Publisert 01. juli.2016 av

Hvis du trodde det var krevende å feire jul med nær familie, kan du glede deg til norsk sommer og familiedrama i skjærgården.

 

Vi er utrolig privilegerte. Vi har, stort sett, alt vi trenger. Sannsynligvis også mer enn vi behøver.

 

Hus, båt og fine feriesteder til å bruke er så selvsagt for en askerøring og bæring. Vi vet at det ikke er selvsagt, men likevel har vi en slags forventning til at det skal være sånn. Vi er kanskje for godt vant. Like godt som naboen i hvert fall!

 

Som liten skulle jeg ønske vi kunne være hjemme i ferien også, bare litt. Nå vil jeg helst reise bort. Hele sommeren. Som voksen føler man seg kanskje satt av alle hjemmets plikter, fordi man vet hva et hushold krever. Som at tøyet ikke vasker seg selv.

 

Det blir ikke riktig feriefølelse av å sitte i det man burde ha gjort. Nei, da er det best å være milevis unna alt som bør gjøres. I beste fall, riste av seg tanken i et kaldt bad i norsk skjærgård.

 

Les flere saker fra våre bidragsytere her.

 

Jeg er også privilegert. Jeg har vokst opp med tilgang til to sommersteder ved sjøen og fått være med tanter til fjells. Så ofte vi ville. Vi har ikke eiet helt egen hytte før den seneste tiden, men basert oss på opphold mellom og med besteforeldre, altså deres foreldres velvilje.

 

Planer, besøk, venner, fiender og rutiner. TP, dårlig vin og mygglys. Og Det vanskelige spørsmålet; "kan vi låne hytta?" For det kan du alltid. Bare ikke akkurat den helgen. Eller den uken, for da kommer de på besøk. Og vi hadde tenkt til å slappe av. For vi kan ikke ha besøk hele ferien.

 

Da må de som spør, akseptere det. Akkurat som våre foreldre, har akseptert det før oss. Og dette er tralten.

 

En liten svipptur unna hjemmet ligger drømmehytta på Brønnøya.

Det er hit jeg vil. Vekk fra hjemmets plikter. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

La oss kalle en spade for en spade

La oss ha en ting klart for oss. Vi har en STOR, rosa, elefant i rommet. I strutteskjørt. Som ingen vil snakke om. Og når vi først er i gang; la oss kalle en spade for en spade. Vi er forskjellige. Vi har forskjellige behov.

 

Og det er vel og bra. Men når disse menneskene, disse behovene møtes, snakker vi real kollisjonskurs. Én dag er overkommelig. Dag to kan man ta seg sammen. Men dag tre, ja, da stinker fisken som en klok dame en gang sa.

 

Slik styler du til sommerfesten.

 

Ferie for deg er ikke det samme som ferie for meg

Det er vanskelig å være forskjellige sammen. Som på sommerhytta. Som i utgangspunktet er trang, uten takhøyde. Bokstavelig talt. De voksne bes legge ned en hederlig innsats. For alle har ferie, ikke sant? Alle vil slappe av, hente seg inn, ikke gjøre noen ting, gjøre masse, ikke bli snakket til, ta det obligatoriske morgenbadet eller ikke.

 

Ved å akseptere hverandres mål og mening, uten å la det gå på bekostning av hva man selv vil få ut av ferien, har du kommet et godt stykke på vei. Les harmoni. (Jada!)

 

Og det er ikke sikkert at vi alltid skal gjøre de samme tingene, ha den samme døgnrytmen eller spise de samme måltidene og det samme til middag. For ferie for deg er ikke det samme som ferie for meg. En bra ting. En ting å respektere.

 

Bruk sommeren til å male gjerdet - tipsene får du her.

 

God sommer - måtte den være som beskrevet i en god pocketbok på kampanje! FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Har du litt ekstra god tid i sommer - kan du finne mange spennende saker om interiør og design på Botrend her.

 

Vi har det alltid så fint når vi er forskjellige sammen

Hei mamma. Vi kommer vi. I uke 29. Vi har med oss tre barn, ti tusen bagger med leker og vanngevær og sengetøy, tre forskjellige pakker med grøt og barnemat, popps og våtservietter uten parfyme. Antibak og Eurax og førstehjelpkit, fordi dere ikke har. Jeg gleder meg, som vanlig. For vi har det alltid så fint når vi er forskjellige sammen.

 

God sommer du som leser dette. Måtte dramaet du opplever være som beskrevet i en god pocketbok på kampanje, og at sommernatten blir lang.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. 

Publisert 23. april.2017 av

Tilbake etter en fin ferie. Til min store overraskelse ble jeg, ganske uventet, svært overrasket idet jeg låste opp døren.

 

Jeg mener, det var fortsatt hjemme med bagger og jakker og votter og ski i hele gangen, men noe… noe var annerledes.

 

Å rydde på japansk, del 1: Utgangspunktet

 

Jeg vet hva det er – det er utgangspunktet.

 

For selv om det rett foran meg hersket alt annet en orden, starter jeg ikke på scratch lenger. Jeg har nemlig orden i noe nå. Noen steder i huset, har jeg full kontroll på hvor hva er og hvor hva bor. Det er på en måte jeg ikke kan forklare, like håpløst.

Færre ting og flere system

Så, klapp på skulderen for det. Hva da med løftet om å bli kvitt rotet en gang for alle? Jeg forstår hvorfor dette løftet forbløffende nok faktisk kan loves.

 

Hvis man virkelig skal ta tak i ryddingen, kreves det en hederlig innsats. Det krever tid, dedikasjon, planlegging og sist men ikke minst – evne til å gjennomføre. Hvis man skal investere alt dette, gjør man det ordentlig.

 

Å rydde på japansk, del 2: Oppstart

 

Jeg er ganske sikker på, at når man først gjør en slik opprydning, går man også inn for å holde systemene vedlike. Dessuten blir det enklere også. Du har færre ting og flere system.

 

Oppsummeringen

I utgangspunktet hadde jeg ikke spesielt stor tro på at de spesielle prinsippene og filosofien i metoden skulle bety noe for meg.

 

Å rydde på japansk, del 3: Tokimeku

 

For å være helt ærlig synes jeg selve handlingen med å holde en ting i hendene mine for å virkelig kjenne etter om tingen hadde verdi for meg, var ganske alternativ. Jeg var mest interessert i eksperimentet.

Blir man lykkeligere av å ha det ryddig? Foto: Pixabay/Unsplash

For andre gang er jeg forbløffet over hvor enkelt jeg adapterte teknikken, hvor bevisst jeg er blitt på det vi har og ikke minst det vi skal kjøpe.

 

Trenger jeg, eller barna, virkelig denne? Hvis du ikke kan svare et rungende ja, er svaret nei.

 

Hva så med egen tankegang, har ryddetrendens vaner påvirket livet mitt positivt også på andre områder? Det gjenstår å se.

 

Les alle Botrends saker om konmari

 

Oppsummeringen er enkel.

 

Rydde eksperimentet har definitivt gitt meg verktøy jeg kommer til å bruke fremover.

 

Les også: Heidi er hekta på japansk ekstremrydding

 

Jeg forstår godt hvordan man blir bitt av basillen, og selv om jeg ikke er der helt enda, ser jeg at det kan skje. Følelsen av å ha mer kontroll er definitivt tilstede, og den gir et snev av lykke.

 

Jeg er på ingen måte ferdig med å rydde, jeg har så vidt begynt.

 

Les flere innlegg av Fanny

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

Les mer

Jeg innrømmer at jeg lover litt mer enn jeg kan holde i dette blogginnlegget. Det er umulig å forsikre seg mot den gale naboen når kjøper bolig. Men jeg kan hjelpe deg et stykke på vei for å velge det rette bomiljøet og de beste naboene.

Les mer

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D. I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne. Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få t

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland