Publisert 27. juli.2016 av

Arkitekt Petter Tandstad (62) åpner balkongdøren. Solen skinner av og på. En typisk norsk sommerdag.

 

Vi er på Ormøya, den lille øyen i Oslo på 180 dekar. Sveitservillaer og rekkehus ligger ved siden av hverandre.

 

Jeg har allerede rukket å knipse noen bilder av båthusene som ligger langs veien og av en blå Volkswagen-retrobil som står borti gaten.

 

- Du er her allerede, ja. Skal jeg komme ned?

 

Hunden hans står og myser gjennom rekkverket på balkongen. Han slenger på seg et par sorte Birkenstocks og jogger ned de 22 trappetrinnene fra den gråmalte eneboligen han tegnet på slutten av 80-tallet, til båthuset han tegnet for seks år siden.

 

På rekke og rad ligger båthusene foran hvert sitt hus. Vi begynner å snakke om hvordan båthusene kan representere eierne. Moderne, slitte, hvitmalte, gule vinduskarmer, grønne dører.

 

Så har han valgt å tegne et litt annerledes båthus – kledd i sibirsk lerk.

 

 

Han snakker arkitektspråket, riktignok i en noe forenklet versjon.

 

- Dette er en typisk saltaksbygning med langvegger. Gavlene er trukket 60 centimeter inn på hver side. Lerkpanelet er ubehandlet. Huset er hvitmalt ute og inne i samme farge og gulvene er malt lysegrå, sier Tandstad.

 

Drømmehuset til Tone Kroken på Brønnøya er til salgs

Petter Tandstad og familiens hus ligger rett over veien for båthuset. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sommervibber på Ormøya. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ormøya har en lang badehustradisjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Båthusene er like ulike som eierne bak dem. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Vi er "badere"

I det vi går inn slår det meg hvor lite huset er. Rundt 13 kvadratmeter. Takhøyden på litt under 4 meter gir luft til rommet. Og utsikten – utsikten! 

 

Petter Tandstad sitter ved spisebordet. Han forteller om bruken av badehuset.

 

- Vår familie er «badere». Noen bader ikke, vi bader.

 

Han titter ned i bordet gjennom brilleglassene før han ser opp igjen. Han blir engasjert når han snakker om bading.

 

- Det er veldig viktig for oss. Uansett hvor vi er skal vi bade. Gjerne morgenbad, kveldsbad og nattbad. Hele badekulturen betyr mye for oss, så dette er liksom et lite tempel for badingen.

 

- Skal du bade i dag?

 

- Det kan være. Man må være glad i bading. Det å bare sitter her for å sitte… Ja, det er fint. Men hvis man også kan bade, er det kjempe fint, sier han.

 

Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere

Strøm og vann er noe av det som ikke kommer inn her. FOTO: BETTINE NICOTRA
For en utsikt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Bygd på to uker

Opprinnelig var Ormøya en fritidsøy for hovedstadens velstående, som forfatteren Camilla Collett som levde fra 1813-1895. Fra 1900-tallet ble det mer vanlig å bo her.

 

Øya har flere strender, båtplasser og en egen park. Velhuset «Villa Lilleborg» og trekirken «Ormøy kirke» befinner seg også på øya.

 

I 2011 ble båthuset bygd på to uker. Før det hadde familien nøyd seg med bryggen som tilhørte huset, men båthus hadde stått på ønskelisten helt siden de flyttet inn i det nybygde huset i 1990. Ormøya har en tradisjon for badehus.

 

- I 1987 kom en stor storm og tok alle badehusene som stod her. Kun noen få hus stod igjen, sier Tandstad.

 

Sakte men sikkert er husene bygd opp igjen. Det har også kommet til flere nye, som Tandstad-familiens båthus, det nest siste som ble lagt til i båthusrekken.

 

Hytte på 39 kvadratmeter satte prisrekord i Oslofjorden

De fleste båthusene ble tatt av stormen i 1987, men nå har nye båthus kommet til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Petter Tandstad tegnet badehuset som ble bygd på to uker. FOTO: BETTINE NICOTRA

Senket damene i bur

På fine sommer-søndager møtes naboene nede ved hvert sitt båthus.

 

- Nærheten til naboene er ikke sjenerende, men tvert imot hyggelig. Det blir som en badeklubb hvor alle skal bade, forteller han.

 

Jeg spør om inspirasjonskilder bak arkitekturen. Det blir stille. Han tenker.

 

- Det er jo ideen om det gamle badehuset. På nordsiden av Ormøya står noen viktorianske badehus. Her senket man damene ned i bur, i trebur, ikke sant, med en port. Damene svømte ut fra buret i lange badedrakter før de svømte opp igjen. De skulle ikke sees på den tiden.

 

- Det visste jeg ikke…

 

- Det var sånn det var. Flere av de gamle badehusene hadde en kum inne i huset hvor man senket damene ned i bur, og så svømte de ut.

 

- Hvilket årstall er vi på nå?

 

- Altså århundreskiftet. 1900-tallet. På Malmøya finnes fremdeles noen badehus med kummer.

 

Jeg klarer ikke dy meg.

 

- Men du valgte å ikke senke konen din i bur her?

 

Nå ler han.

 

- Nei det var vel ikke noe tema, sier han, før han raskt peiler inn på det opprinnelige temaet - inspirasjonskilder bak arkitekturen.

 

- De gamle badehusene hadde saltak og gavl mot havet, så det var på en måte gitt. Noe av ideen med vårt badehus som ligger tett inntil bilveien, er at man skal sitte skjermet uten å føle at man har trafikken inntil seg.

 

Flere realiserer hyttedrømmen

Huset er mest mulig lukket mot bilveien. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familiens badetempel. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tett mot veien og åpen mot havet

Veggen mot veien er mest mulig tett. Men for å slippe lyset gjennom og gi et glimt mot veien, er en 10 centimeter slisse rundt veggen.

 

Huset er tett mot veien og åpen mot havet – med store vinduer.

 

Tandstad ønsket et litt annerledes hus. Men ikke alt for annerledes, det finnes jo tross alt badehus i alle farger, former og fasonger.

 

- Man finner badehus i ulike materialer, fra mørkbeiset badehus, til de lettere, hvitmalte. Sibirsk lerk trenger ikke etterbehandling, og vi slipper å stå på stige og male huset.

 

Både praktisk og fint. I likhet med bruken av huset.

 

- Bussen kjører rett bak huset, men den følelsen får jeg ikke. Her er man nærme det pulserende livet, men likevel får jeg følelsen av at jeg kunne vært et helt annet sted, sier han.

 

Denne familien har hytta en liten kjøretur unna

Man kan overnatte på hemsen. FOTO: BETTINE NICOTRA

 Båthus på Ormøya

  • Holder til her: Petter Tandstad (62), sammen med familie og venner.

 

  • På ønskelisten: - Vi har alt vi trenger. Nå er det fullt i minihuset.

 

  • Siste kjøp: - Her er det stort sett lys og servietter som kommer og går. 

 

  • Dette kommer aldri inn i båthuset: - Jeg ønsker ikke å legge inn elektrisitet, for det er noe med det primitive hyttelivet. Vi har gasskjøleskap og gassbluss hvor vi kan steke speilegg. Vann vil vi heller ikke legge inn, for hageslangen ved garasjen holder mer enn nok.

 

  • Interiøret: - Det er plukket litt her og der. Noe er hentet fra loftet, annet har vi fått i gave fra venner som kommer på besøk. Men det er mest konen min som innreder med dingser. 

 

  • Viktig når vi innreder: - Først og fremst skal det være lyst og sommerlig. Ingen tunge elementer. Møblene skal kunne brukes ute og inne, fordi ute og inne spiller på hverandre.

 

Les også Fannys morsomme fortelling om den vanskelige familiehytta

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

En ekte badenymfe. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 11. november.2016 av

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.

 

 

Én av dem skilte seg ut og gikk rett hjem hos paret, som for ti år siden fikk realisert husdrømmen.

 

– Vi er veldig fornøyd med hva Lantto har fått til. Spesielt rominndelingen var viktig da vi skulle bygge huset, slik at samtlige familiemedlemmer fikk litt privatliv, i tillegg til at vi fikk et hyggelig samlingspunkt, forteller han.

 

Les alt om kjøkken på Botrend her

 

Bruken av ulike materialer skaper en fin harmoni. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Lek med ulike høyder

Hovedideen til arkitekten Lantto var å leke litt med komposisjonen av volumer i huset. Derfor valgte han å ikke gjøre hele huset til et stort volum, men heller flere små.

 

– Når man kommer inn i huset, ligger kjøkkenet mitt i huset som et volum. På kjøkkenets ene side ligger huseiernes soverom og garasje noen trappetrinn ned, og i den andre enden finner vi barnas sove- og oppholdsrom noen trappetrinn opp, forklarer Lantto.

 

Dermed ble det romslige og luftige kjøkkenet et naturlig møtepunkt og knutepunkt for familien på fem, noe også huseier er svært fornøyd med.

 

– Det at Lantto har lekt med gulv- og takhøyde er gjort for å få fram kontrastene i rommene - et element vi synes er kult. At kjøkkenet et blitt familiens samlingspunkt er vi også glad for. Det er uten tvil det rommet vi bruker mest, forklarer han.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

 

I underetasjen ligger familiens stue, i tillegg til en ekstern TV-stue.

Kjøkkenet er luftig og romslig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Naturlig harmoni

I tillegg til rominndelingen er paret godt fornøyd med hvordan huset harmonerer og passer til tomten.

 

­­– Selv om huset er på 400 kvadratmeter over to etasjer, oppleves det ikke som overveldende stort i terrenget. Vi opplever heller ikke at noen kriker og kroker er til overs, og det er vi veldig fornøyd med, forteller huseier.

Arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter. FOTO: PRIVAT
Fra kjøkkenet har familien panoramautsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Store vinduer gir mye lys i boligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Også billigenheten var viktig da han og kona skulle bygge for ti år siden.

 

Hun inspireres av søreuropeisk arkitektur

 

Selv vokste han opp på Nesøya, men flyttet til Billingstad i voksen alder. Siden har han ikke ønsket å flytte ut av området.

 

Linn innredet hjemmet rundt spisebordet

 

– Vi trives veldig godt her. Det har alt vi trenger, i tillegg til at det bor veldig hyggelige mennesker her. Tidligere bodde vi ved Billingstad skole, men har gått mye turer forbi denne åsen, hvor vi har beundret utsikten. Da denne tomten ble lagt ut for salg, slo vi til, forteller han.

Også fra stuen har de en fantastisk utsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Stramt og rent

Som flere andre har også dette paret latt seg inspirere av den populære funkisstilen, og da de skulle begynne en ny byggeprosess, sto et moderne hus med et flatt tak høyt på ønskelisten, i tillegg til overnevnte kriterier arkitekten måtte jobbe med.

 

– Arkitekten løste oppgaven godt. Totaliteten fungerer bra, roser byggherren.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Huset med utsikt over Billingstad, fjorden og helt inn til Oslo. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Arkitekten har lekt med ulike takhøyder i boligen. FOTO: KRISTINE NYTØREN
Utearealet gir også en atriums-følelse. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrend.no

 

Tips og innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 27. juli.2016 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer
Annonse

1 Sammenlign priser og produkterSørg for å få totalpris på produktet og installasjon fra flere leverandører. Det kan være tidkrevende å finne frem til og kontakte flere leverandører. Den jobben gjør vi raskt og enkelt for deg, bruk skjemaet lenger ned. 2 Finn rett varmepumpe til din boligDet finnes en rekke ulike modeller på markedet, og ikke alle passer til akkurat ditt hus. Få råd til hvilken varmepumpe du bør kjøpe av ekspertene. De ser på klimatiske forhold der du bor, samt s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland