Publisert 02. august.2016 av

I juni skrev E24 om leiligheten på Tjuvholmen som har vært forsøkt solgt i ett år.

 

Nå håper eiendomsmegler Ragnhild Misvær Stenbeck, i Privatmegleren Allé, at luksusleiligheten vil bli solgt innen jul.

 

- Leiligheten har jo vært markedsført en del og vi holder kontakt med noen som har vist interesse, så jeg har god tro på at den vil bli solgt innen jul, sier Stenbeck og fortsetter:

 

- Den har ligget ute for salg flere ganger i løpet av det siste året, men vi har tatt den av markedet mens vi har forhandlet med interessenter.

 

Toppleiligheten ligger dermed fremdeles ute som Norges dyreste leilighet til salgs på Finn.no, med en prisantydning på 50 millioner kroner.

 

Hittil i år er det Spetalen som står for årets dyreste bolighandel. Da selskapet hans ikke fikk solgt eiendommen, kjøpte han selv Bygdøy-eiendommen for 190 millioner kroner.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

Stor stue med utsikt over havet. FOTO: PRIVATMEGLEREN ALLÉ
Utsikten fra takterrassen. FOTO: PRIVATMEGLEREN ALLÉ

Bemannet resepsjon, trimrom og gjesteleilighet

Dyna brygge 4-6 er et av de ytterste byggene på Tjuvholmen med panoramautsikt utover fjorden.

 

Toppleiligheten har egen takterrasse og tre balkonger. To mindre leiligheter ble slått sammen til den store leilighet på 300 kvadratmeter og de to inngangsdørene er bevart.

 

Leiligheten stod klar i 2014, men er fremdeles ikke bebodd.

 

- Vi har tapetsert, kjøpt inn møbler og innredet leiligheten for å løfte standarden fra å være god, til enda bedre. Vi ønsker å vise hvor flott den er, sier Stenbeck.

 

Hun mener beliggenheten på toppen med lite innsyn og fantastisk utsikt, gjør den unik.

 

- I tillegg er leiligheten tilknyttet et Pluss-konsept. På bakkeplan er en bemannet resepsjon med fasiliteter som blant annet trimrom og gjesteleilighet som de nye eierne kan benytte seg av, sier hun.

 

Norges dyreste bolig på Bygdøy er også fremdeles til salgs

Leiligheten er innredet for å vise potensialet. FOTO: PRIVATMEGLEREN ALLÉ
Soverom i lyse toner. FOTO: PRIVATMEGLEREN ALLÉ

Hvem vil kjøpe denne leiligheten?

- Jeg tror vi vil få en norsk kjøper, da det primært har vært norske interessenter til nå. Kanskje et eldre par eller en person som ønsker å bo i en representasjonsleilighet, sier Stenbeck.

 

Hun tror ikke det vil være en barnefamilie som flytter inn her.

 

Selger 20 prosent av leilighetene utenom markedet

 

Det er kun tre leiligheter igjen på Tjuvholmen.

 

- Alle leilighetene på Tjuvholmen er nå solgt – bortsett fra denne leiligheten og to naboleiligheter i samme bygg. Men med tid og stunder vil jo leiligheter legges ut for annengangssalg, sier Stenbeck.

 

Resepsjon på bakkeplan som er betjent på dagtid i hverdagene. FOTO: PRIVATMEGLEREN ALLÉ

Dette er Tjuvholmen

  • På 1700-tallet var stedet et rettersted, en plass hvor man utførte henrettelser for tyver – derav navnet Tjuvholmen.

 

  • Tjuvholmen i Oslo består av tre holmer.

 

  • I 2005 ble Tjuvholmen omregulert for utbygging.

 

  • Nå er stedet kjent for sine spisesteder, gallerier og forretninger – samt Astrup Fearnley Museet som åpnet i 2012, og hotellet The Thief som åpnet i 2013. Her kan man også besøke en skulpturpark og badestrand.

 

  • Utbyggingen er utført i regi av Selvaag og Aspelin Ramm.

 

  • Niels Torp er arkitekten for masterplanen som dannet grunnlaget for områdets reguleringsplan.

 

Kilder: Store Norske Leksikon og Tjuvholmen.no

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer

I påsken ble det satt ny prisrekord i Bærum da en toppleilighet på Fornebu gikk for 116.700 kroner kvadratmeteren. – Vi opplever ikke at det er roligere på boligmarkedet. Det er full action. I hvert fall her på Fornebu, sier megler Bettina Due ved DNB Eiendom på Fornebu. Kuppet før visningOnsdag i påskeuken la hun ut en leilighet til 11,6 millioner kroner. Et døgn senere var den solgt, etter å ha blitt kuppet før visning. Sluttsummen endte 1 million kroner over prisantydning.  D

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland