Publisert 02. september.2016 av

Han får bestemme en hel del. Han vet så mye. Hvilke vinduer som er energieffektive og om gresset skal klippes med bioklipp eller oppsamler.

 

Han vet best når det kommer til hvordan ting skal monteres, demonteres og kanskje lagres. Viste du at et bord ikke bør lagres stående på høykant? Ikke jeg heller.

 

Han bestemmer også hvordan det vaskes best. Og det er greit. For han er faktisk ganske flink til å vaske - flinkere enn meg. Jeg liker å tro at man kjenner sine egne begrensninger. Vi har hvert vårt bord.

 

Men ett bord, som ikke er hans, er interiør i huset. Og når han blander seg inn i mitt bord - blir det trøbbel i tårnet.

 

Vi har faktisk bare vært uenige om én ting

De fleste som pusser opp, vil på et eller annet tidspunkt finne seg selv på Flisekompaniet på randen av sammenbrudd. Eller i raseri.

 

Blikk, hvesing og kroppsspråk sier mer enn ti tusen ord. IKEA er selve hovedscenen, der tragikomedien spilles ut mange ganger daglig. Med svært levende, engasjerte mennesker i hovedrollen. Underholdning på høyt nivå. Og hvis de i tillegg trekker på en liten familie, som fra før er krevende nok på IKEA... Vel, det er bare å benke seg.

 

Les flere saker fra Fanny her.

 

Vi har pusset opp i mange år. Og kryss i taket, det har gått over all forventning. Og mer om dette kan du lese om her.

 

Det er mange avgjørelser man skal ta og potensielt mye konflikt. Kanskje liker vi de samme tingene, den samme rustikke stilen? Og dette er sant; blant alle avgjørelser vi har tatt, har vi vært uenige om én ting: Skal vi ha knotter eller håndtak på kjøkkenet?

 

Tilfeldighetene (?) har seg sånn at ”de store” avgjørelsene i vår oppussingsprosess har gått knirkefritt. Også hva gjelder det som skal romme huset, inne.

 

Fordi han i utgangspunktet ikke er spesielt interessert i verken å saumfare diverse interiørbutikker eller hva jeg drar med meg inn i huset. Det mitt bord. Det kan jeg.

 

Når vi handler på IKEA kan det til tider utspille seg heftige scener. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Selvsagt rynkes det på nesen, fordi puter og fancy såper bringes i hus og byttes. Men det pleier å greie seg med det. Det passer meg helt ypperlig og for han er det helt fint.

 

For jeg ville aldri ha innredet hele stuen rosa med sukkerspinn som lukter fiol. Jeg liker å tro at jeg vet hva han kan leve med, men det er en hårfin grense.  

 

Slik innredet Linn Vollen-huset etter betongspisebordet.

 

 

Jeg kunne nok valgt denne lekre fargen om jeg ville, for eksempel. FOTO: FLÜGGER
Eller lekt med med denne fargen. FOTO: NORDSJÖ

Trøbbel i paradis

Det er derfor vår siste disputt kom bardust på. Veldig bardust. Det dreier seg om en hylle. En stilig, nett, hvit hylle som passer perfekt i den nymalte, hvite store stuen han har laget til oss. En designhylle, jeg oppriktig talt har gledet meg til å  sette opp i stuen.

 

Vel, ikke så fort. Iceberg ahead. For mannen, som bestemmer andre ting, har bestemt at denne hyllen overhode ikke skal stå i stuen.

 

Fra å være en besinnet type som lar disse tingene gli ganske greit forbi, har han ganske enkelt bestemt seg for at denne kampen skal kjempes. Med nebb og klør.

 

Han har gått så langt i å uttrykke sin avsky over den stilige hyllen. Han har uttalt at hvis jeg monterer den en dag han ikke er hjemme, monterer han den ned igjen. Samme dag. Jeg mistenker at et prinsipp står i veien for ambisjon-hylle. 

 

Dette hyllesystemet endrer design når det er i bruk.

 

 

Vi kompromisser og derfor har vi sett på ulike alternativer, men... FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Vi prøver...

Og hva gjør man da, når det er helt riktig for den ene og helt feil for den andre? Vi snakker selvsagt kompromisser. Som det alltid dreier seg om, kanskje selve definisjonen av et samliv.

 

For man skal respektere den andre. Akkurat slik den andre skal respekter deg. Slike ubetydelige, små problemstillinger kan bli STORE uromomenter i samlivet.

 

Så hvordan gjør vi det da? Forlaget mitt er som følger. Vi prøver, i noen uker. Vi ser om det funker, som jeg nemlig tror den vil. Helt perfekt. Fordi jeg tror jeg er like flink til å se løsninger inne som han er ute. Eventuelt går jeg med på flislagt garasje.

 

Den hylla skal opp. Om jeg så må demontere den igjen, helt selv.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Husk at du kan følge oss på Instagram og Facebook under Botrend.no 

Slik lager du meiseboller med kvitregaranti

Det er mars og offisielt vår. Hurra!

Publisert 05. mars.2017 av

Selv om vi kan ha noen kalde dager og uker igjen, er det liksom noe helt symbolsk med å bikke mars. Det er den første vårmåneden – for alt det er verdt. Det skal nevnes at vinteren har vært særdeles mild i år. Men!

 

For et sommerbarn (som er født på vinteren) som meg, er det intet mindre helt fantastisk å endelig skrive mars. Solen varmer på en måte litt mer og jeg har overlevd enda en vinter. Halleluja.  

 

Det fineste med våren, er vårtegnene. Man har på en måte alt foran seg. Selv om det fremdeles er tidlig, kan man allerede nå få et glimt av de aller første.

 

Les flere innlegg av Fanny her

Vårblomstene skal få hvile en liten måned til, men fuglene… de er her. Den gjentakende, umisgjenkjennelige lyden av våre fargerike småfugler fyller hagene med karakteristiske ko-ko.

 

Tidligere har vi laget en liten, rød fuglekasse. Den henger fortsatt i hagen og skal snart tas ned og gjøres klar før en ny fuglefamilie forhåpentligvis kan flytte inn. Litt tidlig er det, så i mellomtiden har vi laget meisebolle; en næringsrik blanding med fett, nøtter og frø fuglene kan spise.

 

Les også: Livet blir bedre med planter

 

Man trenger slett ikke forme meisematen til en bolle, du kan helt fint støpe blandingen i en tom melkekartong, et kaffebeger eller i en form. Vi brukte en tom melkekartong.

Oppskrift på meisebolle:

500 g Delfia matfett
200 g Sammalt hvetemel
100 g Havregryn
100 g Rosiner
200 g Solsikkekjerner
200 g Grovhakkede nøtter

Nylon tau til oppheng

 

  1. Smelt fettet på lav varme. Dersom det koker må du kjøle det ned før du blander i resten av ingrediensene.
  2. Nøttene må hakkes noe opp, i større og mindre deler.
  3. Bland ingrediensene og fettet, og avkjøl en liten stund.
  4. Fyll formen/e du skal bruke. Husk at du må støpe tauet inn i massen. La tauet berøre bunnen av formen og legg det deretter i krøll oppover mens du fyller formen slik at tauet ikke sklir ut.
  1. Avkjøl til massen er stiv. Jeg lot den stå ute over natten.

 

Dette er en utrolig fin aktivitet for hele familien, og ikke minst er det stor stas når fuglene forsyner seg av hjemmelaget meisebolle. Oppskriften kommer med kvitregaranti – det tok 10 minutter før to gule kjøttmeis takknemlig hakket i bollen.

 

Oppskriften, bildet og fremgangsmåten er hentet fra Moseplassen.

Les mer

Drømmen er et drivhus

Og sånn skal det se ut.

Publisert 02. september.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Det er lov å drømme, midt i februar. En klisjéDrømmen min handler om et drivhus. Mitt helt eget sted, der jeg kan være Fanny, og ikke mamma eller samboer eller datter eller venninne eller ansatt eller fortballmamma eller nabo eller damen foran deg i kø på Kiwi. Et helt eget fristed, der man kan sysle med det man skal, akkompagnert av klassisk bakgrunnsmusikk. Det skal være lunt, flislagt med marokkansk mosaikkflis, en kurvstol med en pute i og en bred arbeidsbenk. Og bedd, selvfølgel

Les mer

Uten at det er vist med statistikk spås det nå at boligprisveksten i Oslo og områdene rundt  kan være i ferd med å bremse opp.  La oss håpe det er tilfelle. Det er også signaler fra meglere i Oslo om litt færre på visning og mindre hissige budrunder de siste par ukene.  Roligere prosess Vi har kommet i mål med to boligkjøp for våre kunder denne uken, ett i Akershus og ett i Oslo, og opplevde en litt roligere prosess rundt budrundene. Signalene er ikke entydige, blant annet er

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland