Publisert 01. juli.2016 av

Hagen er endevendt. Pallekarmene er satt, og mellom bringebærbusker og potetplaner tusler frittgående høner.

 

Drømmen om å kunne leve av mat fra egen hage lever i beste velgående.

 

Her får du flere gode oppskrifer og råd fra Morten. 

 

Kylling i kjellerstua

 

Det var hjemmepåske. Alle andre i hele verden var på fjellet og koste seg i stekende sol, med velsmurte ski og silkeføre. Det føltes i alle fall sånn. Så vi bestemte oss for å fylle opp huset med gjester. Onsdag før skjærtorsdag flyttet det inn åtte små kyllinger i kjellerstua.

 

De bodde i en pappeske med avispapir, vannskål og varmelampe. De fikk så mye kos og klapp og frø og kokte egg at de var stolte som haner alle sammen.

 

Vi spilte Bjørn Eidsvåg, kledde oss i svart og spiste snitter da Plomma og Prikk beklageligvis døde. Men vi hadde seks igjen, og de vokste så raskt og effektivt at det måtte flytte ut i uthuset da de i løpet av noen uker så ut som små høner.

 

Du kan si hva du vil om fjærkre, men de er hverken renslige eller huslige. Støv og fjær og ruker passer langt bedre i et hønsehus enn i menneskehus.

 

Så etter å ha reist reisverket, skåret meg gjennom en yttervegg, satt inn vindu og malt veggene hvite, kunne de håpefulle altså flytte inn i sitt nye hjem. Vaglepinne, hønsetrapp og rugekasse. Flis og sandbad, drikkekar og foringsautomat. Mais, brødskalker og müslifrø. Jeg tror det er godt å være høne hos familien Øverbye.

 

Gjør bra mat bedre med urter

 

 

Fyldige kammer

 

Eller haner. For nå viser det seg at to av dem får fyldige kammer og klarere røst.

 

De har begynt å gale, og jeg var tidligere fast bestemt på at noen av dem kunne komme til å bli en velsmakende coq au vin. J

 

eg ser nå at ungene neppe kommer til å godta at vi tar Josefa og Yellow til søndagsmiddag. Det er mulig at naboene etter hvert kunne tenke seg det, i alle fall om de har tenkt å starte søndagsmorgenen i fem-draget. Vi får se hvordan det går etter hvert.

 

Enn så lenge får de tusle rundt i den inngjerdede hagen. De jakter mark og fluer, plukker grønne jordbær av plantene i hagen og blir skremt inn i tujahekken av de to hundene som bare vil leke litt.

 

Det er liv på tunet. Og det er liv i hagen.

 

Dette er årets hotteste grilltrend

 

Liv i hagen hos Morten. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Settepoteter

 

For den første dagen i mai ble settepotetene satt i jorda.

 

Ti løpemeter ble vendt og luftet, og de innkjøpte og høyst kvalifiserte potetene ble høytidelig plassert.

 

Jeg hadde troen, men samtidig fjorårets utfordringer friskt i minne.

 

 

Det største problemet sommeren 2015 var nettopp været.

 

Det var jo fare for nattefrost til langt ut i august, og det hjalp heller lite at dagtemperaturen også minnet om en dårlig høstdag.

 

Selv i juli. Regn, overskyet og sure vinder. Det er klart det ikke blir hjemmedyrket mat av sånt. Når du i tillegg legger til dårlige forberedelser, billig torv og sen dyrking, så måtte prosjektet gå dårlig.

 

Men i år, I ÅR, da skal det skje.

 

Slik styler du til sommerfesten

 

Settepoteter i hagen hos Morten. FOTO: MORTEN ØVERBYE

God jord

 

Jeg har satset på kvalitetsjord.

 

Hundrevis, trolig tusenvis, av kroner har blitt brukt på kompostjord, hønsegjødsel og organisk grønnsakjord.

 

Det ble sådd frø innendørs allerede i februar. Det ble vannet, opplyst og plantet om som seg hør og bør.

 

Sommerlig suksess med blåskjell

 

Og da de første varme dagene meldte seg i april og mai ble plantene båret på gullstol ut, påpasselig plassert i skyggen for ikke å bli brennmerket, for deretter å bli båret inn igjen på kvelden for å få seg en natts hvile i en lun kjellerstue.

 

Les flere av Mortens deilige oppskrifter her. 

 

Og det ga resultater!

 

For da maimåned nærmet seg slutten ble tomatplanter, langstrukne maisplanter og en artisjokk-kvast plassert i pallekarmer. Nå har de satt seg, og jeg har satt meg for å vente.

 

Det er ting på gang.

 

Prøv det!

 

De første nypotetene er allerede høstet.

 

Det er ingenting som smaker bedre enn nypoteter akkurat nå. Bare kokte. Eller ovnsbakte. Med smør og salt.

 

Det er sommer, det!

 

Og akkurat nå får du ferske nypoteter i butikken. Du må prøve.

 

Les flere saker på Botrends forside.

 

Tips til oss eller Morten? Send oss en e-post

 

 

 

Botrends egen kokk og skribent, Morten Øverbye. FOTO: PRIVAT

Grillet entrecôte med aprikoser og granateple

 

Entrecôte
Halve aprikoser
1 stk. granateple
Ruccolasalat
Salt og pepper

 

– Ha salt og pepper på kjøttet før de legges på grillen.
– Legg skiver av entrecôte på grillen og la det frese tre minutter på hver side, selvfølgelig avhengig av tykkelsen på skivene. La de hvile litt slik at kjøttsaften igjen fordeler seg ut i stykkene.
– Legg halve aprikoser på grillen og la det få føle varmen. De smaker nydelig når de er lune.
– Del granateplet i to og legg den i hånden med snittflaten inn mot hånden. Bruk en skje og slå på utsiden av eplet til frøene slipper. Dryss det over kjøttet.
– Serveres på en seng av rucola.

Ovnsbakte nypoteter

Nypoteter
Olje
Salt og pepper
Timian, ev. andre urter du måtte foretrekke.

 

– Ha olje, salt og pepper over potetene. Vend det sammen og la oljen og krydderet komme til på alle sider.
– Dryss over litt timian.
– Bakes i ovnen i 25–30 minutter på 220 grader.

 

Dressing

1 stk. beger Crème fraîche
100 g majones
1 stk. hvitløksfedd, finhakket
2 ss olivenolje
salt og pepper
Gressløk, finhakket
¼ stk. sitron, kun saften
– Bland sammen alle ingrediensene. La den stå en halvtimes tid slik at smakene får satt seg.

Deilige poteter! FOTO: MORTEN ØVERBYE
Noen deilige stykker entrecôte. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Marinert kyllingbryst på grillen. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Publisert 14. mai.2017 av

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.

 

Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.

 

Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvor  viktig det er å sjekke opplysningene   fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.

 

Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.

 

Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

 

Dette bør du sjekke før du kjøper bolig

 

Fordeler og ulemper ved begge boformer

 

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

 

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

 

Borettslag:

 

Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

 

Eierseksjonssameier eller boligsameie

 

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  

 

Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.  

 

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

 

Aksjeleilighet:

 

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en "utdødd" organisasjonsform for boliger.  

 

Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

 

Her får du bolignyheter på Botrend

 

Skal du velge borettslag eller sameie? Foto: Istock

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

 

  • Borettslag er fundert på felleskap - å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.

 

  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.

 

  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.

 

  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.

 

  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.   

 

  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.

 

  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.

 

  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

 

 Slik er reglene for utleie i borettslag

 

Tilnærming

 

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

 

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.

 

Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

 

Skal du på visning? Da må du lese dette

 

Nærmet seg hverandre

 

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

 

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

 

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

 

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.

 

Les flere saker å Botrends forside her. 

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her - og følg oss på Facebook og Instagram.

 

Les mer

Det er definitivt vår, tenkte jeg, da jeg sist mandag våknet til kuldegrader, snøføyk og hvit hage. Snøfallet viste seg å være en engangsgreie, heldigvis, for snøen forsvant like fort som den kom. Nå, da. Tør jeg driste meg til å stole på at våren er kommet for å bli? Les flere saker fra Fanny her

Les mer

Som nyttårsaften, kommer 17. mai bestandig bardust på. Egentlig ganske utrolig, for dagen faller bestandig på eksakt samme dato. Det dreier seg om tid. Man har alltid god tid før 16. mai. Alltid. For bunadskjorten vasket du i fjor, gjorde du ikke? Den trenger du bare du bare å stryke litt – og å stryke bunadskjorte er jo det letteste i hele verden. Eller? Lakk- og bunadskoene passet til jul, så de passer sikkert nå også, med tykke, hvite ullstrømper i. Sikkert. Og du har jo ikke

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland