Publisert 02. september.2016 av

På et metallbord over noen hvite tallerkener og grønne skåler, står sjefen i hvit fjærdrakt. Den største fuglen i andefamilien. En av de største flygende fugler i verden. En utstoppet svane.

 

Slike sære og rare gjenstander kjennetegner livsstilbutikken Bolina på Stabekk. Butikken interiørbevisste reiser land og strand for å besøke.

 

 

Magefølelse er stikkordet. Følg magefølelsen så vil du nå like langt som Bolina-søstrene. Men hvordan få den rette magefølelsen? Hva skal til?

 

Jo, har du vokst opp i en butikk hele livet så har du kanskje fått med deg litt av hvert underveis.

 

2016 er rekordår for Bolina

Sjefen selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Suste rundt på lyseblå Vespa

For 85 år siden startet farfaren og farmoren til Hanne (50) og Cathrine Borge (47) nemlig opp jernvarehandelen på Stabekk.

 

Faren deres vokste også mer eller mindre opp i butikken. Og mens han jobbet i jernvarehandelen traff han drømmedama på butikkhjørnet.

 

- Mamma og pappa traff hverandre på vaskeriet på hjørnet. Hvis ikke mamma hadde hatt sommerjobb på vaskeriet så hadde ikke vi vært til, sier Hanne.

 

Søstrene ler høyt i kor. De sitter på en trebenk utenfor lokalene. Mørk og lys. Like, men samtidig svært ulike. Cathrine er yngst, men bestemt. Hanne, noen få år eldre - også med klare meninger. De er myke, men med bein i nesa. Det må kanskje til skal man drive butikk. Butikkfolket er nemlig et eget folkeslag, ifølge Cathrine.

 

De mimrer tilbake til barndommen.

 

- Pappa hadde lyseblå Vespa. Han var skikkelig hot!, utbryter Cathrine om den gang han traff moren deres.

 

De ble sammen og flyttet inn i andre etasje over jernvarehandelen. De to søstrene ble til. Nå var det deres tur til å vokse opp i butikken.

 

- Vi bodde i leiligheten over butikken frem til jeg var 11 eller 12 år, sier Cathrine.

 

- Ja, og jeg var 14 år, sier Hanne.

 

- Og da flyttet vi til Øvre Stabekk, sier Cathrine.

 

- Kjempe langt, legger Hanne til. 

"Bolina Stasjonen" slik det ser ut i dag. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tante Dagnys butikk "Tobakken"

Denne høsten feirer Bolina 30-årsjubileum. 

 

For da Hanne var 20 år og Cathrine 17 år, for 30 år siden, gikk jernvarehandelen med apotek over til å bli en livsstilbutikk med apotek - etter søstrenes ønske. ”Stabekk jern og fargehandel” endret navn til ”Bolina”.

 

- Hanne jobbet i noen år før jeg kom inn i bildet, for jeg var i utlandet og studerte. Du startet da du var 18 år?, spør Cathrine søsteren.

 

- Vi har egentlig alltid jobbet her, sier Hanne.

 

Ved siden av farens butikk hadde ”tante Dagny” en liten butikk som folk kalte ”Tobakken”.

 

- Jobben vår var å tømme restene etter de ferske kokosbollene i kremmerhus. Det var en stor jobb, sier Hanne humoristisk.

 

Hvor gamle var dere da?

 

- Kanskje 8 eller 9 år?, sier Hanne.

 

- Jeg husker jeg tjente... Hva var det?  25 kroner timen, sier Cathrine.

 

Var du fornøyd med lønnen?

 

- Ja, det var ikke noe spørsmål om det.

 

Mette Hay vokste også opp i foreldrenes butikk

Søstrene vokste opp i foreldrenes butikk. FOTO: BOLINA
Tredje generasjon på stedet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Sympati med de eldre

-  Det er faktisk bare 15 år siden vi sluttet å ha apotek i butikken, sier Cathrine.

 

Hvordan kom farfaren og farmoren deres på å ha apotek i en jernvarehandel?

 

- Det var som en landvarehandel hvor de hadde alt mulig rart. Det var litt sånn før i tiden. Da hadde man maling, verktøy og trillebårer utenfor butikken full av såpe. Det var ganske kult, sier Hanne.

 

- Ja, jeg kan huske at jeg kjørte gressklippere inn og ut av butikken om morgenen, forteller Cathrine.

 

- Men grunnen til at vi hadde apotek var mer eller mindre fordi det ikke fantes apotek på Stabekk, og jeg husker at Hanne og jeg fortalte at vi skulle slutte med apotek. Det syntes mamma og pappa var så fælt, for vi måtte jo hjelpe de eldre på Stabekk som da måtte ta bussen opp til Bekkestua og hente resepten sin.

 

De ler høyt i kor igjen.

 

Nordmenns stilvalg mot 2017

Fra jernvarehandel til livsstilbutikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hva som ender opp i hyllene avgjøres av magefølelsen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lamper, gamle møbler, interiør og en utstoppet svane er bare noe av det man kan finne i butikken. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Hva er oppskriften?

I dag holder Bolina til i samme lokale som for 85 år siden.

 

- Men vi har hakket oss gjennom veggene til tre nabobutikker for å få større areal, forklarer Cathrine.

 

Det holdt tydeligvis ikke. For nå har de også fått en ny avdeling i første etasje i den gamle togstasjonen rett over plassen. Butikken kaller de for ”Bolina Stasjonen”.

 

De to lokalene bugner over av interiør, nye og gamle møbler, smykker, sko og klær.

 

Hva har dere gjort riktig? Og hva har dere gjort galt, for dere har helt sikkert feilet noen gang også?

 

- Nei, svarer Cathrine kontant og ler.

 

- Jeg tror det vi har gjort riktig er å følge magefølelsen, sier hun videre.

 

- Og ha riktige ansatte er viktig, legger Hanne til.

 

- Og der har vi også fulgt magefølelsen, sier Cathrine.

 

De har også tenkt volum. 

 

- Jeg husker vi solgte en tunika for rundt åtte år siden hvor vi ”dip-dyed” de, eller hva heter det igjen?, sier Hanne spørrende.

 

- Nei, vi ”tie-dyed” de ikke. Vi krøllet de litt, men det ble ikke psykedelisk liksom, forklarer Cathrine.

 

- Også la vi de i bøtte. Vi solgte over 400 tunikaer som kostet 800 kroner stykk. Sånne ting blir det penger av, sier Hanne.

 

Hva blir det ikke penger av?

 

- Bomkjøp og sære ting. Men igjen, det er de sære tingene som har vært med på å skape Bolina. Så det er veldig positivt – men negativt i den forstand at vi ikke tjener penger på det, sier Hanne.

 

De klarer ikke komme på de største bommertene i farten. Men helt klart er det viktig å holde kostnader nede og unngå bomkjøp, enes de om. Det er ikke alltid like lett.

 

Interiørarkitektens interiørtips

Hanne Borge startet å jobbe i butikken noen år før søsteren kom hjem fra studier. FOTO: BETTINE NICOTRA
En god miks. FOTO: BETTINE NICOTRA

Et eget folkeslag

Hvordan skal Bolina vokse videre?

 

- Vi skal ikke vokse videre. Vi vil ikke bli større nå. Vi har fått forespørsler om å åpne flere steder, men butikken er personlig drevet og hvis vi ikke styrer hvor ting skal stå, så blir det vanskelig, sier Cathrine.

 

Er butikken barnet deres?

 

- Ja, det blir en livsstil. Det er altoppslukende. Du har det i hodet hele tiden, sier Cathrine.

 

Vil barna deres overta butikken en dag?

 

- Det er vanskelig å si, sier Hanne.

 

- De er for unge enda. Det er litt for tidlig. De må komme seg ut i verden, studere og oppleve morsomme ting, sier Cathrine.

 

Håper dere at de skal ta over?

 

- Nei, ikke nødvendigvis. Jeg synes de skal gjøre det de vil. Det å drive butikk er beinhard jobbing og jeg tror ingen som ikke har gjort det selv vet hvor hardt det er. De som driver butikk er et eget folkeslag. Det er ikke for alle, sier Cathrine.

 

Fra slitt til hvitt

Det blir med de to lokalene på Stabekk. Butikken skal ikke vokse videre nå. FOTO: BETTINE NICOTRA
  • På ønskelisten: - Vi er alltid på jakt etter vintage.

 

  • Siste kjøp til butikken: - Vintage-hyller og metallbokser fra fabrikker og bakerier i London. Vi får også inn nytrukkede gamle fløyelsstoler i okergul, støvet grønn-grå og lilla, samt noen gamle lamper.

 

  • Største bomkjøp til butikken: - Glam-julepynt i fjor. Vi er ikke glam-jenter, så det var virkelig ikke oss.

 

  • Tips til andre som vil gå i våre fotspor: - Følg magefølelsen og ikke gjør det samme som alle andre. Gjør om utstillingene ofte så kundene opplever noe nytt. Tørk støv av hyllene. Sett ting på salg når det ikke selger, få det ut og få nye varer i hyllene.
Cathrine (t.v.) og Hanne Borge (t.h.) gjør sin egen greie. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 01. mars.2017 av

For materialer har sitt eget uttrykk som er med å skape atmosfæren i rommet uavhengig av farger.

 

Om vi opplever en overflate lun eller kjølig, påvirkes av det vi ser, kjenner og hører. Matte og taktile flater virker mykere og lunere enn glatte og blanke. Naturmaterialer virker lunere enn kunstmaterialer.

 

Fanny: Fordelene ved å pusse opp over tid

 

Hvis du ønsker å innrede med lite farger er tekstur og kombinasjonen av ulike materialer avgjørende for å gi rommet liv og lunhet.

 

 

Vegger

Trepanel og vegger med trestruktur har historisk toppet listen over lune vegger her til lands. Etter å ha vært definert som «hyttevegg» i mange år, er materialet på full fart tilbake til hus og leiligheter. Gjerne med et lite slør av farge, hvitaktig eller ulike gråtoner for å hindre at treverket virker gult.  

 

Tapet med tekstur gir også veggene en hyggelig karakter. Det må slett ikke være stormønstret, eller mye farge. Det holder med et vevet uttrykk, som gjør at tapetet ser ut som tekstil. Ellers er det stort utvalg i tapet med forskjellige naturfiber.

 

Skal du male, vil matt maling gjøre veggen «mykere» enn blank. Jo, lavere glansgrad dess mildere blir uttrykket. 

materialer som luner
MATT: Matte malinger virker lunere enn blanke. FOTO: PURE & ORIGINAL
ENSFARGET: Malt panel virker lunere enn malte veggplater. FOTO: PER ERIK JÆGER/IFI.NO
NATUR: Lite luner mer i norske hjem enn trepanel med kvist og synlig trestruktur. FOTO: SMARTPANEL
KOMBINASJON: Mønstret vegg virker lunere enn ensfarget. FOTO: KRISTIAN OWREN/IFI.NO

Gulv

Gulvet er ofte undervurdert som miljøskaper. Det er en stor flate som synes godt, da den utgjør ca 1/6 av fargene i rommet. Gulvmaterialet påvirker lyden i rommet, det kan dempe eller forsterke. Gulvet skaper også opplevelse når vi tasser rundt i rommet, det kan være mykt og «varmt» eller hardt og kjølig å trå på.

 

Ikke noe slår tepper når det gjelder å tilføre mykhet. De finnes i et utall varianter fra lang og rufset luv, til helt flate og harde løkker. Det finnes til og med tekstile gulv som tåler vann og søle.

 

Tregulv virker lunende selv om materialet er hardt. Tekstur og mønster fra trefiberene gir assosiasjoner til natur. Overflatebehandling og dimensjon påvirker også opplevelsen av gulvet. Brede planker med matt overflate, virker mykere enn trestavs parkett i blank lakk.

 

Kork er også et naturmateriale som gir «myke» assosiasjoner.

 

Et mønstret gulv vil skape variasjon og live opp et ensfarget rom.

LUNT GULV: Et lyst tregulv varmer og gir liv til et luftig og åpent interiør. FOTO: TARKETT

Tekstiler

I planleggingen av hvilke materialer som skal «bygge» rommet, hører også tekstilene med. Stoffet på møbler og gardiner er viktige miljøskapere. Den gardinløse moten har gjort mangt et rom nakent og kaldt, men nå er gardinene på vei inn igjen.

 

Da er det greit å tenke på at også at ulike kvaliteter har forskjellig uttrykk. Enkelt sagt: Mye, mykt og matt luner mer enn snaut, hardt, blankt og stivt.

MYKE FOLDER: En gardin i myke, tunge folder luner mer enn en stram og snau gardin. FOTO: INTAG

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

Les mer

Slik bor du på 20 kvadrat

Lev enklere med færre ting. Mikrohus til folket.

Publisert 02. september.2016 av Bettine Nicotra

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

Peisen trygger urmennesket i oss

Slik vil vi ha det i 2017.

Publisert 02. september.2016 av Bettine Nicotra

Langt, langt tilbake i tid har mennesker samlet seg foran ildstedet. Og at levende flammer fremdeles vekker følelser hos mange, er det ingen tvil om. - Man ser en svak vekst i antall folk som kjøper peis og i hvor mye man er villig til å betale, forteller Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. Han kan fortelle at i overkant av 30 000 nordmenn skaffet seg ny peis eller ildsted enten til hjemmet eller til hytta i 2016, og at vi i gjennomsnitt bruker 23 000 kroner på den nye peisen. - Peis

Les mer
Annonse

 Det handler om å bygge på den eksisterende stammen og skape nye og bedre løsninger. – Dette er et miljøvennlig alternativ som gir mange muligheter. Alt vi gjør blir laget på mål og spesialtilpasset ditt kjøkken, forklarer distriktssjef for Asker og Bærum, Bjørn Langli. Norsk Kjøkkenfornying startet sin drift i 2002, og da handlet det primært om å bytte dører. I dag utfører de omfattende forvandling av eksisterende kjøkken. – Det handler om at kundene har andre krav. De f

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland