Publisert 21. juni.2016 av

Som den ekte sunnmøringen jeg er, elsker jeg å gjøre gode kjøp.

 

Når jeg da i tillegg er student og over gjennomsnittet glad i å handle, sier det seg selv at man må finne på noe lurt for å ikke gå personlig konkurs.

 

For meg er løsningen å kjøpe ting brukt.

 

Det er mange åpenbare fordeler ved å kjøpe brukt. For det første er det ofte billigere sammenlignet med å kjøpe nytt. Det er også mer miljøvennlig og bærekraftig, noe som er veldig viktig for meg i dagens bruk-og-kast-samfunn.

 

Det som finnes på bruktmarkedene er stort sett i meget god, hvis ikke perfekt stand. Årsaken til at det selges er som regel at eieren ikke føler at det passer, ikke har plass, eller bare ønsker seg noe nytt.

 

Les flere saker fra Karn her.

 

Bruktmarkeder er en gullgruve. Men man kan også gjøre noen skikkelige bomkjøp hvis man ikke vet hvordan man skal gå frem.

 

Derfor deler jeg her mine fem beste tips til å gjøre et godt bruktkjøp!

 

Skjenk kjøpt på loppemarked for 400 kroner. FOTO: KARN FJØRTOFT
Papplampen har vi laget selv. FOTO: KARN FJØRTOFT

1. Hva kjøper man brukt?

Det første man skal gjøre er å bestemme seg for hva man leter etter. Er det en kjent designklassiker, en antikk blomstervase eller en helt grei sovesofa til gjesterommet?

 

Personlig handler det for meg ofte om at jeg har sett en veldig fin (og veldig dyr) ting jeg ikke har råd til. Materialene er ofte gode og av høy kvalitet, for eksempel ull eller tre.

 

Dette er viktig å tenke over når man kjøper noe brukt. En ullsofa kan gå ”i arv” hos flere selgere, mens en syntetisk kanskje ikke har en brøkdel av levetiden. Dette er jo selvfølgelig også avhengig av hvor gammel gjenstanden man kjøper er (dette kommer jeg tilbake til). Men hvor skal man egentlig lete for å finne drømmekjøpet?!

 

2. Hvor leter man?

Hvor man leter er først og fremst avhengig av hva man leter etter; Bruktbutikker, loppemarkeder, auksjoner og på nett.

 

Av kjøp-og-salg sider på nett er mest kjente, og jeg bruker oftest; finn.no, trensdales.no/dk og dba.dk (dansk) og lauritz.com.

 

Ellers finnes det også et hav av litt mer lokale sider på Facebook. Her er det bare å søke seg frem. Leter jeg etter en søt vase kan jeg jo godt finne denne på et tilfeldig loppemarked, mens en ullsofa skal man gjennomsøke nettsidene for å finne.

 

Her er ekspertenes retro-tips.

 

Quriosa er en god bruktbutikk i København hvor man alltid finner gode ting. FOTO: KARN FJØRTOFT

3. Hva er viktig å vite

Selv om man kjøper brukt, bør man være opptatt av å gjennomføre kjøpet på en seriøs måte.

 

Først og fremst betaler man aldri private brukere før man har mottatt eller sett tingen man skal kjøpe, selv om dette er vanlig i nettbutikker. Når jeg kontakter en privat selger, pleier jeg dessuten alltid å spørre om eieren har kvitteringen, hvor gjenstanden er kjøpt, samt hvordan den er behandlet og tatt vare på.

 

Det kan for eksempel være om en sofa er renset eller impregnert. Hvor gammel den er og om den har noen synlige feil eller mangler som ikke vises på bilder i annonsen.

 

Materialet er det også viktig å vite noe om. Jeg spør også om hvorfor gjenstanden selges, og om prisen er diskuterbar. På den måten får man et godt overblikk over både selgeren og gjenstanden.

 

Les Fannys tips til hvordan du best selger på Finn.no

Spisebordet i massivt eik er kjøpt på nett av en pensjonist. FOTO: KARN FJØRTOFT
Ullsofaen fra Eilersen ble kjøpt etter et par måneder med leting på nett. FOTO: KARN FJØRTOFT

4. Hvor mye bør man gi?

Prisen er selvfølgelig aller mest avhengig av hva, hvem og hvor du kjøper det fra. Generelt kan man si at desto mer klassisk og kjent gjenstanden du skal kjøpe er, jo mindre kan du forvente at prisen er i forhold til hva det koster nytt. For eksempel kan man (dessverre) ikke forvente å få ”Egget” fra Arne Jacobsen utrolig mye billigere enn hva den vil koste helt splitter ny.

 

Jeg pleier også å si at desto lenger vekk fra storbyen du er, desto billigere og flere gode kjøp kan du gjøre. I byen er etterspørselen stor, og prisen øker derfor noe. Det kan derfor noen ganger lønne seg å dra på loppe- og bruktmarkeder utenfor byen.

 

Les mer om dansk design på Botrend her.

 

Noen ganger kan man selvfølgelig være heldig, og da handler det om å slå til før selgeren oppdager det! Det er også veldig nyttig å sette seg inn i hvor mye gjenstanden pleier å bli solgt for, og hva den koster ny i butikk. På denne måten har du noe å sammenligne, og å forhandle med, hvis du synes at prisen er for høy.

 

De hvite reolene ligner Montana sine, men er noen vi kjøpte billig og malte selv. FOTO: KARN FJØRTOFT
Gulvlampen fra Gubi er kjøpt brukt til halvparten av nypris. FOTO: KARN FJØRTOFT

5. Ting tar tid

Smør deg med tålmodighet. Jakten på den perfekte sofa, bord, spisestol eller lampe tar tid. Lang tid.

 

Noen ganger leter jeg på bruktmarkeder både på nett og fysisk i flere måneder før jeg finner det jeg vil ha og leter etter. Noen ting finnes det jo selvfølgelig veldig mange av, mens andre dukker opp med flere måneders (eller års!) mellomrom.

 

På flere nettsider kan man heldigvis registrere seg med en profil hvor man mottar e-post når noe blir tilgjengelig. Noen ganger skal man selv følge med og være den første som slår til når det endelig kommer inn. Og bare vent, det kan virkelig være verdt ventetiden!

 

Karn blogger også for danske Costume - du kan lese mer her, og følge henne på Instagram her.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 21. mars.2017 av

Bolighandel er forbundet med risiko, både for selger og kjøper. 

 

Særlig hvis det blir reklamasjoner i ettertid. 

 

Forbrukerrådet: - Kupping er utelukkende negativt

 

Selger kan risikere å få økonomiske krav mot seg og kjøper risikerer å sitte igjen med store kostnader til utbedring. 

 

Men hvem bærer den største risikoen?

I en nylig utgitt rapport på hele 395 sider har Forbrukerrådet satt søkelyset på dette. 

 

Jeg innrømmer å ikke ha lest hele, men nøyer meg med sammendraget og presseomtalen som i seg selv byr på mange interessante problemstillinger.

Selger risikerer svært lite

Forbrukerrådet konkluderer med at selger risikerer svært lite dersom han eller hun tegner en eierskifteforsikring. 

 

Dette på tross av at eierskifteforsikringsselskapet har rett til å gå på selger dersom det er gitt feilaktige eller manglende opplysninger.

 

Men dette gjøres svært sjelden. 

 

Kravet blir enten dekket av eller avvist av forsikringsselskapet. 

 

Det siste, å avslå kravet fra kjøper,  er selskapene svært dyktige til, ifølge Forbrukerrådet.

Kjøper har en betydelig risiko

Videre mener Forbrukerrådet at boligkjøperen har en betydelig risiko i bolighandelen.  

 

Terskelen for å nå fram med sitt reklamasjonskrav er hevet (vesentlighetskrav på 5-6% av kjøpesum) og mange krav blir derfor avvist.  

 

Boligdama: Lønner det seg å betale ned andel fellesgjeld?

 

Kjøperne får heller ikke alltid hjelpen de trenger gjennom sin boligkjøperforsikring.

 

Forbrukerrådet foreslår å bytte ut dagens ordning der det ofte brukes to forsikringer, med én felles forsikring, som trygger begge forbrukerne i handelen, og der vilkårene er regulert av myndighetene.

Uenighet om konfliktnivå og risiko

Aktørene i boligbransjen vil være uenig om hvor stort konfliktnivået er i forbindelse med boligomsetning og hva som er løsningene på problemene. 

 

Det er også betydelige økonomiske interesser forbundet med de forsikringsproduktene som er laget for å beskytte forbrukerne, noe som sikkert også farger hva slags syn man har på dette.

 

Men de fleste av oss har vært borte i eller hørt om noen som har hatt problemer med boligkjøp i ettertid og som ikke har nådd frem med klagesaken, med eller uten kjøperforsikring. 

 

I ettertid hadde de nok ønsket at de hadde hatt et bedre forbrukervern eller vært mer nøye med å undersøke forholdene før de kjøpte. 

 

Jeg tror det finnes mange gode argumenter for å hevde at kjøperne bærer den største risikoen i bolighandelen slik systemet er i dag.

 

Vi råder våre kunder til å tegne kjøperforsikring. 

 

Ikke fordi den beskytter dem mot feil og mangler eller fritar dem fra egen undersøkelsesplikt. 

 

Les også: Må ha eller kjekt å ha? Krav ved boligkjøp

 

Men har de denne vil de i alle fall bli representert av en advokat dersom det skulle oppstå problemer i ettertid.

 

Så får fremtiden vise om det dukker opp produkter som kan beskytte kjøper på en bedre måte.

Bedre føre var enn etter snar

Det viktigste rådet vi gir våre kunder er å være føre var, nemlig  å ta undersøkelsesplikten alvorlig.

 

Finner du skjulte feil og mangler eller blir utsatt for mangelfulle opplysninger, er det langt fra sikkert at du får erstatning.

 

Og en rettslig prøving vil også være risikofylt i forhold til å måtte betale både egne og motpartens saksomkostninger.

 

Bruker du en boligkjøpsrådgiver vil du få betydelig hjelp til å ivareta undersøkelsesplikten. 

 

Vi bruker vår erfaring og trenede øyne for å avsløre det som eventuelt overselges eller underkommuniseres.

 

Vi sjekker alltid salgsmaterialet og teknisk tilstandsrapport nøye og spør gjerne takstmannen eller annen bygningskyndig dersom vi er i tvil.

 

Med andre ord jobber vi etter prinsippet “bedre føre var en etter snar”.

 

Nøyaktige undersøkelser gir ingen absolutt garanti for at det ikke vil dukke opp saker som fører til reklamasjoner, men risikoen vil bli vesentlig redusert. 

 

Og bank i bordet: Så langt har vi lykkes i den forstand at ingen av våre kunder har havnet i reklamasjonskøen.

 

Les også: Derfor skal du være nøye med opplysninger

 

Turid Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen. Les alle hennes artikler her.

 

Les flere artikler om boligmarkedet av Boligdama

Kommersielt innhold

Ved å fylle ut skjemaet under kan du få tilbud på eiendomsmegling, dersom du skal selge en bolig eller innhente verdivurdering på din bolig. Tjenesten leveres av Tjenestetorget, og Botrend får en andel av hver transaksjon. Tjenestetorget og Botrend eies begge av Asker og Bærums Budstikke AS.

Les mer

Muligheten til å betale ned sin andel av fellesgjelden for en andelsleilighet har blitt mer og mer vanlig de siste årene, så kalt IN ordning eller individuell nedbetaling av fellesgjeld. Fellesgjelden er også viktig å huske når du skal kjøpe bolig.  Men lønner det seg egentlig å nedbetale på fellesgjelden?

Les mer

Bør jeg bli bekymret? Hva har jeg egentlig begitt meg ut på? Når jeg ser utover kjellerboden min, mangler jeg motivasjon til i det hele tatt å ta fatt. Det kjennes overveldende å ha bestemt seg for å rydde på trykk, dokumentert. Enda bedre/verre er det, at det selvvalgt. Hvor skal man, eller jeg da, starte? Den ene kjellerboden min er 9 m2. På et tidspunkt har jeg begynt å stable i høyden, jeg vet ikke når. Her jeg står ser jeg akkurat 5 flis på gulvet, resten er dekket av for sm

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland