Publisert 26. juli.2016 av

– 100.000 kroner kvadratmeteren, en økning på 40–50 prosent i løpet av fire-fem år. Det er din siste spådom for boligprisene i Asker og Bærum. Hvor skal dette ende?

 

– Det er umulig å si. Men i deler av Asker og Bærum vil vi se en slik utvikling. Man kan allerede se tendensen på Fornebu, hvor mange prosjekter ligger på rundt 80.000 kroner kvadratmeteren. Så lenge tomter er mangelvare, vil prisene øke. Bare se til Kristiansand og Trondheim, der har de en langt lavere prisvekst på ca. 25 prosent, fordi kommunene har regulert flere tomter, som igjen gir større konkurranse utbyggerne imellom. Dette er egentlig ikke så vanskelig.

 

– Større konkurranse utbyggerne imellom. Er det noe du ønsker da?

 

– Faktisk. Som stor boligutbygger ønsker jeg det. Vi har et samfunnsansvar, vi også. Ingen er tjent med en så stor boligprisvekst over så langt tid.

 

– I Bærum skal det bygges over 19.000 boliger på 15 år. Ikke nok mener du?

 

– Det vedtaket var veldig viktig og riktig. Men problemet er at 10.000 av dem havner på Fornebu. Vi må se mer mot steder som Stabekk, Høvik og Avløs. Steder med nye stasjoner, hvor samfunnet har investert store summer, men uten at det bygges noe rundt.

 

Selvaag solgte boliger for 3,2 milliarder

- Vi er egoister alle sammen

– Men er det ikke det totale antallet boliger som er viktig? Ikke hvor de ligger?

 

– Problemet er at du ikke vil klare å bygge og selge flere enn et par-tre hundre boliger på samme sted hvert år. Det er ikke flere interessenter. Og utbyggerne bygger ikke mer før de har solgt 50–60 prosent i et byggetrinn. Da går utbyggingen for sakte. Vi må bygge på flere steder på en gang. Når det er sagt – både Asker og Bærum kommune er blitt flinkere. Og de har gode administrasjoner. Det er hos politikerne det stopper. De frykter sine naboer og velgere.

 

– Hva er de redde for?

 

– For å tape valg. For å bli upopulære. Jeg har hatt politikere i Asker og Bærum som har advart meg. En gang sa en av dem at: Ouh, der er det skummelt å kjøpe. Der er det så mange ressurssterke naboer.

 

– Så det egentlige problemet er de ressurssterke innbyggerne?

 

– Det kan du si. Men de fleste av oss ønsker ikke forandringer her i verden. Vi er egoister, alle sammen.

 

Boligprisene har økt med 10,6 prosent det siste året

Baard Schumann er bekymret. FOTO: TRINE JØDAL

Bedre å eie enn å leie

– Gitt at man ikke tør å bygge mer da, og at dine spådommer blir virkelighet. Hvilke konsekvenser får det?

 

– Unge mennesker vil få problemer med å etablere seg. Mange vil ikke ha råd til å bosette seg i sine hjemkommuner. Og mange yrkesgrupper med viktige funksjoner, som politi, lærere og helsearbeidere, kan få vanskeligheter med å bo i kommunen der de jobber. Over tid er det et problem.

 

– Nordmenn er verdensmestre i å eie bolig. Kan de ikke leie da?

 

– I dag er det gode priser på leiemarkedet, av samme årsaker som at boligprisene øker. De som leier ut har gode betingelser i banken, og trenger ikke ta så høy leie. Så ja, de kan leie. Men noe av det man sørget for i Norge etter krigen, var at folk skulle ha råd til å eie boligen sin. Det gjør blant annet at vi slipper mye av drabantbyproblematikken man ser i andre store byer, og som for eksempel Sverige har. Når hele områder leies ut, forvaltes de ikke på samme måte. Folk tar bedre vare på noe de eier.

 

Prissjokk på nye boliger

Bør man slippe boligbyggingen fri?

– Hvilket terningkast vil du gi Asker og Bærum kommuner når det kommer til boligbygging?

 

– De har litt å bevise. De får en treer begge to.

 

– Hva må de bli bedre på?

 

– Igjen; vi må skille mellom administrasjon og politikere. Administrasjonen skal få fem-seks av meg. Men politikerne gjør ikke jobben sin. Så gjemmer de seg bak Fornebu-vedtak om 10.000 boliger.

 

– Hva kan en sammenslåing med Røyken og Hurum kommuner bety for Asker i denne sammenhengen?

 

– Tja. Jeg har vært overrasket over at Asker har lagt så mye av boligutbyggingen sin utenfor sentrum. Kollektivtilbud er avgjørende. Så dersom man får en jernbanelinje ned mot Filtvedt får man nye muligheter for å bygge ut i de områdene.

 

– Slipp boligbyggingen fri, har du uttalt. Det høres risikabelt ut?

 

– Vi må selvsagt ha noen spilleregler. Men det nytter ikke bare å vedta seg til ting. Du må gjerne si at du skal bygge ut på Blakstad eller Avtjerna, men det kommer aldri til å skje noe der. Byer, jeg sier byer selv om Bærum helst vil være bygd, vokser innenfra og ut. Folk vil bo sentralt.

 

– Kanskje disse engstelige, ressurssterke naboene heller burde se etter tomt på Avtjerna?

 

– Ja, nettopp. Det er som dem som kjøpte på Fornebu for flere år siden, på gamle prospekter, og som klager på utbyggingen i området nå. De burde ikke bosatt seg der. Jeg blir aldri populær når jeg sier slikt, men ...

 

Her er boligprisene i Asker og Bærum

Nummer 50 på Budstikkas maktliste

– I fjor ble du kåret til nummer 50 på Budstikkas maktliste. Hvordan utøver du din makt?

 

– Jeg opplever ikke at jeg har så mye av det i Asker og Bærum, for å si det sånn. Men jeg er aktiv i debatten, og jeg er tydelig, kanskje tydeligere enn mange andre. Før sommeren hadde jeg 40 av mine nærmeste samarbeidspartnere og konkurrenter på middag. Da sier mange at de er enige med meg, men de våger ikke si det samme av frykt for straff fra kommunene. Men vi er så store at vi må tørre.

 

– Et par kjappe utbyggerspørsmål. Eplehager eller store tomter?

 

– Store tomter.

 

– Matjord eller marka?

 

– Matjord.

 

– Fordi?

 

– Fordi mye av den matjorden som er i Asker og Bærum ikke er driveverdig uansett. Det dyrkes heller ikke der i dag. Og reserver kan du heller skaffe andre steder i landet. På Hedmarken for eksempel, der jeg kommer fra. Der er det mye å ta av.

 

– Tror du markagrensen vil bestå?

 

– Ja, som prinsipp, men det vil bli noen justeringer. Men jeg mener ikke vi har behov for å ta av marka de neste tyve-tredve årene. Vi må heller bygge smartere, og tettere.

 

– Tettere, ja. Så forsvinner de grønne lungene. Er ikke de verdifulle?

 

– Absolutt. Derfor må vi bestemme oss for hvilke vi skal beholde. De må være for fellesskapet og så må vi bygge tett inntil dem. Se på Fornebu – det er Nansenparken folk bruker. Ellers sitter de på terrassen sin.

 

Boligtoppen er bekymret for fremtiden

 

Om Fornebus manglende sjel

– Apropos Fornebu. Et terningkast på den utbyggingen også kanskje?

 

– Deler av området er vellykket. Mens andre ... Og det er ikke Obos sin feil. Noen kort var lagt da de kom dit. Men kommunen har gjort en stor bommert med å legge Telenor og Statoil på de beste tomtene. Kommende generasjoner vil lure på hva pokker de tenkte. Terningkast to.

 

– En del nybygg, blant annet i det området, får kritikk for å mangle sjel. Må dere som utbyggere ta et større ansvar for estetikken, slik at flere kan la seg begeistre av utbygging?

 

– Ja, På Fornebu har man bygget for spredt. Hadde man konsentrert utbyggingen mer, hadde området kanskje fått sjelen det mangler. Det er hverken fugl eller fisk nå. Hverken by eller land. Det vil gå seg til, men det vil ta tid.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

– Noen oppfordringer til utbyggere i Asker og Bærum?

 

– Tenk langsiktig og ha tålmodighet. For mange jobber med ett prosjekt av gangen, uten å tenke helhetlig. De bygger et sted, og løper videre til det neste.

 

– Noen oppfordring til politikerne?

 

– Tør mer og ta ansvar.

 

– Og du selv, hvordan hadde du reagert på en liten terrasseblokk i nabohagen?

 

– Bor du et sted hvor det kan bli bygget ut, må du akseptere det. Så skal selvsagt folk få si det de mener, og vi skal ta diskusjonene. Men vi må ikke være så redde for forandring.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Publisert 11. april.2017 av

Gålå ligger i Sør-Fron kommune - cirka tre timers kjøring nord for Oslo.

 

Rett før påske ble det lagt ut fire tomter for salg i Gålå Panorama. Tomtene ligger inntil et etablert hytteområde på 930 meter, og hyttene vil ha utsikt mot Jotunheimen, som hovedbildet viser.

 

Les mer om hyttemarkedet på Botrend

 

- På Gålå er dette hyttefeltet spesielt, fordi det finnes ikke lignende hyttefelt med tanke på nærhet til skisporet, utsikten mot Jotunheimen og nærheten til Gålå sentrum, sier eiendomsmegler Sverre Wiborg hos Proaktiv Bekkestua.

 

Wiborg har selv hytte på Gålå, og har som mål å gjennomføre flere salgsmøter i løpet av påskeferien.

Mens den typiske norske fjellhytten har en pris på 1,7 millioner kroner, ifølge Eiendom Norges pristatistikk, så ligger hyttene på Gålå i et høyere prissjikt.

 

Det er mulig å få nøkkelferdige hytter fra 3,6 til 6 mill. kroner. Disse er fra 72 til 140 kvadratmeter, men tomtene er regulert for hytter på inntil 220 kvadratmeter.

 

Sjusjøen hovedkonkurrenten

Rundt Lillehammer er det store hytteområder som kjemper om å få hytteeiere fra Stor-Oslo-området.

 

Både Sjusjøen, Hafjell, Kvitfjell og Skeikampen har en rekke hytteprosjekter.

 

Også Gålå henvender seg til Stor-Oslo-området.

 

- Gålå er i likhet med Sjusjøen et tradisjonsrikt og familieorientert hytteområde, og vi anser derfor Sjusjøen som vår største konkurrent, sier Sverre Wiborg.

 

Han trekker frem det store løypenettet med 630 kilometer langrennsløyper som et av Gålås største fortrinn. Senest i månedsskiftet mars-april ble NM på ski arrangert her.

De tømmerlaftede hyttene som tilbys er fra 72-140 kvadratmeter. Illustrasjon: Proaktiv Bekkestua
De fire tomtene ligger inntil et etablert hytteområde. Foto: Proaktiv Bekkestua

Tror trenden holder seg

Lav rente i kombinasjon med høy prisvekst på bolig, særlig rundt Oslo, har ført til at hyttemarkedet har vært godt de senere årene.

 

- Denne trenden ser det ut som vil holde seg ut 2017 og i 2018, sier partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret til Botrend.

 

- Når du ser på boligprisutviklingen, er det eventyrlig hva du får for pengene når det kommer til hytte, sier Øye.

 

På Gålå lå det i påskeuken 20 hytter til salgs på Finn.

 

Mer interessert i hytte? Botrend skrev i forrige uke disse artiklene om hyttemarkedet.

Les mer

Topp tre gårder til salgs i landet

Prislapp fra 17,9 mill.

Publisert 26. juli.2016 av Bettine Nicotra

I Håvaldsrødveien på Nøtterøy ligger et ridesenter med tomt på rundt 124 mål ute til salgs for 17,9 mill. Eiendommen består av en enebolig og verksted/garasje/kjølerom/redskapshus. Her er også en stall med bokser til 27 hester, ridehall og kafeteria. Ute er skrittemaskin, utebane, luftegårder/paddocker og dyrket mark hvor man kan produsere eget stråfor til hestene. - Jeg tror stedet blir solgt til en familie som driver med hest eller til noen som ønsker å leie ut stallen og bar

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland