Publisert 30. juni.2016 av

Han ble kritisert for å arbeide med assistenter, for å kjøre Porsche og menge seg med kjendiser og kongelige.

 

Likevel opplevde den danske keramikeren og kunstneren Bjørn Wiinblad suksess hele sitt yrkesaktive liv fra midten av 50-tallet til hans bortgang i 2006.

 

- Han var ikke anerkjent blant den danske kunsteliten. Han bodde nemlig ikke i en liten loftsleilighet og levde på havregrøt. Han var jo rik, eide flere hus og kjørte Porsche, forteller René Schultz lattermildt.

 

Siden 1980 har den tidligere København-brannmannen tatt seg av Bjørn Wiinblads hus og verksted i Lyngby, en knapp halvtime utenfor den danske hovedstaden. At han endte opp med å bli keramikeren og kunstnerens høyre hånd var en tilfeldighet.

 

- Jeg var her en dag han trengte skyss til Sveits hvor han også hadde et hus. «Jeg må være der i morgen tidlig – kan du kjøre meg ned?» spurte han meg. Så vi satte oss i bilen og kjørte hele natten. Når vi kjørte var det ingen som visste hvor han var, eller kunne be han om noe. Bjørn var nemlig altfor snill og hadde store vanskeligheter med å si nei til ting.

 

Bjørn Wiiblad arbeidet dag og natt, men ble kritisert av sine danske kolleger for å bruke assistenter.

Mange vil kanskje si at også René Schultz slet med å si nei. De to trivdes i hverandres selskap, og det var en stor fordel at han alltid kunne hjelpe.

 

I dag, ti år etter Wiinblads død, forvalter han og kona fremdeles eiendommen. Nå med økonomisk støtte fra Rosendahl Design Group.

René Schultz har vært vaktmester, privatsjåfør og altmuligmann i Det blå huset siden 1980. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Bortsett fra oppdekkingen, er Bjørn Wiinblads penstue uberørt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Søkte sponsor gjennom TV-program

- Historien er at huset stod i fare for ikke å bli bevart. Kommunen hadde ikke penger, og det var lite igjen etter Bjørn. Han var nemlig svært generøs og glad i å bruke penger, forteller René.

 

Bjørn Wiinblad tjente gode penger hos det tyske porselensfirmaet Rosenthal. Han produserte en masse og hadde store, lukrative oppdrag i utlandet – spesielt i USA som ikke fikk nok av hans krøllete og eventyrlige streker, sterke farger og romantiske design.

 

For mens funksjonalismen herjet i Danmark og Norden, gikk Wiinblad motsatt vei. Han produserte ikke bare porselen, men lagde også tepper, tekstiler, plakater, bestikk og hotellinteriør. Han innredet cruiseskip og lagde scenetepper til operaforestillinger i Oslo, Danmark og Beirut.  

 

Bjørn Wiinblads fire malerpiker arbeider fremdeles ved vinduet i husets første etasje. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

I dag er det Wiinblads porselen som opplever en ny renessanse gjennom danske Rosendahl Design Group. For tre år siden begynte samarbeidet med stiftelsen som forvalter eiendommen. De søkte en sponsor som kunne bevare Det Blå Hus, og Rosendahl Design Groups stifter, Erik Rosendahl, ble straks interessert etter at huset ble presentert i den populære Tv-serien «Liebhaverne».

 

- Det ligger i selskapets sjel å ta vare på den danske kulturarven, både de kjente og de glemte, forteller Bente Fallinge i Rosendahl Design Group.

 

Tre måneder senere var avtalen i boks og arbeidet med nye produkter i gang. I dag produseres nye produkter med Wiinblads originale streker under brandnavnet Bjørn Wiinblad Denmark, og hver gang et produkt selges går en andel til fondet som forvalter Det Blå Hus.

 

Les mer om dansk design på Botrend her.

 

For noen år siden fikk verkstedet en ny keramikkovn, til høyre sees de originale støpeformene. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Bjørn Wiinblad arbeidet helt til det siste. Arbeidspulten står slik han forlot den. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Kjørte skytteltrafikk mellom auksjonshus

Bjørn Wiinblad hadde selv syv hus og like mange atelier spredt over hele verden, men det var Det Blå Hus i Lyngby som var hans hjem. Og hans kontakt med fedrelandet hvor han aldri helt ble anerkjent blant sine kolleger.

 

I spisestuen som står uberørt samlet Wiinblad kjendiser og venner til selskapeligheter.

 

- Han kjente alle, og selv møtte jeg ingen som ikke likte Bjørn, forteller René.

 

Han står i spisestuen som er fylt til randen av eksklusiv porselen og kunst fra alle verdenshjørner. Etter å ha vært lukket for allmennheten i mange år, kan besøkende nå få et innblikk i Wiinblads liv og virke, og rikholdige kunstsamling.

 

Han er en av Norges fremste industridesignere gjennom tidene.

 

Da store deler av husets samling stod utstilt på Arken Museum i fjor sommer, benyttet de anledningen til å skifte husets slitte tepper – 647 kilo til sammen.

 

- Det var akkurat slik det stod. Og legg merke til at det er to av alt. Bjørn var opphengt i at det måtte være symetri - det ga han ro, sier René som selv kjørte til auksjonshus i utlandet for å plukke opp kunstnerens siste innkjøp.

 

- Alle antikviteten er kjøpt på auksjoner, men tingene ble brukt - de var ikke bare til pynt. Bortsett fra den kinesiske stuen som kun var en kulisse. Jeg har aldri sett noen sitte der inne.

 

René Schultz var brannmann i København samtidig som han var Wiinblads høyre hånd. Han passer fremdeles huset. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Puttet agurk i Champagnen

René Schultz, de tre malerpikene og husholdersken måtte alltid påse at de var korrekt antrukket. For rett som det var kom forfatter Erica Jung, Arnold Schwarzenegger eller mennesker med blått blod i årene innom.

 

De pleide å møtes til Champagne oppe i peisestuen, og selv brukte Wiinblad agurkstenger i den franske luksusvinen.

 

- Agurken tok vekk boblene fra Champagnen. Etter sammenkomster kunne man finne små agurkstenger overalt!

 

René Schultz ler. Minnene etter Bjørn Wiinblad er mange og livlige. Han hadde ikke døgnrytme og kunne jobbe dag og natt. Ofte næret av sukker. For grønnsaker var bannlyst – det likte han ikke.

 

- Min kone trodde han skulle dø av stress og dårlig kosthold, men det gjorde han ikke. Han tegnet til det siste og døde av alderdom. Han var litt slitt, men glad og fornøyd.

 

Taket på terrassen var dekket med keramikk, men falt ned dagen de skulle ha 200 gjester på minnestund. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Hadde 18 assistenter på det meste

Selv til det siste lagde Bjørn Wiinblad personlige gaver til sine gjester. Verkstedet flyter fremdeles over av pågående prosjekter.

 

I dag, som i før, er det de fire malerpikekene som sluttfører arbeidet. Wiinblad tegnet opp streker og la inn fargekoder som malerpikene senere fylte. Ansiktene fullførte han imidlertid alltid selv.

 

- Bjørn var så generøs og så gavmild. Han så aldri begrensninger og oppfattet heller ikke at produksjonen gikk ned fordi han var så populær og ble bedt om lage nye ting. På det meste var det 18 assistenter som jobbet for han. Nå er det meg og fire igjen.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Loftsstuen med lite lys var Wiinblads lille, mørke hule. Teppet designet han selv. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Bjørn Wiinblad hadde en forkjærlighet for alt som var blått og hvitt - også på soverommet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Huset stod i fare for ikke å bli bevart da Rosendahl Design Group overtok rettighetene. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Stiftelsen var avhengig av en sponsor for å holde huset i stand. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Dronning Ingrid av Danmark fikk håndlagde påskeegg fra Bjørn Wiinblad hvert år. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Dronningens døtre delte påskeeggene mellom seg, og nå står de i Tyskland, Hellas, på Amalienborg og i Det Blå Hus. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Besøkende kan fremdeles kjøpe signerte originalverker i Det Blå Hus. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Bjørn Wiinblads design har fått en renessanse gjennom Rosendahl Design Group. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Neste uke åpner Skandinavias største designmesse. Til Stockholm Furniture & Light Fair kommer bransjefolk og presse fra hele verden. Skandinavisk design står sterkere enn noen gang – nå vil resten av verden ha rent, enkelt og funksjonelt design. De besøkende ser også til de unge talentene. Unge designspirer som ser etter nye samarbeid eller produsenter. Stockholms-messen har fokusert på unge talenter lenge. Med egne stands for designskoler som Aalto University School of Arts, KHiO

Les mer

Ekteparet i 70-årene ble overtalt til å oppgradere leiligheten for nærmere en halv million kroner før salget. Det angrer de ikke på i dag. – Grundige forberedelser, kompetanse og engasjement er alfa og omega, sier megleren. Her får du flere eiendomsnyheter 

Les mer
Annonse

Ditt drømmekjøkken er produsert med omsorg og presisjon, ved et tradisjonsrikt treforedlingsfirma i Ballingslöv, Skåne. Drømmekjøkkenet har produsert kjøkken preget av hverdagsglede siden 1929. Interiør påvirkes av trender, godt håndverk av yrkesstolthet. Du kan derfor være sikker på at ditt Drømmekjøkken er produsert i et ærlig materiale, med utførelser tilpasset tidens tendenser.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland