Publisert 21. juli.2016 av

I fem år har Tobbe Malm lagret roser av jern over smia på Bærums Verk.

 

Nå tror han at 22. juli-minnesmerket hans endelig kan bli realisert.

 

– Jeg håper at vi kan få realisert minnesmerket, og at vi får vite hvordan vi skal jobbe videre, sier smeden på Bærums Verk, Tobbe Malm.

 

Han fikk mye oppmerksomhet da han i sorg etter 22. juli-massakren oppfordret smeder over hele verden til å lage en jernrose som kunne bli et trøstende minne om grusomhetene.

 

Det strømmet inn 900 roser fra hele verden. Pårørende og overlevende fra Utøya smidde sine personlige jernroser i verkstedet til Malm.

 

En arbeidsgruppe med Malm i spissen planla kunstverket som et drivhus rundt jernrosene.

 

De ønsket å plassere de 900 rosene i et 20 meter langt og tre meter høyt glassmonter i Stensparken i Oslo.

 

Men Byantikvaren satt foten ned. Hun mener monumentet vil bli for ruvende.

 

Jernrosene ble lagret på loftet på Bærums Verk. Der har de ligget i fem år.

 

– Det har vært en tung prosess, innrømmer Malm.

 

Les mer om kunst her

I fem år har rosene vært lagret. FOTO: ANITA SONIA JENSEN

Nytt håp 

Men før sommerferien fikk han et håp om at rosene kan hentes frem i lyset: Bystyrerepresentant og Utøya-overlevende, Eskil Pedersen (Ap), fikk forsamlingen med på å virkeliggjøre Jernrosen:

 

«Byrådet bes bidra til realisering av monumentet Jernrosen (til minne om 22. juli 2011), og holde bystyret orientert om dette.» lyder vedtaket.

 

– Jeg fremmet saken før sommerferien, og fikk et enstemmig vedtak. Byrådet og berørte etater er positive. Nå må vi finne ut av praktiske detaljer og få minnesmerket realisert så raskt som mulig. Jeg er trygg på at vi får det til, sier Pedersen, og fortsetter:

 

– Jeg mener det er viktig at vi har et minnested etter 22. juli. Det trenger vi av respekt for dem som mistet livet, og for fremtidens generasjoner. Vi er mange som har oppsøkt slike minnesteder rundt om i verden og lært og reflektert.

Rosene strømmet inn fra hele verden. FOTO: PRIVAT

150 pårørende har smidd roser

Pedersen har selv smidd én av de 900 rosene.

 

– Mange har bidratt. Dette er et unikt prosjekt, konkluderer han.

 

150 pårørende etter Utøya har smidd hver sine minneroser.

 

– De følelsene folk viste har inspirert meg og engasjert et nettverk over hele verden. Men nå er det et tendens til at samfunnet vil glemme. Jeg mener vi ikke kan gå videre uten å ha lært noe. Utøya vil alltid stå der som et symbol på smerte og sorg, sier Malm.

 

Denne saken ble opprinnelig publisert i Budstikka.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 21. juli.2016 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland