Publisert 08. juli.2016 av

For første gang er sommeren hos Norsk Design- og arkitektursenter, DogA, viet unge, norske designere og arkitekter gjennom utstillingen «Herfra».

 

Som et resultat av årets konkurranse «Unge talenter» satt de igjen med en rekke prosjekter som de mente fortjente mer oppmerksomhet. En av dem er illustratør og grafisk designer Christoffer Aadalen. Foruten å stå bak det grafiske arbeidet til utstillingen sammen med Gaute Terjesson, stiller han nå ut sitt hyllesystem «Plakativ».

 

- Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv ved å jobbe i grenseland mellom grafisk design og møbeldesign. Vi hadde så fine verksteder tilgjengelig på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO, red.anm.), og dermed ble hyllesystemet til, forteller Aadalen.

 

Til vanlig arbeider han med illustrasjon og grafisk design. Hyllesystemet «Plakativ» er hans første møbelprosjekt og ble også hans selvvalgte bacheloroppgave ved høgskolen.

 

Det førte også til at han stakk av med førsteplass i kategorien Universell utforming under konkurransen «Unge talenter». 

 

Du kan lese mer om norsk design på Botrend her. 

Utstillingen "Herfra" viser 19 unge design- og arkitekturtalenter. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Integrerer brukeren i designprosessen

«Plakativ» er et oppbevaringssystem bestående av hyller og knagger som fritt kan henges på et panel som igjen festet til veggen. Det er brukervennlig, kan løftes av og på, og vris til 30 grader i 12 forskjellige vinkler.

 

Han begynte med å utforske gridsystemer som er et rutenettsystem for å sette tekst og bilder i system i for eksempel en bok. Et gridsystem brukes av designere innenfor ulike felt og har som mål å øke brukeropplevelsen.

 

- Målet er å integrere brukeren i selve designprosessen ved at man kan flytte rundt på elementene. Brukeren kan selv avgjøre hva som skjer videre i prosessen og hvordan det endelige uttrykket blir, forteller Christoffer Aadalen.

 

Målet var å lage et prosjekt som både var fysisk samtidig som det var nyttig.

 

Her er fem norske designere vi kommer til å se mer av. 

 

Christoffer Aadalen inviterer brukeren inn i sitt nye prosjekt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
En aktiv deltakelse i designet vil minske sjansen for at det byttes ut. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

En bærekraftig idé

Ved at brukeren får en aktiv rolle i hyllesystemet øker sjansen for tilhørighet og at sjansen for at hyllen erstattes, minkes. Det er en bærekraftig tanke og holdning Christoffer Aandalen arbeider mye med – også i sine andre prosjekter.

 

For det er bærekraftighet, økologi og sosialt engasjement som står i sentrum hos dagens nye, unge designere. I utstillingen «Herfra» går dette igjen i samtlige av prosjektene.

 

- Bruk og kast-mentaliteten er på vei ut. Nå skal tingene vare, og folk er opptatt av minner og kvalitet. Alt som lages er ikke ment å vare evig, men selv kortlivede prosjekter kan produseres og designes på en bærekraftig måte, sa arkitekt og en av kuratorene bak utstillingen Matthew Griffin-Aalwood til Botrend da vi besøkte utstillingsåpningen i slutten av juni.

 

- Det er også viktig at hyllesystemet er enkelt å bruke. Man skal slippe å bruke verktøy når man setter det opp, og man skal enkelt kunne skifte form og fasong på bakgrunnen, sier Aadalen om «Plakativ».

 

Navnet stammer fra tysk med betydningen om en plakat som fremmer et budskap. Nå er planen å finne en produsent som vil sette prototypen i produksjon. Frem til da kan nysgjerrige besøke utstillingen som holder åpent frem til 19. august.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Hyllesystemet "Plakativ" er Aadalens første møbel. FOTO: DOGA
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland