Publisert 08. juli.2016 av

Fornebu har nådd 4.000 innbyggere. Bomiljøene er tette, folk trives – og stadig flere kjøper ny bolig i eget nabolag.

 

Henriette og Joachim flytter snart inn i sin tredje Fornebu-bolig.

 

– Vi kjøpte en 2-roms leilighet i Koksabukta i 2013. Nå bor vi i en 3-roms her på Terne Tun 1 på Storøya – og før jul neste år flytter vi over i en 4-roms på Lerketunet, som er under oppføring like bortenfor. Vi ser byggeprosjektet reise seg fra terrassen vår. Det er gøy å se at det vokser og gror her ute, forteller Henriette Emilie Kindem (30), opprinnelig fra Snarøya, og Joachim Knutsen (37), opprinnelig fra Asker.

 

Les også: - En god start i et stadig mer populært marked.

 

– Et mekka for barna

De flyttet til Oslo da de var tenåringer, møttes og ble samboere i Oscarsgate før de flyttet til Fornebu. Nå har de Philip Olinus (1) på armen, Yorkshireterrieren Theo (8) rundt bena og er forberedt på at de kan bli enda flere.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

– Vi valgte Fornebu fordi det er et utrolig fint sted å bo, og det blir jo bare bedre og bedre etter hvert som det kommer stadig nye beboere. Servicen og tilbudet øker, ikke minst med Fornebu S. Vi stortrives her ute, og det er et mekka for barna. Derfor valgte vi å bli boende da vi begynte å lete etter en bolig med rom for en litt større familie, forteller Henriette og Joachim.

 

De representerer en voksende gruppe etablerte Fornebu-beboere som flytter internt på området.

 

Les mer om nye boliger på Botrend her.

Philip Olinus skal snart begynne i Storøya barnehage. Her sammen med mamma Henriette og pappa Joachim. FOTO: KARL BRAANAAS

Mor og far kjøper først, så flytter barna etter

– Mange kjøper seg inn i mindre leiligheter, og så kjøper seg opp etter hvert. Flere samler også venner og familie rundt seg. Mor og far kjøper først, og så flytter barna etter, forteller prosjektlederne William Bergh og Tor Evert Lindeland i Obos Fornebulandet.

 

– Hvem er Fornebu-beboerne?

 

– Snittalderen er 44 år. Rundt 44 prosent har flyttet hit fra Oslo, 40 fra Bærum og resten fra andre steder, hvorav 4 prosent fra Asker.

 

Fase 1 av Fornebu-utbyggingen nærmer seg nå slutten. Obos er i god gang med reguleringsplanene for de første feltutbyggingene i Fase 2, samtidig som selskapet sikret seg kontinuitet i utbyggingen etter å ha fått Holtekilen inn som del av en utvidet Fase 1.

 

– Vi ser frem til at det kommer flere mennesker rundt oss og at byen vokser. Samtidig blir det jo et stadig mer velfungerende boligmarked her ute. Vi vurderer muligheten som god for at vi får solgt leiligheten vår til en god pris om et års tid, smiler Henriette og Joachim. Fornebu-fans på sin hals.

 

Få siste nytt fra eiendomsmarkedet på Botrend her.

Obos’ boligreserve på Fornebu kunne gått tom neste vår, forteller prosjektlederne William Bergh (t.v.) og Tor Evert Lindeland. FOTO: KARL BRAANAAS

53 leiligheter igjen

Obos har 53 boliger igjen å selge på Fornebu – og 70 til i bakhånd. Etter det ville lageret vært tomt. Men så fikk de Oksenøya.

 

– Det er godt at politikerne sa ja til å bygge ut område 7.3 ved Oksenøya med 340 boliger. Det innebærer at vi kan starte salget til høsten. Uten dette hadde vi gått tom for boliger neste vår, med de konsekvensene det ville hatt, sier prosjektlederne William Bergh og Tor Evert Lindeland i Obos Fornebulandet.

 

De opplyser at 1.576 Obos-boliger nå er ferdig innflyttet på Fornebu. Ytterligere 437 boliger er i salg eller under produksjon, og av disse er 53 ennå ikke solgt.

 

Ut over dette gjenstår to boligfelt på Storøya i den opprinnelige Fase 1 av Fornebu-utbyggingen: 40 boliger på Snipetunet, med salgsstart i september, og 30 på B3 med salgsstart første kvartal 2017.

 

Etter å ha sikret seg Oksenøya som en utvidet del av Fase 1, har Obos igjen en boligreserve på 410 leiligheter på Fornebu. Selskapets samlede utbygging i Fase 1 blir med dette 2.433 boliger.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

Publisert 03. februar.2017 av

Levende byrom, idrettsanlegg og skøyting på Neselva. Kolonihager, pub og mikrobryggeri. Naboønskene florerer foran storutbyggingen på Vestre Billingstad.

 

– Jeg tror dette kan bli et fint sted å bo. Jeg flytter til Oslo først, men kommer nok tilbake når jeg blir litt eldre, kanskje med små barn, smiler Eivind W. Kårbø.

 

18-åringen fra Drengsrud deltar i gruppearbeid om hvordan Askers neste store utbyggingsprosjekt, Vestre Billingstad med 1.640 boliger, skal bli et godt sted for alle – både beboere og naboer.

 

Les også: Her skal de bygge boligby til 4.000 mennesker

- De må gjøre det litt bymessig

– Jeg liker konseptet med masse leiligheter og kort vei til buss og tog. Men da må de klare å gjøre dette litt bymessig, synes Markus Walhovd (18) fra Høn.

 

Han og Kårbø er ungdomspolitikere for Frp og engasjerte samfunnsborgere – på vegne av de unge, som blir en viktig målgruppe når boligene skal selges.

 

Les også: Boligprisene steg mest i Asker

 

Rundt bordet nærmest sitter naboene Tim Hool (f.v.), Lena Dahl, Espen Sanila og Katrine Pettersen Sanila. FOTO: KARL BRAANAAS
Det er mange ønsker og idéer for den nye boligbyen. FOTO: KARL BRAANAAS

– Savner flere rekkehus

Nærmere 4.000 mennesker kan bo på Vestre Billingstad når området er ferdig utbygd rundt 2030. 300–400 barnefamilier kan få plass. Spørsmålet er om man klarer å få til ønsket befolkningssammensetning med dagens høye boligpriser.

 

– Utbyggerne sier de vil skape en variert og mangfoldig boligmasse, men det kan bli dyrt for mange unge. Og så planlegges det for utrolig mange leiligheter og altfor få rekkehus. Det er ingen fordel når målet er å tiltrekke seg barnefamilier. Mange av dem etterspør jo nettopp rekkehus, sier Hans Mikal Johnsen (37).

 

Han og samboeren flyttet fra Oslo til Billingstad i september.

 

– Vi flyttet ikke hit fordi vi ville bo i leilighet, vi ville bo i hus med naturen rundt oss, forteller han.

 

Les mer om boligbygging

Arkitekt Ingvild Aarholt Hegna (f.v.) følger med når Eivind W. Kårbø, Markus Walhovd og Hans Mikal Johnsen. – Dette kan bli et fint sted å bo, men også veldig dyrt. FOTO: KARL BRAANAAS

– Utbyggerne og kommunen må følge opp

Eivind, Markus og Hans Mikal, sammen med flere andre, bidro til å gi kommunen og utbyggerne mange gode innspill og ideer i et summende idéverksted i ABB-bygget onsdag kveld.

 

– Vi tar med oss alt som her er kommet frem og vil vurdere det grundig, forsikret Askers kommuneplansjef Tor Arne Midtbø.

 

– Akkurat det er kjempeviktig. Utbyggerne og kommunen må følger opp dette arbeidet, slik at folk opplever at de er blitt sett og hørt, sier Ingvild Aarholt Hegna i Norsk Design- og Arkitektursenter. DOGA-arkitekten jobber med et medvirkningsprosjekt og mener workshop-metoden er bedre og mer effektiv til å fange opp innspill og skape samhold enn tradisjonelle folkemøter.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka

 

Les mer på Botrends forside

 

Send oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Presset på  leiligheter  i dagens boligmarked er stort. Boligprisene i januar   i år steg med 2,8 prosent, der Asker og Lillehammer skilter med den største prisoppgangen. I Asker, Bærum og Oslo-Vest ligger noen av landets dyreste leiligheter ute for salg. Vi gir  deg eiendomsnyheter fra Stor-Oslo 

Les mer

Det er nesten ti år siden hyttemarkedet på Geilo var så godt som nå. - Det er et veldig godt marked, og den beste starten på året på så lenge jeg kan huske, sier eiendomsmegler Christian Haatuft hos Eiendomsmegler2 Fjellmegleren på Geilo. Han refererer til Geilo-tallene som viser en økning i hyttemarkedet på nærmere 20 prosent i salgsvolum fra januar i fjor til januar 2017. Her kan du lese mer om fjellhytter 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland