Publisert 27. juli.2016 av

Arkitekt Petter Tandstad (62) åpner balkongdøren. Solen skinner av og på. En typisk norsk sommerdag.

 

Vi er på Ormøya, den lille øyen i Oslo på 180 dekar. Sveitservillaer og rekkehus ligger ved siden av hverandre.

 

Jeg har allerede rukket å knipse noen bilder av båthusene som ligger langs veien og av en blå Volkswagen-retrobil som står borti gaten.

 

- Du er her allerede, ja. Skal jeg komme ned?

 

Hunden hans står og myser gjennom rekkverket på balkongen. Han slenger på seg et par sorte Birkenstocks og jogger ned de 22 trappetrinnene fra den gråmalte eneboligen han tegnet på slutten av 80-tallet, til båthuset han tegnet for seks år siden.

 

På rekke og rad ligger båthusene foran hvert sitt hus. Vi begynner å snakke om hvordan båthusene kan representere eierne. Moderne, slitte, hvitmalte, gule vinduskarmer, grønne dører.

 

Så har han valgt å tegne et litt annerledes båthus – kledd i sibirsk lerk.

 

 

Han snakker arkitektspråket, riktignok i en noe forenklet versjon.

 

- Dette er en typisk saltaksbygning med langvegger. Gavlene er trukket 60 centimeter inn på hver side. Lerkpanelet er ubehandlet. Huset er hvitmalt ute og inne i samme farge og gulvene er malt lysegrå, sier Tandstad.

 

Drømmehuset til Tone Kroken på Brønnøya er til salgs

Petter Tandstad og familiens hus ligger rett over veien for båthuset. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sommervibber på Ormøya. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ormøya har en lang badehustradisjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Båthusene er like ulike som eierne bak dem. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Vi er "badere"

I det vi går inn slår det meg hvor lite huset er. Rundt 13 kvadratmeter. Takhøyden på litt under 4 meter gir luft til rommet. Og utsikten – utsikten! 

 

Petter Tandstad sitter ved spisebordet. Han forteller om bruken av badehuset.

 

- Vår familie er «badere». Noen bader ikke, vi bader.

 

Han titter ned i bordet gjennom brilleglassene før han ser opp igjen. Han blir engasjert når han snakker om bading.

 

- Det er veldig viktig for oss. Uansett hvor vi er skal vi bade. Gjerne morgenbad, kveldsbad og nattbad. Hele badekulturen betyr mye for oss, så dette er liksom et lite tempel for badingen.

 

- Skal du bade i dag?

 

- Det kan være. Man må være glad i bading. Det å bare sitter her for å sitte… Ja, det er fint. Men hvis man også kan bade, er det kjempe fint, sier han.

 

Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere

Strøm og vann er noe av det som ikke kommer inn her. FOTO: BETTINE NICOTRA
For en utsikt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Bygd på to uker

Opprinnelig var Ormøya en fritidsøy for hovedstadens velstående, som forfatteren Camilla Collett som levde fra 1813-1895. Fra 1900-tallet ble det mer vanlig å bo her.

 

Øya har flere strender, båtplasser og en egen park. Velhuset «Villa Lilleborg» og trekirken «Ormøy kirke» befinner seg også på øya.

 

I 2011 ble båthuset bygd på to uker. Før det hadde familien nøyd seg med bryggen som tilhørte huset, men båthus hadde stått på ønskelisten helt siden de flyttet inn i det nybygde huset i 1990. Ormøya har en tradisjon for badehus.

 

- I 1987 kom en stor storm og tok alle badehusene som stod her. Kun noen få hus stod igjen, sier Tandstad.

 

Sakte men sikkert er husene bygd opp igjen. Det har også kommet til flere nye, som Tandstad-familiens båthus, det nest siste som ble lagt til i båthusrekken.

 

Hytte på 39 kvadratmeter satte prisrekord i Oslofjorden

De fleste båthusene ble tatt av stormen i 1987, men nå har nye båthus kommet til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Petter Tandstad tegnet badehuset som ble bygd på to uker. FOTO: BETTINE NICOTRA

Senket damene i bur

På fine sommer-søndager møtes naboene nede ved hvert sitt båthus.

 

- Nærheten til naboene er ikke sjenerende, men tvert imot hyggelig. Det blir som en badeklubb hvor alle skal bade, forteller han.

 

Jeg spør om inspirasjonskilder bak arkitekturen. Det blir stille. Han tenker.

 

- Det er jo ideen om det gamle badehuset. På nordsiden av Ormøya står noen viktorianske badehus. Her senket man damene ned i bur, i trebur, ikke sant, med en port. Damene svømte ut fra buret i lange badedrakter før de svømte opp igjen. De skulle ikke sees på den tiden.

 

- Det visste jeg ikke…

 

- Det var sånn det var. Flere av de gamle badehusene hadde en kum inne i huset hvor man senket damene ned i bur, og så svømte de ut.

 

- Hvilket årstall er vi på nå?

 

- Altså århundreskiftet. 1900-tallet. På Malmøya finnes fremdeles noen badehus med kummer.

 

Jeg klarer ikke dy meg.

 

- Men du valgte å ikke senke konen din i bur her?

 

Nå ler han.

 

- Nei det var vel ikke noe tema, sier han, før han raskt peiler inn på det opprinnelige temaet - inspirasjonskilder bak arkitekturen.

 

- De gamle badehusene hadde saltak og gavl mot havet, så det var på en måte gitt. Noe av ideen med vårt badehus som ligger tett inntil bilveien, er at man skal sitte skjermet uten å føle at man har trafikken inntil seg.

 

Flere realiserer hyttedrømmen

Huset er mest mulig lukket mot bilveien. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familiens badetempel. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tett mot veien og åpen mot havet

Veggen mot veien er mest mulig tett. Men for å slippe lyset gjennom og gi et glimt mot veien, er en 10 centimeter slisse rundt veggen.

 

Huset er tett mot veien og åpen mot havet – med store vinduer.

 

Tandstad ønsket et litt annerledes hus. Men ikke alt for annerledes, det finnes jo tross alt badehus i alle farger, former og fasonger.

 

- Man finner badehus i ulike materialer, fra mørkbeiset badehus, til de lettere, hvitmalte. Sibirsk lerk trenger ikke etterbehandling, og vi slipper å stå på stige og male huset.

 

Både praktisk og fint. I likhet med bruken av huset.

 

- Bussen kjører rett bak huset, men den følelsen får jeg ikke. Her er man nærme det pulserende livet, men likevel får jeg følelsen av at jeg kunne vært et helt annet sted, sier han.

 

Denne familien har hytta en liten kjøretur unna

Man kan overnatte på hemsen. FOTO: BETTINE NICOTRA

 Båthus på Ormøya

  • Holder til her: Petter Tandstad (62), sammen med familie og venner.

 

  • På ønskelisten: - Vi har alt vi trenger. Nå er det fullt i minihuset.

 

  • Siste kjøp: - Her er det stort sett lys og servietter som kommer og går. 

 

  • Dette kommer aldri inn i båthuset: - Jeg ønsker ikke å legge inn elektrisitet, for det er noe med det primitive hyttelivet. Vi har gasskjøleskap og gassbluss hvor vi kan steke speilegg. Vann vil vi heller ikke legge inn, for hageslangen ved garasjen holder mer enn nok.

 

  • Interiøret: - Det er plukket litt her og der. Noe er hentet fra loftet, annet har vi fått i gave fra venner som kommer på besøk. Men det er mest konen min som innreder med dingser. 

 

  • Viktig når vi innreder: - Først og fremst skal det være lyst og sommerlig. Ingen tunge elementer. Møblene skal kunne brukes ute og inne, fordi ute og inne spiller på hverandre.

 

Les også Fannys morsomme fortelling om den vanskelige familiehytta

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

En ekte badenymfe. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 13. januar.2017 av

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket.

 

Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016.

 

- Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo. 

 

Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem

 

Her kan du lese om de tekniske løsningene i boligen

 

 

 

Huset er fullt av teknikk og bærekraftige løsninger. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne teknikk

Nesøya-boligen er noe helt for seg selv. Nede ved vannkanten ligger den moderne, arkitektoniske perlen, tegnet av LundHagem arkitekter.

 

Den 180 kvm store eneboligen går over to plan, og har flere tekniske detaljer som Botrends-lesere har latt seg begeistre av.

 

På taket er det 26 solcellepanel som forsyner boligen med strøm. Ved siden av disse, er det to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen. Solcellepanelene produserer nok strøm til å lade to el-biler året rundt.

 

Haugland tror også at all teknikken kan ha bidratt til lesernes begeistring under kåringen.

 

Solceller og solpaneler på taket av huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Det er veldig gøy at vi vant, og vi opplever at folk er nysgjerrige på teknikken i huset. Vi får mye positiv respons, og mange lurer på hvordan de kan ta i bruk ny teknologi i sine prosjekter, sier Bjørn K. Haugland.

 

Han er bærekraftsdirektør hos DNV GL, og har dermed en spesiell interesse for miljø og bærekraftighet.

 

- Gjennom jobben har jeg et ekstra engasjement og glød for dette. Det har vært fint å kunne kombinere interessen for miljø med husbyggingen, sier han.

 

Her kan du lese om flere hjem på Nesøya

 

Sønnen i huset, Brede (14), trives best i vinduskarmen med utsikt over Oslofjorden. FOTO: KARL BRAANAAS

Uteplass på østsiden

 

For å få det huset de ønsket seg, arrangerte Heidi Tolo, som er interiørarkitekt og partner i firmaet IARK, en konkurranse mellom tre arkitekter. Den vant (Svein Lund i) Lund Hagem arkitekter.

 

- Vi fikk tre vidt forskjellige tegninger fra arkitektene.  LundHagem var den eneste som tegnet  uteplass   på østsiden av huset, noe som skulle tilsi mindre sol. Men vi opplever det motsatte. Solen kommer over hustaket her. Det var huset han tegnet som traff oss best, forklarer Heidi.

 

Boligen har store, åpen rom og glassflater mot sjøen. Det kan fort bety stort varmetap, noe arkitekt og huseier har veiet opp mot ved å isolere vegger og tak andre steder.

 

Dessuten er det 3-lags gassfylte vindusglass som bidrar til å redusere varmetapet.

 

Utsikten fra både stue, soverom og takterrasse er noe enhver vil misunne familien som bor her. Samtidig har de en nærhet til naturen på vestsiden og foran huset. Her opplever de hvordan lyset forandrer seg gjennom dagen, og kan bivåne et rikt dyreliv utenfor vinduene.

 

- Den første tiden etter at vi flyttet inn, sto vi opp en time tidligere om morgenen, bare for å sitte her og se ut av vinduet. Det var helt spesielt, sier Bjørn.

 

Vanskelig byggeprosjekt ble drømmehus

 

Huset har skyvedører og er innredet etter feng-shui prinsipper. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flotte hjem

Kåringen av Årets Botrend-hjem ble lansert i begynnelsen av desember 2016, og pågikk frem til nyttårsaften.

 

10 nominerte kandidater kjempet om seieren, og alle kandidatene   kan du lese mer om her.

 

Gjennom året har Botrend-redaksjonen besøkt mange fantastiske hjem, stor og små,   rekkehus,   eneboliger  og  leiligheter.   Noen  fritidsboliger  har vi også laget reportasjer fra.

 

Har du tips til redaksjonen om hjem, hytter eller hus vi bør besøke, så nøl ikke med å  sende oss en e-post.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Åpen kjøkkenløsning med mange finurlige løsninger. FOTO: BETTINE NICOTRA
Huset er tegnet av LundHagem arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Inne i skapet skjuler komfyr og kokeplater seg. FOTO: KARL BRAANAAS
Huset er selvforsynt med strøm. FOTO: BETTINE NICOTRA
Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 27. juli.2016 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland