Publisert 01. juli.2016 av

De høye boligprisene som har preget hovedstaden den siste tiden har fortsatt helt inn mot sommerferien.

 

Tre 2-romsleiligheter i Oslo har vakt oppsikt denne uken da de gikk for henholdsvis 575.000, 700.000 og 775.000 kroner over takst.

 

- Jeg kan nesten ikke huske at det har vært så ekstremt i løpet av mine 17 år som eiendomsmegler, sier Monica Frøseth hos Aktiv Eiendomsmegling Grønland/Bjørvika.

 

Hun står bak salget av de tre 2-romsleilighetene som ble solgt denne uken. I Gamlebyen lokket 43 kvadratmeter i en gammel bygård fra 1903 totalt 86 interessenter. Leiligheten som har en litt spesiell løsning med vaskemaskin på soverommet, ble til slutt solgt for over 3 millioner.

 

 

På Vålerenga gikk den 57 kvadratmeter store leiligheten for 3.650.000 kroner takket være åtte budgivere, men det var den store interessen rundt leiligheten på 55 kvadratmeter på St. Hanshaugen som overrasket megler Frøseth mest.

 

- St. Hanshaugen har vært populær lenge, og spesielt blant innflyttere som har hørt at man bør kjøpe på vestkanten, men dette var en leilighet i første etasje med et bad som har behov for oppussing.

 

Rundt 60 personer troppet likevel opp på visning og ni budgivere knivet om leiligheten som endte med en salgspris på 3.775.000 kroner.

 

Boligdama gir deg tipsene til hvordan du ser potensialet i egen bolig.

 

Monica Frøseth i Aktiv, Grønland/Bjørvika. FOTO: AKTIV EIENDOMSMEGLING
55 kvadratmeter på St. Hanshaugen mente budgiverne var verdt 3.775.000 kroner. FOTO: ANDREAS NILSEN

Investorer handler leiligheter i Oslo-sentrum

Ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk har boligprisene i hovedstaden økt med 12,8 prosent de siste 12 månedene. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen ligger nå på 60.800 kroner. De tre leilighetene som er omtalt i denne saken, fikk alle en kvadratmeterpris langt høyere enn dette.

 

- Man kan nesten ikke forestille seg at det vil fortsette i samme takt, men det er sånn etterspørselen er nå. Med mindre det ikke dunkes ut vanvittig mye fremover, vil vi slite med å mette markedet. Folk har mer penger enn før, bankene er villige til å låne ut og det er kommet flere investorer på banen, sier Monica Frøseth.

 

Eiendomsmegleren forteller at det er Oslo sentrum investorene handler i.  2- og 3-romsleiligheter på Ekeberg er ikke like populære som leiligheter i Gamlebyen selv om det kun er 5-6 min unna. Der har boligmarkedet vært godt lenge, nå ser megleren derimot at spesielt Vålerenga er i ferd med å få et kraftig oppsving. At 2-romsleiligheten gikk for så mye denne uken, bekrefter dette.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

- Jeg tror vi nå er inne i en slags bobleperiode i boligmarkedet i den forstand at prisveksten i seg selv lokker mange til markedet. Folk har hastverk og er redde for ikke å utnytte gevinsten, sa sjefsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, til DN tidligere denne uken.

 

Konsernsjef i Obos, Daniel Kjørberg Siraj sier til samme avis at han tror Oslo-prisene vil stige 12-13 prosent både i 2016 og 2017 med mindre bankene strammer inn eller vi rammes av et voldsomt makrosjokk.

 

Få siste nytt fra boligmarkedet på Botrend her.

43 kvadratmeter i Gamlebyen ble solgt til 3.150.000 kroner. FOTO: ANDREAS NILSEN

Forventer ville tilstander i Oslo-markedet i slutten av juli

Flere eiendomsmeglere har bekreftet overfor Botrend at boligprisene har tatt seg opp inn mot sommeren. Monica Frøseth i Aktiv Eiendomsmegling mener hun også har merket en økt desperasjon i selve budrunden, og færre tilslag på kupping.

 

- Det har blitt færre selgere som har takket ja til kupping og høye forhåndsbud. En grunn kan være at man har hørt om flere tilfeller hvor det har gått langt bedre etter budrunder. Dersom man ikke tester boligen i en normal budrunde etter annonsert visning, vil man kunne sitte igjen med en usikkerhet på at man ikke fikk testet markedet skikkelig.

 

Eiendomsmegleren regner med at det fremdeles vil ligge små objekter ute for salg i sommer, og at det store rushet setter inn i slutten av juli.

 

- Når studieopptaket kommer tar foreldrene siste del av ferien i Oslo og leter etter leilighet til barna. Hvis det blir som det var i fjor, blir det ville tilstander i Oslo-markedet med et enda større press enn vi har sett til nå.

 

Tirsdag neste uke legger administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer, frem boligprisstatistikken for juni. Det er mye som tyder på at statistikken vil vise skyhøye boligpriser slik trenden har vært hittil i år. De tidligere boligprisstatistikkene kan du lese på Botrend her

 

Her kan du lese et eksklusivt intervju med Eiendom Norges direktør og hans tanker om boligmarkedet fremover.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

2-roms på Vålerenga med separat kjøkken og skjermet spisestue gikk 700.000 over takst. FOTO: ANDREAS NILSEN
Den lille balkongen var med på å trekke opp prisen på Vålerenga-leiligheten. FOTO: ANDREAS NILSEN
Badet i Gamlebyen er modent for oppussing. FOTO: ANDREAS NILSEN

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer

I fjor høst ble en fritidseiendom fra 1800-tallet på Skui lagt ut for 2,9 millioner kroner. Etter en tid ble annonsen trukket tilbake. Nå ligger stedet ute for salg igjen, men nå er prisen 2,2 millioner. På nyåret ble et hyttetun fra begynnelsen av 40-tallet, tegnet av den anerkjente arkitekten Arnstein Arneberg, lagt ut for 4 millioner kroner, nå er prisen dumpet til 3,5 millioner. Eiendommen, ligger ca. 2,5 kilometer fra Sollihøgda, beskrives som et hyttetun med stor tomt. Boligmasse

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland