Publisert 25. august.2016 av

- Har du alltid vært interessert i design?

 

- Hjemme var det alltid plass til mine prosjekter og noen å spørre om hjelp som hadde kunnskapen til å hjelpe. Mamma tegnet og malte mye da jeg var liten og da ble det naturlig for meg å sitte sammen med henne å tegne. Jeg fikk eksperimentere med materialer og verktøy og jeg fikk lov til å være nysgjerrig. Materialene ble ofte hentet fra naturen, både fordi den var nært tilgjengelig der vi bodde og fordi naturens eget design alltid har fascinert meg.

 

Navn: Ronja Allum (33).

 

Holder til: På det historiske forsvarsverket Blaker Skanse i Sørum kommune, sammen med kunstnerfellesskapet KunstSkansen.

 

Utdannelse: Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling for metall- og smykkekunst.

På Blaker Skanse har kunstneren verksted. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les hva toppdesignerne mener om årets interiørtrend.

 

- Husker du det første du lagde?

 

- Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske og lærte tidlig å sy klær, men da jeg var rundt ni år gammel, fikk jeg ideen til min første smykkeserie. Det skulle være anheng formet som elefanter. Mange materialer ble utprøvd. Jeg skar elefanter ut i tre og formet dem i leire, men ble ikke helt fornøyd med resultatet før jeg fikk en gullsmedforretning i Larvik til å støpe en liten elefant i sølv til meg, basert på min egen voksmodell. Å se den transformasjonen fra voks til metall var en nøkkelopplevelse.

 

Hylles i ny tapetkolleksjon

 

- Hva blir du inspirert av?

 

- Naturen med sine former, farger og strukturer er en viktig inspirasjonskilde i tillegg til kunnskap om naturen og biologi. Men mye inspirasjon kommer direkte gjennom det fysiske arbeidet med håndverksteknikker og ulike materialer.

 

Slik velger du kunst til hjemmet

Her spikker Ronja på smykkeserien "Drypp". FOTO: BETTINE NICOTRA
«Drypp». FOTO: BETTINE NICOTRA
"Drypp" skal vises frem på Oslo Design Fair. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Hva ønsker du å formidle med kunsten?

 

- Jeg jobber med å undre meg over former, farger og funksjoner for så å transformere og injisere inntrykk og refleksjoner tilbake til verden gjennom fortellinger i materialer og form. Temaene vil på denne måte variere, men jeg vil si at det ikke nødvendigvis handler så mye om å formidle, men mer om å dele, dele fascinasjon.

 

- Høydepunktet i din karriere?

 

- Da karrieren ikke har vart så lenge, har jeg ikke så mye å ta av, men jeg deltok med den interaktive installasjonen ”Biophilia” ved Black Box teaters kunstfestival ”++” i november i fjor. Det var interessant å se hvordan folk forholdt seg til et arbeid hvor de selv måtte være deltagere og det ga mersmak.

 

- Planer for høsten?

 

- Første prosjekt ut i høst er Oslo Design Fair, hvor jeg vil presentere to nye smykkeserier og designprosjektet «Røys», et samarbeidsprosjekt med keramiker Anja Borgersrud. Senere blir det KunstSkansens årlige utstilling i oktober, hvor jeg skal delta med en skulptur i stål og porselen. Parallelt med dette kommer jeg til å arbeide videre med smykkekunstprosjektet ”On The Origin” som skal stilles ut til våren.

Ronja og Anja Borgersrud samarbeider frem mot Oslo Design Fair. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 03. februar.2017 av

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen.

 

Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet.

 

Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med.

 

Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Helene Jakobsen (36) kjøpte Solberg gård. FOTO: BETTINE NICOTRA
Naboens høner er de første dyrene på gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
For ikke å glemme Helene og Maximilians katt, Emil. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kunne like gjerne rives

Hun sitter på trebenken i det nybygde karnappet på kjøkkenet.

 

Utenfor de mange vinduene er en stor rød låve, et lite hønsehus, jorder og skog så langt øye kan se.

 

Det var for snart tre år siden hun bega seg ut på det vanskelige, nærmest umulige prosjektet.

 

Les også: Her får du småbruk til under 5 mill.

 

 

Solberg gård, som ligger mellom Dikemark og Heggedal,  hadde vært i familiens eie i 150 år, og da fetteren til Helenes mor skulle selge stedet, valgte hun å slå til.

 

Et falleferdig hus og en låve som like gjerne kunne rives, var det hun investerte alt i.

 

– Flere frarådet meg å kjøpe stedet. Men jeg visste dette var en mulighet jeg fikk en gang i livet. Gården er et fantastisk kulturminne som bærer på masse lokalhistorie, forteller hun.

 

Laftet hytte på Hafjell

Nybygd karnapp på kjøkkenet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den gamle tømmerveggen er bevart. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet er pusset opp på budsjett. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å lære underveis har vært et mål for Helene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Edderkopper, maur og mus med på kjøpet

Huset viste seg å være i enda dårligere forfatning enn hva Helene hadde sett for seg.

 

– Den ene stueveggen var råtten, så den måtte fjernes. Vi måtte sove borte fordi vi fryktet at taket ville rase i hodet på oss, sier hun.

 

Med på kjøpet kom også en del dyr – og ikke gårdsdyrene hun drømte om.

 

Edderkopper, maur og mus hadde for lengst slått seg til ro.

 

Men det stoppet ikke den bestemte damen fra å fortsette, og i dag er det lyse hjemmet så å si ferdig renovert.

 

Bygger 66 leiligheter på eldgammel gård

I dag er stueveggen heldigvis på plass igjen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I trappeoppgangen henger bilder og brev som stammer fra gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
Duftlys fra Volspa. FOTO: BETTINE NICOTRA

Skiftes ut når hun går lei

Under oppussingen har det gått med en god del hvitmaling.

 

– I huset er det brukt utallige ulike materialer, så for å få en helhet var det økonomibesparende å male alt. På sikt ønsker jeg heller å få frem mer av tømmeret, forteller hun.

 

Innredningen skal ikke være så seriøs. Derfor er glade farger velkommen og interiøret skiftes ut når hun blir lei.

 

Da tar hun en Finn-runde hvor hun selger unna gamle møbler og kjøper nye.

 

Bonderomantikk i Vollen

Her bor Max. FOTO: BETTINE NICOTRA
Opp en trapp, opp en trapp til og inn en liten inngang bor bamsene til Maximilian. FOTO: BETTINE NICOTRA
Retroleker på veggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det gamle råloftet ble pusset opp til et eventyrrom for sønnen i huset. Skapdørene er laget av gjenbruksmaterialer. FOTO: BETTINE NICOTRA

To geiter, en ku og en gris.

Helene ønsker å dele stedet med andre.

 

– Jeg vil ikke ha en bondegård fordi jeg vil sitte alene i et fint hus og se utover alle jordene mine. Heller ikke fordi jeg vil spesialisere meg på eksempelvis kyr. Jeg er ikke en sånn bonde, sier hun.

 

Til våren er planen å få andelslandbruket opp å gå. På åkeren utenfor kjøkkenvinduet skal ivrige hobbygartnere traske rundt i støvler og teste ut gårdslivet ved å dyrke og høste egne grønnsaker.

 

I fremtiden ønsker Helene å flytte deler av låven ut på jordet og lage redskapsbod. Resten av låven håper hun kan forvandles til dyrehus og kanskje kombinert kafé og yogashala.

 

– Dyrene kommer til slutt. Jeg vil ha to geiter, en ku, en gris ... Men kun fordi det er hyggelig, så de skal få lov til å bli gamle her, sier hun.

 

Drømmen er at Solberg gård skal være et sted folk kan komme til for å få en liten pust i bakken. Og forhåpentligvis vil Maximilian en dag overta en opplevelsesgård med økologiske grønnsaker og dyr.

 

Byttet villa med gårdsbruk

Badet var et av de første rommene som ble pusset opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan man nyte et varmt bad med utsikt over jordene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Solberg gård i Asker

  • Hovedhuset er delt i to, med én utleiedel og med Helene (36) og sønnen Maximilian (6) i den ene delen. Her har de gang, stue og kjøkken i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert gjennom Instagram og Pinterest, og når jeg besøker venner eller ser i interiørbutikker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Når vi har gjester er vi stort sett på kjøkkenet. Men når Maximilian og jeg er alene er vi glad i å være på rommet hans.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En sennepsgul stol fra Slettvoll, og et bord og en lampe som kan stå ved siden av stolen. Jeg ønsker meg også noen store bilder som jeg kan henge opp på stueveggen.

 

  • Min kjæreste eiendel: – Jeg liker å ha fine ting, men jeg blir ikke veldig glad i tingene mine. Videoer og bilder er nok det kjæreste jeg eier.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Ikke ta innredning så seriøst. Man kan alltids bytte ut ting. Gulv og bad er noe jeg ikke ønsker å skifte ut ofte, så der har jeg investert en del penger. Kjøkkenet ønsker jeg å bytte ut etter 10–15 år, så der har jeg valgt rimelige løsninger.

 

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Emil har fulltidsjobb som gårdskatt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Drømmen er å restaurere låven. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og gjøre Solberg gård om til en opplevelsesgård. FOTO: BETTINE NICOTRA
 
Les mer

Nå skal det jo sies, at når det gjelder nettopp hvordan man innreder,så varierer smak og behag stort fra person til person. Men ved å følge noen grunnprinsipper, så skaper du fort en stue du trives litt bedre i, samt som varer litt lengre rent tidsmessig. Tina driver bloggen Bo Naturlig - den kan du besøke her.  

Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer
Annonse

Hos Inspirea kan du forsikre deg om at dundynene inneholder kun europeisk dun. − Ofte vet du ikke hvordan dyrene som dunen kommer fra har blitt behandlet. Når det gjelder våre leverandører har ikke dyrene blitt slaktet for dunens skyld, men dunen kommer fra matdyr, forklarer Anette Wiberg. Sammen med ektemannen Aksel driver hun butikken som bugner av herlige høstfarger til både soverommet, stuen og baderommet. I 12 år har de hatt tilhold på Bekkestua, nå i den eldste delen av Bekkest

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland