Publisert 08. juli.2016 av

– Sommeren er kort – man skal ha glede av hagen hele året, sier Sylvia Eidsvik og kniper av en avblomstret rose.

 

Hagen som hun og mannen Øivind Bergh har jobbet frem siden de overtok det gamle huset på Snarøya i 1993, er en opplevelse av de helt sjeldne.

 

Her finnes 100 peoner, et titalls vakre roser, flere magnoliatrær, hortensia, aurikler, lupiner, fioler, stjerneskjerm, storkenebb, fenrikshjerte, anemoner, hvitrips og «vanlig» rips, blåbær, fersken, bjørnebær, gule bringebær og «vanlige» bringebær, bregner og sukkulenter. Nesten alt du kan tenke deg.

 

Hva du ikke finner?

 

– Tulipaner. Det er det beste rådyrene vet om, og her finnes det mange rådyr, smiler Sylvia.

 

Botrend har skrevet flere saker om  hage og  uterom - les dem her. 

 

En vakker Hortensia hjemme hos Sylvia. FOTO: TRINE JØDAL

Hage hele året

 

Hageinteressen har hun hatt helt siden oppveksten i Ålesund. I hagen på Snarøya finner vi planter fra Sylvias bestemor, mor, naboer og venninner.

 

– Det er nesten som å ha en bit av dem i hagen min, det føles fantastisk. De viktigste plantene for meg er de jeg har fått av venner og familie, sier hun

 

Sylvias hagefilosofi er at man skal ha glede av hagen hele året.

 

På Snarøya avløser den ene blomsten den andre. Julerosen blomstrer med snøklokkene i slutten av februar, sukkulenter er vakre med frostrim, påskeliljer og stemorsblomster skaper fargespekter om våren. Auriklene pynter også opp når snøen går, og på sommeren kommer alle de 100 peonene, og når de avblomstrer, overtar hortensiaen i all sin skrud. Ferskentreet bærer frukter i august, og oktoberbergknapp er, som navnet tilsier – fin på høsten.

 

Se prisvinnerens nydelige uterom

 

Flytter plantene

 

– Det handler om opplevelser, jeg synes nesten hagen er finest på høsten. Man skal ha gleden hele tiden; vente, håpe, lukte og smake, sier Sylvia, som bedyrer at hun ikke er noe «putlemenneske».

 

– Enten må planten trives, eller så graver jeg den opp. Jeg flytter plantene mange ganger. De kan ikke kreve for mye oppmerksomhet.

 

Drømmen om en vedlikeholdsfri hage

 

Her er sesongens utemøbler

 

 

Hagen på Snarøya. FOTO: TRINE JØDAL

Skaff deg avleggere

 

Rundt den lille skipperstua har familien magnoliatrær, et ferskentre, peoner og liljer.

 

En stor tujahekk skjermet i sin tid mot naboen, men er fjernet. Nå deler naboen og familien et felles bed med vakre, blomstrende busker.

 

To furutrær kaster lange skygger, og er mye eldre enn huset.

 

Sylvia reagerer når ferske hageeiere får rådet «lag en god plan».

 

– Det må være som å lage en matoppskrift hvis en ikke kan å lage mat. Begynn med å lage en ønskeliste med planter en liker. Kanskje med minner fra barndommen, inspirasjon fra blader og bøker eller blogger. Og så skaffe seg kunnskap om disse plantene. Vi dyrket masse ugress den første tiden, og det er god læring i det. Ta med deg avleggere hjemmefra, sier Sylvia.

 

Pynt opp med eksklusive hageslanger

 

Hun mener at ikke alt skal være perfekt, men heller ha en historie.

 

– Folk bør ikke ha ambisjoner om at alt skal være så dekorativt. Det er bedre at hagen din gir deg en opplevelse. Hagen min gir meg veldig mye glede, sier hun.

 

 

 

Klatrerosen "Lykkefunn" preger veggen på skipperhuset. FOTO: TRINE JØDAL

 

Her er noen av Sylvias beste tips:

 

I hagen vokser en rekke busker, trær og planter, blant annet: 100 peoner, hortensiaer, roser, aurikler, stjerneskjerm, anemoner, fenrikshjerte, liljer, lupiner, fioler, storkenebb, oktoberbergknapp, stemorsblomster, sukkulenter, matrem, floks, rips, hvitrips, bjørnebær, blåbær, ferskentre, taybær, bringebær, appelsintre og jordbær.

 

Eksempel på type roser i hagen er: William Buff, Awakening, Lykkefunn, Herkules, Eden Rose.

 

Sylvias tips til hortensia-elskere: Kjøp typen «Endless summer». Den blomstrer både på fjorårets og årets grein, og takler en hard vinter.

 

For roseelskere: Klipp rosene før du drar på ferie. Det tar ca. seks uker fra knopp til blomstring. Når du kommer tilbake fra ferie, vil du kunne se knoppen og kan glede deg til ny blomstring.

 

Plaget av rådyr i hagen? Et kjerringråd er å legge litt ekte saueull mellom grenene på rosene, dette holder rådyrene unna.

 

Plaget av snegler? La være å plante det sneglene liker best, f.eks prestekrager.

 

Hvis du har en plante som trives godt i hagen så plant den mange plasser. Gjentagelse av samme plante gir en flott effekt i hagen.

 

Ingen hage skal være perfekt. 

 

I dette lille huset i hagen har Øivind hjemmekontor. FOTO: TRINE JØDAL
Det er mye frukt og bær i hagen. Dette er taybær. FOTO: TRINE JØDAL
Overalt finnes det noe vakkert i hagen til Sylvia og Øivind. FOTO: TRINE JØDAL
Det finnes utrolig mange plantesorter i hagen på Snarøya. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold fra Plantebørsen. Rottingstoler eller minimalistiske møbler? Liker du det rustikke eller romantiske? Uansett hva du leter etter, finner du det mest sannsynlig hos Plantebørsen i Lier. Nå er sommeren her – og ferien rett rundt hjørnet. Utover sommeren blir det mange fine dager og kvelder på terrassen. Hos Plantebørsen finner du det du trenger for å gjøre verandaen koselig. De har mange gode tips til hvordan du kan innrede terrassen din.– Mange kunder kommer ti

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland