Publisert 04. juli.2016 av

Tredje virkedag hver måned står han der. Korrekt antrukket i stilig dress, nærmest i stram giv akt og med et alvorlig blikk. Med sultne og ivrige nyhetsjournalister foran seg i auditoriet under Eiendom Norges lokaler i Oslo sentrum.

 

Boligprisene er for mange like viktig som hva man skal ha til middag. For er det noe vi nordmenn bryr oss om, så er det boligen vår. Hva den er verdt, hva naboen får når de selger og hvor det kan lønne seg å kjøpe ny.

 

Dagens pressede boligmarked hvor boligprisene har steget ved voldsom kraft som en følge av en rekordstor etterspørsel, ser ut til å ha økt oppmerksomheten rundt Eiendom Norges boligprisstatistikk. Ifølge medieovervåkningsbyrået Retriever ble foreningen omtalt hele 3.318 ganger i 2015 - til en annonseverdi på ca. 190 millioner kroner.

 

Men hvem er han egentlig? Han som står på podiet der? Og hva fører Eiendom Norges arbeid egentlig til?

 

Eies av 77 eiendomsforetak

Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge, ble ansatt i den lille organisasjonen for tre år siden. Stillingsutlysningen gikk blant annet ut på å få foretaksforeningen, som utgjør 96 prosent av alle eiendomsmeglerforetakene i Norge, mer synlig i mediene.

 

Før det hadde Bærums-mannen med nordnorske og sunnmørske aner selv steget i gradene i eiendomsmeglingsbransjen. Fra å være assistent hos den lokale megleren på Sagene i Oslo, til daglig leder, kjedesjef og en av initiativtakerne bak etableringen av Eie Eiendomsmegling.

 

- Jeg begynte med juss som jeg syntes var utrolig interessant. Men jeg savnet menneskekontakt. Det ble litt for mye teori, forteller Christian Vammervold Dreyer.

 

I løpet av sine 11 år som eiendomsmegler har han opplevd kunder som har grått på skulderen hans av glede og av sorg. Brudd, bitre arve- og skifteoppgjør og tvangssalg forstyrret til tider nattesøvnen. Det er disse enkeltsituasjonen med menneskene han husker – ikke provisjonen eller boligprisene.

 

- Folk som kanskje har strukket seg litt langt i en budrunde og som sliter når salget er et faktum. Slike saker gjør inntrykk. De fleste som gjør det bra i bransjen er de som genuint er opptatt av mennesker.

 

En liten, men effektiv organisasjon

Dressjakken er lagt vekk på det sommervarme kontoret han deler med organisasjonens øvrige ansatte; fagsjef Hanne Nordskog-Inger og kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard. At de bare er tre gjør at de må prioritere knallhardt.

 

I fjor jobbet de bredt med både bolig- og bransjepolitiske saker. Bruken av forbrukslån ved boligkjøp, kommunereformen og hvordan dette påvirker boligbygging, statsbudsjettet og Husbankens sterke posisjon som kredittgiver til bygging av boliger.

 

Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere.

 

 

 

Christian Vammervold Dreyer vokste opp med politiske diskusjoner rundt middagsbordet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Eiendom Norge ble stiftet i 2001 som en konsekvens av at bransjen utviklet seg fra små foretak på hjørnet til store kjeder, ofte eid av banker og boligbyggerlag. Eiendomsmegling har blitt mer profesjonalisert med egne lover, rammebetingelser og fagspesifikk utdanning, og det gjorde at foretakene ønsket å stå sammen i én forening, sier Dreyer.

 

Ved årsskiftet 2015/2016 hadde foreningen 77 foretaksmedlemmer med til sammen 780 kontorer.

 

- Vi jobber for et bærekraftig boligmarked og vil knuse myten om at meglere er opptatt av høye boligpriser. For det er viktig å ha stabilitet i boligprisene, noe vi har lyktes dårlig med i Norge de senere årene.

 

Få flere eiendomsnyheter på Botrend her.

 

- Jeg skulle ønske folk fikk bedre tid til å bestemme seg

Oppslagene om «elleville budrunder», «desperate boligkjøpere» og «skyhøye boligpriser» har vært mange den senere tiden. Bare i mai, som normalt sett er en ustabil måned hva gjelder boligsalg, steg boligprisene med 1,2 prosent over hele landet, og 2,2 i Oslo isolert. Det var den nest sterkeste måneden siden Eiendom Norge begynte med sine målinger i 2003.

 

Prisene har steget jevnt og trutt i årets samtlige måneder. Etterspørselen er rekordstor over hele landet, men de regionale forskjellene er store, og det er særlig Østlandet som skiller seg ut som «versting-regionen».

 

- Dagens marked i Oslo-regionene er tøft. De få boligene som er til salgs går raskt unna. For vår bransje som lever av fornøyde kunder er ikke dette noe vi ønsker oss. Jeg skulle ønske folk fikk bedre tid til å bestemme seg når det er snakk om så mye penger. Boligen er det viktigste vi har, sier Dreyer en smule oppgitt.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

- "Foreldrebanken" er feil kurs

Han har stått på barrikadene den siste tiden. Benyttet enhver mulighet til å legge press på politikerne. Gjennom leserinnlegg, kommentarer, pressemeldinger og ikke minst under presentasjonen av den månedlige boligprisstatistikken.

 

- Akkurat nå er det en kraftig ubalanse som rokker ved grunnpilaren i den norske velferdsmodellen om at alle skal eie egen bolig. At folk sliter med å komme inn på boligmarkedet skaper klasseskiller. Blir du værende i leiemarkedet hele livet er det vanskelig å spare penger, slår Dreyer fast.

 

Boligkjøpere sov i kø for å sikre seg nye tomter.

 

Han mener vi er på feil kurs med det mange kaller «foreldrebanken». Når foreldrene må trå til med egenkapital for at barna skal få mulighet til å kjøpe sin første bolig. En nødvendighet for mange i dagens pressede marked.

 

- Samtidig ser vi at «kaffe latte-generasjonen» skal bo i sentrum. Beveger du deg utenfor er det fremdeles rimeligere boliger å få. Selv med høyere renter enn vi har i dag.

 

- Men det krever at man må bryte med nettverket og muligens skifte jobb?

 

- Det utfordrer jo litt av hverdagen til den enkelte, men i dag er det en enkel affære å få jobb. Hvis det endrer seg er folk i hvert fall nødt til å flytte på seg, men jeg tror at dette vil regulere seg selv.

 

Ser til Kristiansand, Stavanger og Sandnes

Christian Vammervold Dreyer er oppvokst med politiske diskusjoner rundt middagsbordet. Med en far som var journalist og en mor som arbeidet med kommunikasjon i faghandelsorganisasjonen Virke, ble han fort vant til å ha meninger om ett og annet.

 

I dag er han mer motivert enn noensinne når han setter seg i elbilen på Hosle og kjører inn mot Oslo sentrum. Men det er ikke bare køene på E-18 som hjemkommunen får kritikk for av direktør Dreyer.

 

Selger de dyreste hyttene i Norge.

 

 

- Vi jobber for et bærekraftig boligmarked og vil knuse myten om at meglere er opptatt av høye boligpriser, sier Dreyer. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Jeg tror alle er enige om at vi må bygge flere boliger for å møte etterspørselen i dagens marked, men vi opplever veldig varierende tilbakemeldinger fra de ulike kommunene når det kommer til hvordan de skal håndtere dette. Utfordringen er knutepunktene som nå skal bygges ut. Et skrekkelig eksempel er Kolsåsbanen som har vært en statlig milliardinvestering, men som har resultert i få boliger. Jar kan knapt kalles fortettet, sier Dreyer som også fremhever utbyggingen av togstasjonene på Høvik og Stabekk hvor det i dag ikke er overfylt.

 

- De har ikke hatt volum som strategi, stikk i strid med den nye reguleringsplanen fra Fylkestinget.

 

Den nye fylkesplanen ble vedtatt i desember i fjor og skal sørge for fortetting i regionbyer med nye sykkelstier, boligfelt og nærhet til offentlig transport. Planen er rigid og vil være gjeldene for alle utbyggingsplaner frem til 2030, men reglementet kom ikke som julekvelden på kjerringa – den har vært heftig debattert og arbeidet med siden 2009. Du kan lese mer om planen på Botrend her.

 

- Stavanger, Sandnes og Kristiansand er eksempler på kommuner som har skjønt det. De hadde en kjempeutfordring med høy sysselsetting på kort tid, men skiftet raskt og fikk fart i boligbyggingen. Nå har det riktignok vært noen regionale utfordringer knyttet til fallet i oljenæringen den senere tiden, men boligmarkedet er nå i ferd med å stabilisere seg, sier Dreyer.

 

På tirsdag tar Dreyer på seg dressjakken igjen når han presenterer boligprisstatistikken for juni. Vi er på vei inn i årets roligste måned hva gjelder boligsalg. Eiendomsmeglerne selger unna det de har, eller tar de av markedet for en ny start i august. Juni-tallene for Asker og Bærum finner du her.

 

En liten pause fra «Gikk én million over takst» -overskriftene. Det er likevel en liten sinnarynke å spore mellom direktørens øyenbryn.

 

- Boligen er det viktigste man eier og har. Både økonomisk og emosjonelt. Men vi er nødt til å endre kurs, dette er ikke bærekraftig. Kommunene og etatene må sørge for mer boligbygging kjapt slik at vi får en jevnere prisutvikling. Dersom boligprisene fortsetter å stige blir det utfordrende for den velfungerende boligmodellen vi har i Norge i dag.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. 

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Hyttedrømmen lever sterkt hos mange nordmenn, som ikke allerede har skaffet seg en hytte. 66.000 husstander har konkrete planer om å kjøpe hytte. Ytterligere 200.000 sier de i fremtiden kan tenke seg å kjøpe hytte, ifølge tall fra Prognosesenteret. Lav rente og høy prisvekst på bolig har gjort det attraktivt å kjøpe hytte de senere årene. Dessuten er det stadig flere av de yngre som ser utleie som mulig måte å finansiere hyttedrømmen. Finansinntekter- AirBnB-generasjonen, sier d

Les mer

Botrend ser på status i markedet for fjellhytter før påske, og ser på seks av de mest populære områdene innen rimelig reiseavstand fra Oslo. Rundt Lillehammer er det muligheter både for skiløperne og alpinistene. - Hafjell og Sjusjøen peker seg ut, sier eiendomsmegler Stig Henning Svartor i DnB Eiendom på Lillehammer. - Det har vært særdeles bra i 2016 og hittil i 2017. Det er en morsom reise å være friluftsmegler om dagen, sier Svartor, som anslår at de har solgt nærmere 50 fr

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland