Publisert 08. juli.2016 av

Fornebu har nådd 4.000 innbyggere. Bomiljøene er tette, folk trives – og stadig flere kjøper ny bolig i eget nabolag.

 

Henriette og Joachim flytter snart inn i sin tredje Fornebu-bolig.

 

– Vi kjøpte en 2-roms leilighet i Koksabukta i 2013. Nå bor vi i en 3-roms her på Terne Tun 1 på Storøya – og før jul neste år flytter vi over i en 4-roms på Lerketunet, som er under oppføring like bortenfor. Vi ser byggeprosjektet reise seg fra terrassen vår. Det er gøy å se at det vokser og gror her ute, forteller Henriette Emilie Kindem (30), opprinnelig fra Snarøya, og Joachim Knutsen (37), opprinnelig fra Asker.

 

Les også: - En god start i et stadig mer populært marked.

 

– Et mekka for barna

De flyttet til Oslo da de var tenåringer, møttes og ble samboere i Oscarsgate før de flyttet til Fornebu. Nå har de Philip Olinus (1) på armen, Yorkshireterrieren Theo (8) rundt bena og er forberedt på at de kan bli enda flere.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

– Vi valgte Fornebu fordi det er et utrolig fint sted å bo, og det blir jo bare bedre og bedre etter hvert som det kommer stadig nye beboere. Servicen og tilbudet øker, ikke minst med Fornebu S. Vi stortrives her ute, og det er et mekka for barna. Derfor valgte vi å bli boende da vi begynte å lete etter en bolig med rom for en litt større familie, forteller Henriette og Joachim.

 

De representerer en voksende gruppe etablerte Fornebu-beboere som flytter internt på området.

 

Les mer om nye boliger på Botrend her.

Philip Olinus skal snart begynne i Storøya barnehage. Her sammen med mamma Henriette og pappa Joachim. FOTO: KARL BRAANAAS

Mor og far kjøper først, så flytter barna etter

– Mange kjøper seg inn i mindre leiligheter, og så kjøper seg opp etter hvert. Flere samler også venner og familie rundt seg. Mor og far kjøper først, og så flytter barna etter, forteller prosjektlederne William Bergh og Tor Evert Lindeland i Obos Fornebulandet.

 

– Hvem er Fornebu-beboerne?

 

– Snittalderen er 44 år. Rundt 44 prosent har flyttet hit fra Oslo, 40 fra Bærum og resten fra andre steder, hvorav 4 prosent fra Asker.

 

Fase 1 av Fornebu-utbyggingen nærmer seg nå slutten. Obos er i god gang med reguleringsplanene for de første feltutbyggingene i Fase 2, samtidig som selskapet sikret seg kontinuitet i utbyggingen etter å ha fått Holtekilen inn som del av en utvidet Fase 1.

 

– Vi ser frem til at det kommer flere mennesker rundt oss og at byen vokser. Samtidig blir det jo et stadig mer velfungerende boligmarked her ute. Vi vurderer muligheten som god for at vi får solgt leiligheten vår til en god pris om et års tid, smiler Henriette og Joachim. Fornebu-fans på sin hals.

 

Få siste nytt fra eiendomsmarkedet på Botrend her.

Obos’ boligreserve på Fornebu kunne gått tom neste vår, forteller prosjektlederne William Bergh (t.v.) og Tor Evert Lindeland. FOTO: KARL BRAANAAS

53 leiligheter igjen

Obos har 53 boliger igjen å selge på Fornebu – og 70 til i bakhånd. Etter det ville lageret vært tomt. Men så fikk de Oksenøya.

 

– Det er godt at politikerne sa ja til å bygge ut område 7.3 ved Oksenøya med 340 boliger. Det innebærer at vi kan starte salget til høsten. Uten dette hadde vi gått tom for boliger neste vår, med de konsekvensene det ville hatt, sier prosjektlederne William Bergh og Tor Evert Lindeland i Obos Fornebulandet.

 

De opplyser at 1.576 Obos-boliger nå er ferdig innflyttet på Fornebu. Ytterligere 437 boliger er i salg eller under produksjon, og av disse er 53 ennå ikke solgt.

 

Ut over dette gjenstår to boligfelt på Storøya i den opprinnelige Fase 1 av Fornebu-utbyggingen: 40 boliger på Snipetunet, med salgsstart i september, og 30 på B3 med salgsstart første kvartal 2017.

 

Etter å ha sikret seg Oksenøya som en utvidet del av Fase 1, har Obos igjen en boligreserve på 410 leiligheter på Fornebu. Selskapets samlede utbygging i Fase 1 blir med dette 2.433 boliger.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Mandag kom den ferske statistikken på nye boliger fra Statistisk Sentralbyrå. Den viser at det er blitt dyrere å kjøpe ny bolig. Prisene har steget med 10,4 prosent i 4. kvartal 2016 mot samme kvartal ett år tidligere. Fra 3. til 4. kvartal var prisøkningen på 3,2 prosent. 

Les mer

150 leiligheter fordelt på tre bygg hvor det høyeste kan bli på 19 etasjer er planene til Attivo Eiendomsutvikling AS for tomten i Elias Smiths vei midt i Sandvika. De nye boligene skal bestå av både 2-roms, 3-roms og 4-roms leiligheter, i tillegg vil det bli felles terrasse på taket. Leilighetene blir en del av det nye Sandvika Business Center hvor Skatt øst flytt inn i fjor høst. Les også: Selger 22 mål stor tomt med 250 meter strandlinje Nå jobbes det for å få alle detaljer og

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland