Publisert 21. juli.2016 av

I fem år har Tobbe Malm lagret roser av jern over smia på Bærums Verk.

 

Nå tror han at 22. juli-minnesmerket hans endelig kan bli realisert.

 

– Jeg håper at vi kan få realisert minnesmerket, og at vi får vite hvordan vi skal jobbe videre, sier smeden på Bærums Verk, Tobbe Malm.

 

Han fikk mye oppmerksomhet da han i sorg etter 22. juli-massakren oppfordret smeder over hele verden til å lage en jernrose som kunne bli et trøstende minne om grusomhetene.

 

Det strømmet inn 900 roser fra hele verden. Pårørende og overlevende fra Utøya smidde sine personlige jernroser i verkstedet til Malm.

 

En arbeidsgruppe med Malm i spissen planla kunstverket som et drivhus rundt jernrosene.

 

De ønsket å plassere de 900 rosene i et 20 meter langt og tre meter høyt glassmonter i Stensparken i Oslo.

 

Men Byantikvaren satt foten ned. Hun mener monumentet vil bli for ruvende.

 

Jernrosene ble lagret på loftet på Bærums Verk. Der har de ligget i fem år.

 

– Det har vært en tung prosess, innrømmer Malm.

 

Les mer om kunst her

I fem år har rosene vært lagret. FOTO: ANITA SONIA JENSEN

Nytt håp 

Men før sommerferien fikk han et håp om at rosene kan hentes frem i lyset: Bystyrerepresentant og Utøya-overlevende, Eskil Pedersen (Ap), fikk forsamlingen med på å virkeliggjøre Jernrosen:

 

«Byrådet bes bidra til realisering av monumentet Jernrosen (til minne om 22. juli 2011), og holde bystyret orientert om dette.» lyder vedtaket.

 

– Jeg fremmet saken før sommerferien, og fikk et enstemmig vedtak. Byrådet og berørte etater er positive. Nå må vi finne ut av praktiske detaljer og få minnesmerket realisert så raskt som mulig. Jeg er trygg på at vi får det til, sier Pedersen, og fortsetter:

 

– Jeg mener det er viktig at vi har et minnested etter 22. juli. Det trenger vi av respekt for dem som mistet livet, og for fremtidens generasjoner. Vi er mange som har oppsøkt slike minnesteder rundt om i verden og lært og reflektert.

Rosene strømmet inn fra hele verden. FOTO: PRIVAT

150 pårørende har smidd roser

Pedersen har selv smidd én av de 900 rosene.

 

– Mange har bidratt. Dette er et unikt prosjekt, konkluderer han.

 

150 pårørende etter Utøya har smidd hver sine minneroser.

 

– De følelsene folk viste har inspirert meg og engasjert et nettverk over hele verden. Men nå er det et tendens til at samfunnet vil glemme. Jeg mener vi ikke kan gå videre uten å ha lært noe. Utøya vil alltid stå der som et symbol på smerte og sorg, sier Malm.

 

Denne saken ble opprinnelig publisert i Budstikka.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Publisert 01. april.2017 av

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen.

 

I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen.

 

Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

– Du virker veldig entusiastisk over alt du har fikset her?, sier jeg i det vi setter oss ned ved det ærverdige, håndlagde spisebordet.

 

– For å være helt ærlig, så har vi bidratt like mye, men på ulike måter svarer Anders Eid (45) kjapt, før han fortsetter:

 

– Det er ikke noe spørsmål om hvem som har jobbet mest fysisk med selve hytta, men han eldste var vel tre år da vi begynte, og da kunne vi ikke la han gå på fri eksos rundt her, så Ingun har vært veldig hensynsfull og passet på han, og senere på André, mens jeg har holdt på.

 

Men alle har bidratt. Aksel som var tre år da de startet å rydde tomten, fløy minst like ivrig som faren rundt med lik batteridrevet motorsag og «kappet trær».

 

Hytter vi digger på Instagram

 

Saken fortsetter under bildene

Med "like" motorsager var far og sønn flittige arbeidere da tomten skulle ryddes. FOTO: PRIVAT
Siden de flyttet inn har det blitt flere snøfulle vinterdager. FOTO: PRIVAT
Med utsikt mot peisen, ned i skibakken og mot Hemsedalsfjellene trives paret best. FOTO: PRIVAT
Ingun og Anders er spesielt fornøyd med den store glassveggen som ikke vare bare, bare å få til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Spisestuen med høyskapet er fra andre verdenskrig. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen står skjenken som hører til spisestuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innebygd daybed i tv-stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen kan man sitte i hver sin pelsstol og bare nyte. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flyttet inn påsken for fire år siden

 Påsken for fire år siden kunne familien som bor på Eiksmarka i Bærum, overnatte i den splitter nye hytta for første gang.

 

– Vi hadde ingen møbler, og André lå i barnevognen i stua mens vi satt i soveposer rundt peisen, forteller Anders og peker mot peisen.

 

Siden den gang har han fått prøve seg som hobbysnekker. Stuebordet, trappegrinden og servantbenkene på badene er det Anders som har stått for.

 

– Man kan lett se at det ikke er en møbelsnekker som har laget det, men det er også litt av sjarmen, å ha noe som ingen andre har.

 

Paret har vært enige om det meste under byggingen og innredningen av hytta. De har fulgt én grunnregel: «Har vi ikke råd til det vi ønsker oss av innredning eller funksjoner, så får det heller vente til vi har råd».

 

– Har det vært utfordrende å bygge hytte?

 

– Du møter alltid på utfordringer, eller valg. Hvis du ikke gjør det, så er det fordi du ikke ser alle mulighetene, mener Anders.

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Tømmerveggene har fått en naturlig finish med interiørolje fra MøreTyri. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grinden ned til underetasjen har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familien har tatt vare på flere gamle, arvede møbler. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra det ene soverommet i andre etasje kan man smugtitte ned til stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyter utsikten fra do

Inspirasjon har de hentet fra de mange feriene i alpene.

 

– På en av de første turene våre var vi på et afterskisted i bakken, og toalettene var på en sånn …, sier Ingun Mjaaland (45) og tenker.

 

– På en ultragammel hytte, tilføyer Anders.

 

– Ja, det var et stabbur og når du kom inn og satt deg ned på do, så hadde du utsikt over fjellene, fortsetter Ingun.

 

Der og da bestemte de seg: En slik utsikt fra doen skulle også de ha den gang de bygde hytte.

 

Og jaggu gikk ikke ønsket i oppfyllelse ikke mange år senere. Badet i første etasje har de plassert i front med utsikt over fjellene.

– Når vi pusser tennene på kvelden, ikke sant ... og det er mørkt på badet ... og det er flombelysning i bakken. Eller når det er måneskinn og rosa lys på fjelltoppene. Alle som kommer på besøk får glede av utsikten de fem stille minuttene de er der inne, sier Anders som er fornøyd med valget om å bruke arealet til bad og ikke til et ekstra soverom. 

 

Nå står bare ett ønske øverst på lista: Å få mer tid på hytta.

 

For etter å ha bygd hytte i det de omtaler som det mest attraktive fjellområdet i Norge, er det ingen andre steder de heller ønsker å være.

 

Laftet hytte på Hafjell

Klarer du å gjette hvor badet er plassert? FOTO: BETTINE NICOTRA
Servantbenken har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stilig leilighet i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne tømmerhytte i Hemsedal

  • Ski in, ski out-hytte med betong, stein, tømmer og glass.

 

  • Tegnet av Harald Melby og bygget av Knut Flaget i Hemse-laft.

 

  • Holder til her: Ingun (45) og Anders (45), sammen med sønnene Aksel (9) og André (4).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjonen til hytta er en blanding av stilen fra chaleter i alpene og norsk røff tradisjon.

 

  • Vårt yndlingssted i hytta: – Foran peisen hvor vi ser rett inn i flammene, ned i bakken og mot Hemsedalsfjellene.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Mer tid på hytta.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Teppe under stuebordet og i gangen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Spisestuen med skjenk og høyskap er fra 2. verdenskrig. Oldefaren til Aksel og André var konditormester under krigen. Han fikk denne håndlagde spisestuen med høyskap og skjenk som en påskjønnelse for at han sto på og bidro til gratis bakst til mange mennesker under krigen. Stolene er nå trukket om hos Bjørnos Møbeltapetsering og holder i «100 år til».

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Husdyr og sigaretter.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Bruk tid og tenk fleksibilitet når du plasserer møbler. De skal enkelt kunne flyttes rundt på.

 

Her kan du lese flere hyttesaker på Botrend

Om vinteren står familien på ski så ofte de kan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Aksel (9) er først ut. FOTO: BETTINE NICOTRA
Pappa Anders (45) er neste. FOTO: BETTINE NICOTRA
Så kommer André (4). FOTO: BETTINE NICOTRA
Og til slutt mamma Ingun (45). FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 21. juli.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland