Publisert 26. august.2016 av

Palasset på den franske riviera, under navnet Villa Les Cedres, er nå til salgs.

 

Salgssummen? Hold deg fast: Mellom 250 og 350 millioner euro!

 

Den engelske avisen Daily Mail  spekulerer i om eiendommen i Cap Ferrat, mellom Nice og Monaco, er den dyreste i verden.

 

Norges dyreste leilighet fremdeles til salgs

 

Selv om Villa Les Cedres blir solgt for den laveste anslåtte verdien, slår den det som til nå har vært verdens dyreste bolig, et  slott utenfor Paris. 

Den franske riviera er et yndet sted for nordmenn, men også flere av verdens rikeste. FOTO: ISTOCK

 

Fikk villa på kjøpet

 

Den storslåtte villaen ble bygget i 1830 og solgt til eieren av appelsinlikør-merket Grand Marnier, Alexandre Marnier Lapostolle i 1924.  

 

Da det italienske firmaet Davide Campari-Milano kjøpte firmaet tidligere i år, fulgte Villa Les Cedres med på kjøpet.

 

I følge Campari-sjefen har de allerede fått henvendelser fra kjøpere fra Midtøsten og USA. Om salget av Villa Les Cedres uttalte han til Bloomberg:

 

- Vi er ikke vant til å forholde oss til slike verdier. Vi selger bare flasker.

 

Den nye eieren av luksuseiendommen får naboer som med-gründer av Microsoft Corp, Paul Allen og Ferrero-familien som bl.a står bak merket Nutella. 

 

Det finnes ikke mange detaljer om villaens interiør, men flere medier omtaler et eget kapell, stall, egen resepsjon og selvfølgelig de storslåtte hagene rundt. 

 

Villa Les Cedres har vært på den nasjonale kulturverneliste siden 2008. 

 

Dette er Norges fem dyreste eiendommer

 

Her kan du lese flere saker om luksusmarkedet

 

Les mer på Botrends forside her

Villa Les Cedres ved Cap Ferrat selges for 250 millioner euro. FOTO: PROPERTYOBSERVER.COM.AU

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Eneboligen i Myrabakken på nedre Bleiker i Asker var tydeligvis et hus mange kunne tenke seg å flytte til. Partner og eiendomsmegler i Eie Asker, Odd André Engh, er ikke overrasket. - Det er en velholdt bolig med fantastisk beliggenhet nesten innerst i en blindvei med populær adresse. I tillegg kan en fremtidig fradeling være aktuelt, så eiendommen har kvalitetene til å løfte seg, sier Engh. Eneboligen på 212 kvadratmeter med prisantydning på 7,5 mill. ble til slutt solgt for 9,15

Les mer

Boligannonsen som har hatt flest sidevisninger på Finn hittil i år, er en funkisbolig i Jakobsli i Trondheim. Annonsen har hatt hele 302 000 sidevisninger. - Boligen lå lenge under «Populært på Finn» i mobilappen, og jeg tror det er noe av grunnen til at den er sett så mange ganger, sier Kristine Eia Kirkholm, PR- og informasjonsansvarlig i Finn. Huset som lå ute med en prislapp på 8,5 mill. ble solgt den 8. februar for 10,25 mill.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland