Annonse

Dette er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen.

 

På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy.

 

– Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være.

 

Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd.

 

– I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra.

 

Typisk Lisa. Hiver seg rundt, for å gi deg det beste av norske bær. Det er fordelen og muligheten ved å drive smått med fleksibel maskinpark.

Den lille familiebedriften har laget syltetøy siden 1940, først i et lite industrilokale i Trondheimsveien 139.

 

– Etterkrigstiden ga begrenset tilgang på det meste, også arbeid. Farfar Erling arbeidet i en bilforretning, men når tyskerne kom forsvant bilene også.

 

Får jeg så rikelig med dine stikkelsbær til min lyr, er det en delikatesse, en sådan av dimensjoner, Lisa.

Utdrag fra brevet skrevet til Lisa Syltetøy

 

For å forsørge familien syltet farmor Aslaug, kalt Lisa, det som var å oppdrive av råvarer. Bær av alle slag, men også grønne tomater og gulrøtter, agurk og rødbeter. Produksjonen ble flyttet til Bærum på 60-tallet og har holdt nærmiljøet med 100% nylaget og ferske varer siden.

Nyrørt til fabrikkpris

I dag er det brødrene Horn-Johannessen som driver Lisa, sammen med syv entusiastiske syltetøykokere i blått og hvitt. En av de du møter i luken, hvis du stikker hodet innom fabrikkutsalget i Ringeriksveien 173. På fabrikken produseres alt av syltetøy og saft, men også bærmasser til dagligbruk, institusjoner, storhusholdning og bakeri- og konditorisektoren. Et besøk i det sjarmerende fabrikkutsalget gir løfter om godt, gammeldags håndverk med moderne krav til konservering, smak og form.

 

– Nyrørt, frossent syltetøy vil vi se mer av fremover. Vi kaller det frysetøy, det smaker virkelig godt, forteller Lars.

 

Av populære produkter står trendsetteren rabarbrasyltetøy i spissen. Men også stikkelsbærsyltetøy og rørte tyttebær er alltid populære. Litt ut på høsten, etter jakten, er forskjellige geleer ettertraktet.

 

Høsten er tradisjonelt høysesong for å høste bær, sylte og å lage syltetøy.

 

– Favoritten er fortsatt nyrørt jordbærsyltetøy, sier Lars.

 

For mens noen ting forandrer seg, er andre ting som de alltid har vært. Den barnslige gleden av syltetøy kan de aller fleste huske smaken av.

Opplevelsen Lisa

Men Lisa er mer enn syltetøy. Lisa er tradisjon og en opplevelse av noe autentisk. Noe helt ekte blant konkurrentene i butikkhyllen.

 

– Vår spesialitet er syltetøy av høy kvalitet produsert i små porsjoner på den gamle måten. Denne, sier Lars, er vårt siste glis.

 

Han refererer til en stor maskin, en mye blankere maskin enn alle de andre i fabrikken.

 

– Det er den første nye maskinen vi har kjøpt på 30 år.

 

For selv om næringsmiddelproduksjonen har forandret seg, er hemmeligheten bak god smak fortsatt gammeldags. Bare sånn smaker det som det skal, av tradisjon og av sommer. Kanskje er det nettopp derfor Lisa-opplevelsen beundres av beilere over hele landet. Det finnes de som ikke kan leve uten Lisa. Det er søtt, det.

Her er noen av våre bestselgere

MAT
Publisert 30. mars.2017 av

Fordi du klikker

Hvis vi ikke skal fylle livene våre med skyhøy forventning og mermaid-toast, hva skal vi fylle de med da? Trenger verden virkelig en interaktiv brødskive? Antakeligvis ikke. Tellus hadde kanskje til og med vært et bedre sted, uten.

 

Hvordan kan en toast med kremost (sikkert ikke økologisk en gang) bli et gigantisk fenomen som spres over hele verden, over natten?

 

FORDI. DU. KLIKKER. OG. LIKER. OG. DELER. OG. BLIR. INSPIRERT.

 

Jeg er ikke bedre enn deg. Jeg klikker, jeg også.

 

Saumfarer verdensveven for fenomen og farger og tendenser, bare venter på å omfavne det som treffer akkurat meg – det jeg oppfatter som inspirerende, forbereder imaginære argument for hvorfor dette er bra eller lurt eller kult, på å verve deg, på å like.

 

SUB

 

Det mest irriterende med disse (tør jeg påstå?) døgnfluetrendene, er at du med ditt realistiske hode forstår at du er med på å bidra til at det blir et fenomen, ved å klikke.

 

Du skaper en trend.

 

Lenge leve ytringsfrihet, men… hvis ingen responderer på det du melder, har det ikke makt. Da vet ikke verden at du blir lykkelig av å lage toast med fargerik kremost.

 

Les også: Å rydde på japansk: Oppstart

 

Med det andre hodet, som er drevet av affekt, elsker du det du finner. Det ser unektelig helt fantastisk ut, høy kreativ-flink-pike-faktor. Du vil være med, du vil ha en bit av kaka – sånn at du kan dele og få 10 millioner likes? Ikke nødvendigvis.

 

Du trenger å være flink, du behøver annerkjennelse – hva gjelder meg, av meg. Det er både trist og fint.

Har du fått med deg Instagramfenomenet unicorntoast?
Klart supermamma kan!

Gjør det sånn

Vel! Hva er oppskriften på ekstatisk tilværelse og et langt, lykkelig liv uten rynker og åreknuter?

 

Du trenger:

  • En brødskive
  • Kremost
  • Farge (personlig aner jeg ikke hvor jeg får tak i naturlig fargepigmenter fra spirulina og klorofyll)

 

Rist brødet, smør på kremost og dekorer med farge.

 

Å, jo. Ikke ta alt så seriøst. En skive med tørt brød, er fortsatt bare tørt brød. Med filter på. Heia deg og velbekomme da. 

 

Les flere innlegg fra Fanny her

 

Les flere innlegg på forsiden av Botrend

Les mer

Imponerte stort hver gang damene kom på besøk

Da fikk Kamilla en ide.

Publisert 02. september.2016 av Bettine Nicotra

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland