Publisert 11. august.2016 av

En skive nybakt surdeigsbrød med smør og hvitost er noe av det beste (og mest danske) jeg vet om. Surdeig har vært en viktig del av baketradisjonen i Danmark lenge, og heldigvis begynner det å bli mer og mer vanlig, og tilgjengelig, også i Norge.

 

Det er mange grunner til at du skal skifte ut alt eller litt av gjæren med surdeig i dine egne brød. I forhold til den masseproduserte gjæren du kjøper i butikken gjør surdeig, som er en harmonisk og sur symbiose av både melkesyrebakterier og gjær, brødet ditt først og fremst rikt på smak. Det gir brødet ditt lenger holdbarhet. Det er mer gunstig for blodsukkeret og gir økt tilgjengelighet av mineraler.

 

Surdeig smaker altså bedre, samtidig som det også er bedre for kroppen din.

 

Du kan lese mer om mat og drikke på Botrend her.

 

Å lage en god surdeig krever litt tid og energi, men trenger ikke å være hokus pokus.

 

I denne saken viser jeg deg hvordan du kan lage din egen surdeig, gir deg oppskriften på et eltefritt brød med surdeig, samt mine favorittbakere i København.

 

Slik lager du din egen surdeig

  • 3 dl vann
  • 1 dl hvetemel
  • 1 dl fullkornshvetemel
  • 1 dl rugmel

 

Fremgangsmåte:

Hell alle ingrediensene i et desilitermål eller annen passende beholder. Pisk blandingen godt sammen til den er uten klumper. Sett et lokk eller en film over, men det skal ikke være helt tett! Det er viktig at deigen kan «puste».

 

La den stå i romtemperatur i 4 dager (ja, 4 dager!). Hver dag skal du røre i deigen minst en gang, husk da å komme godt rundt i hjørnene så det ikke sitter noe fast som kan mugne. Surdeigen er klar når den begynner å bli litt sur (smak litt på den). Det kan godt begynne å boble litt i den. Er ikke deigen sur kan du prøve å la den stå i en dag eller to til, men husk å røre i den hver dag.

Å lage egen surdeig krever få ingredienser. FOTO: KARN FJØRTOFT

Når deigen er sur er den klar til å brukes i bakverk!

 

Tips: Sørg for å ta vare på surdeigen som blir til overs. Den kan nemlig holdes i live og brukes til flere brød og bakverk. Den blir faktisk bare bedre og bedre med tiden. Følg følgende oppskrift:

 

  • Gjem surdeigen i en beholder i kjøleskapet og rør i den et par ganger i uken (gjerne daglig hvis du gidder det)

 

  • Dagen før du skal bake (altså dagen før du skal blande brøddeigen) tar du 1 dl surdeig i en beholder og blander inn 2 dl vann og 2 dl mel.  La den stå på kjøkkenbordet dels tildekket slik at den får «puste». På denne måten gir du nytt liv til surdeigen. Du kan kaste resten av surdeigen.

 

 

Ingenting slår hjemmelaget surdeigsbrød. FOTO: KARN FJØRTOFT

Surdeigen kan holde seg i 1-2 uker uten at du bruker av den, men da skal den «mates» for å holde seg god. Som hovedregel skal den mates en gang i uken hvis du ikke baker, og da følger du bare skrittene i punktet over. 

 

NB: Vær oppmerksom på at det godt kan komme mugg på den inntørkede deigen på målebegeret uten at deigen er ødelagt. Du skal bare helle den våte deigen over i en ny, ren beholder.

 

Ekstra tips: Hvis alt dette feiler, eller hvis du ikke orker å lage din egen, kan du også også kjøpe surdeig som pulver i dagligvarebutikk eller fersk i utvalgte butikker og hos noen bakere!

 

Eltefritt brød

(12 timers heving, 2 timers etterheving)

 

I denne oppskriften bruker jeg både gjær og surdeig, fordi det noen ganger kan være vanskelig å få deigen til å heve uten gjær. I alle fall krever dette en veldig god surdeig.

  • 625 gram mel
  • 3 dl kaldt vand
  • 2 ts salt
  • gjær på størrelse med en ert (5g ca)
  • 2dl våt surdeig

 

  • Forberedelse av deigen: Hell vann i en bolle og rør gjæren helt ut i vannet. Tilsett den våte surdeigen. Rør salt og mel ut i vannet. Rør i deigen til melet er helt rørt ut, omtrent i 1 minutt.

 

  • Heving: Dekk bollen med et rent kjøkkenhåndkle og sett den til heving i romtemperatur i 12 timer. Deigen kan uten problemer stå i 16 timer. Hvis den skal heve i 24 skal den stå i kjøleskapet. Som hovedregel er deigen ferdighevet når har dobbel størrelse.

 

Ekte, naturlig og mye sunnere enn kneip fra butikken. FOTO: KARN FJØRTOFT
  • Etterheving: I resten av oppskriften skal du generelt være litt forsiktig med deigen så du ikke slår altfor mye luft ut av den. Strø mel på kjøkkenbenken og hell deigen ut på den. Del deigen i to. Fold hver klump sammen to ganger, altså først den ene veien, og så den andre. Vend deigklumpene slik at bretten vender ned. Dryss klumpene med mel og legg dem på to bakepapir med et rent kjøkkenhåndkle over, eventuelt plastikkfilm. La klumpene etterheve i to timer.

 

NB: Deigen er relativt flytende, hvilken kan være litt vanskelig å håndtere i starten når man ikke er vant med det!

 

  • Baking: Hvis du har en bakestein, så legger du den inn i ovnen. Hvis ikke kan du sette inn en langpanne. Forvarm ovnen til 250 grader (eller så varmt det kan bli) og la den stå i 15 minutter og bli skikkelig gjennomvarm.

 

  • Når ovnen er klar skubber du bakepapiret med brødet inn på bakestenen/langpannen. Etter 5 minutter skrur du ovnen ned til 240 grader. Brødet skal så steke i 30 minutter.

 

 

Neste gang du er i København må du stikke innom Meyers Bakeri. FOTO: KARN FJØRTOFT

NB: Merk at dette kan variere litt fra ovn til ovn. Et godt tips er at brødet skal være mørkebrunt med en sprø skorpe og det skal være en hul lyd når du banker på bunnen av det.

 

Når brødene er ferdige tar du dem ut og lar dem hvile på en rist før du skjærer i dem. Server med smør og hjemmelaget jordbærsyltetøy. Vel bekomme!

 

Fem gode restaurant-tips til din neste København tur.

 

Mine 3 favorittbakerier i København

Mirabelle

Mirabelle lager det beste surdeigsbrødet jeg har smakt i hele mitt liv. Alt dette bakeriet serverer er økologisk, og de fleste av ingrediensene, både bakst og pålegg, har de produsert selv. Noen ganger sykler jeg ens ærend en lørdag morgen (man skal være tidlig ute i helgene) for å få ferskt brød til frokost. Nam!

Adresse:
Mirabelle, Guldbergsgade 29, København N

 

 

Mirabelle er ett av mine favorittbakerier i København. FOTO: KARN FJØRTOFT

Meyers bakeri

Råvarene i Meyers bakeri er også økologiske og alt korn dyrkes i Norden. Prøv det friskbakte ølandshvetebrødet eller rundstykker som er laget med surdeig. På Gammel Kongevej har de pizzaen med surdeigsbunn hvis du er middagssulten! Den med trøffel er farlig god...

Adresse:

Meyers bageri, Jægerborgsgade, København N
Meyers bageri og pizza, Gammel Kongevej, Frederiksberg

 

Det rene brød

Også et økologisk bakeri. De lager både brød og boller med surdeig, men det du skal gå hit etter er Tebirkes. Jeg elsker dem!! Det er en syndig blanding av et vinerbrød og et rundstykke, med smeltet smør, sukker og hvite valmuefrø. Oh my god det smaker godt. De blir raskt utsolgt om morgenen i helgene, så vær tidlig ute (helst før klokken 9!).

Adresse:

Det Rene Brød
Kronprinsessegade 62

Det Rene Brød
Nørrebrogade 42
2200 Kbh. N. 

Det Rene Brød
Østerbrogade 103
2100 Kbh. Ø. 

 

Karn blogger også på danske Costume, du kan følge henne på Instagram under @karnfjk

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 25. november.2016 av

Dersom du er medlem i et boligbyggelag,  OBOS,  Usbl eller ABBL for eksempel, kan du ha en stor fordel når du skal kjøpe bolig.  

 

Da har du nemlig forkjøpsrett på boliger i borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget.  

 

Lengden på medlemsskapet, eller den såkalte ansienniteten, bestemmer hvilken plass du har i køen dersom flere medlemmer melder seg interessert.

 

Når du benytter deg av forkjøpsretten, må du tre inn i budet og betingelsene som er fastsatt gjennom et åpent salg av boligen i markedet.

 

Det vil si at forkjøpsretten først kan endelig benyttes når pris og overtakelsesdato er endelig bestemt mellom selger og kjøper.

 

Les flere av Boligdamas saker om eiendomsmarkedet

 

Påvirker prisen

Muligheten for at boligen kan bli  tatt på forkjøpsrett, får ofte stor innvirkning på salgsprosessen og budgivningen. Argumentet om at forkjøpsrett kan benyttes bidrar dessverre ofte til at salgsprisen dras opp, særlig på attraktive objekter. 

 

Megler bruker dette riset bak speilet i budrunden, jo høyere pris jo mindre sjanse for at boligen blir tatt på forkjøpsrett. 

 

Dette er det ikke ulovlig å opplyse om, og kanskje heller ikke umoralsk. Men i noen tilfeller kan det gå for langt etter min oppfatning. 

 

Som da en kjøper økte sitt endelige bud godkjent av selger med kr 50.000 for å sikre seg boligen.  

 

Boligdama: Dette må du sjekke før du kjøper bolig

 

Jeg er ikke en sterk tilhenger av at folk skal by mot "seg selv" i en bolighandel.  Paradokset var at boligen likevel gikk på forkjøpsrett, så her førte metoden kun til oppblåsing av salgsprisen.

 

 

Hold opplysninger om forkjøpsrett tett til brystet. FOTO: ISTOCK

 

Nå nærmer jeg meg det jeg egentlig skulle skrive om.

 

Dette bør du gjøre hvis du er interessert i en bolig ?

 

  • Ikke fortell megler på visning at du har forkjøpsrett og planlegger å benytte denne.

 

  • Ikke vær med i selve budrunden, stol på at ansienniteten din vil gi deg mulighet til å kjøpe boligen.  De andre budgiverne klarer sikkert å få prisen høy nok!

 

  • Ikke meld forkjøpsrett før etter at den ordinære budrunden er avsluttet.  Dette avhenger av fristen for å melde forkjøpsrett, men ofte er denne kl 24.00 en eller to dager etter budrunden..
    Dersom det er parallellavklaring, avklaring av forkjøpsrett parallelt med salget, er fristen som regel før budrunden og da kan du ikke vente.

 

  • Meld deg på selv om du ikke har den beste ansienniteten blant de som har meldt seg.   Det er ikke bindende å melde seg interessert og derfor hender det ofte at mange avstår fra å benytte forkjøpsretten. 

Øker i bruk

Dette "spillet" i forhold til forkjøpsrett har tilspisset seg ganske mye den siste tiden, spesielt i Oslo.  

 

Og stadig flere benytter forkjøpsretten.  I OBOS går nå 40% av boligene på forkjøpsrett mot 25% for bare få år siden.

 

I en perfekt verden skulle det være unødvendig å holde kortene så tett. Men på samme måte som at du aldri skal vise finanseringsbeviset til megler, skal du heller ikke opplyse om forhold rundt forkjøpsretten.

 

Det er sikkert ikke særlig morsomt å lese disse tipsene dersom du ikke har et medlemsskap i et boligbyggelag å lene deg på. Mange har kjent på smerten av å ha fått tilslaget på en bolig men mistet den til en med forkjøpsrett.

 

Boligdama: Har tapt budrunder - hva gjør jeg?

 

Men det er mange hundre tusen av dere som har en slik mulighet, og da velger jeg å gi dere noen tips på veien.

 

Og det viktigste tipset av alle er:  Meld dere selv og barna inn i boligbyggelaget snarest uansett hva du måtte mene om systemet med forkjøpsrett.

 

Det er til din fordel som kjøper. Du skal vite at selv en kort ansiennitet kan gi deg den drahjelpen du trenger for å komme i land med boligkjøpet.

 

Jeg har erfart at flere av mine kunder har kommet i mål nettopp ved at vi har holdt kortene tett og håndtert bruken av forkjøpsrett på en smart måte.

 

Boligdama er fast blogger for Botrend og daglig leder i selskapet Boligkjøpsmegling. 

 

Tips oss gjerne og følg Botrend på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

Slik gjør du hjemmet personlig

Få inspirasjon fra bloggen Bo Naturlig.

Publisert 11. august.2016 av Tina Leqvamb Steensen

Veldig mange av de jeg besøker, beklager seg over hvordan ting ser ut hjemme hos dem. Jeg forstår at mange tenker at jeg som stylist sikkert veier og vurderer hver deres lille pyntegjenstand i minste detalj. Men det gjør jeg altså ikke.  Les mer fra bloggen Bo Naturlig

Les mer

Hvor tidlig kan jeg pynte til jul?

Hei, jeg heter Fanny og er hekta på jul.

Publisert 11. august.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Når er det ”lov” til å pynte til jul? Svaret er selvsagt, når du selv vil. Når det er stuerent, er en helt annen sak. Handelsstandens jul går av stabelen midt i november, et slags kompromiss med forbrukerne. Ja, vi elsker jul - til jul. Men åh, så mye fint det er å se i butikkvinduene. Julen er, snart, her. Det vil si, julen er på senteret. Så absolutt tilstede. I slutten av november er det ikke lenger bare et diskret parti med julebrus som vitner om dette. Nå heter alt det det

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold.På Botrend har vi samlet en rekke artikler og tjenester som kan være nyttig for deg som skal kjøpe eller selge bolig. Skal du selge bolig, kan du ved hjelp av vårt skjema enkelt hente inn anbud fra eiendomsmeglere der du bor. Botrend samarbeider med Tjenestetorget om å tilby denne tjenesten. Her er en rekke nyttige artikler om temaet eiendomsmegling. Artikler om eiendomsmeglingHuskeliste for kjøp og salg av boligRiktig valg av eiendomsmeglerDerfor bør du selge i janu

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland