Publisert 28. juni.2016 av

- Det er tre stiler vi selger mye av om dagen, sier Kathrine Mikkelsen i lampe- og interiørgrossisten Light & Living Scandinavia.

 

- Lamper med industrielt preg og "vintage"-finisher, lamper i varme, rustikke metaller og klassiske lamper som nå får en annerledes look med lampeskjermer i for eksempel velur.

 

Uavhengig av hvilken stil du går for, er størrelsen viktig: De nye lampene skal være et statement. 

 

- Spesielt bordlampene skal det være god størrelse på nå. Og alle typer lamper i varme, litt rustikke metaller som antikk bronsje kommer det masse av fremover, sier Mikkelsen til Botrend.

 

Interiørstylist Heidi Aven foretrekker å blande billig og dyrt når hun velger belysning.

 

- Det å blande design som for eksempel en lampe fra Arne Jacobsen med noe som kommer fra Home & Cottage, funker bra. Selv liker jeg godt Moooi og og lampebutikken Brødrene Kolstad på Stabekk, sier Aven. 

 

Tenk belysning etter rom

Hvilket rom du skal lyssette har også betydning for riktig lampevalg. Mens baderommet trenger god belysning, bør du også ha dimmemulighet for en mer behagelig atmosfære.

 

På soverommet er både leselampe og en større lyskilde ved garderobeskapet essensielt. På kjøkkenet bør rommets brukssoner kartlegges før du bestemmer deg for belysning. Hvilke soner bruker du mest og hva slags type lys trenger du der?

 

Både på kjøkkenet og i stuen kan ulike former for stående, hengende og mindre lamper kombineres. Men hold deg til rommets øvrige stil for å unngå et rotete inntrykk. 

 

Les mer om interiør på Botrend her.

 

Frittstående belysning er praktisk ettersom dette kan flyttes på etter behov. Da får du også muligheten til å fremheve dine favorittmøbler eller kunst ved å rette lyskilden mot disse.

 

Led-lamper er mer energivennlige og gir også et varmere lys. De har også lengre levetid enn de tradisjonelle gløde-, spare- og halogenpærene. 

 

Også uterommet trenger riktig belysning. Både Led- og indirekte belysning fungerer ypperlig, men unngå for all del blendende belysning når mørket senker seg. 

 

Her er noen favoritter i ulike prisklasser:

 

"Sarov" i nikkel med lampeskjerm i velour, koster 4.498 kr med skjerm. FOTO: LIGHT & LIVING
"Lumiere XXS-XXL" kommer som navnet tilsier i to ulike størrelser, pris fra 4.440kr. FOTO: FOSCARINI
"Twice as Twiggy" fra Foscarini kommer i fem ulike farger og koster 53.055 kr. FOTO: FOSCARINI
Taklampe i Industrielt preg; "Eelkje" fra Light & Living koster 1.498kr. FOTO: LIGHT & LIVING
Rustikke "Querida", også fra Light & Living og koster 4.498 kr. FOTO: LIGHT & LIVING
"On the Edge" bordlampe fra den unge, norske designduoen Noidoi for Menu. Pris fra 2.399 kr. FOTO: MENU
"Lune Lamp" i eik fra den norske designeren Sverre Uhnger for danske Brdr. Krüger. Pris fra 3.800 kr. FOTO: BRDR. KRÜGER
"Birdy" av Birger Dahl relanseres i år i nye farger av Northern Lightning. Pris for bordlampe fra 1.990kr. FOTO: CHRIS TONNESEN
"Gothia" gulvlampe i metall med valnøttprint fra Markslöjd. Pris fra 1.170 kr. FOTO: MARKSLÖJD
"Buds" fra Foscarini kommer i ulike størrelser, med Led-og dimmefunksjon. Pris fra 5.490 kr. FOTO: FOSCARINI
"LP Grand" av danske Christian Flindt for Louis Poulsen. Kan bygges på takflaten eller henge i ledninger, og er et storromsprosjekt. FOTO: LOUIS POULSEN
"Big Bang" fra Foscarini er som en lysskulptur å regne og kommer i to ulike størrelser. Koster fra 23.220 kr. FOTO: FOSCARINI
Publisert 02. januar.2017 av

Trivsel.

 

Det er ordet som står igjen etter at IFIs Trendforum har diskutert tendensene i interiørmoten anno 2018.

 

Gruppen består av representanter fra både tapet-, tekstil-, maling-, gulv- og verktøyleverandører og er ledet av Bjørg Owren, kreativ leder i ifi.no. 

 

De mener at det moderne interiøret anno 2018 ikke er vellykket før det «kjennes riktig».

 

– Det holder ikke at det ser fint ut. Hjemmet skal være en plass der du som bor der skal kjenne at «her er det godt å være», sier Owren.

 

Sett farge på interiøret

 

 

Et sansespill

For at vi skal trives, må alle sansene finne behag.

 

– Sansebaserte opplevelser er et nøkkeluttrykk. Vi skal avstemme med alle sansene. Det holder ikke å bare synes at noe ser pent ut. Vi skal ta og føle på, vi skal lukte og høre etter – og vi skal kjenne på magefølelsen. Først da kan vi lage interiører vi selv virkelig trives i, forklarer Owren.

 

Derfor blir brunt mer populært

 

 

FOTO: TRINE MIDTSEM / IFI.NO

Individuelle flokkdyr

 

Og hva som behager, varierer fra person til person.

 

– Vi er individuelle flokkdyr. Vi vil alltid la oss påvirke av hva andre gjør og hva andre synes, men framover vil vi legge større vekt på hva vi selv føler også. Vi tørr å være mer individuelle i flokken, tror Owren, og utdyper: – Vi begynner å stole mer på oss selv og hva som kjennes rett for oss, og vi våger å gå for det i større grad enn tidligere.

 

Slik fronter de norsk design med dørmatter

 

Produkt av tiden

 

Det økte fokuset på og behovet for trivsel er et produkt av tiden vi lever i.

 

– Det skjer så mye rundt oss og alt går så fort. Vi blir stadig eksponert for konflikter og uroligheter, og føler oss mer utrygge. Da trenger vi et frirom der vi kan puste, der vi kan være oss selv og trives med det, og det er helt naturlig at hjemmet har denne funksjonen, sier Owren.

 

Bo Naturlig: Slik skapes gode rom

 

Trivesel er hovedtema til neste år. FOTO: ANNE MANGLERUD/GREEN APPLE

Ikke forenelig

 

Owren og resten av trendpanelet synes ikke de hvitmalte veggene og det kjølige interiøret som har preget norske hjem de siste tjue årene stemmer overens med våre tanker om trivsel ellers.

 

– Mye romklang, få farger og lite variasjon i materialer virker upersonlig og nakent, og er lite forenelig med hva de fleste ellers forbinder med trivsel, kos og hygge, sier hun.

 

Skandinaviske designere hylles i tapetkolleksjon

Det kjølige interiøret er på vei ut. FOTO: TAPETHUSET

Det viktige samspillet

Så hvordan vil dette ønske om økt trivsel vises i interiører framover?

 

Det er selvsagt helt individuelt hva vi trives i, men vi kan samtidig se noen tendenser som peker i samme retning.

 

– Vi ser et mye større mangfold, og interiørene blir generelt lunere, varmere og frodigere. Vi ser til naturen som den største inspirasjonskilden, og vi vil ha det mer autentisk og ujålete. Det er et samspill mellom flere farger, flere ulike materialer og flere former, akkurat som i naturen. I det store og det hele kan vi si at det blir mer mat for sansene våre, forklarer Owren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Tips oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram

Naturen er vår største inspirasjonskilde. FOTO: INTAG
Les mer

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket. Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016. - Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo.  Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem  H

Les mer

August 2015 møtte vi industridesigner Hans-Christian Bauer fra Slemmestad. Hans andre kolleksjon for den danske designgiganten skulle slippes, og forventningene var til å ta og føle på. Nå, over ett år senere, er det en suksessrik og etablert designer som møter oss i København. Han kan puste lettet ut. På kun to år har Hammershøi nå etablert seg som selskapets bestselgende serie. - Det er den store drømmen for en designer. At det du lager blir likt av så mange, og på så kort ti

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland