Publisert 31. august.2016 av

Plassert rett ved Tivoli i København troner Radisson Blu Royal Hotel – på folkemunne kjent som Arne Jacobsen-hotellet.

 

1. juni 1960 åpnet det som var verdens første designhotell. Alt fra bestikk til fasade og belysning var signert den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen.

 

- Han var moderne for sin tid og en av de fremgangsrike danske designerne og arkitektene. For å skape blest om det nye flaggskiphotellet i København ønsket de å gjøre noe som ingen andre hadde gjort, forteller direktør for Rezidor Hotel Group, Sonja Dive-Dahl.

 

Resultatet ble et 22-etasjers designhotell, Danmarks første skyskraper og det mest moderne hotellet i hele Skandinavia.

 

I dag er det Rezidor Hotel Group som drifter det kjente hotellet. Til høsten starter en omfattende totalrenoveringsprosess hvor rommene skal pusses opp og det gamle gullet skal foredles og kombineres med moderne, ung design.

 

- Rezidor Hotel Group har i dag over 450 hoteller i Europa, Midtøsten og Afrika, men det er dette hotellet som er vår nordiske arv. Det er vårt DNA, og derfor har vi lagt ned mye arbeid i å bevare originaldesignet fra 1960, forteller Dive-Dahl.

 

Arne Jacobsen foran sitt Gesamtkunstverk: SAS-hotellet i København.

Et helhetlig kunstverk

I takt med tiden har hotellet blitt oppgradert og modernisert en rekke ganger. I dag er det kun ett rom, rom 606, som står uberørt, mens det andre steder er en blanding av nytt og Jacobsens originaldesign. Når moderniseringsprosessen nå begynner er målet å fremme det gamle, slik som i hotellobbyen.

 

Her er det fremdeles Arne Jacobsens ikoniske loungestoler «Ægget» og «Svanen», de runde, små resepsjonsdiskene og den ikoniske rundtrappen som ble laget av kun ett stykk jern og var på grensen av det som var teknisk mulig, som fanger de besøkendes oppmerksomhet når man entrer lobbyen.

 

Direktør Sonja Dive-Dahl med det originale "Ægget". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Mye av den originale innredningen fra 1960 er bevart i hotellobbyen. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Man blir automatisk opptatt av design når man jobber her. Og daglig får vi spørsmål om hvor man kan kjøpe flere av hotellets gjenstander, sier HR-sjef ved hotellet Anne Thyssen som brenner for dansk design og kultur.

 

Hun har arbeidet på Radisson Blu i 22 år og har henvist tusenvis av kunder til designbutikker i København hvor de kan kjøpe Jacobsens design. Mye er også å få tak i her hjemme. Blant annet hans originale glasserie "Royal" som ble tegnet til hotellet, og som nå selges på Illums Bolighus i Oslo og Bergen og hos Christiania GlasMagasin i Oslo gjennom Rosendahl Design Group. 

 

Hyret inn Snøhetta da hotellbaren i Oslo skulle pusses opp.

 

Mens noe ble laget eksklusivt til hotellet er også mye av hans andre designikoner å se. Da han startet innredningsprosessen i 1955 var det med en 30 år lang designerfaring i ryggen.

 

I dag blir hotellet betraktet som et Gesamtkunstwerk – et helhetlig kunstverk som omfatter flere kunst- og designformer. Det dannet også grunnlaget for den siste fasen i hans lange karriere, og innredningen forble tilnærmet uforandret frem til Jacobsens død i 1971.

 

Den ikoniske trappen var på grensen av det som var teknisk mulig å lage. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Rom 606

Rom 606 har altså blitt et ikonisk hotellrom design- og arkitekturinteresserte valfarter til. Inntil nylig var det også mulig å leie hotellrommet som er bevart i original stand fra 1960.

 

Her er den originale fargeskalaen med sjøgrønne blåtoner, hans smarte oppbevaringssystem i tre og dekket med blå plast laminat, samt møblene han tegnet spesielt for hotellet;

 

Sofaserien «3300» ble tegnet til hotellets tidligere tilhørende flyterminal, og som står i sterk kontrast til hotellets øvrige innredning som har et rundere og mer organisk formspråk.

Ved hyllesystemet som skjuler datidens hypermoderne radio- og kjøleanlegg, samt sminkespeil, står stolen «Dråben». Den er i dag et av få møbler som ikke lenger produseres.

 

To blå varianter av «Ægget» og «Svanen» står vendt mot sofaserien og salongbordet i eik. Et praktisk ullgardin ble brukt til å dele rommet i to soner, og dannet et plissert motstykke til de tykkere gardinene foran rommets «funkis» vinduer. Et prakteksempel på Arne Jacobsens fascinasjon for utfyllende teksturer i striper og geometriske former.  

 

Nå kan du kle veggene i Arne Jacobsens design.

 

(F.v.) Anne Thyssen og Sonja Dive-Dahl mener man blir lidenskapelig opptatt av design når man jobber på hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Like aktuell den dag i dag

Arne Jacobsen ble født av jødiske foreldre og ble utdannet ved Kunstakademiet i København. Det var også her han senere skulle undervise som professor i bygningskunst – sterkt inspirert av den kjente sveitsiske arkitekten Le Corbusier. I dag regnes han selv som en representant for funksjonalismen, og er viden kjent verden over for sitt arbeid, en annerkjennelse hans norske kollega Lars Backer aldri fikk.

 

- I dag kommer design- og arkitekturstudenter fra hele verden for å se på hotellet, og da spesielt rom 606, forteller Sonja Dive-Dahl.

 

Det originale sminkebordet i tre med blå plast laminat og stolen "Dråpen". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Da får de gjerne med seg Michael Sheridans bok «Room 606 – The SAS House and the work of Arne Jacobsen». Med utgangspunkt i hotellet beskriver Sheridan her hva som ledet Jacobsen frem til hans siste, store Gesamtkunstwerk.

 

For listen over hus, boligkomplekser, møbler, belysning og tapeter han laget er lang. Farger, tekstiler og materialer som er like gjeldende den dag i dag.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Et praktisk gardin i ull deler rommet i to soner. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
(T.v.) "Ægget", "Svanen", sofaserien "3300" og stolen "Dråpe" ble alle laget til hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Loungestolen "Ægget" er fremdeles et ettertraktet designmøbel den dag i dag. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Den klassiske 7-serien brukes i hotellets restaurant. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Arne Jacobsens bestikk i matt stål er like populært i dag, som på 60-tallet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum. Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn. På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel. – Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset. 

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland