Publisert 27. juli.2016 av

Arkitekt Petter Tandstad (62) åpner balkongdøren. Solen skinner av og på. En typisk norsk sommerdag.

 

Vi er på Ormøya, den lille øyen i Oslo på 180 dekar. Sveitservillaer og rekkehus ligger ved siden av hverandre.

 

Jeg har allerede rukket å knipse noen bilder av båthusene som ligger langs veien og av en blå Volkswagen-retrobil som står borti gaten.

 

- Du er her allerede, ja. Skal jeg komme ned?

 

Hunden hans står og myser gjennom rekkverket på balkongen. Han slenger på seg et par sorte Birkenstocks og jogger ned de 22 trappetrinnene fra den gråmalte eneboligen han tegnet på slutten av 80-tallet, til båthuset han tegnet for seks år siden.

 

På rekke og rad ligger båthusene foran hvert sitt hus. Vi begynner å snakke om hvordan båthusene kan representere eierne. Moderne, slitte, hvitmalte, gule vinduskarmer, grønne dører.

 

Så har han valgt å tegne et litt annerledes båthus – kledd i sibirsk lerk.

 

 

Han snakker arkitektspråket, riktignok i en noe forenklet versjon.

 

- Dette er en typisk saltaksbygning med langvegger. Gavlene er trukket 60 centimeter inn på hver side. Lerkpanelet er ubehandlet. Huset er hvitmalt ute og inne i samme farge og gulvene er malt lysegrå, sier Tandstad.

 

Drømmehuset til Tone Kroken på Brønnøya er til salgs

Petter Tandstad og familiens hus ligger rett over veien for båthuset. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sommervibber på Ormøya. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ormøya har en lang badehustradisjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Båthusene er like ulike som eierne bak dem. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Vi er "badere"

I det vi går inn slår det meg hvor lite huset er. Rundt 13 kvadratmeter. Takhøyden på litt under 4 meter gir luft til rommet. Og utsikten – utsikten! 

 

Petter Tandstad sitter ved spisebordet. Han forteller om bruken av badehuset.

 

- Vår familie er «badere». Noen bader ikke, vi bader.

 

Han titter ned i bordet gjennom brilleglassene før han ser opp igjen. Han blir engasjert når han snakker om bading.

 

- Det er veldig viktig for oss. Uansett hvor vi er skal vi bade. Gjerne morgenbad, kveldsbad og nattbad. Hele badekulturen betyr mye for oss, så dette er liksom et lite tempel for badingen.

 

- Skal du bade i dag?

 

- Det kan være. Man må være glad i bading. Det å bare sitter her for å sitte… Ja, det er fint. Men hvis man også kan bade, er det kjempe fint, sier han.

 

Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere

Strøm og vann er noe av det som ikke kommer inn her. FOTO: BETTINE NICOTRA
For en utsikt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Bygd på to uker

Opprinnelig var Ormøya en fritidsøy for hovedstadens velstående, som forfatteren Camilla Collett som levde fra 1813-1895. Fra 1900-tallet ble det mer vanlig å bo her.

 

Øya har flere strender, båtplasser og en egen park. Velhuset «Villa Lilleborg» og trekirken «Ormøy kirke» befinner seg også på øya.

 

I 2011 ble båthuset bygd på to uker. Før det hadde familien nøyd seg med bryggen som tilhørte huset, men båthus hadde stått på ønskelisten helt siden de flyttet inn i det nybygde huset i 1990. Ormøya har en tradisjon for badehus.

 

- I 1987 kom en stor storm og tok alle badehusene som stod her. Kun noen få hus stod igjen, sier Tandstad.

 

Sakte men sikkert er husene bygd opp igjen. Det har også kommet til flere nye, som Tandstad-familiens båthus, det nest siste som ble lagt til i båthusrekken.

 

Hytte på 39 kvadratmeter satte prisrekord i Oslofjorden

De fleste båthusene ble tatt av stormen i 1987, men nå har nye båthus kommet til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Petter Tandstad tegnet badehuset som ble bygd på to uker. FOTO: BETTINE NICOTRA

Senket damene i bur

På fine sommer-søndager møtes naboene nede ved hvert sitt båthus.

 

- Nærheten til naboene er ikke sjenerende, men tvert imot hyggelig. Det blir som en badeklubb hvor alle skal bade, forteller han.

 

Jeg spør om inspirasjonskilder bak arkitekturen. Det blir stille. Han tenker.

 

- Det er jo ideen om det gamle badehuset. På nordsiden av Ormøya står noen viktorianske badehus. Her senket man damene ned i bur, i trebur, ikke sant, med en port. Damene svømte ut fra buret i lange badedrakter før de svømte opp igjen. De skulle ikke sees på den tiden.

 

- Det visste jeg ikke…

 

- Det var sånn det var. Flere av de gamle badehusene hadde en kum inne i huset hvor man senket damene ned i bur, og så svømte de ut.

 

- Hvilket årstall er vi på nå?

 

- Altså århundreskiftet. 1900-tallet. På Malmøya finnes fremdeles noen badehus med kummer.

 

Jeg klarer ikke dy meg.

 

- Men du valgte å ikke senke konen din i bur her?

 

Nå ler han.

 

- Nei det var vel ikke noe tema, sier han, før han raskt peiler inn på det opprinnelige temaet - inspirasjonskilder bak arkitekturen.

 

- De gamle badehusene hadde saltak og gavl mot havet, så det var på en måte gitt. Noe av ideen med vårt badehus som ligger tett inntil bilveien, er at man skal sitte skjermet uten å føle at man har trafikken inntil seg.

 

Flere realiserer hyttedrømmen

Huset er mest mulig lukket mot bilveien. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familiens badetempel. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tett mot veien og åpen mot havet

Veggen mot veien er mest mulig tett. Men for å slippe lyset gjennom og gi et glimt mot veien, er en 10 centimeter slisse rundt veggen.

 

Huset er tett mot veien og åpen mot havet – med store vinduer.

 

Tandstad ønsket et litt annerledes hus. Men ikke alt for annerledes, det finnes jo tross alt badehus i alle farger, former og fasonger.

 

- Man finner badehus i ulike materialer, fra mørkbeiset badehus, til de lettere, hvitmalte. Sibirsk lerk trenger ikke etterbehandling, og vi slipper å stå på stige og male huset.

 

Både praktisk og fint. I likhet med bruken av huset.

 

- Bussen kjører rett bak huset, men den følelsen får jeg ikke. Her er man nærme det pulserende livet, men likevel får jeg følelsen av at jeg kunne vært et helt annet sted, sier han.

 

Denne familien har hytta en liten kjøretur unna

Man kan overnatte på hemsen. FOTO: BETTINE NICOTRA

 Båthus på Ormøya

  • Holder til her: Petter Tandstad (62), sammen med familie og venner.

 

  • På ønskelisten: - Vi har alt vi trenger. Nå er det fullt i minihuset.

 

  • Siste kjøp: - Her er det stort sett lys og servietter som kommer og går. 

 

  • Dette kommer aldri inn i båthuset: - Jeg ønsker ikke å legge inn elektrisitet, for det er noe med det primitive hyttelivet. Vi har gasskjøleskap og gassbluss hvor vi kan steke speilegg. Vann vil vi heller ikke legge inn, for hageslangen ved garasjen holder mer enn nok.

 

  • Interiøret: - Det er plukket litt her og der. Noe er hentet fra loftet, annet har vi fått i gave fra venner som kommer på besøk. Men det er mest konen min som innreder med dingser. 

 

  • Viktig når vi innreder: - Først og fremst skal det være lyst og sommerlig. Ingen tunge elementer. Møblene skal kunne brukes ute og inne, fordi ute og inne spiller på hverandre.

 

Les også Fannys morsomme fortelling om den vanskelige familiehytta

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

En ekte badenymfe. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland