Publisert 19. august.2016 av

De produserer de kjente apene til Kay Bojesen, det hjulbaserte salongbordet til den danske arkitekten Hans Bølling og den kritikeroste lampen til den norske designeren Sverre Uhnger.

 

Hos familieforetaket Brdr. Krüger holdes fremdeles danske tredreie-tradisjoner i hevd. Ved siden av moderne maskiner, finnes fremdeles dreiebenker og dreiejern møbelsnekkerne bruker for å utforme møbler og interiør i bjørk, bøk, ask, eik, og teak.

 

Et håndverk få mestrer i dag. Spesielt etter at datastyrte dreiebenker entret markedet for å sikre en mer lønnsom drift.

 

Vokste opp i familieverkstedet

Familieforetaket Brdr. Krüger ble stiftet av brødrene Theodor og Ferdinand i 1886, og teller i dag 21 personer totalt. Det er nå femte generasjon Krüger som drifter tredreieriet i Værløse, en liten halvtime utenfor København.

 

Niels og Jyliane Krüger driver i kompaniskap med sine barn Julie og Jonas. Begge med hver sine respektive utdannelser, men tilstedeværelsen i fabrikken gjennom hele oppveksten gjorde at også deres veier førte tilbake til familieforetaket.

 

- Jonas er utdannet grafisk designer, mens jeg er skredder. Fabrikken har alltid vært en del av livene våre, vi kan alle maskinene og vet hva som skal gjøres. Da ble det bare slik, forklarer Julie Krüger.

 

Sammen med moren Jyliane arbeider Julie mest i administrasjonen, men også i fabrikken når det trengs. Broren Jonas arbeider med markedsføring og presse i tillegg til produksjon, mens faren Niels er tredreier av den gamle skolen.

 

- Far deltar i produksjonen og gjør fremdeles alt. Han kjenner maskinene ut og inn og vet svaret på alt, forteller Julie.

 

 

Hans Bøllings "Bakkebord" dreies og pusses for hånd. FOTO: BRDR. KRÜGER

Hun står omgitt av sagflis og durende maskiner. De gule hørselsklokkene er tatt av. På grunn av flytteprosessen går ikke fabrikken for full maskin i disse dagene.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Familien Krüger, f.v. mor Jyliane, datter Julie, sønn Jonas og far Niels. FOTO: BRDR. KRÜGER

Familier monterer Kay Bojesens aper i pysjen

Brdr. Krügers produkter selges i dag i 171 butikker over hele verden. Fabrikken er blitt utvidet fem ganger, og i vår flyttet de inn i nye lokaler.

 

- Det er forhåpentligvis den siste flyttingen på lenge, kommenterer mor Jyliane og datter Julie nærmest i kor.

 

Foruten å design egne produkter, produserer nå Brdr. Krüger blant annet trekrybben «Lulu», som den verdensberømte danske designeren Nanna Ditzel (1923-2005) står bak, og salongbordet «Bakkebord» laget av den danske arkitekten Hans Bølling. Og de ikoniske apene til Kay Bojesen.

 

- Ved siden av apene er største delen av produksjonen viet salongbordene. Bakkebordet har vi produsert siden 1963, og det er fremdeles en bestselger. Men også stolene, lampen til Sverre Uhnger, krybben og gyngehesten er populære, sier Julie.

 

Christian Pommergaard monterer Kay Bojesens aper og har selv en hjemme. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Ape-produksjonen har de hatt siden 1992 og kom i stand etter at Niels Krügers gamle læremester selv gikk i lære hos tredreier Magne Monsen – en tett og nær venn av Kay Bojesen.

 

I fjor produserte de til sammen 90.000 av den populære apen i limbatre og teak. Den består av 31 deler og engasjerer flere familier utenfor verkstedet. Det er nemlig faste familier rundt om i Værløse som limer apens ulike stykker sammen. Mens én familie limer munnen sammen, monterer andre hodene og beina.

 

- De kan sitte i pysjen og lage apene. Til slutt kommer tredelene hit og vi setter det hele sammen. Det er en gammel tradisjon hvor de samme familiene har vært med fra start, forteller Julie.

 

Les mer om dansk design på Botrend her.

 

Vil videreutvikle eget design i egne produkter

Å holde tradisjoner i hevd er viktig for familien Krüger. I dag fins det kun et fåtall tredreiere igjen ettersom håndverket er tidkrevende og dyrt. Moderne maskiner har erstattet håndarbeidet danskene var ledende på.

 

 

- Det er ikke mulig å erstatte godt håndverk, sier Jyliane Krüger. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Det er lite håndarbeid igjen, maskinene kjøres etter program og greier det meste. Men det er ikke mulig å erstatte godt håndverk, derfor leter vi etter noen som kan drive det videre, forteller Jyliane.

 

Nå vil de styrke håndverksfagene i Norge.

 

 

Til tross for at dagens ansatte ikke har svennebred i tredreiing, har flere arbeidet tett med tredreiere.

 

- I dag har vi to møbelsnekkerlærlinger som vil få opplæring i tredreiing også. Det er noen som aldri lærer faget, men de vi oppdager at har interesse ønsker vi lære opp videre, sier Julie.

 

I et nytt og større verksted skal Brdr. Krüger nå utvide produksjonen av eget design.

 

Ifølge Julie blir mange produksjonsforespørsler avslått for å prioritere eget, men noen ganger skjer det likevel. Som med lampen «Lune Lamp» til den norske designeren Sverre Uhnger.

 

Julie Krüger er utdannet skredder, men endte opp i familieforetaket. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Vi var på utkikk etter nye produkter og Sverre lette etter en produsent til sin prototype. Hans trelampe passer perfekt inn i vårt DNA med elegant design og dreiet tre. 

 

Se flere bilder fra fabrikkbesøket under:

 

Flere saker fra Botrend får du her - og har du tips og innspill kan du gjerne sende oss en e-post her.

 

Siden starten i 1886 har de utvidet fabrikken fem ganger. Forhåpentligvis blir vårens flytting den siste. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Avskjær fra produksjonen brukes til fyringsved i fabrikkens selvdrevne fyrhus. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Teak har ulike fargenyanser - det er et puslespill å finne deler som matcher. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Bakkebordet fra 1963 er fremdeles en bestselger. FOTO: BRDR. KRÜGER
Publisert 02. mai.2017 av

Torsdag 4. mai markeres Fargedagen over hele landet.

 

Årets tema er «Alt kan males».

 

– Det er få grenser for hva du kan male. Og ute er det mye å ta tak i! Bord, stoler, benker, lykter, koster, blomsterpotter og postkasser – det er bare fantasien som stopper deg, sier Bjørg Owren, kreativ leder hos ifi.no, som er initiativtager til den landsdekkende markeringen.

 

Bli fargeekspert med Dagny Thurmann-Moe

 

Gjenbruk

I stedet for å kvitte seg med brukbare saker fordi fargen ikke passer lenger, kan underverk skje med litt maling på både nye og gamle ting. Små grep for å friske opp og fornye gjenstander, bringer glede og farge til hverdagen.

 

– Gjenbruk ligger i tiden, og gamle ting som ser utdaterte ut, kan ved en liten innsats få et mye lengre liv, sier Owren.

 

Sett farge på uterommet

 

Personlig med farger

Når du skal sette farge på utemiljøet, gjelder det å velge farger du kan trives med.

 

– Mal i farger som du liker, ikke som står øverst på bestselgerlistene. Om du vil male i gult, rosa, blått eller grått er helt opp til deg. Du trenger ikke nødvendigvis å kjøre på med knall rosa stoler for å gi nytt liv til utemiljøet, sier Owren, som oppfordrer alle til å ta fatt i penselen og sette farge på gamle skatter.

 

Fargedagen er et landsdekkende, årlig arrangement i regi av ifi.no.

I år markeres Fargedagen torsdag 4. mai. Målet er at flest mulig nordmenn skal inspireres til å sette litt farge på hverdagen og skape en felles start på våroppussingen. 

Foto: Robert Wallmann / Ifi
Foto: Trine Midtsem / Ifi

Slik maler du hagemøblene:

 

  1. Vask treverket godt med et middel beregnet på bruk før maling.
  2. Bruk en stiv børste eller en skrubb til å rengjøre skikkelig.
  3. Skyll godt med vann for å få bort alle såperester.
  4. Når treverket er helt tørt, går du over flatene med slipepapir og ved behov med en skrape.
  5. Fjern slipestøvet med en tørr mikrofiberklut.
  6. Påfør eventuelt grunning dersom det trengs. Følg anvisningene til produsenten.
  7. Påfør malingen med rull/pensel eller malesprøyte. Bruk gjerne dør- og vindusmaling.

 

Slik maler du kostene:

 

La den vanlige feiekosten på trappa bli en pryd for fasaden! Lag ditt eget mønster og mal en kost ingen andre har.

 

  1. Rengjør treverket med vann og en god rens beregnet for bruk før maling. Skyll og la tørke.
  2. Puss vekk eventuell fiberreisning.
  3. Påfør grunning og la tørke.
  4. Mal to strøk med valgt bunnfarge. En dør- og vindusmaling gir en robust og slitesterk malingfilm.
  5. Surr maskeringstape rundt skaftet i et stripemønster. Forsegl tapen med bunnfargen.
  6. Mal to strøk med farge nummer to mellom de tapede feltene.
Foto: Mari Rosenberg / Ifi

Innhold fra Ifi

 

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

 

Les mer

Den kjente butikken på hjørnet av Stortingsgaten midt i Oslo sentrum feirer i disse dager 60 år.  Helt siden Per Tannum etablerte stedet, har det vært en sentral leverandør av norsk  og nordisk design. Botrend har skrevet flere saker om ulike utstillinger på Norway Designs, og de kan du lese om her.  - Norway Designs ønsker å være noe mer enn butikk. Vi vil drive formidling. Vi vil vil jobbe med norske formgiver og vi vil være med å påvirke hva som produseres i dag. Ikke minst

Les mer

Den norske designeren Sara Wright Polmar er nominert til den prestisjetunge prisen  Formex Nova Design Award 2017 - Nordic Designer of the Year.  Prisen blir delt ut i Stockholm 23. august, og skal bidra til å promotere nordisk design av høy kvalitet.   - Det er jo veldig hyggelig med en slik nominasjon, særlig med tanke på hvor mange spennende og aktuelle unge designere som faktisk finnes i Norge og resten av Norden idag, sier Sara Polmar til Botrend.  Her kan du lese mer om norsk de

Les mer
Annonse

Ditt drømmekjøkken er produsert med omsorg og presisjon, ved et tradisjonsrikt treforedlingsfirma i Ballingslöv, Skåne. Drømmekjøkkenet har produsert kjøkken preget av hverdagsglede siden 1929. Interiør påvirkes av trender, godt håndverk av yrkesstolthet. Du kan derfor være sikker på at ditt Drømmekjøkken er produsert i et ærlig materiale, med utførelser tilpasset tidens tendenser.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland