppe til høyre i bildet. Det er mange øyer å velge mellom i dette området, så her er det fullt mulig å finne en holme helt for seg selv, også på fine dager midt i sesongen.

 

Fanny: Nå flytter vi utendørs!

Korsholmen sør på Skåtøy.

3. Sundholmene

Fortsetter du vestover fra Kragerø inn Kilsfjorden, kommer du ganske raskt til Sundholmene og Rekevika.

 

Her er det godt tilrettelagt for besøkende med båt. Det er toaletter, brygger og fortøyningsbolter her. Dette er gode natthavner, men de er noe utsatt for østlig vind. Sundholmene er eiendommelig og vakkert formet, med bratt fjell og runde svaberg som innbyr til strandhugg. Her har man sol hele dagen og til langt på kveld.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blommenholm

 

Sundholmene vest for Kragerø.

4. Linpon

 

Sørvest på Barmen og innerst i Sørfjorden vest for Risør kommer du til Svenes og Linpon.

 

På inn-siden av Linpon er det brygger å legge til ved. Dybden her er ikke mer enn én meter. Innseilingen forøvrig er problemfri gjennom Nordfjorden. Du kan også gå sundet mot Kranfjorden. Her er det bare 1,7 meter dypt og 2,5 meters høyde under brua til Barmen. Du
kan også prøve Skauholmen, Tørbergolmen og flere andre holmer her. Sørfjorden er veldig lun, med høye fjell både i sør og nord.

 

Her kan du lese alt vi skriver om fritidsboliger

Linpon ligger i Sørfjorden ved Risør.

5. Risholmene

De ytterste øyene har en spesiell tiltrekningskraft på mange. Risholmen utenfor Tvedestrand er en sikker havn uansett vær, men vinden tar godt, så det blir surt og utrivelig i dårlig vær.

 

Adkomsten er uren, men indre leden mot Sandøya er merket med staker. Sundet mellom Ytre og Indre Risholmen er smalt, men 2 meter dypt helt inn til fjellet.

 

Risholmen ligger utenfor Tvedestrand.

6. Lådalsholmene

Hvis du går indre leden innenfor Flostaøya, kommer du forbi en morsom bukt øst i Vrangsund.

 

Innseilingen er smal og lett å overse, men innenfor åpner det seg en stor og vid bukt, så vid at den heter Lådalsfjorden. Det er noen få hytter langs land, men ellers forstyrres man ikke av annet enn svaner. Lådalsholmene ligger rett øst for innseilingen, men du kan også legge til ved holmen sør i bukta. Innseilingen er en utfordring for den ukjente. Bevæpnet med kartet i Havneboka kommer du greit inn.

 

Dette er drømmehagen som blomstrer hele året

Lådalsholmene ligger i en vid bukt.

7. Korshavn

Korshavn er en liten bukt sørøst på Flostaøya, like utenfor innseilingen til Tromøysundet.

 

Bukta er smal og ganske grunn, så her er det lunt og sjelden bølger av betydning. Men det kan være vanskelig å komme ut igjen i dårlig vær. Ved bryggene inne i bukta er det ikke mer enn en halvmeter dypt, men med baugfortøyning er det akkurat nok for mellomstore motorbåter.

 

 

Korshavn ligger i nærheten av Tromøysundet.

8. Ramsøya

Ramsøya ligger langs den trange indre leden vest for Hisøy, sør for Arendal. Minste dybde i leden sørfra er 2,5 meter, og grunnene er merket med private røde og grønne bøyer. Du kan ta deg frem hele

 

De ytterste øyene har en spesiell tiltrekningskraft på mange. Risholmen utenfor Tvedestrand er en sikker havn uansett vær, men vinden tar godt, så det blir surt og utrivelig i dårlig vær. Adkomsten er uren, men indre leden mot Sandøya er merket med staker. Sundet mellom Ytre og Indre Risholmen er smalt, men 2 meter dypt helt inn til fjellet.

 

 

Ramsøya ligger sør for Arendal.

9. Strandholmen

Strandfjorden mellom Grimstad og Lillesand er trang, og fortsetter enda trangere inn i Reddalskanalen. Litt under en nautisk mil inne ligger Strandholmen. Det er grunt på nordsiden, ellers er det dypt og fint rundt holmen. Det går fint å legge til land for store og små båter både langsmed fjellet og med baugfortøyning

Strandholmen.
Ålsøya er storslagen.

10. Ålesøya

Ålesøya er en storslagen natur-havn. Fjellet har fått en grovere karakter enn de blankskurte svabergene man finner så mye av lenger østover langs kysten. Innseilingen er åpen mot sør, så dette er et sted man søker til bare i godt og stabilt vær. Da ligger man til gjengjeld som i en lagune på en sydhavsøy. Utsikten mot havet er så bra det er mulig å få den, det samme gjelder solforholdene.

11. Lille Malmen

Lille Malmen er en liten, men hyggelig øy utenfor Lillesand, og en fin godværshavn.  Her ligger du utsatt til for østlig vind, men ellers med en viss beskyttelse. Øya er lav, med fine svaberg og lite vegetasjon. Innseilingen er grei i godt vær. Inne i bukta skal du se opp for noen skvalpeskjær. Det er liten plass å snu på for større båter her.

 

Lille Malmen utenfor Lillesand.

12. Håholmen

Like utenfor Brekkestø ligger et mylder av holmer og skjær. Håholmen er en av dem.

 

Dette er en spennende havn for den eventyrlystne. Det er ikke den enkleste å ta seg inn i, særlig ikke i litt rufsete vær. Men har du først kommet deg inn, ligger du i din egen lille bås laget av grunnfjell. Innseilingen er nord- eller sørfra. Det er skvalpeskjær i begge sund, men skjærgården rundt er ganske grei å navigere i. Kommer du fra Blindleia, går du ut mellom Åkerøya og Hellersøya.

 

Se prisvinnerens nydelige uterom

Håholmen utenfor Brekkestø.

13. Randholmen

På sørspissen av Østre Randøya er det en idyllisk liten bukt innenfor Randholmen. Området var i Forsvarets eie så sent som i 2004. Bukta er grunn og med ganske trang innseiling. Innseilingen er utsatt i noe sjø, så dette må betraktes som en godværshavn. Vel innenfor kan du fortøye mot land på begge sider. Det er 1-1,5 meter dypt ytterst i bukta, bare 0,5 lenger inne. Her er det meget barnevennlig, med sandstrender, svaberg og gressletter.

 

Randholmen var tidligere i Forsvarets eie.
Oksøya ved innseilingen til Kristiansand.

14. Oksøy fyr

Oksøy fyr markerer sammen med Grønningen og Odderøya innseilingen til Kristiansand. Havnen er betegnet som trygg, men det er nok triveligst her i godt vær. Både sjøgang og vind vil merkes godt i havnen. Innseilingen er trang, men dyp nok for de fleste. Du går inn nordfra langs Oksøy, og holder innenfor jernstaken og skjærene til du er inne i havnen. Det er flere brygger du kan legge til ved.

 

15. Skudeholmene

Skudeholmene ligger fristende til like innenfor Udvår. Som navnet antyder, har dette vært en gammel seilskutehavn, og det er jo et tegn på at havnen er sikker under normale forhold. Selve skutehavnen er i bukta innenfor Store Seilholmen. Bildet er fra sundet mot Vrakholmen. Dette navnet vekker ikke like gode assosiasjoner, men her er det fint likevel.

 

Skudeholmene.

16. Nordre Vassøy

Vassøyene ligger nordvest for Udvår, ganske nær fastlandet.

 

Særlig lagunen bak Lauvholmen på Nordre Vassøy er en lun og sikker havn. Det er grunt både i innseilingen og inne i lagunen, så helt inn kommer du bare med båt som stikker mindre enn 1 meter. Her inne blir det aldri sjødrag. Flere andre bukter på øya er noe dypere, men ingen er like lun.

 

Derfor flyttet familien til bobåt på Fornebu

Nordre Vassøy.

17. Selvågen

I Selvågen ligger du like trygt som i en andedam. Hit kommer aldri bølger inn fra havet. Selvågen ligger ytterst i Harmarkfjorden. Det er skogkledte åser rundt hele bukta, og du finner le for alle vinder hvis du legger til etter forholdene. Innseilingen til Selvågen kan se vanskelig ut på kartet. Mange av grunnene er merket med private staker. Disse er tegnet inn på spesialkartet i Havneboka.

Selvaagen.

18. Tungebukta

På nordøstsiden av Hilletunga vest for Mandal kommer du til Tungebukta. Her er det glattskurte svaberg og lavtvoksende vegetasjon. Du ligger lunt mot sør og vest, men ganske åpent mot nord. Det er noen hytter i området, og bryggene er private. Du kan legge til mot fjellet vest for brygga eller mellom holmene utover i bukta, slik som båtene på bildet.

 

Tungebukta ligger vest for Mandal.

19. Svinør

Svinør er en hyggelig, gammeldags sørlandsidyll like øst for Lindesnes. Det er fint å ankre inne i sundet mellom Svinøy og Nordre Hammerøy. Eller du kan legge til mot den nylig anlagte steinbrygga på østsiden av Nordre Hammerøy. I dag er husene i Svinør for det meste i bruk som hytter.

 

Idylliske Svinør øst for Lindesnes.

20. Skutevik

Skutevik er en ganske stor bukt på nordsiden av Langøy utenfor Farsund.

 

Her ligger du godt beskyttet mot alle vinder. Det er høye skogkledte åser på alle kanter, som gir godt le. Særlig i sørlig vær vil det være lunt her inne. Det er flere steder du kan legge til, både inne i skutevika, og like utenfor.

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Skutevik anbefales som naturhavn.
 
Les mer

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i. – Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun. Gjør bra mat bedre med urter 

Les mer

Du har sikkert gått tur i nabolaget og tenkt: «Åh, sånn skulle det sett ut hos oss». Eller kanskje du har vært på ferie og latt deg inspirere av alle de glade, fargerike inngangspartiene? Selv kan du imponere med noen krukker med visne planter, en sliten kost og et par gamle joggesko som ønsker gjester velkommen. «Prosjekt inngangsparti» står kanskje ikke øverst på listen. Men du trenger ikke sette i gang med et stort prosjekt for å fornye inngangspartiet.

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland