Annonse

Dette er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen.

 

På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy.

 

– Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være.

 

Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd.

 

– I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra.

 

Typisk Lisa. Hiver seg rundt, for å gi deg det beste av norske bær. Det er fordelen og muligheten ved å drive smått med fleksibel maskinpark.

Den lille familiebedriften har laget syltetøy siden 1940, først i et lite industrilokale i Trondheimsveien 139.

 

– Etterkrigstiden ga begrenset tilgang på det meste, også arbeid. Farfar Erling arbeidet i en bilforretning, men når tyskerne kom forsvant bilene også.

 

Får jeg så rikelig med dine stikkelsbær til min lyr, er det en delikatesse, en sådan av dimensjoner, Lisa.

Utdrag fra brevet skrevet til Lisa Syltetøy

 

For å forsørge familien syltet farmor Aslaug, kalt Lisa, det som var å oppdrive av råvarer. Bær av alle slag, men også grønne tomater og gulrøtter, agurk og rødbeter. Produksjonen ble flyttet til Bærum på 60-tallet og har holdt nærmiljøet med 100% nylaget og ferske varer siden.

Nyrørt til fabrikkpris

I dag er det brødrene Horn-Johannessen som driver Lisa, sammen med syv entusiastiske syltetøykokere i blått og hvitt. En av de du møter i luken, hvis du stikker hodet innom fabrikkutsalget i Ringeriksveien 173. På fabrikken produseres alt av syltetøy og saft, men også bærmasser til dagligbruk, institusjoner, storhusholdning og bakeri- og konditorisektoren. Et besøk i det sjarmerende fabrikkutsalget gir løfter om godt, gammeldags håndverk med moderne krav til konservering, smak og form.

 

– Nyrørt, frossent syltetøy vil vi se mer av fremover. Vi kaller det frysetøy, det smaker virkelig godt, forteller Lars.

 

Av populære produkter står trendsetteren rabarbrasyltetøy i spissen. Men også stikkelsbærsyltetøy og rørte tyttebær er alltid populære. Litt ut på høsten, etter jakten, er forskjellige geleer ettertraktet.

 

Høsten er tradisjonelt høysesong for å høste bær, sylte og å lage syltetøy.

 

– Favoritten er fortsatt nyrørt jordbærsyltetøy, sier Lars.

 

For mens noen ting forandrer seg, er andre ting som de alltid har vært. Den barnslige gleden av syltetøy kan de aller fleste huske smaken av.

Opplevelsen Lisa

Men Lisa er mer enn syltetøy. Lisa er tradisjon og en opplevelse av noe autentisk. Noe helt ekte blant konkurrentene i butikkhyllen.

 

– Vår spesialitet er syltetøy av høy kvalitet produsert i små porsjoner på den gamle måten. Denne, sier Lars, er vårt siste glis.

 

Han refererer til en stor maskin, en mye blankere maskin enn alle de andre i fabrikken.

 

– Det er den første nye maskinen vi har kjøpt på 30 år.

 

For selv om næringsmiddelproduksjonen har forandret seg, er hemmeligheten bak god smak fortsatt gammeldags. Bare sånn smaker det som det skal, av tradisjon og av sommer. Kanskje er det nettopp derfor Lisa-opplevelsen beundres av beilere over hele landet. Det finnes de som ikke kan leve uten Lisa. Det er søtt, det.

Her er noen av våre bestselgere

MAT
Publisert 28. mai.2017 av

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Detaljer har alltid gjort mitt liv rikere. Når jeg leser det nå, ser jeg hvordan det ser ut som en stor floskel – det er ikke mindre sant av den grunn. Jeg vil se mer, videre, forbi.. Spesielt hvis du er av typen som lett lar deg inspirere, utgjør detaljer helhetsinntrykket. Sånn er jeg, og sånn er det. Hva jeg omgir meg med og det jeg anser som detaljer, er helt individuelt. På samme måte som du ikke nødvendigvis liker eller blir inspirert av naboen greie.

 

Hvordan detaljene utgjør en helhet, har for meg bestandig vært fascinerende. Mange små, blir stor å.

 

Isbitfisker, blåbær og sugerør i sølv passer blir til et farlig, drikkbart farvann.

Coole isbiter

Dekorative isbiter (som nesten er for vakre til å la smelte) herjet som en farsott i fjor sommer, og den blomstrende trenden ser fortsatt ut til å fascinere. Isbitene passer like bra i vannglasset som i sommerdrinken, og er en smart måte å bruke opp det du har til overs av frukt, bær, urter eller spiselige blomster.

 

Man tager det man haver:

 

- Spiselige blomster.

- Urter og grønt som setter smak og gir helseeffekt.

- Frukt i visuelle biter, former og farger.

- Bær bør kan brukes hele.

 

Kok vannet du skal bruke og avkjøl det før du fyller isbitformen. På denne måten fordamper luften i vannet, slik at isbitene blir klarerer.

 

 

Dekorer sommerdrikken din med blomster. (Margeritt er kun for pynt)

Slik gjør du:

 

- Vask frukten og bærene du vil bruke. Blomster og urter renses og vaskes ved behov.

- Finn en passende isbitform. Til et barnebord finnes det mange morsomme formerer i silikon.

- Legg det du vil bruke av blomster, urter, grønt, frukt og bær i isbitformen. Hva skal du bruke det til? Tenk smak, farge og konsept. Agurk eller mynteblader passer perfekt til en alkoholfri mojito.

- Frys.

 

Tips til andre kaffeelskere: Frys isbiter av kaffe, og hell melk over for en rask, instant iskaffe.

Slik lager du sommerens cooleste isbiter.
Les mer

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner.  Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg. Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet. En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ...  Jeg synes den søte, litt syrli

Les mer

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i. – Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun. Gjør bra mat bedre med urter 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland