Publisert 17. august.2016 av

Raske retter av sammenraskede rester skaper rause rader av supre salater.

 

Salat er et vidt begrep. Det kan du raske sammen av det meste som allerede finnes i kjøleskapet eller hagen. Salatblader av alle slag. Grønnsaker i alle slags fasonger. Tomater, epler, urter og nøtter. Potetsalat, eggesalat og rødbetesalat. Grønn salat, tomatsalat og agurksalat.

 

Har du rester av rømme, majones eller crème fraîche får du kremede varianter. Olje, eddik og sitron gir deg et annet preg igjen. De sistnevnte gir deg forresten også gode marinader til grillkjøttet. Dessuten kan du gjøre et dypdykk i en eventuell urtekasse for å lage en pesto.

 

 

Øvelse gjør mester

Oppskrifter er ikke alltid så viktig. «Det er lett for deg å si, du som er kokk», sier folk. Greit nok. Men matlaging på hjemmeplan er ikke akkurat rakettforskning.

 

Du må tørre å prøve. Det er ingen som har måttet kaste så mye mat som kokker på grunn av mislykkede forsøk. Etter hvert går det over, når man forstår seg på forholdene mellom de ulike ingrediensene.

 

For det er ikke så nøye. Begynn forsiktig, og bland inn litt og litt av ingrediensene. Smak deg frem, tilsett mer av den smaken du vil ha og juster til du er fornøyd. Bruk det du har, prøv ut nye kombinasjoner og kom frem til nye retter.

 

Det er ikke så farlig. Det er spennende. Dessuten blir du kvitt litt av det du har i kjøleskapet. Og fra overskuddslageret i hagen.

 

Få flere oppskrifter fra Morten Øverbye på Botrend her.

 

 

Rødbetesalat

  • 500 g kokte rødbeter
  • ½ løk
  • 4 ss majones
  • 2 ss rømme
  • ½ sitron, kun saften
  • Salt og pepper
  • Urter, for eksempel oregano

 

  • Del opp rødbetene i ønskede biter. Finhakk løken.

 

  •  Bland sammen alle ingrediensene og smak til med salt og pepper. Ha litt finhakkede urter over før servering.

 

Rødbetsalat er et herlig innslag på sommerbordet. FOTO: MORTEN ØVERBYE

 

Agurksalat

  • Agurker
  • Paprika
  • Tomater
  • Salatblader
  • Olje
  • Eddik
  • Sitronsaft
  • Salt og pepper
  • Urter

 

  •  Grovhakk alle bitene og bland sammen i en bolle.

 

  •  Bland sammen litt olje, eddik og sitronsaft. Ha i litt salt og pepper og ha det over salaten.

 

  • Toppes gjerne med litt urter. Jeg har brukt en peppermynteaktig urt jeg fikk av en nabo i vår. Den smaker litt mynte, men er en anelse bitter. Den smaker fantastisk i alle slags salater!

 

Agurksalat er yppelig overskuddsmat. FOTO: MORTEN ØVERBYE

 

Biffsalat

  • Tomater
  • Mozzarellaost
  • Basilikum
  • Olje
  • Salt og pepper
  • Entrecôte

 

  • Del opp tomater og osten i biter og legg utover et fat.

 

  • Riv basilikumblader over.

 

  • Drypp litt olje over og ha på salt og pepper.

 

  • Grill en entrecôte, la den hvile og del opp i skiver. Legg kjøttet over salaten og server.

 

Ingen sommer uten biffsalat. FOTO: MORTEN ØVERBYE

 

Eplesalat

  • Epler
  • Paprika
  • Jordbær
  • Pinjekjerner
  • Salatblader
  • Granateple, frøene
  • Persille

 

  • Rist noen pinjekjerner i tørr panne.

 

  • Bland sammen alle ingrediensene og server.

 

Eplesalat med granateple og pinjekjerner. FOTO: MORTEN ØVERBYE

 

Pestomarinert kylling

  • Kylling
  • 1 potte basilikum (eller noen store never fra hagen)
  • 2 fedd hvitløk, finhakket
  • 3 ss. Pinjekjerner
  • 50 g Parmesan
  • 1 dl. olivenolje
  • Salt og pepper

 

  • Rist pinjekjernene i en stekepanne på middels varme til de er gylne.

 

  • Ha hvitløk og basilikum i en food processor og kjør det sammen. Du kan også bruke en stavmikser hvis den ligger nærmere.

 

 

 

Pestomarinert kylling med det du har. FOTO: MORTEN ØVERBYE
  • Tilsett kjerner og revet parmesan. Du bestemmer selv hvor grov eller fin du vil ha den.

 

  • Ha i oljen mens du pisker det hele sammen. Om du synes den blir for tykk tilsetter du bare mer olje. 

 

  • Smak til med salt og pepper.

 

  • Legg kylling i en form og ha pestoen over. Tilsett enda mer olje hvis du vil ha en tynnere pesto. La det marineres i noen timer slik at kyllingen trekker til seg de gode smakene.

 

  • Grilles på kontrollert varme til den er gjennomstekt.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

MAT
Publisert 20. mai.2017 av

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i.

 

– Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun.

 

Gjør bra mat bedre med urter

 

 

Men for at urtene skal trives, enten du velger å ha dem inne eller plante dem ute, mener gartner Ellen Østenstad Auke ved Kolsås hagesenter at det er noen få retningslinjer du bør følge for at urtene skal trives.

 

– Først og fremst er det viktig å huske på at stort sett alle urter trives lettdrenert på et solrikt sted, forteller hun.

Nina Isabell har et lyst kjøkken uten direkte sol, hvor urtene trives godt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Trenger plass

Deretter anbefaler hun å plante om. Ifølge Auke trenger nemlig urtene vesentlig større plass enn de små plastpottene de kommer i.

 

Drømmehagen som blomstrer hele året

 

Plant urtene i en større krukke hvis du skal ha dem inne. Urtene trenger mer jord og organisk gjødsel for å trives. I tillegg er det viktig å huske på at det er flere planter i en potte, og derfor anbefales det å dele dem opp, slik at de ikke vokser for tett. Da vil de mistrives, forklarer hun.

Gartner Ellen Ø. Auke har god peiling på urter. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Basilikumen er en av de vanskeligste å holde friske, og liker mye vann og lite sol. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Anbefaler plantestuss

Gartnerne ved Bryn gartneri, med Kari Margrethe Friis i spissen, er enig. I tillegg anbefaler de såkalt urtejord for at plantene skal få kraft til å holde seg fine og vokse.

 

– Et lag med Leca i bunnen av potta sørger også for at plantene ikke blir «for våte på beina», det vil si røttene, råder Friis.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blomenholm

 

Noe mange ikke vet om, men som også er viktig, er ifølge Auke å klippe plantene.

 

– I det man kjøper urtene er de ofte store og fine, men det skal ikke være så mye planteverk på dem når de plantes. De vil tåle mer om du klipper dem halvveis ned, forklarer hun. I tillegg anbefaler hun å sette plantene ut i halvskygge på dagtid og ta dem inn om natten i en 3–4 dager for avklimatisering, før de får stå ute på heltid.

Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Både røde og grønne basilikum liker mye vann og liker ikke å tørke mellom vanningene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Liker det lyst

Noen urter er også vanskeligere å lykkes med enn andre, og både Auke og Friis mener basilikum er en av dem.

 

– Det er greit for urtene å tørke lett opp etter hver vanning, men husk at særlig basilikum ikke liker dette så godt. Den vil være jevnt fuktig. Rosmarin og timian er mer robuste og står lengre inne. De tåler gjerne sterk sol og lavere romtemperatur enn basilikumen, forteller Friis.

 

Tid for hage

 

Selv om nesten samtlige urter trives på lune steder med mye lys, påpeker gartnerne at urtene heller ikke trives dersom det blir for varmt.

Urtene skal også vannes ofte, gjerne annenhver dag. Ifølge Friis er det beste å helle vannet på skåla eller nede i potta.

 

– Hvor mye avhenger av hvor varmt det er i rommet og hvor fort jorda tørker opp, men ikke la det stå vann i potteskjuleren over tid, da drukner planta og visner, påpeker hun.

 

Legg en god plan for hagen

Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives ute. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Ekspertenes råd

  • Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives på Østlandet.
  • Alle urter har en hardføre-skala som går fra én til åtte, hvor én tåler minst og åtte mest.
  • Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør.
  • Minst vann av alle urtene trenger rosmarin, timian, salvie og oregano. Også mynten tåler å tørke litt.
  • Gi planten 1–2 dl vann om gangen.
  • Ønsker du flerårige planter, anbefales timian, sitrontimian, salvie, ramsløk, mynte, løpstikke, lavendel, gressløk, sitronmelisse, eller oregano.
  • Rosmarin, og fransk Estragon er også flerårig hvis de oppbevares inne gjennom vinteren. Plant derfor i krukker.
  • Både løpstikke og mynte er flerårig, men disse sprer seg fort, og derfor er det viktig at du planter i krukker for å begrense rotnettet om du ikke ønsker disse plantene over alt.
  • Basilikumen er en av de vanskeligste urtene å lykkes med. Det må være minst ti grader om natten for at den skal trives ute, og den liker ikke å stå i direkte sollys. Mens de fleste andre urter tåler å tørke mellom vanningene, liker ikke basilikumen det.
  • Oxalis er årets nykommer på urtefronten og ligner den mer kjente lykkekløveren. Den gir en syrlig smak og både blader og blomster kan spises. Egner seg godt i salat.
Les mer

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner.  Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg. Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet. En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ...  Jeg synes den søte, litt syrli

Les mer

Sommerens cooleste isbiter

The devil is in the details.

Publisert 17. august.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland