Publisert 26. juli.2016 av

På 70-tallet flyttet keramiker og designer Kirsten Selmer (70) inn i det røde huset med de smårutede vinduene på Slependen i Bærum.

 

I hele sitt liv har hun likt å dekorere.

 

– Og det viser seg at mange har et forhold til det jeg har laget. Opp gjennom årene har jeg laget bruksting som kopper, boller, fat og lamper som mange nå har i hjemmene sine, forteller Kirsten der hun sitter ved spisebordet i den fargerike stuen.

 

I sitt eget hjem har hun en god blanding av nytt og brukt. Møbler som kommer inn i huset får gjerne bli der en stund.

 

Stolene fra Husfliden som hun har arvet etter moren, er nå trukket om i rødt stoff. Den blomstrede stolen som står ved siden av sofaen har hun fått.

 

Kirsten forsøker å skape en harmoni ut fra det hun har og er ikke systematisk i måten hun innreder på.

 

– Jeg tenker at man bare skal slippe inn de møblene man arver så vil man få et spennende uttrykk. Ikke vær redd for å blande farger og ulike stiler, sier hun og og viser frem de ulike stolene i stuen.

 

Huset er fleksibelt – og Kirsten maler stadig en ny vegg eller banker opp nye bilder. Her er ingenting fastlagt og ting er ikke så nøye. Det passer nemlig Kisten godt.

 

Totalrenoverte 70-tallshuset på to måneder

Velkommen til kunstnerhjemmet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kirsten Selmer med det kjente serviset. FOTO: SONIA JENSEN
Flere av stolene har Kirsten arvet eller fått av andre. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fargerike kaniner og sauer fra en utstilling Kirsten holdt i Heggedal i forbindelse med 70-års dagen sin. FOTO: BETTINE NICOTRA

Furu er tilbake

At retrobølgen har kommet, er kunstneren fornøyd med. Kirsten liker tanken på at man kan bruke ting om igjen og lage noe nytt ut fra noe gammelt.

 

Hun er glad i treverk og farger.

 

– Jeg er så glad for at furu har kommet tilbake, fordi panel puster. Vi er en del av naturen og derfor vil jeg ha med naturen inn i huset, forteller hun.

 

Ifølge Kirsten bør ikke folk være så redde for farger.  Mal nå i hvert fall en vegg, om ikke annet, er hennes råd.

 

Selv malte hun hele stuetaket i regnbuens farger sammen med barna.

 

– Jeg vokste opp ved sjøen på Nesøya med mye himmel og lys. Når vi flyttet inn i dette huset så ønsket jeg å oppleve solnedgangen. Derfor fikk jeg barna med på å male regnbuen i taket, sier hun, før hun legger til;

 

– Men vi kunne ikke ha så sterke farger at folk ble slått i hodet når de kom inn, så derfor malte vi taket i pastellfarger. Da sa faren min at det var alt for svakt. Han mente vi burde slått til enda mer, sier hun og peker opp mot taket, som for noen år siden ble malt hvitt.

 

Hun har nemlig moderert seg med årene og blitt litt påvirket av den «hvite perioden», som hun i utgangspunktet ikke er særlig begeistret for.

 

Forener gammelt og nytt

Siste prosjekt var å lage disse kastanjenøtt-krukkene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hver krukke er unik. Å dekorere har Kirsten drevet med så lenge hun kan huske. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det kjente Annemarie-serviset, designet av Kirsten Selmer. Det blå og hvite serviset heter "Saturn" og er det andre Figgjo-serviset hun har designet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kjent for Annemarie-serviset

Frem til Kirsten flyttet inn i eneboligen på 70-tallet, hadde hun rukket å studere ved Bergens Kunsthåndverkskole, og være designer ved Figgjo Fajanse.

 

Der designet hun blant annet frokostserviset Annemarie, som så mange har et forhold til.

 

Men nå skulle hun jobbe i verkstedet i underetasjen, for seg selv.

 

– Det å begynne med leire og dreieskive... Det var en tøff overgang fra å jobbe i fabrikk. Men gradvis kom jeg i gang, sier Kirsten og ser ned i bordet.

Da hun etter en stund endte opp i et verksted på Bærums Verk med et godt miljø, var hun solgt.

 

– Nå holder jeg til på verkstedet og atelieret på Dikemark sammen med flere andre. Hit reiser jeg hver dag, og klokken 12 samles vi til lunsj med hver vår matpakke. Jeg er så glad i miljøet, sier hun.

 

Slow design-tankegang

Farger er essensielt for kunstneren. FOTO: SONIA JENSEN
Keramikeren leker med ulike former og uttrykk. FOTO: BETTINE NICOTRA
I denne godstolen har Kirsten fast plass. Her sitter hun gjerne og tegner i notatblokkene sine, eller klipper ut inspirasjon hun finner i aviser og magasiner. FOTO: BETTINE NICOTRA

Drømmer om å fargelegge husfasader

Kirsten er fascinert av de mange husenes ulike uttrykk. Hun mener fasaden er et portrett av de som bor der.

 

Kunstneren selv bor sammen med mannen Lars (75) i et rødt hus, med en blåmalt dør og med smårutede, hvite vinduer.

 

– Det at huset ligner på en låve, ja, det passer meg fint, sier hun.

 

For noen år siden malte hun fargerike blomster rett på murveggen til svigerfamiliens butikk. I bakgården malte hun ugler.

 

Loungeliv på Blefjell 

 

Drømmen er å gå løs på ett av de mange hvite funkishusene, og male murveggene i ulike farger og mønstre.

 

– Tenk så gøy det ville vært, men det er vel de færreste som våger å gjøre det. Men hvis noen tør å slippe meg løs, så kommer jeg gjerne på besøk, sier hun ivrig, før hun fortsetter:

 

– Og hvis de vil forandre på det om noen år, så er det jo bare å male over.

 

Ingen tvil er det om at Kirsten liker å dekorere, og er glad i farger. Det er hennes hjem et tydelig bevis på.

 

Les flere saker på botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Grønt, blått, rødt og gult på soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kirsten har alltid likt å tegne og dekorere. For tiden er hun spesielt glad i å male border og mønstre. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kunstneren lager gjerne noe nytt ut fra noe gammelt hun finner. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 29. april.2017 av

– Jeg liker det rommet her. Da vi bodde i rekkehuset i Leanglia måtte jeg gå bort til vinduet for å se hvordan vær det var, mens her får jeg det rett inn uansett om det er ruskevær eller fint vær. Nei, jeg liker det rommet her godt, sier Mette Mari Sønstebø Østad (37).

 

Hun sitter ved trebordet på kjøkkenet og drikker nytrukket kaffe.

 

I ovnen står et brett med boller og godgjør seg. Anna Alba (4) har nemlig hjulpet mamma å bake på morgenkvisten.

 

Bli med hjem til keramikeren på Billingstad

Mette Mari og datteren Anna Alba baker boller denne morgenen. Foto: Bettine Nicotra
Paret er spesielt fornøyd med det nye, runde spisebordet. Foto: Bettine Nicotra

Landlig, men sentralt

Da Anna Alba var ett år, kom faren hennes over noe spesielt. I jobben som eiendomsmegler er han rimelig oppdatert på hva som ligger ute, men denne gangen, like før jul i 2013, hadde han funnet noe som virkelig vekket interesse.

 

– Stein kom hjem fra jobb og bare: «nå skal vi flytte til Heggedal.» Jeg bare: «okey, hva er dette for noe?» Hun var ett år og hadde akkurat begynt i barnehagen, sier Mette Mari og retter blikket mot datteren som sitter ved siden av.

 

På toppen av åsen i Heggedal lå huset med utsikt over Gjellumvannet. Bak boligen lå en skog hvor hestene gresset helt inntil gjerdet i sommerhalvåret.

 

– Jeg er selv vokst opp på landet og synes det er nydelig med litt luft rundt meg, men selv savnet jeg alltid å ha venner i nærheten og å slippe å måtte bli kjørt til alt, sier hun.

 

Det var ikke noe problem her. Her kunne de bo på landet, samtidig som lekeplassen, barnehagen og andre barn var i nærheten.

 

– Etter at vi hadde vært på visning var vi vel egentlig ikke i tvil, så vi la inn bud og fikk tilslag, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Solen stråler inn de store vinduene. Foto: Bettine Nicotra

Avslappet atmosfære

Huset var relativt nytt da de flyttet inn, så det var ingenting som måtte gjøres. Likevel ville de gjerne fikse på noe.

 

– Vi tok kjøkkenet siden vi ville utnytte plassen bedre, også malte vi de fleste overflater og la nytt gulv nede og teppe oppe, forteller Mette Mari.

 

Målet med innredningen har vært å få en avslappet atmosfære i huset.

 

Det skal ikke være krise om det søles litt i sofaen og barna skal kunne leke relativt fritt. De ønsker ikke å være redd for interiøret.

 

Paret liker å få besøk og Mette Mari har også inntrykk av at folk er glad i å komme innom.

 

– Det er vel også kanskje en bonus at jeg er glad i å lage mat og at mannen min er god på vin, sier hun med et smil.

 

Etter tre år i huset har de blitt godt kjent i området.

 

Ifølge Mette Mari har Heggedal den koselige småstedssjarmen. Støtt og stadig treffer den lille familien på kjentfolk når de rusler ned til sentrum.

 

– Hvis vi skal ned på kafeen en lørdag, så møter vi ofte på venner fra barnehagen. Det er lett å bli kjent med folk og det synes jeg er hyggelig, sier hun.

 

Totalforvandlet sliten 70-tallsbolig i Heggedal

I andre etasje er et stort, åpent rom hvor barna kan leke. Foto: Bettine Nicotra
Kombinasjon av gammel og nytt. Foto: Bettine Nicotra
Tips: mal en trekasse og heng den opp på veggen som hylle. Foto: Bettine Nicotra
Foreldresoverommet i andre etasje. Foto: Bettine Nicotra

Enebolig i Heggedal

  • Enebolig på rundt 240 kvadratmeter med garasje og uthus.

 

  • Her bor: Mette Mari (37) og Stein (40) sammen med barna Anna Alba (4) og Hennie Henriot (2).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Før leste jeg en del interiørblader, men i det siste har de blitt erstattet med matblader og kokebøker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Jeg trives best på kjøkkenet med utsikt mot stuen og ut vinduene til hagen. Selv om kjøkkenbordet er lite, så fungerer det godt for oss fire.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi ønsker oss Y-stoler designet av Hans J. Wegner.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Det er stort sett Stein som skaffer oss ting, så det var en ny TV.

 

  • Kjæreste eiendel: – Det må bli kjøkkenmaskinen min.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Jeg orker ikke ha for mye unødvendig kjøkkenutstyr som vannkoker eller mikrobølgeovn.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Jeg er ikke glad i rot. Derfor synes jeg det er både fint og praktisk å sette hjul på gamle trekasser og bruke dem til oppbevaring av for eksempel bøker eller leker. I overetasjen har barna lekestue. Her har de flere av lekene kategorisert i kasser. Dermed kan vi enkelt ta med en og en kasse ned i stuen slik at de kan leke med dem her.
For en utsikt. Foto: ZOvenfra
Like vakkert på sommeren ... Foto: ZOvenfra
Som om vinteren. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 26. juli.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland