Publisert 26. juli.2016 av

På 70-tallet flyttet keramiker og designer Kirsten Selmer (70) inn i det røde huset med de smårutede vinduene på Slependen i Bærum.

 

I hele sitt liv har hun likt å dekorere.

 

– Og det viser seg at mange har et forhold til det jeg har laget. Opp gjennom årene har jeg laget bruksting som kopper, boller, fat og lamper som mange nå har i hjemmene sine, forteller Kirsten der hun sitter ved spisebordet i den fargerike stuen.

 

I sitt eget hjem har hun en god blanding av nytt og brukt. Møbler som kommer inn i huset får gjerne bli der en stund.

 

Stolene fra Husfliden som hun har arvet etter moren, er nå trukket om i rødt stoff. Den blomstrede stolen som står ved siden av sofaen har hun fått.

 

Kirsten forsøker å skape en harmoni ut fra det hun har og er ikke systematisk i måten hun innreder på.

 

– Jeg tenker at man bare skal slippe inn de møblene man arver så vil man få et spennende uttrykk. Ikke vær redd for å blande farger og ulike stiler, sier hun og og viser frem de ulike stolene i stuen.

 

Huset er fleksibelt – og Kirsten maler stadig en ny vegg eller banker opp nye bilder. Her er ingenting fastlagt og ting er ikke så nøye. Det passer nemlig Kisten godt.

 

Totalrenoverte 70-tallshuset på to måneder

Velkommen til kunstnerhjemmet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kirsten Selmer med det kjente serviset. FOTO: SONIA JENSEN
Flere av stolene har Kirsten arvet eller fått av andre. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fargerike kaniner og sauer fra en utstilling Kirsten holdt i Heggedal i forbindelse med 70-års dagen sin. FOTO: BETTINE NICOTRA

Furu er tilbake

At retrobølgen har kommet, er kunstneren fornøyd med. Kirsten liker tanken på at man kan bruke ting om igjen og lage noe nytt ut fra noe gammelt.

 

Hun er glad i treverk og farger.

 

– Jeg er så glad for at furu har kommet tilbake, fordi panel puster. Vi er en del av naturen og derfor vil jeg ha med naturen inn i huset, forteller hun.

 

Ifølge Kirsten bør ikke folk være så redde for farger.  Mal nå i hvert fall en vegg, om ikke annet, er hennes råd.

 

Selv malte hun hele stuetaket i regnbuens farger sammen med barna.

 

– Jeg vokste opp ved sjøen på Nesøya med mye himmel og lys. Når vi flyttet inn i dette huset så ønsket jeg å oppleve solnedgangen. Derfor fikk jeg barna med på å male regnbuen i taket, sier hun, før hun legger til;

 

– Men vi kunne ikke ha så sterke farger at folk ble slått i hodet når de kom inn, så derfor malte vi taket i pastellfarger. Da sa faren min at det var alt for svakt. Han mente vi burde slått til enda mer, sier hun og peker opp mot taket, som for noen år siden ble malt hvitt.

 

Hun har nemlig moderert seg med årene og blitt litt påvirket av den «hvite perioden», som hun i utgangspunktet ikke er særlig begeistret for.

 

Forener gammelt og nytt

Siste prosjekt var å lage disse kastanjenøtt-krukkene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hver krukke er unik. Å dekorere har Kirsten drevet med så lenge hun kan huske. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det kjente Annemarie-serviset, designet av Kirsten Selmer. Det blå og hvite serviset heter "Saturn" og er det andre Figgjo-serviset hun har designet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kjent for Annemarie-serviset

Frem til Kirsten flyttet inn i eneboligen på 70-tallet, hadde hun rukket å studere ved Bergens Kunsthåndverkskole, og være designer ved Figgjo Fajanse.

 

Der designet hun blant annet frokostserviset Annemarie, som så mange har et forhold til.

 

Men nå skulle hun jobbe i verkstedet i underetasjen, for seg selv.

 

– Det å begynne med leire og dreieskive... Det var en tøff overgang fra å jobbe i fabrikk. Men gradvis kom jeg i gang, sier Kirsten og ser ned i bordet.

Da hun etter en stund endte opp i et verksted på Bærums Verk med et godt miljø, var hun solgt.

 

– Nå holder jeg til på verkstedet og atelieret på Dikemark sammen med flere andre. Hit reiser jeg hver dag, og klokken 12 samles vi til lunsj med hver vår matpakke. Jeg er så glad i miljøet, sier hun.

 

Slow design-tankegang

Farger er essensielt for kunstneren. FOTO: SONIA JENSEN
Keramikeren leker med ulike former og uttrykk. FOTO: BETTINE NICOTRA
I denne godstolen har Kirsten fast plass. Her sitter hun gjerne og tegner i notatblokkene sine, eller klipper ut inspirasjon hun finner i aviser og magasiner. FOTO: BETTINE NICOTRA

Drømmer om å fargelegge husfasader

Kirsten er fascinert av de mange husenes ulike uttrykk. Hun mener fasaden er et portrett av de som bor der.

 

Kunstneren selv bor sammen med mannen Lars (75) i et rødt hus, med en blåmalt dør og med smårutede, hvite vinduer.

 

– Det at huset ligner på en låve, ja, det passer meg fint, sier hun.

 

For noen år siden malte hun fargerike blomster rett på murveggen til svigerfamiliens butikk. I bakgården malte hun ugler.

 

Loungeliv på Blefjell 

 

Drømmen er å gå løs på ett av de mange hvite funkishusene, og male murveggene i ulike farger og mønstre.

 

– Tenk så gøy det ville vært, men det er vel de færreste som våger å gjøre det. Men hvis noen tør å slippe meg løs, så kommer jeg gjerne på besøk, sier hun ivrig, før hun fortsetter:

 

– Og hvis de vil forandre på det om noen år, så er det jo bare å male over.

 

Ingen tvil er det om at Kirsten liker å dekorere, og er glad i farger. Det er hennes hjem et tydelig bevis på.

 

Les flere saker på botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Grønt, blått, rødt og gult på soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kirsten har alltid likt å tegne og dekorere. For tiden er hun spesielt glad i å male border og mønstre. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kunstneren lager gjerne noe nytt ut fra noe gammelt hun finner. FOTO: BETTINE NICOTRA
Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland