Publisert 31. august.2016 av

Plassert rett ved Tivoli i København troner Radisson Blu Royal Hotel – på folkemunne kjent som Arne Jacobsen-hotellet.

 

1. juni 1960 åpnet det som var verdens første designhotell. Alt fra bestikk til fasade og belysning var signert den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen.

 

- Han var moderne for sin tid og en av de fremgangsrike danske designerne og arkitektene. For å skape blest om det nye flaggskiphotellet i København ønsket de å gjøre noe som ingen andre hadde gjort, forteller direktør for Rezidor Hotel Group, Sonja Dive-Dahl.

 

Resultatet ble et 22-etasjers designhotell, Danmarks første skyskraper og det mest moderne hotellet i hele Skandinavia.

 

I dag er det Rezidor Hotel Group som drifter det kjente hotellet. Til høsten starter en omfattende totalrenoveringsprosess hvor rommene skal pusses opp og det gamle gullet skal foredles og kombineres med moderne, ung design.

 

- Rezidor Hotel Group har i dag over 450 hoteller i Europa, Midtøsten og Afrika, men det er dette hotellet som er vår nordiske arv. Det er vårt DNA, og derfor har vi lagt ned mye arbeid i å bevare originaldesignet fra 1960, forteller Dive-Dahl.

 

Arne Jacobsen foran sitt Gesamtkunstverk: SAS-hotellet i København.

Et helhetlig kunstverk

I takt med tiden har hotellet blitt oppgradert og modernisert en rekke ganger. I dag er det kun ett rom, rom 606, som står uberørt, mens det andre steder er en blanding av nytt og Jacobsens originaldesign. Når moderniseringsprosessen nå begynner er målet å fremme det gamle, slik som i hotellobbyen.

 

Her er det fremdeles Arne Jacobsens ikoniske loungestoler «Ægget» og «Svanen», de runde, små resepsjonsdiskene og den ikoniske rundtrappen som ble laget av kun ett stykk jern og var på grensen av det som var teknisk mulig, som fanger de besøkendes oppmerksomhet når man entrer lobbyen.

 

Direktør Sonja Dive-Dahl med det originale "Ægget". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Mye av den originale innredningen fra 1960 er bevart i hotellobbyen. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

- Man blir automatisk opptatt av design når man jobber her. Og daglig får vi spørsmål om hvor man kan kjøpe flere av hotellets gjenstander, sier HR-sjef ved hotellet Anne Thyssen som brenner for dansk design og kultur.

 

Hun har arbeidet på Radisson Blu i 22 år og har henvist tusenvis av kunder til designbutikker i København hvor de kan kjøpe Jacobsens design. Mye er også å få tak i her hjemme. Blant annet hans originale glasserie "Royal" som ble tegnet til hotellet, og som nå selges på Illums Bolighus i Oslo og Bergen og hos Christiania GlasMagasin i Oslo gjennom Rosendahl Design Group. 

 

Hyret inn Snøhetta da hotellbaren i Oslo skulle pusses opp.

 

Mens noe ble laget eksklusivt til hotellet er også mye av hans andre designikoner å se. Da han startet innredningsprosessen i 1955 var det med en 30 år lang designerfaring i ryggen.

 

I dag blir hotellet betraktet som et Gesamtkunstwerk – et helhetlig kunstverk som omfatter flere kunst- og designformer. Det dannet også grunnlaget for den siste fasen i hans lange karriere, og innredningen forble tilnærmet uforandret frem til Jacobsens død i 1971.

 

Den ikoniske trappen var på grensen av det som var teknisk mulig å lage. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Rom 606

Rom 606 har altså blitt et ikonisk hotellrom design- og arkitekturinteresserte valfarter til. Inntil nylig var det også mulig å leie hotellrommet som er bevart i original stand fra 1960.

 

Her er den originale fargeskalaen med sjøgrønne blåtoner, hans smarte oppbevaringssystem i tre og dekket med blå plast laminat, samt møblene han tegnet spesielt for hotellet;

 

Sofaserien «3300» ble tegnet til hotellets tidligere tilhørende flyterminal, og som står i sterk kontrast til hotellets øvrige innredning som har et rundere og mer organisk formspråk.

Ved hyllesystemet som skjuler datidens hypermoderne radio- og kjøleanlegg, samt sminkespeil, står stolen «Dråben». Den er i dag et av få møbler som ikke lenger produseres.

 

To blå varianter av «Ægget» og «Svanen» står vendt mot sofaserien og salongbordet i eik. Et praktisk ullgardin ble brukt til å dele rommet i to soner, og dannet et plissert motstykke til de tykkere gardinene foran rommets «funkis» vinduer. Et prakteksempel på Arne Jacobsens fascinasjon for utfyllende teksturer i striper og geometriske former.  

 

Nå kan du kle veggene i Arne Jacobsens design.

 

(F.v.) Anne Thyssen og Sonja Dive-Dahl mener man blir lidenskapelig opptatt av design når man jobber på hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Like aktuell den dag i dag

Arne Jacobsen ble født av jødiske foreldre og ble utdannet ved Kunstakademiet i København. Det var også her han senere skulle undervise som professor i bygningskunst – sterkt inspirert av den kjente sveitsiske arkitekten Le Corbusier. I dag regnes han selv som en representant for funksjonalismen, og er viden kjent verden over for sitt arbeid, en annerkjennelse hans norske kollega Lars Backer aldri fikk.

 

- I dag kommer design- og arkitekturstudenter fra hele verden for å se på hotellet, og da spesielt rom 606, forteller Sonja Dive-Dahl.

 

Det originale sminkebordet i tre med blå plast laminat og stolen "Dråpen". FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Da får de gjerne med seg Michael Sheridans bok «Room 606 – The SAS House and the work of Arne Jacobsen». Med utgangspunkt i hotellet beskriver Sheridan her hva som ledet Jacobsen frem til hans siste, store Gesamtkunstwerk.

 

For listen over hus, boligkomplekser, møbler, belysning og tapeter han laget er lang. Farger, tekstiler og materialer som er like gjeldende den dag i dag.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Et praktisk gardin i ull deler rommet i to soner. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
(T.v.) "Ægget", "Svanen", sofaserien "3300" og stolen "Dråpe" ble alle laget til hotellet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Loungestolen "Ægget" er fremdeles et ettertraktet designmøbel den dag i dag. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Den klassiske 7-serien brukes i hotellets restaurant. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Arne Jacobsens bestikk i matt stål er like populært i dag, som på 60-tallet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Publisert 01. desember.2016 av

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere. 

 

Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene. 

 

Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt!

 

"Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte.

 

Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekkefølge:

 

Teknohuset på Nesøya

På Nesøya ligger en 180 kvadratmeter stor enebolig over to plan. Heidi Tolo, Bjørn K- Haugland og sønnen Brede Tolo Haugland har fått et teknohus med solfangere på taket som produserer nok strøm til å lade to el-biler året rundt.

 

Ta en nærmere titt på teknohuset på Nesøya her.

 

Det tok seks år å bygge teknohuset, eller Villa Tolo som det også kalles.  Det er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter.

 

Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter har tegnet teknohuset på Nesøya. FOTO: BETTINE NICOTRA
Synes du huset til familien Haugland fortjener å bli Åres Botrend-hjem?

Miami Beach-style hos Fay Skandsen

I høst viste Fay Skandsen frem sitt drømmehjem på Botrend.no og i NRK-programmet «Draumehuset». Det som egentlig skulle bli et nybygg på en tomt, endte med totaloppussing og generasjonsbolig. Her bor Fay sammen med sine foreldre, mannen Øystein Håvik og sønnen Felix.

 

Ta en nærmere titt på Fay Skandsens hus her.

 

Eneboligen er 350 kvadratmeter stor, går over to plan og sender assosiasjonene til Miami Beach. Det er farger, glitter, glam og luksus. Til innredningen fikk hun hjelp av interiørdesigner Annichen Hille i INperia Design.

 

Det er glitter og glamour i Fay Skandsens nye generasjonsbolig. FOTO: TRINE JØDAL
Syns du Fay Skandsens bolig fortjener å bli Årets Botrend-hjem?

Familien Bastøe bygget i en bratt og vanskelig tomt

Fordi ingen hus innfridde til den lange listen med kriterier, bygde Jon Marius Bastøe og familien sitt eget hus. De skulle ha funkishus i en bratt, sydvendt tomt, men drømmehuset ble nesten skrinlagt etter tre entreprenør-konkurser.

 

Ta en nærmere titt på det vanskelige byggeprosjektet her.

 

I dag har de fått et komplett «smarthus» i betong og med en lekker takterrasse. Hjemmet er tegnet av byggherre Bastøe selv, og med god hjelp av Box Arkitektstudio til finpuss og teknisk uttegning.

 

En bratt, sydvendt tomt måtte til for å skape drømmehuset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Synes du huset til familien Bastøe bør bli Årets Botrend-hjem?

Skreddersydd ferdighus

Et ferdighus fra Hellvik Hus var utgangspunktet for Marianne Jamtvedt Valdimarsson og familien da de skulle bygge sitt drømmehus i Vollen i Asker. Men parets ideer og tanker om en ideell familiebolig, førte til at det meste innenfor husets fire vegger ble endevendt.

 

Ta en nærmere titt på Marianne og familien sitt hus her.

 

Familien har gått for en klassisk og romantisk stil med en blanding av gammelt og nytt.

 

Marianne Jamtvedt Valdimarsson og familien hadde klare ønsker da de skulle bygge i Vollen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Synes du Marianne og familien fortjener å bli Årets Botrend-hjem?

Moderne trehus på Røa

Kjetil og Bente Boye lot arkitekten Pål Gjelseth i JTG arkitekter få fritt spillerom da de gjorde om et rekkehus på 100 kvadratmeter til en bolig på 270. Det er flust av arkitekttegnede møbler, utført av møbelsnekker Jan Jorde.

 

Ta en titt på det moderne trehuset her.

 

Materialer som eik, hvitmalt tre, stål og betong er gjennomgående i boligen som også har et vell av lure lagringsmuligheter.

 

Familien har fått et nytt, moderne trehus i hagen til svigerforeldrene. FOTO: EVA GROVEN
Syns du Røa-boligen fortjener å bli årets Botrend-hjem?

Ombygd låve fra 1800-tallet

Låven i Lommedalen er langt fra ferdig, men har allerede gjennomgått store og inspirerende forandringer. Ombyggingen av den verneverdige låven fra 1800-tallet er gjort i samarbeid med en riksantikvar og satt i stand av tømrer og finsnekker Michael Dyke.

 

Ta en nærmere titt på låven i Lommedalen her.

 

Det er trappekonstruksjoner i sveiset jern og med gelender i glass. Det er gamle detaljer som hestesko på veggen og dørhåndtak etter gamle modeller, blandet med en mer moderne, minimalistisk stil.

 

Familien har skapt et moderne hjem i den verneverdige låven fra 1800-tallet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Synes du låven i Lommedalen fortjerner å bli Årets Botrend-hjem?

Moderniserte huset fra 1967

Med sibirsk lerk på utsiden og lyse, åpne rom på innsiden, har Eva Sagemo og familien gitt nytt liv til 60-tallshuset i Asker. Det blomstrete tapet, teglstein og det mørke treverket forsvant til fordel for moderne løsninger.

 

Ta en nærmere titt på det moderne 60-tallshuset her.

 

Øivind Lunde ved Boxs Arkitektsstudio i Asker er arkitekten bak prosjektet som også huseierne har tatt stor del i.

 

Peisestua og spiseplassen flyter over i hverandre . FOTO: ANETTE ANDRESEN
Syns du 60-tallshuset fortjener å bli årets Botrend-hjem?

Originalt særpreg i Asker

I 1958 ble barndomshjemmet til Magne Sanboe oppført. Henning Hansen var arkitekten bak huset som nå huser Sanboe, kona Line og deres tre barn. Siden de overtok huset for 12 år siden har boligen blitt oppgradert til dagens standarder, samtidig som stilen fra 50-tallet og renoveringen på 70-tallet er ivaretatt.

 

Ta en nærmere titt på det originale hjemmet her.

 

Det er stråtapet fra Biri, originale taklamper, mye teak og designikoner. Mye er bevart, men mye er også kjøpt nytt - og da gjerne brukt.

 

Magne Sandboe har skapt et hjem med flere stilepoker i skjønn forening. FOTO: BETTINE NICOTRA
Syns du den orignale Asker-boligen fortjener å bli årets Botrend-hjem?

Bygde moderne enebolig tett inntil slekten

Inn den rolige blindveien, forbi sveitservillaer og herskapelige hus, ligger den moderne boligen tegnet av Siri Moseng og Kaja Poulsen. På oppdrag for familien Loe Skallerud som ville bygge på familietunet. Fordelt over 300 kvadratmeter består enheten av et helhetlig volum som samler alle funksjoner: Enebolig, leilighet og garasje.

 

Ta en nærmere titt på boligprosjektet her.

 

Det er betong, bjerk og ask. Vegger og tak består av plater av bjerkefinér, og en buet vegg av askespiler.

Den moderne boligen har rekkverk av askespiler. FOTO: KNUT BJERKE
Synes du dette moderne huset bør bli Årets Botrend-hjem?

Kulturarv i Vollen

Det er mye historie i veggene hos Tiril Andøl og Per Erik Borge. I 1997 kjøpte paret forsamlingslokalet som fra gammelt av ble kalt «Glimt», og siden da har paret, med god hjelp av arkitekter, tilbakeført mye av husets opprinnelige historie i form av fasade-og formuttrykk.

 

Ta en nærmere titt på Vollen-boligen her.

 

Alt fra dørhåndtak, gipsrosetter og trappegelender er plukket ut etter beste evne for at resultatet skulle bli som på 1900-tallet. Etter nesten 20 år kan familien nå nyte en nyrestaurert og sjarmerende bolig.

 

Tiril Andøl og Per Erik Berge har puset opp det gamle forsamlingslokalet i Vollen i Asker. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Synes du huset til Tiril Andøl og Per Erik Borge bør bli Årets Botrend-hjem?

Konkurranse

 

Husk å legge igjen en kommentar på vår Facebook-side. Da er du med i trekningen av premier.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er økonomisk rådgiver i Tjenestetorget og ekspert på privatøkonomi.BSU er Norges beste spareordningIngen over, ingen ved siden.Det er tre årsaker til hvorfor BSU er den beste spareformen - her er de:

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland