Publisert 26. august.2016 av

I det man rusler inn den rolige gaten på Blommenholm levnes det ingen tvil om hvor det skjuler seg en blomsterdekoratør.

 

Tor Gundersen (53) har nemlig gjort om den tidligere så ustelte hagen til en tropisk jungel i  Bærum.

 

– Hver eneste dag steller og ordner jeg i hagen. Nå om dagen går det mye i klipping og forming av trær og busker, forklarer Tor mens han klatrer rundt i bedene i grønne Crocs.

 

For blomsterdekoratøren er hagearbeid terapi. Så er det også terapi å komme på besøk til den asiatiskinspirerte mannen.

 

Lyden av sildrende vann fra de mange fontenene og fuglekvitter fra skogen virker avslappende – både for Tor og gjester som kommer innom.

 

– Ofte kommenterer folk at «de får senkede skuldre» når de kommer hit, sier han.

 

Det er også meningen. Store bregner, blader og slyngplanter rammer inn hagen som en levende gardin.

 

– Jeg har forsøkt å skape min egen oase ved å mure meg inne med beplantning, sier han og ler humoristisk av seg selv og sin lidenskap for det grønne.

 

Drømmehagen som blomstrer hele året

Dekorativ vedstabel - ved inngangspartiet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikke krukker på bordet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Startet på "scratch"

I 2003 dukket retroboligen fra 1968 opp for salg. Tor fattet kjapt interesse og falt umiddelbart for den enkle hagen med haugevis av potensial.

 

– Da jeg flyttet inn i februar 2003 fikk jeg ikke det store inntrykket av hvordan hagen ville se ut når snøen gikk bort. Men da våren kom så jeg at det kun var noen få trær, busker og hekker her.

 

Da startet det eviggående prosjektet med å fjerne busker, klippe ned trær og beplante.

 

– Det var jo gull for meg! Med upløyd mark var det bare å begynne på «scratch», sier han.

 

Flyttet til bobåt på Fornebu

Så ofte Tor har anledning, pusler han rundt i hagen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lyden av sildrende vann... FOTO: BETTINE NICOTRA

Bygd seg rundt hele huset

Først kom terrassen mellom garasjen og stuen til. Men med tiden har Tor bygd terrasser i ulike nivåer rundt hele boligen.

 

– Endelig kan jeg gå tørrskodd rundt huset, sier han og viser vei mellom de ulike sonene.

 

Hver plass har sin funksjon med ulik møblering, belysning og utsikt. Terrassene er delt opp i tre soner – atriumsplassen, kveldsterrassen og selskapssonen.

 

Grønne planter, treverk og belysning er gjennomgående både ute og inne.

 

En serie stålamper fra India lyser opp fra kontorplassen i stuen og videre ut på terrassen – og visker ut skillet mellom inne og ute.

 

Det er nemlig et mål for den travle blomsterdekoratøren som i tillegg jobber som hagedesigner og produktutvikler for blomsterrelaterte produkter.

 

Hvalstrand bad i ny drakt

Fra selskapssonen har man utsikt over Engervannet. FOTO: BETTINE NICOTRA
De spesielle stolene har Tor designet selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Fast plass

I hagen er få peoner og orkideer. Her er mest grønne vekster, et burgunder lønnetre foran inngangspartiet og flere mørkerøde planter som harmonerer med den mørke husfargen.

 

– Det største privilegiet med å bo her er definitivt de naturlige grensene mellom inne og ute, forteller han.

 

Interiørarkitektens løsninger

 

Stuen flyttes ut i hagen hele året gjennom. I vinterhalvåret sitter Tor på sin faste plass utenfor stuen under tak, med kjeledress og en varmende kaffekopp i hånden.

 

Hvis han sitter stille da. Det gjør han nemlig svært sjelden, men det er kanskje ikke så rart skal man skape en jungelhage i Bærum.

Åpne dører mellom stuen og terrassen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Eneboligen på Blommenholm

  • Enebolig over 150 kvadratmeter med 1,2 mål tomt.

 

  • Her bor: Tor Gundersen (53).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg inspireres av naturen og når jeg reiser rundt i Asia.

 

  • Mitt yndlingssted: – Benken på terrassen utenfor stuen. Eller nei, jeg sitter sjelden stille. Som regel finner du meg i aktivitet rundt i hagen med en saks i hånden.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Har vel ikke noen spesielle ønsker, bortsett fra en helårs vinterhage. Men det er et stort prosjekt, og jeg vet ikke helt hvor jeg skulle plassert den.

 

  • Det siste jeg skaffet til hagen: – En serie med hengende strålamper fra India som er fordelt inne og ute. Lampene er med på å viske ut grensene mellom eksteriør og interiør.

 

  • Kjæreste eiendel: – Alle mine eiendeler har jeg et nært forhold til, så det er vanskelig å plukke ut en.

 

  • Kommer aldri inn i hagen: – Hadde du spurt meg for 10 år siden ville jeg svart tujahekk og bark. Men det har jeg faktisk skaffet meg nå – da jeg rett og slett trengte en hekk mot naboen, og skulle dekke et område.

 

  • Mitt beste hagetips: – Vær ærlig mot deg selv og din personlige smak. La individualismen råde! Ser det ut som hjemmet og uteområdet ditt er tatt rett ut fra en katalog blir det ganske usjarmerende.

 

Tips eller innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Her sitter Tor både sommer og vinter. Hvis han sitter da. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyhetsbrev fra Botrend

Ja, takk - jeg vil gjerne abonnere på Botrends nyhetsbrev.

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland