Publisert 26. august.2016 av

Jeg tror vi blir påvirket av trender. Faktisk er jeg helt sikker. Mer påvirket enn vi kanskje er komfortable med.

 

Tendenser, form og farge. Sesongens materialer og former, absurde kombinasjoner du antakelig ikke ville ha satt pris på, hvis det ikke var for at det så ganske fresht ut i siste nummer av Interiør.

 

Helt plutselig blir grønn fløyel en god idé. Og det er det jo egentlig ikke, ikke sant? På coveret av drømmestuen fungerer det helt ypperlig… noe ganske annet blir det i din egen stue. Der noen, du faktisk, skal oppholde deg.

 

Joda, noen lar seg påvirke mer enn andre. Men er du av typen som har kjøpt et interiørblad, er faren for at du faller under denne kategorien ganske stor.

 

De usynlig barna

Vi blir overeksponert for design. Og det helst hjemme i, akkurat, din egen sofa. Fristedet. Når beina ligger høyt med garden nede. I inspirerende, matte interiørmagasiner. Av salgskampanjene som ruller over skjermen. På nettet, der du regelrett forfølges av ads basert på hva du søkte på, hvem du «er».

 

For Google vet forbløffende mye om det. Også, den mest forvrengte sannhet av dem alle – Instagram – som spyr ut regnbuer og enhjørninger og sukkerspinn. Fremdeles, på eget ansvar. Her bor mammaene, de farligste, mest vanedannende vesenene som fråtser i hverandres tilværelser, meritter og barnerom. De som innreder barnerommet med kjempestore sjiraffer, i tilnærmet faktisk størrelse, med små designersko og lysende kaninlamper.

 

Med designbokstaver fra Arne Jacobsen og karakteristiske trykk med ABC på. Dette er rommene til barna som sover i sebrasenger, en seng som uten madrass koster mer en min.

 

Instagram-drømmen er et barnerom med lekre farger og trendy interiør. FOTO: NORDSJÖ

Hvor er de snørrete barna?

La oss være ærlige med oss selv.. hvilket barn bryr seg om designaper i tre og om hvor mye de koster? Eller biler som ikke kan kjøre, men som ser fine ut?

 

På disse rommene leker det alltid harmoniske, lykkelige barn. De er aldri snørrete. Barna som bor i katalogrommene er… vent, ofte ikke til stedet i bildene. Med mindre de er nyfødte og «swaddled», med et kort ved siden av som konstaterer hvor gammelt barnet er, i dag. Hurra. Barn som umulig kan ødelegge katalogrommet.

 

Men hvor er barna? Det skal jeg fortelle deg. De står bak kameraet, sammen med deg og ser inn på det perfekt stylede, innbydende rommet sitt uten å få røre en ting.

 

Les flere innlegg fra Fanny her.

 

Kontroll og god intensjon

Hvorfor vet jeg dette? Fordi jeg, mine damer og herre, er en av disse mammaene. Dessverre.

 

Disse barna vet at mammas behov for perfeksjon og kontroll, kommer før behovet for å tegne på veggen, bygge høye legotårn eller leke med biler på fargerike bilbanetepper. Dette er ikke fordi mamma er ond, kynisk eller emosjonelt avstumpet. Tvert imot. Egentlig kommer det fra hjertet. Det handler om mamma, og en god intensjon. Kun det beste til verdens beste.

 

Les mer om interiør her.

 

 

Joda, jeg har fått opp noen bokstaver jeg også. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Situasjonen er ut av kontroll. Ikke på grunn av mammaene på Instagram. La meg minne deg på, at dette fortsatt er frivillig. Sakte, men sikkert, invaderer du rommet. Med den samme, gode intensjon. I teorien er det ditt rom. Men tiden går farlig fort. Verdens beste blir snart større, snart litt mer selvstendig. Heldigvis.

 

Erkjennelsen

Og så møtte jeg meg selv i døren. Bokstavelig talt. Ved en feiltagelse rettet jeg mobilkameraet mot meg selv. Og bak meg i døren, stod 6-åringen. Som lurte på hvorfor ikke den litt krøllete Ninja Turtles-plakaten kunne henge over sengen?

 

Fordi det ikke fantes noe godt svar, tror jeg at jeg skjønte det. Dette handler jo om meg. Når jeg har ment at det bare skal handle om deg, verdens beste.

 

Det finnes ingen gode svar på disse spørsmålene. Tiden er inne, og stafettpinnen skal gis videre. Til deg, verdens beste. 

 

Min lille er ikke så liten lenger, og får selv bestemme over rommet sitt. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Men den Arne Jacobsen-koppen med bokstav på, ja, den bare må med. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

En æra er over

Mellom oss, er det vondt å se mine smarte, dekorative løsninger ommøbleres og erstattes med andre, ikke fult så dekorative ting. Men jeg ser hvor mye han vokser på å få lov til å lære seg hva orden er, hvilken glede det gir han, hvilke farger han liker og alt han lærer om seg selv.

 

Han har på en uforståelig måte orden i rotet sitt, han trives blant plakater av forskjellige helter med våpen. Han har et eierskap til rommet sitt nå.

 

Det som egentlig gjør vondt, er at det er slutten på en æra og begynnelsen på en annen. Min lille, er ikke så liten lenger. Det er et optimistisk vemod ved det.

 

Trangen for å kontrollere dabber stadig av. Helt til jeg glemmer meg, og saumfarer Instagram. Bildene av barnerommene med de usynlig barna som snart blir store florerer. Fy så fine! Men fy så lagt fra virkelighetens barnerom.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Drømmen er et drivhus

Og sånn skal det se ut.

Publisert 24. februar.2017 av

Det er lov å drømme, midt i februar.

 

En klisjé

Drømmen min handler om et drivhus. Mitt helt eget sted, der jeg kan være Fanny, og ikke mamma eller samboer eller datter eller venninne eller ansatt eller fortballmamma eller nabo eller damen foran deg i kø på Kiwi.

 

Et helt eget fristed, der man kan sysle med det man skal, akkompagnert av klassisk bakgrunnsmusikk.

 

Det skal være lunt, flislagt med marokkansk mosaikkflis, en kurvstol med en pute i og en bred arbeidsbenk. Og bedd, selvfølgelig. Og redskap og en knaggrekke og.. orden.

 

Ta det for hva det er; en klisjé.

Det er lov å drømme

Dette er min drøm. Din handler kanskje om noe annet.

 

En velfungerende garasje med varmekabler i flislagt gulv, eller et inspirerende hjemmekontor med en dyr kontorstol og inspirerende kunst på veggene, kanskje?

 

Eller et moderne og funksjonelt kjøkken, med en benk i vinduskarmen der du kan drikke kaffe og lese en HEL avis. Hvordan ser ditt fristed ut?

 

Les også: Fornuft og følelser - om å bli et praktisk menneske

 

Fristedet

Da jeg var liten, pleide jeg å bygge hytter. Hytter under tepper, i underkøya eller mellom stoler. Jeg brukte lang tid på å bygge disse hyttene, fristedene, for så å innrede de med store puter, bøker til bord, venner eller dukker og musikk.

 

Så hentet jeg meg mat og kanskje noe å drikke, før jeg flyttet inn.

 

I hytta var det bare meg og de tingene jeg ville omgi meg med. Ingen hensyn å ta, selv for et barn. I en halvtime var det bare meg i hele verden og det var fint. Jeg ble selvsagt lei etter en stund, men den halvtimen... den var verdifull.

 

Les også: Hvem innreder vi barnerommet for?

 

Jeg elsker kaoset, men ikke når jeg mister oversikt

Så vidt jeg forstår kommer morsrollen med obligatorisk dårlig samvittighet. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg heller klager over hvor slitsomt alt er, fremfor å fortelle om hvor fint det er.

 

Det er liksom så selvsagt. For det er fint. Det er helt fantastisk! Og det er skummelt. Du har så mye å miste, så tungt ansvar. Det er utmattende. Det er slitsomt. Det er alt, det er lov og det er naturlig.

 

Jeg bor sammen med fire gutter, som jeg har tenkt er mitt lodd i livet (HJERTE!). Guttene mine driver med… gutteting. Overalt, hele tiden. Jeg elsker kaoset, men ikke når jeg mister oversikt. Over hvor, hva er, eller hvem som ikke liker servelat lenger.

 

Les mer fra våre bloggere her

Derfor er drømmen viktig

Nettopp derfor er det så viktig å drømme om et drivhus, ditt eget fristed. En halvtime der det er bare deg, i hele verden. Der du kan ”ligge på lading” til batteriet har fått boost.

 

Ikke noe nødlading, jeg snakker om god, gammeldags lading med ledning der du er pal.

 

Du vil til sist være den beste utgaven av deg selv. Du trenger det. Du har tid til det. Klesvasken skal ingen steder.

 

P.S! Bildet i artikkelen er hentet fra Botrends reportasje: Fikk drømmehagen med eget drivhus.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Er det mulig for en megler å ivareta interessene til både selger og kjøper? Tar vi utgangspunkt i loven som regulerer eiendomsmeglers rolle, og utøvelsen av salgsoppdraget, er svaret ja.  Megler både kan og skal "dra omsorg for" begge parters interesser. Men hvordan virker det i praksis og hvordan er dette regulert i andre land? Les flere innlegg fra Boligdama her.  

Les mer

Uten at det er vist med statistikk spås det nå at boligprisveksten i Oslo og områdene rundt  kan være i ferd med å bremse opp.  La oss håpe det er tilfelle. Det er også signaler fra meglere i Oslo om litt færre på visning og mindre hissige budrunder de siste par ukene.  Roligere prosess Vi har kommet i mål med to boligkjøp for våre kunder denne uken, ett i Akershus og ett i Oslo, og opplevde en litt roligere prosess rundt budrundene. Signalene er ikke entydige, blant annet er

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland