Publisert 21. august.2016 av

Før visning fikk Tom Underland (67) inn et bud han følte han ikke kunne takke nei til. Det bekymrer ekspertene.

 

De senere årene har antall forhåndsbud, også kalt kupping, økt betraktelig. Det fikk Tom Underland erfare da han skulle selge sin enebolig på Føyka i Asker. Boligen han har bodd i de siste 16 årene hadde en prisantydning på 5,9 millioner, men endte opp med en helt annen salgssum etter to privatvisninger.

 

– Vi hadde en privatvisning med fem stykker, men jeg opplevde ikke kjemperespons. Noe som overrasket meg litt, sier Tom Underland.

 

Han takket derfor ja til å holde én til før den planlagte visningen.

 

– Det var et par som kom hele veien fra Hamar. De virket veldig interessert, og til slutt skriblet de ned et bud på en serviett som de la foran meg på terrassen.

 

Nesten én av seks boliger kuppes  i Asker og Bærum. 

 

Budet var såpass mye over prisantydning at Underland ble interessert med en gang. 

 

Noen timer senere var boligen solgt for 6,76 millioner – hele 860.000 kroner over takst.

 

– Hvis du byr så mye over takst, skal det mye til for at du ikke er interessert uken etter, sier Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

 

Forrige uke takket en boligselger nei til kupping av eneboligen på Høvik. Den gikk til slutt for 2,7 mill. over takst.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

– En nervepirrende prosess

Om lag en måned er gått siden salget, og Underland er i dag fornøyd med utfallet til tross for den store usikkerheten han følte på.

 

– Det var en nervepirrende og stressende opplevelse, men jeg likte paret og deres interesse for huset. Jeg hadde lyst til å selge til dem, sier Underland som konfererte med megler og datteren før han takket ja.

 

Les også: - Kupping er utelukkende negativt.

 

Han fikk bekreftet at budet var godt. Og at budgiverne skulle på flere visninger dagen etter.

 

– Det gjorde at budet mest sannsynlig ikke ville bli stående lenge. Jeg var redd for at de skulle finne noe annet.

 

Sjansene er jo store for at du ville oppnådd mer i en budrunde?

 

Det kunne gå begge veier, men budet var såpass bra og stemte prosentvis godt med det jeg har registrert at det har blitt solgt for i området. Da det også var lite respons på den første visningen, tenkte jeg at det var riktig.

 

Få flere nyheter fra boligmarkedet på Botrend her.

 

Boligselger Tom Underland aksepterte bud før visning, og angrer ikke. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Hastverk var ikke avgjørende

Bildene var tatt og alt var klargjort da Underland og megler Mette Aaslestad i Krogsveen Asker la ut boligen for salg i juni. Etter ett år med leting hadde boligselgeren selv blitt boligkjøper og det hastet med å få ut boligen før sommerferien. Underland avviser likevel at hastverk var årsaken til at han aksepterte budet før visning.

 

– Erfaringsmessig er ikke ferien den beste tiden å selge på, så det ble enda et stressmoment, men det avgjørende var at jeg likte paret. De var svært sympatiske, sier Underland.

 

Han følte seg ivaretatt av megleren og forteller at hun ikke la noen føringer, men kun bekreftet om budet var godt eller dårlig. Les mer om hvordan meglerne opplever kuppe-trenden, og se hvor mange boliger som ble kuppet før visning i vår-månedene her.

 

– Jeg pleier som regel aldri å si til selger at de skal akseptere bud før visning. Dette for at de skal vite markedsprisen, og for at de skal slippe usikkerhet i ettertid, sier Mette Aaslestad i Krogsveen Asker.

 

Selv med sine erfaringer, vil ikke Underland komme med noen anbefalinger andre boligselgere.

 

– Det er fritt opp til den enkelte å godta privatvisning og eventuelle bud. Men mitt tips vil kanskje være å følge samme prosedyre ved å kjøpe før man selger slik at man ikke havner i en pressituasjon. 

 

Her kan du lese mer om forekomsten av kupping i boligmarkedet i Asker og Bærum.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Boligannonsen som har hatt flest sidevisninger på Finn hittil i år, er en funkisbolig i Jakobsli i Trondheim. Annonsen har hatt hele 302 000 sidevisninger. - Boligen lå lenge under «Populært på Finn» i mobilappen, og jeg tror det er noe av grunnen til at den er sett så mange ganger, sier Kristine Eia Kirkholm, PR- og informasjonsansvarlig i Finn. Huset som lå ute med en prislapp på 8,5 mill. ble solgt den 8. februar for 10,25 mill.

Les mer

Boligprisene steg med 1,4  prosent i Asker.  Akershus med (1,4 prosent) steg mer enn i Oslo (1 prosent) i mars, ifølge Eiendom Norge. I Norge steg prisene med 0,7 prosent i mars 2017. Korrigert for sesongvariasjoner gikk prisene opp med 0,3 prosent fra forrige måned. Les også: Har boligprisene snart nådd toppen? - Boligprisene har i mars og gjennom hele første kvartal hatt en mer moderat utvikling enn vi hadde i store deler av 2016. Selv om det er for tidlig å konkludere med at vi er

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland