Publisert 31. august.2016 av

Plassert rett ved Tivoli i København troner Radisson Blu Royal Hotel – på folkemunne kjent som Arne Jacobsen-hotellet.

 

1. juni 1960 åpnet det som var verdens første designhotell. Alt fra bestikk til fasade og belysning var signert den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen.

 

- Han var moderne for sin tid og en av de fremgangsrike danske designerne og arkitektene. For å skape blest om det nye flaggskiphotellet i København ønsket de å gjøre noe som ingen andre hadde gjort, forteller direktør for Rezidor Hotel Group, Sonja Dive-Dahl.

 

Resultatet ble et 22-etasjers designhotell, Danmarks første skyskraper og det mest moderne hotellet i hele Skandinavia.

 

I dag er det Rezidor Hotel Group som drifter det kjente hotellet. Til høsten starter en omfattende totalrenoveringsprosess hvor rommene skal pusses opp og det gamle gullet skal foredles og kombineres med moderne, ung design.

 

- Rezidor Hotel Group har i dag over 450 hoteller i Europa, Midtøsten og Afrika, men det er dette hotellet som er vår nordiske arv. Det er vårt DNA, og derfor har vi lagt ned mye arbeid i å bevare originaldesignet fra 1960, forteller Dive-Dahl.

 

Arne Jacobsen foran sitt Gesamtkunstverk: SAS-hotellet i København.

Et helhetlig kunstverk

I takt med tiden har hotellet blitt oppgradert og modernisert en rekke ganger. I dag er det kun ett rom, rom 606, som står uberørt, mens det andre steder er en blanding av nytt og Jacobsens originaldesign. Når moderniseringsprosessen nå begynner er målet å fremme det gamle, slik som i hotellobbyen.

 

Her er det fremdeles Arne Jacobsens ikoniske loungestoler «Ægget» og «Svanen», de runde, små resepsjonsdiskene og den ikoniske rundtrappen som ble laget av kun ett stykk jern og var på grensen av det som var teknisk mulig, som fanger de besøkendes oppmerksomhet når man entrer lobbyen.

 

Direktør Sonja Dive-Dahl med det originale "Ægget". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Mye av den originale innredningen fra 1960 er bevart i hotellobbyen. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Man blir automatisk opptatt av design når man jobber her. Og daglig får vi spørsmål om hvor man kan kjøpe flere av hotellets gjenstander, sier HR-sjef ved hotellet Anne Thyssen som brenner for dansk design og kultur.

 

Hun har arbeidet på Radisson Blu i 22 år og har henvist tusenvis av kunder til designbutikker i København hvor de kan kjøpe Jacobsens design. Mye er også å få tak i her hjemme. Blant annet hans originale glasserie "Royal" som ble tegnet til hotellet, og som nå selges på Illums Bolighus i Oslo og Bergen og hos Christiania GlasMagasin i Oslo gjennom Rosendahl Design Group. 

 

Hyret inn Snøhetta da hotellbaren i Oslo skulle pusses opp.

 

Mens noe ble laget eksklusivt til hotellet er også mye av hans andre designikoner å se. Da han startet innredningsprosessen i 1955 var det med en 30 år lang designerfaring i ryggen.

 

I dag blir hotellet betraktet som et Gesamtkunstwerk – et helhetlig kunstverk som omfatter flere kunst- og designformer. Det dannet også grunnlaget for den siste fasen i hans lange karriere, og innredningen forble tilnærmet uforandret frem til Jacobsens død i 1971.

 

Den ikoniske trappen var på grensen av det som var teknisk mulig å lage. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Rom 606

Rom 606 har altså blitt et ikonisk hotellrom design- og arkitekturinteresserte valfarter til. Inntil nylig var det også mulig å leie hotellrommet som er bevart i original stand fra 1960.

 

Her er den originale fargeskalaen med sjøgrønne blåtoner, hans smarte oppbevaringssystem i tre og dekket med blå plast laminat, samt møblene han tegnet spesielt for hotellet;

 

Sofaserien «3300» ble tegnet til hotellets tidligere tilhørende flyterminal, og som står i sterk kontrast til hotellets øvrige innredning som har et rundere og mer organisk formspråk.

Ved hyllesystemet som skjuler datidens hypermoderne radio- og kjøleanlegg, samt sminkespeil, står stolen «Dråben». Den er i dag et av få møbler som ikke lenger produseres.

 

To blå varianter av «Ægget» og «Svanen» står vendt mot sofaserien og salongbordet i eik. Et praktisk ullgardin ble brukt til å dele rommet i to soner, og dannet et plissert motstykke til de tykkere gardinene foran rommets «funkis» vinduer. Et prakteksempel på Arne Jacobsens fascinasjon for utfyllende teksturer i striper og geometriske former.  

 

Nå kan du kle veggene i Arne Jacobsens design.

 

(F.v.) Anne Thyssen og Sonja Dive-Dahl mener man blir lidenskapelig opptatt av design når man jobber på hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Like aktuell den dag i dag

Arne Jacobsen ble født av jødiske foreldre og ble utdannet ved Kunstakademiet i København. Det var også her han senere skulle undervise som professor i bygningskunst – sterkt inspirert av den kjente sveitsiske arkitekten Le Corbusier. I dag regnes han selv som en representant for funksjonalismen, og er viden kjent verden over for sitt arbeid, en annerkjennelse hans norske kollega Lars Backer aldri fikk.

 

- I dag kommer design- og arkitekturstudenter fra hele verden for å se på hotellet, og da spesielt rom 606, forteller Sonja Dive-Dahl.

 

Det originale sminkebordet i tre med blå plast laminat og stolen "Dråpen". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Da får de gjerne med seg Michael Sheridans bok «Room 606 – The SAS House and the work of Arne Jacobsen». Med utgangspunkt i hotellet beskriver Sheridan her hva som ledet Jacobsen frem til hans siste, store Gesamtkunstwerk.

 

For listen over hus, boligkomplekser, møbler, belysning og tapeter han laget er lang. Farger, tekstiler og materialer som er like gjeldende den dag i dag.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Et praktisk gardin i ull deler rommet i to soner. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
(T.v.) "Ægget", "Svanen", sofaserien "3300" og stolen "Dråpe" ble alle laget til hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Loungestolen "Ægget" er fremdeles et ettertraktet designmøbel den dag i dag. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Den klassiske 7-serien brukes i hotellets restaurant. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Arne Jacobsens bestikk i matt stål er like populært i dag, som på 60-tallet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Publisert 01. april.2017 av

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen.

 

I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen.

 

Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

– Du virker veldig entusiastisk over alt du har fikset her?, sier jeg i det vi setter oss ned ved det ærverdige, håndlagde spisebordet.

 

– For å være helt ærlig, så har vi bidratt like mye, men på ulike måter svarer Anders Eid (45) kjapt, før han fortsetter:

 

– Det er ikke noe spørsmål om hvem som har jobbet mest fysisk med selve hytta, men han eldste var vel tre år da vi begynte, og da kunne vi ikke la han gå på fri eksos rundt her, så Ingun har vært veldig hensynsfull og passet på han, og senere på André, mens jeg har holdt på.

 

Men alle har bidratt. Aksel som var tre år da de startet å rydde tomten, fløy minst like ivrig som faren rundt med lik batteridrevet motorsag og «kappet trær».

 

Hytter vi digger på Instagram

 

Saken fortsetter under bildene

Med "like" motorsager var far og sønn flittige arbeidere da tomten skulle ryddes. FOTO: PRIVAT
Siden de flyttet inn har det blitt flere snøfulle vinterdager. FOTO: PRIVAT
Med utsikt mot peisen, ned i skibakken og mot Hemsedalsfjellene trives paret best. FOTO: PRIVAT
Ingun og Anders er spesielt fornøyd med den store glassveggen som ikke vare bare, bare å få til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Spisestuen med høyskapet er fra andre verdenskrig. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen står skjenken som hører til spisestuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innebygd daybed i tv-stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen kan man sitte i hver sin pelsstol og bare nyte. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flyttet inn påsken for fire år siden

 Påsken for fire år siden kunne familien som bor på Eiksmarka i Bærum, overnatte i den splitter nye hytta for første gang.

 

– Vi hadde ingen møbler, og André lå i barnevognen i stua mens vi satt i soveposer rundt peisen, forteller Anders og peker mot peisen.

 

Siden den gang har han fått prøve seg som hobbysnekker. Stuebordet, trappegrinden og servantbenkene på badene er det Anders som har stått for.

 

– Man kan lett se at det ikke er en møbelsnekker som har laget det, men det er også litt av sjarmen, å ha noe som ingen andre har.

 

Paret har vært enige om det meste under byggingen og innredningen av hytta. De har fulgt én grunnregel: «Har vi ikke råd til det vi ønsker oss av innredning eller funksjoner, så får det heller vente til vi har råd».

 

– Har det vært utfordrende å bygge hytte?

 

– Du møter alltid på utfordringer, eller valg. Hvis du ikke gjør det, så er det fordi du ikke ser alle mulighetene, mener Anders.

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Tømmerveggene har fått en naturlig finish med interiørolje fra MøreTyri. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grinden ned til underetasjen har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familien har tatt vare på flere gamle, arvede møbler. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra det ene soverommet i andre etasje kan man smugtitte ned til stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyter utsikten fra do

Inspirasjon har de hentet fra de mange feriene i alpene.

 

– På en av de første turene våre var vi på et afterskisted i bakken, og toalettene var på en sånn …, sier Ingun Mjaaland (45) og tenker.

 

– På en ultragammel hytte, tilføyer Anders.

 

– Ja, det var et stabbur og når du kom inn og satt deg ned på do, så hadde du utsikt over fjellene, fortsetter Ingun.

 

Der og da bestemte de seg: En slik utsikt fra doen skulle også de ha den gang de bygde hytte.

 

Og jaggu gikk ikke ønsket i oppfyllelse ikke mange år senere. Badet i første etasje har de plassert i front med utsikt over fjellene.

– Når vi pusser tennene på kvelden, ikke sant ... og det er mørkt på badet ... og det er flombelysning i bakken. Eller når det er måneskinn og rosa lys på fjelltoppene. Alle som kommer på besøk får glede av utsikten de fem stille minuttene de er der inne, sier Anders som er fornøyd med valget om å bruke arealet til bad og ikke til et ekstra soverom. 

 

Nå står bare ett ønske øverst på lista: Å få mer tid på hytta.

 

For etter å ha bygd hytte i det de omtaler som det mest attraktive fjellområdet i Norge, er det ingen andre steder de heller ønsker å være.

 

Laftet hytte på Hafjell

Klarer du å gjette hvor badet er plassert? FOTO: BETTINE NICOTRA
Servantbenken har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stilig leilighet i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne tømmerhytte i Hemsedal

  • Ski in, ski out-hytte med betong, stein, tømmer og glass.

 

  • Tegnet av Harald Melby og bygget av Knut Flaget i Hemse-laft.

 

  • Holder til her: Ingun (45) og Anders (45), sammen med sønnene Aksel (9) og André (4).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjonen til hytta er en blanding av stilen fra chaleter i alpene og norsk røff tradisjon.

 

  • Vårt yndlingssted i hytta: – Foran peisen hvor vi ser rett inn i flammene, ned i bakken og mot Hemsedalsfjellene.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Mer tid på hytta.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Teppe under stuebordet og i gangen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Spisestuen med skjenk og høyskap er fra 2. verdenskrig. Oldefaren til Aksel og André var konditormester under krigen. Han fikk denne håndlagde spisestuen med høyskap og skjenk som en påskjønnelse for at han sto på og bidro til gratis bakst til mange mennesker under krigen. Stolene er nå trukket om hos Bjørnos Møbeltapetsering og holder i «100 år til».

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Husdyr og sigaretter.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Bruk tid og tenk fleksibilitet når du plasserer møbler. De skal enkelt kunne flyttes rundt på.

 

Her kan du lese flere hyttesaker på Botrend

Om vinteren står familien på ski så ofte de kan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Aksel (9) er først ut. FOTO: BETTINE NICOTRA
Pappa Anders (45) er neste. FOTO: BETTINE NICOTRA
Så kommer André (4). FOTO: BETTINE NICOTRA
Og til slutt mamma Ingun (45). FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 31. august.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland