Publisert 27. juli.2016 av

Arkitekt Petter Tandstad (62) åpner balkongdøren. Solen skinner av og på. En typisk norsk sommerdag.

 

Vi er på Ormøya, den lille øyen i Oslo på 180 dekar. Sveitservillaer og rekkehus ligger ved siden av hverandre.

 

Jeg har allerede rukket å knipse noen bilder av båthusene som ligger langs veien og av en blå Volkswagen-retrobil som står borti gaten.

 

- Du er her allerede, ja. Skal jeg komme ned?

 

Hunden hans står og myser gjennom rekkverket på balkongen. Han slenger på seg et par sorte Birkenstocks og jogger ned de 22 trappetrinnene fra den gråmalte eneboligen han tegnet på slutten av 80-tallet, til båthuset han tegnet for seks år siden.

 

På rekke og rad ligger båthusene foran hvert sitt hus. Vi begynner å snakke om hvordan båthusene kan representere eierne. Moderne, slitte, hvitmalte, gule vinduskarmer, grønne dører.

 

Så har han valgt å tegne et litt annerledes båthus – kledd i sibirsk lerk.

 

 

Han snakker arkitektspråket, riktignok i en noe forenklet versjon.

 

- Dette er en typisk saltaksbygning med langvegger. Gavlene er trukket 60 centimeter inn på hver side. Lerkpanelet er ubehandlet. Huset er hvitmalt ute og inne i samme farge og gulvene er malt lysegrå, sier Tandstad.

 

Drømmehuset til Tone Kroken på Brønnøya er til salgs

Petter Tandstad og familiens hus ligger rett over veien for båthuset. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sommervibber på Ormøya. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ormøya har en lang badehustradisjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Båthusene er like ulike som eierne bak dem. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Vi er "badere"

I det vi går inn slår det meg hvor lite huset er. Rundt 13 kvadratmeter. Takhøyden på litt under 4 meter gir luft til rommet. Og utsikten – utsikten! 

 

Petter Tandstad sitter ved spisebordet. Han forteller om bruken av badehuset.

 

- Vår familie er «badere». Noen bader ikke, vi bader.

 

Han titter ned i bordet gjennom brilleglassene før han ser opp igjen. Han blir engasjert når han snakker om bading.

 

- Det er veldig viktig for oss. Uansett hvor vi er skal vi bade. Gjerne morgenbad, kveldsbad og nattbad. Hele badekulturen betyr mye for oss, så dette er liksom et lite tempel for badingen.

 

- Skal du bade i dag?

 

- Det kan være. Man må være glad i bading. Det å bare sitter her for å sitte… Ja, det er fint. Men hvis man også kan bade, er det kjempe fint, sier han.

 

Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere

Strøm og vann er noe av det som ikke kommer inn her. FOTO: BETTINE NICOTRA
For en utsikt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Bygd på to uker

Opprinnelig var Ormøya en fritidsøy for hovedstadens velstående, som forfatteren Camilla Collett som levde fra 1813-1895. Fra 1900-tallet ble det mer vanlig å bo her.

 

Øya har flere strender, båtplasser og en egen park. Velhuset «Villa Lilleborg» og trekirken «Ormøy kirke» befinner seg også på øya.

 

I 2011 ble båthuset bygd på to uker. Før det hadde familien nøyd seg med bryggen som tilhørte huset, men båthus hadde stått på ønskelisten helt siden de flyttet inn i det nybygde huset i 1990. Ormøya har en tradisjon for badehus.

 

- I 1987 kom en stor storm og tok alle badehusene som stod her. Kun noen få hus stod igjen, sier Tandstad.

 

Sakte men sikkert er husene bygd opp igjen. Det har også kommet til flere nye, som Tandstad-familiens båthus, det nest siste som ble lagt til i båthusrekken.

 

Hytte på 39 kvadratmeter satte prisrekord i Oslofjorden

De fleste båthusene ble tatt av stormen i 1987, men nå har nye båthus kommet til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Petter Tandstad tegnet badehuset som ble bygd på to uker. FOTO: BETTINE NICOTRA

Senket damene i bur

På fine sommer-søndager møtes naboene nede ved hvert sitt båthus.

 

- Nærheten til naboene er ikke sjenerende, men tvert imot hyggelig. Det blir som en badeklubb hvor alle skal bade, forteller han.

 

Jeg spør om inspirasjonskilder bak arkitekturen. Det blir stille. Han tenker.

 

- Det er jo ideen om det gamle badehuset. På nordsiden av Ormøya står noen viktorianske badehus. Her senket man damene ned i bur, i trebur, ikke sant, med en port. Damene svømte ut fra buret i lange badedrakter før de svømte opp igjen. De skulle ikke sees på den tiden.

 

- Det visste jeg ikke…

 

- Det var sånn det var. Flere av de gamle badehusene hadde en kum inne i huset hvor man senket damene ned i bur, og så svømte de ut.

 

- Hvilket årstall er vi på nå?

 

- Altså århundreskiftet. 1900-tallet. På Malmøya finnes fremdeles noen badehus med kummer.

 

Jeg klarer ikke dy meg.

 

- Men du valgte å ikke senke konen din i bur her?

 

Nå ler han.

 

- Nei det var vel ikke noe tema, sier han, før han raskt peiler inn på det opprinnelige temaet - inspirasjonskilder bak arkitekturen.

 

- De gamle badehusene hadde saltak og gavl mot havet, så det var på en måte gitt. Noe av ideen med vårt badehus som ligger tett inntil bilveien, er at man skal sitte skjermet uten å føle at man har trafikken inntil seg.

 

Flere realiserer hyttedrømmen

Huset er mest mulig lukket mot bilveien. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familiens badetempel. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tett mot veien og åpen mot havet

Veggen mot veien er mest mulig tett. Men for å slippe lyset gjennom og gi et glimt mot veien, er en 10 centimeter slisse rundt veggen.

 

Huset er tett mot veien og åpen mot havet – med store vinduer.

 

Tandstad ønsket et litt annerledes hus. Men ikke alt for annerledes, det finnes jo tross alt badehus i alle farger, former og fasonger.

 

- Man finner badehus i ulike materialer, fra mørkbeiset badehus, til de lettere, hvitmalte. Sibirsk lerk trenger ikke etterbehandling, og vi slipper å stå på stige og male huset.

 

Både praktisk og fint. I likhet med bruken av huset.

 

- Bussen kjører rett bak huset, men den følelsen får jeg ikke. Her er man nærme det pulserende livet, men likevel får jeg følelsen av at jeg kunne vært et helt annet sted, sier han.

 

Denne familien har hytta en liten kjøretur unna

Man kan overnatte på hemsen. FOTO: BETTINE NICOTRA

 Båthus på Ormøya

  • Holder til her: Petter Tandstad (62), sammen med familie og venner.

 

  • På ønskelisten: - Vi har alt vi trenger. Nå er det fullt i minihuset.

 

  • Siste kjøp: - Her er det stort sett lys og servietter som kommer og går. 

 

  • Dette kommer aldri inn i båthuset: - Jeg ønsker ikke å legge inn elektrisitet, for det er noe med det primitive hyttelivet. Vi har gasskjøleskap og gassbluss hvor vi kan steke speilegg. Vann vil vi heller ikke legge inn, for hageslangen ved garasjen holder mer enn nok.

 

  • Interiøret: - Det er plukket litt her og der. Noe er hentet fra loftet, annet har vi fått i gave fra venner som kommer på besøk. Men det er mest konen min som innreder med dingser. 

 

  • Viktig når vi innreder: - Først og fremst skal det være lyst og sommerlig. Ingen tunge elementer. Møblene skal kunne brukes ute og inne, fordi ute og inne spiller på hverandre.

 

Les også Fannys morsomme fortelling om den vanskelige familiehytta

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

En ekte badenymfe. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 24. mai.2017 av

Det var vinter og kaldt ute. 

 

Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren. 

 

I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”. 

 

Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp. 

 

– Ett av bildene var av en kafé som de har innredet i Lyngdal, og der var taket laget med eikespiler, forteller hun. 

 

Fra stuen mot gangen og kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Det nye skapet: 68 eikespiler med oljet overflate. Tre centimeter brede, fra gulv til tak. Foto: Bettine Nicotra

Paret sitter på hver sin barkrakk rundt den nye kjøkkenøya. Nå har de bodd i boligen siden i fjor sommer. 

 

– Vi var veldig tent på spiler, for det passet så godt til pergolaen ute og til byggestilen. Men vi måtte finne ut hvor vi kunne få det til, vi kunne ikke ha spiler i taket for ordinær takhøyde blir for lavt, så da ville vi følt at taket kom i hodet på oss, sier hun. 

 

Se det arkitekttegnede huset på Røa.

Slik så garderobeskapet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
Slik ser det ut nå. Foto: Bettine Nicotra
Bak spilene er sorte plater. Foto: Bettine Nicotra

Det store valget 

 De spurte Hamran Snekkerverksted om de kunne lage et innebygd garderobeskap med spilefront. 

 

– Vi fortalte at vi ville lage en stilig løsning på den veggen der, sier Trine og viser til garderoben  i gangen.

 

Det var ikke noe problem. I løpet av kort tid fikk de tilsendt prøver på ulike spiler. 

 

– Ettersom dørene i huset er i teak, og det er tre dører i gangen, ønsket vi en farge på trespilene som harmonerte med dørene. Vi tok med en teak-kasse som vi brukte til luer og votter i gangen til snekkerverkstedet på Hamran, forteller hun.

 

Der så de på ulike tresorter og overflatebehandlinger.

 

– Og Janne, kjøkkenkonsulenten vår hos Hamran, lovet å sørge for at det ble en varm, litt teaklignende glød i eikespilene, sier Trine.

 

Hun foreslo at spilene kunne gå i ulike retninger og markere sonene i garderoben, men paret valgte å ha alle spilene i høyderetning. Nå ser garderobeskapet ut som en hel vegg når dørene er lukket.

 

All plass ble også utnyttet fra vegg til vegg. Garderoben skulle hovedsakelig inneholde jakker og sko. 

 

Derfor valgte de dobbelt heng med hattehylle øverst, på høyre side. På venstre side gikk de for uttrekkbare skuffer til sko. 

 

Strammet opp 80-tallsboligen.

Kombinasjon av skinn og treverk i stuen. Foto: Bettine Nicotra
Slik så nisjen på kjøkkenet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
I dag er kjøkkenet pusset opp, og nisjen er erstattet med en peis. Foto: Bettine Nicotra

Skremt over kulden som ventet dem 

– Så husker jeg egentlig ikke hvordan vi endte med peisen, sier Trine.

 

– Vi visste at vi ville ha bort nisjen på kjøkkenet, tilføyer Stamati. 

 

Hullet i veggen skulle fylles med noe. Det noe ble like så greit en peis. 

 

– I hvert fall halvparten av innbyggerne i huset er kalde, sier Trine og ler.

 

– Jeg fryser mye, og ville at det skulle være godt og varmt her, så det var derfor vi fikk idéen, fortsetter hun.

 

Denne boligen vakte oppsikt på 50-tallet.

 

Ikke minst var det fint å kunne se fra gangen til kjøkkenet, og fra kjøkkenet til gangen. Og gjester som kom på besøk ville få en hyggelig velkomst. 

 

– Jeg hadde nok skremt Trine med hvor tøft det kunne være her om vinteren. Vi gikk jo barbeint i leiligheten hele vinteren gjennom, så det ble litt småpanikk for hva vinteren i hus kunne by på.

 

– Dere skulle ut på landet nå. 

 

– Ja, nå skulle vi på landet, sier Stamati. 

 

– Ja, skyter Trine inn.

 

– Vi tenkte at vi ikke måtte lufte for mye, for det kunne jo lukte kumøkk, fortsetter han humoristisk og ler. 

– Men det var et stykke unna. Og da vi hadde kjøpt sa vi: ”åh, dette kommer vi til å savne, det yrende livet og alle kaféene”. Men det kan vi jo bare gå til, og det gjør vi. Vi rusler ned til torget på syv minutter, sier han før han henter seg inn igjen. 

 

– Så den peisen kom som et ønske om mer varme, men også for kosen og for å gjøre noe spesielt ut av veggen.

 

– Visste dere at det var mulig å få det til?

 

– Det var mange som sa: ”det går ikke”, for det var ikke pipe der. Og mange mente vi burde ha gasspeis og bare ha en gassflaske i garderobeskapet. Det er jo mye mer renslig, men det er mer kos med ved, og som du sier så bor vi på landet, og på landet skal man fyre med ved, sier Stamati med et glimt i øyet.

 

Så viste det seg at det slett ikke var en utfordring å flytte fra leilighet til hus. Ikke fryser Trine på tærne, og i tillegg fikk de oppfylt spiledrømmen. 

 

Spesialtilpasset hylle på kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Tapetet fra By Lassen som paret hadde liggende, passet perfekt rundt peisen. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Den norske designeren Sara Wright Polmar er nominert til den prestisjetunge prisen  Formex Nova Design Award 2017 - Nordic Designer of the Year.  Prisen blir delt ut i Stockholm 23. august, og skal bidra til å promotere nordisk design av høy kvalitet.   - Det er jo veldig hyggelig med en slik nominasjon, særlig med tanke på hvor mange spennende og aktuelle unge designere som faktisk finnes i Norge og resten av Norden idag, sier Sara Polmar til Botrend.  Her kan du lese mer om norsk de

Les mer

Vestre møblerer Times Square

Norske utemøbler pryder New York City.

Publisert 27. juli.2016 av Elin Reffhaug Craig

Den norske utemøbelprodusenten Vestre lanserer i disse dager nye benker, bord og stoler på Times Square i New York.  Det var under designmessen i Milano tidligere i år der Vestre viste kolleksjonen "Nordic Life in Urban Spaces", at det ble klart at deres møbler blir å finne på en av verdens mest ikoniske møteplasser.  Botrend har skrevet mye om Vestre - les det her

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland