Publisert 26. juli.2016 av

– 100.000 kroner kvadratmeteren, en økning på 40–50 prosent i løpet av fire-fem år. Det er din siste spådom for boligprisene i Asker og Bærum. Hvor skal dette ende?

 

– Det er umulig å si. Men i deler av Asker og Bærum vil vi se en slik utvikling. Man kan allerede se tendensen på Fornebu, hvor mange prosjekter ligger på rundt 80.000 kroner kvadratmeteren. Så lenge tomter er mangelvare, vil prisene øke. Bare se til Kristiansand og Trondheim, der har de en langt lavere prisvekst på ca. 25 prosent, fordi kommunene har regulert flere tomter, som igjen gir større konkurranse utbyggerne imellom. Dette er egentlig ikke så vanskelig.

 

– Større konkurranse utbyggerne imellom. Er det noe du ønsker da?

 

– Faktisk. Som stor boligutbygger ønsker jeg det. Vi har et samfunnsansvar, vi også. Ingen er tjent med en så stor boligprisvekst over så langt tid.

 

– I Bærum skal det bygges over 19.000 boliger på 15 år. Ikke nok mener du?

 

– Det vedtaket var veldig viktig og riktig. Men problemet er at 10.000 av dem havner på Fornebu. Vi må se mer mot steder som Stabekk, Høvik og Avløs. Steder med nye stasjoner, hvor samfunnet har investert store summer, men uten at det bygges noe rundt.

 

Selvaag solgte boliger for 3,2 milliarder

- Vi er egoister alle sammen

– Men er det ikke det totale antallet boliger som er viktig? Ikke hvor de ligger?

 

– Problemet er at du ikke vil klare å bygge og selge flere enn et par-tre hundre boliger på samme sted hvert år. Det er ikke flere interessenter. Og utbyggerne bygger ikke mer før de har solgt 50–60 prosent i et byggetrinn. Da går utbyggingen for sakte. Vi må bygge på flere steder på en gang. Når det er sagt – både Asker og Bærum kommune er blitt flinkere. Og de har gode administrasjoner. Det er hos politikerne det stopper. De frykter sine naboer og velgere.

 

– Hva er de redde for?

 

– For å tape valg. For å bli upopulære. Jeg har hatt politikere i Asker og Bærum som har advart meg. En gang sa en av dem at: Ouh, der er det skummelt å kjøpe. Der er det så mange ressurssterke naboer.

 

– Så det egentlige problemet er de ressurssterke innbyggerne?

 

– Det kan du si. Men de fleste av oss ønsker ikke forandringer her i verden. Vi er egoister, alle sammen.

 

Boligprisene har økt med 10,6 prosent det siste året

Baard Schumann er bekymret. FOTO: TRINE JØDAL

Bedre å eie enn å leie

– Gitt at man ikke tør å bygge mer da, og at dine spådommer blir virkelighet. Hvilke konsekvenser får det?

 

– Unge mennesker vil få problemer med å etablere seg. Mange vil ikke ha råd til å bosette seg i sine hjemkommuner. Og mange yrkesgrupper med viktige funksjoner, som politi, lærere og helsearbeidere, kan få vanskeligheter med å bo i kommunen der de jobber. Over tid er det et problem.

 

– Nordmenn er verdensmestre i å eie bolig. Kan de ikke leie da?

 

– I dag er det gode priser på leiemarkedet, av samme årsaker som at boligprisene øker. De som leier ut har gode betingelser i banken, og trenger ikke ta så høy leie. Så ja, de kan leie. Men noe av det man sørget for i Norge etter krigen, var at folk skulle ha råd til å eie boligen sin. Det gjør blant annet at vi slipper mye av drabantbyproblematikken man ser i andre store byer, og som for eksempel Sverige har. Når hele områder leies ut, forvaltes de ikke på samme måte. Folk tar bedre vare på noe de eier.

 

Prissjokk på nye boliger

Bør man slippe boligbyggingen fri?

– Hvilket terningkast vil du gi Asker og Bærum kommuner når det kommer til boligbygging?

 

– De har litt å bevise. De får en treer begge to.

 

– Hva må de bli bedre på?

 

– Igjen; vi må skille mellom administrasjon og politikere. Administrasjonen skal få fem-seks av meg. Men politikerne gjør ikke jobben sin. Så gjemmer de seg bak Fornebu-vedtak om 10.000 boliger.

 

– Hva kan en sammenslåing med Røyken og Hurum kommuner bety for Asker i denne sammenhengen?

 

– Tja. Jeg har vært overrasket over at Asker har lagt så mye av boligutbyggingen sin utenfor sentrum. Kollektivtilbud er avgjørende. Så dersom man får en jernbanelinje ned mot Filtvedt får man nye muligheter for å bygge ut i de områdene.

 

– Slipp boligbyggingen fri, har du uttalt. Det høres risikabelt ut?

 

– Vi må selvsagt ha noen spilleregler. Men det nytter ikke bare å vedta seg til ting. Du må gjerne si at du skal bygge ut på Blakstad eller Avtjerna, men det kommer aldri til å skje noe der. Byer, jeg sier byer selv om Bærum helst vil være bygd, vokser innenfra og ut. Folk vil bo sentralt.

 

– Kanskje disse engstelige, ressurssterke naboene heller burde se etter tomt på Avtjerna?

 

– Ja, nettopp. Det er som dem som kjøpte på Fornebu for flere år siden, på gamle prospekter, og som klager på utbyggingen i området nå. De burde ikke bosatt seg der. Jeg blir aldri populær når jeg sier slikt, men ...

 

Her er boligprisene i Asker og Bærum

Nummer 50 på Budstikkas maktliste

– I fjor ble du kåret til nummer 50 på Budstikkas maktliste. Hvordan utøver du din makt?

 

– Jeg opplever ikke at jeg har så mye av det i Asker og Bærum, for å si det sånn. Men jeg er aktiv i debatten, og jeg er tydelig, kanskje tydeligere enn mange andre. Før sommeren hadde jeg 40 av mine nærmeste samarbeidspartnere og konkurrenter på middag. Da sier mange at de er enige med meg, men de våger ikke si det samme av frykt for straff fra kommunene. Men vi er så store at vi må tørre.

 

– Et par kjappe utbyggerspørsmål. Eplehager eller store tomter?

 

– Store tomter.

 

– Matjord eller marka?

 

– Matjord.

 

– Fordi?

 

– Fordi mye av den matjorden som er i Asker og Bærum ikke er driveverdig uansett. Det dyrkes heller ikke der i dag. Og reserver kan du heller skaffe andre steder i landet. På Hedmarken for eksempel, der jeg kommer fra. Der er det mye å ta av.

 

– Tror du markagrensen vil bestå?

 

– Ja, som prinsipp, men det vil bli noen justeringer. Men jeg mener ikke vi har behov for å ta av marka de neste tyve-tredve årene. Vi må heller bygge smartere, og tettere.

 

– Tettere, ja. Så forsvinner de grønne lungene. Er ikke de verdifulle?

 

– Absolutt. Derfor må vi bestemme oss for hvilke vi skal beholde. De må være for fellesskapet og så må vi bygge tett inntil dem. Se på Fornebu – det er Nansenparken folk bruker. Ellers sitter de på terrassen sin.

 

Boligtoppen er bekymret for fremtiden

 

Om Fornebus manglende sjel

– Apropos Fornebu. Et terningkast på den utbyggingen også kanskje?

 

– Deler av området er vellykket. Mens andre ... Og det er ikke Obos sin feil. Noen kort var lagt da de kom dit. Men kommunen har gjort en stor bommert med å legge Telenor og Statoil på de beste tomtene. Kommende generasjoner vil lure på hva pokker de tenkte. Terningkast to.

 

– En del nybygg, blant annet i det området, får kritikk for å mangle sjel. Må dere som utbyggere ta et større ansvar for estetikken, slik at flere kan la seg begeistre av utbygging?

 

– Ja, På Fornebu har man bygget for spredt. Hadde man konsentrert utbyggingen mer, hadde området kanskje fått sjelen det mangler. Det er hverken fugl eller fisk nå. Hverken by eller land. Det vil gå seg til, men det vil ta tid.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

– Noen oppfordringer til utbyggere i Asker og Bærum?

 

– Tenk langsiktig og ha tålmodighet. For mange jobber med ett prosjekt av gangen, uten å tenke helhetlig. De bygger et sted, og løper videre til det neste.

 

– Noen oppfordring til politikerne?

 

– Tør mer og ta ansvar.

 

– Og du selv, hvordan hadde du reagert på en liten terrasseblokk i nabohagen?

 

– Bor du et sted hvor det kan bli bygget ut, må du akseptere det. Så skal selvsagt folk få si det de mener, og vi skal ta diskusjonene. Men vi må ikke være så redde for forandring.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Publisert 29. mai.2017 av

I 2012 ble eneboligen på Høvik solgt for rett over 6 millioner kroner. I mai i år ble samme bolig kuppet før visning for 11,6 millioner kroner.

 

– Eierne var selvsagt litt satt ut, men de fikk fortjent et godt resultat. Det de har gjort med boligen er så gjennomtenkt og gjennomført at det ville vært synd om de ikke fikk godt betalt. Likevel, jeg kunne aldri ha tenkt meg frem til at de kunne fått en slik pris, sier megler Edvard Chapsang i Eie Sandvika.

Eneboligen på 189 m² i Kirkeveien på Høvik ble kjøpt for 6.050.000 kroner i 2012.

 

– Etter den tid har eierne omgjort planløsningen og pusset opp med svært fine løsninger. De har gjort ekstremt mye med boligen, og har brukt lang tid på planlegging. Den er veldig forseggjort, fortsetter Chapsang.

 

Les også: Denne Høvik-boligen gikk 2,7 mill over takst

 

Oppussingsarbeidet har ifølge Chapsang vært omfattende, med nye avløpsrør til offentlig knutepunkt, isolering, nytt elektrisk anlegg og nytt rør-i-rør system. I tillegg har alle overflater innvendig blitt tatt, og både bad og kjøkken er nytt.

Eierne har brukt mye tid på oppussing, blant annet med et helt nytt kjøkken. Foto: Anders Kjøndal/Luxe AS.

– Boligen har beholdt den klassiske sjarmen samtidig som de har fått frem nostalgien, fastslår megleren.

 

2,3 millioner over takst

Da eierne skulle selge boligen i Bærum tidligere i mai fikk boligen en takst på 9,3 millioner kroner. Etter en forhåndsmarkedsføring mot meglerkontorets kundelister, ble det arrangert privatvisninger.

 

– De fikk et bud på 9.5 millioner kroner, men vi ble enige om å ha fellesvisninger, forteller Chapsang.

 

Det målet holdt stand helt til dagen før den første fellesvisningen.

 

– Det var flere som fikk se boligen på privatvisning og av disse var det to som var svært interesserte, og som giret opp prisen til 11.6 millioner kroner, forteller Chapsang.

 

Les også: Moderne villa på Høvik

 

Det resulterte i en kvadratmeterpris på 62.000 kroner og 2,3 millioner kroner over takst.

 

– Dette er boligen jeg har hatt flest henvendelser på hittil i år, fastslår megleren.

Kirkeveien Høvik
Boligens bad er også pusset opp. Foto: Anders Kjøndal, Luxe AS

Ifølge boligprisstatistikken til Eiendom Norge har kvadratmeterprisen på eneboliger i Bærum steget med 41,5 prosent på fem år. Per april 2017 var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for denne typen bolig 50.576 kroner.

 

Les flere artikler om boligprisenes utvikling

 

Boligen i Kirkeveien på Høvik har på sin side steget med nesten 92 prosent. Edvard Chapsang hevder det er omfattende og hardt arbeid av eierne som bidro til dette, og advarer boligselgere mot å ha altfor høye forventninger.

 

– Det er mange av oss som forsøker å dempe forventningene til selgeren, men det er ikke enkelt. Veldig mange selgere har skyhøye forventninger, så det er et vanskelig arbeid, forteller megleren,

Edvard Chapsang i Eie Sandvika. Foto: Eie
Les mer

Fire ivrige budgivere sørget for at en leilighet i Bekkestua Syd I ble solgt for 2,1 millioner over prisantydning. I annonsen for hjørneleiligheten på Bekkestua i Bærum ble det ikke spart på superlativene. Med beskrivelser som «sjelden mulighet», «optimal beliggenhet» og «særdeles gode solforhold» ble det antydet at dette ikke var noen vanlig to-roms for salg. Les også: Solgte Bekkestua-bolig til utbygger for 20 mill pr. mål Leiligheten i boligkomplekset Bekkestua Syd I har

Les mer

De to rekkehusene i samme rekke i Seljeholtet på Haslum i Bærum ble solgt med fem måneders mellomrom. Prisforskjellen var formidabel. Her får du flere eiendomsnyheter på BotrendI oktober i fjor ble et rekkehus i Seljeholtet lagt ut for salg med en prisantydning på 6,5 millioner kroner. En heftig budrunden presset prisen opp til 7,9 millioner kroner for Haslum-boligen. – Det var fire i budrunden og to som holdt på ganske lenge. Det var for så vidt bare de to som var ordentlig interes

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland