Publisert 12. juli.2016 av

På den grønne kollen med utsikt over Oslofjorden holder søskenparet Knut Ditlev-Simonsen og Helen til. De har bygd hus ved siden av hverandre.

 

På familietomten bor også moren og deres yngre bror i hver sin bolig.

 

I fjor sommer besøkte vi betongboligen til Knut Ditlev-Simonsen og hans kone Hedvig Bugge Reiersen.

 

Nå har The Wall Street Journal skrevet om søskenparets boliger.

 

- For noen uker siden kom journalisten på besøk, og i forrige uke kom fotografen innom. De var interesserte i arkitekturen, og det er selvsagt gøy for både arkitektene og oss, sier Hedvig Bugge Reiersen.

 

I fjor gikk Bærum kommunes arkitekturpris til MOPO for Helens bolig

 

Her bygde tre søsken trippelbolig - også på Snarøya

De to boligene ligger ved siden av hverandre. FOTO: EVA GROVEN
Helen og familiens hus, kledd i massivtreelementer. FOTO: WWW.JONASADOLFSEN.NO
Hedvig trives godt på kjøkkenet. FOTO: EVA GROVEN
Det varme tregulvet i andre etasje hos Knut og Hedvig står i kontrast til den røffe betongveggen. FOTO: EVA GROVEN

Moren ønsket å ha dem boende

Husene er tegnet av Siri Moseng og Kaja Poulsen i MOPO arkitektur - et forholdsvis lite, norsk arkitektfirma.

 

- Vi ble oppringt av journalisten Jeff Marcus som hadde funnet hjemmesiden vår på nett. Han hadde valgt ut noen prosjekter fra siden vår og disse to husene var blant dem. Vi foreslo derfor å vise dem sammen som "The sibling houses", og det ville han gjerne, sier Kaja Poulsen.

 

Det var ikke tilfeldig at akkurat disse boligene ble valgt.

 

- Knut og Helen er vokst opp på Snarøya i likhet med meg, og vi har kjent hverandre fra barndommen av. Moren deres ønsket å ha dem boende på tomten, og de ønsket å bli. Det ligger derfor en lang historie bak tomten og prosjektet, forteller Kaja Poulsen.

 

 De to betongboligene er like, men samtidig svært forskjellige. 

 

- Husene er tegnet på tilnærmet like tomter, men med forskjellige familier med ulike ønsker og behov. Begge boligene har tilnærmet likt avtrykk, plasseringen er nokså lik – oppå en topp, og husene henvender seg mot sjøen med en lukket bakside mot veien. Husene har også felles adkomst med like trapper og garasjer, sier Kaja Poulsen før hun fortsetter;

 

- Knut og Hedvigs hus er som et gigantpuslespill med betongelementer. Uttrykket er rått med betong og flatt tak, etter et sterkt ønske fra Knut. Helens hus er i betongelementer og massivtreelementer. Massivtreelementene er kledd med grove furubord og barndomshjemmet på nabotomten der moren bor, var en viktig referanse for Helen.

 

Minimalistisk og moderne bolig på Snarøya

Kjøkkenet i Helens bolig. FOTO: WWW.JONASADOLFSEN.NO
Utsikten fra Helens kjøkken. FOTO: WWW.JONASADOLFSEN.NO
Baderommet i Helen og familiens bolig. FOTO: WWW.JONASADOLFSEN.NO

Spennende arkitektur

«The sibling houses» er også utstilt i den nordiske paviljongen under årets arkitekturbiennal i Venezia som varer frem til 27. november 2016.

 

Arkitekturbiennalen er en viktig arena for arkitektur – med over 60 deltagende land og rundt 300 arkitekturprosjekter presentert.

 

Over 100 av prosjektene er norske, med «The sibling houses» i kategorien «Foundational».

 

Arkitektene har dessverre ikke sett utstillingen enda.

 

- Men det er spennende at ulike prosjekter vises slik at man får se bredden av arkitekturproduksjonen for tiden. Siden arkitekturbiennalen er en viktig arena, er det verdifullt for unge og mer uetablerte kontorer som oss å få være med, forteller Kaja Poulson.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

- Himlingen i ask gjør stuen mer hjemmekoselig og demper fabrikkfølelsen, forteller Hedvig. FOTO: EVA GROVEN
Her har Knut utsikt mot søsterens hus. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland