Publisert 25. juli.2016 av

For noen år siden kjørte familien på fire rundt i Bærum for å se etter et nytt område å flytte til.

 

– Vi kjørte rundt for å sjekke mulige områder vi kunne tenke oss å flytte tilbake til, og da vi passerte broen over til Nesøya ble vi umiddelbart forelsket, sier Magnus Wrahme (53).

 

Etter en liten stund fant familien den perfekte tomten, og for fire år siden flyttet de inn i det nybygde huset på øya i Oslofjorden.

 

Bli med inn i familiens hus

Huset er tegnet av Katrina Urbanik. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Sydenstemning på terrassen

Om sommeren oppholder de seg stort sett ute på den store, flislagte terrassen med glassrekkverk rundt.

 

Her er sydenstemningen på topp. Og med to sofagrupper og en spisegruppe er det god plass til å invitere til fest.

 

Noen møbler er kjøpt på reiser i Indonesia, andre er importert fra Italia.

 

- Men vi er fortsatt ikke helt ferdige her, sier Hilde Onarheim Wrahme (55) i det hun går ut på den solfylte terrassen.

 

Mads kjøpte seg privatliv på taket

Tre ulike soner på terrassen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det hvite, moderne trancherbordet kan trilles rundt. FOTO: JOAKIM S. ENGER

«Partybåtene» seiler forbi

Hilde og Magnus vet å sette pris på utsikten.

 

- Vi er heldige som har sjøutsikt og veldig gode solforhold. Det er spesielt hyggelig i denne perioden på året når «partybåtene» seiler forbi og gir liv til nabolaget, sier Hilde.

 

Men det er ikke alltid de har tid til å sitte stille og følge med på båtene som tøffer forbi.

 

De siste årene har paret sådd ny plen rundt hele huset. Trær og busker er plantet, og steiner er lagt i innkjørselen og oppover skråningen.

 

En hvit mur er også satt opp ved terrassen.

 

Vakker hage på Snarøya som blomstrer hele året

I flere år bodde familien i Key Biscayne i Miami. Mye inspirasjon er hentet derfra. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Møblene er bestilt fra Italia eller tatt med hjem fra reiser i Indonesia. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Boblebad i hagen

Hagen er i stadig forandring.

 

- Vi flytter rundt på planter og trær etter hva som føles riktig, forklarer Hilde.

 

Av planter og blomster har paret noen klare favoritter.

 

- Vi liker japankirsebær, bambus og vintergrønn spesielt godt, sier hun.

 

Japankirsebær er et tre som har hvite eller rosa blomster, og vintergrønn er planter som beholder sine grønne blader gjennom vinteren.

 

Jakten på de perfekte utemøblene

 

Øverst på ønskelisten står noe familien ikke er alene om å drømme om.

 

- Vi ønsker oss en mindre badeavdeling med boblebad, sier Hilde.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Bare å legge seg ned og nyte solstrålene. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Minst like bra som å være i syden. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold fra Plantebørsen. Rottingstoler eller minimalistiske møbler? Liker du det rustikke eller romantiske? Uansett hva du leter etter, finner du det mest sannsynlig hos Plantebørsen i Lier. Nå er sommeren her – og ferien rett rundt hjørnet. Utover sommeren blir det mange fine dager og kvelder på terrassen. Hos Plantebørsen finner du det du trenger for å gjøre verandaen koselig. De har mange gode tips til hvordan du kan innrede terrassen din.– Mange kunder kommer ti

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland