Publisert 05. september.2016 av

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival og varer høsten gjennom - fra 8. september til 27. november. Festivalen arrangeres for sjette gang, og har fått ros av internasjonale, tunge bransjeaktører allerede før den har åpnet.

 

For dens tema «Etter tilhørighet: Om å komme til – Om å komme fra», er nemlig mer dagsaktuelt enn noensinne.

 

- Da vi satte i gang arbeidet høsten for to år siden, ønsket vi et tema som så fremover. Vi vil fokusere på hva som ligger foran oss og hvordan vi kan håndtere en stadig mer globalisert verden i fremtiden, sier direktør for Oslo arkitekturtriennale, Hanna Dencik Petersson.

 

Direktør Hanna Petersson. FOTO: OAT

Fra hele verden kom over 70 forsalg, og til slutt falt valget på det spanske kuratorkollektivet «After Belonging Agency». Det består av Lluis Alexandre Casanovas Blanco, Ignacio González Galán, Carlos Minguez Carrasco, Alejandra Navarrete Llopis og Marina Otero Verzier. Fem unge arkitekter, kuratorer og forskere som har kommet sammen i anledning triennalen i Oslo.

 

- Det er kuratorene som har foreslått temaet, basert på våre retningslinjer for hva vi ønsket å legge vekt på. Temaet vi har valgt har vist seg å bli mer og mer aktuelt, mye på grunn av den store flyktningestrømmen som utfordrer Europa. Men triennalens tema ønsker også å diskutere andre aspekter som knytter seg til økt tilgjengelighet og global sirkulasjon av mennesker, varer og informasjon, sier direktør Petersson.

 

Det spanske kuratorkollektivet After Belonging Agency. FOTO: OAT

Begynn med utstillingene

Ulike utstillinger, debatter og arrangementer under triennalen handler alle om tilhørighet – om hvor vi kommer fra og hvor vi skal komme til. Om nødvendigheten av nytekning når det gjelder måten vi former våre omgivelser på som en følge av boligmangel og bosetting av en stadig mer global befolkning.

 

Programmet er todelt og kalles, Om å komme til og Om å komme fra. Sammen skal disse to delene tegne et bilde av vår samtidig og sette søkelyset på hvordan vi forankrer vår identitet og tilhørighet i omgivelser og eiendeler når vi er i transitt.

 

- Begynn i utstillingene for å få en introduksjon til hva festivalen handler om. For eksempel kan omvisningene på DOGA og Nasjonalmusset-Arkitektur være et godt utgangspunkt. Men se også på det utvidede programmet hvor man har alt fra bakeworkshop til radio-app hvor man kan laste ned programmer om Oslo, råder direktør Hanna Dencik Petersson.

 

Les mer om arkitektur på Botrend her.

 

Triennalen ser på tilhørighet og transittspørsmål i en stadig mer globalisert verden. Her fra Tensta i Stockholm. FOTO: MATTI ÖSTLING

Det er nemlig mye å velge blant: Over 200 bidragsytere fra hele verden skal i løpet av de ti ukene festivalen arrangeres bidra med innhold og prosjekter. Selve hovedprogrammet består av to hovedutstillinger, en konferanse og en publikasjon, mens sidearrangementene spenner fra workshops og skogstur til framtidsbibliotekskogen, til omvisning i Barcodes takterrasser og debattmøter. Det fullstendige programmet ser du her.

 

Både Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Nasjonalmuseet-Arkitektur, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Oslo Business Region, samt DOGA, bidrar alle til triennalens program og vil åpne sine respektive dører for debatter, utstillinger og sammenkomster.

 

Til sammen omfatter hele programmet over 80 ulike arrangementer.

 

 

På Nasjonalmuseet-Arkitektur vil det være utstillinger og fremtidsdiskusjoner, blant annet fra Kirkenes. FOTO: MATHIS HEIBERT

- Arkitektur former samfunnet

Blant deltakerne i årets triennale finner vi noen av verdens fremste tenkere, arkitekter, beslutningstakere, politikere og lokale eksperter – som alle skal utforske hvilken betydning våre omgivelser har i en verden der millioner er i transitt.

 

- Dette er til en viss grad et uutforsket tema blant arkitekter og i fagdiskusjonen vår. Det blir lite snakk om vinduer og tak i denne triennalen. Men mer om mennesker, byer og livene til folk, sier Petersson.

 

Selve konferansen åpnes av Kronprinsen i Operaen fredag 9. september. Og formålet med den ti uker lange festivalen er å få publikum til å reflektere mer over våre bygde omgivelser, samt inspirere til videre lokal og internasjonal debatt.

 

- Det er viktig å bry seg fordi arkitektur angår alle. Det omgir deg hver eneste dag, hele livet. Enten det gjelder soverommet ditt, eller om det er skolen du går på. Eller hvor bussholdeplassen ligger i forhold til der du bor, sier Petersson engasjert.

 

- Arkitektur er det som former samfunnet og ønsker du å delta i diskusjonen om hvordan samfunnet og verden skal fungere, er det nyttig å tilegne seg kunnskap om hvordan disse fagene påvirker hverdagen din.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Vi er på Facebook og Instagram under @botrend.no 

Publisert 17. mars.2017 av

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre.

 

Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse.

 

– Vi har alt av arrangementer her, fra store banketter til kongresser. Da kan lokalet romme opp til 3000 mennesker, forteller hun.

Senter for bærekraftig energi

Stockholm Waterfront ligger rett ved vannkanten og elven Mälaren, som et stålbelagt symbol på bærekraft og grønn energi. Designet av White Arkitekter AB, sto bygningen i 2011 ferdig som et av de mest miljøvennlige bygg i Stockholm og Skandinavia.

 

Karlsson forteller at bygningen mottok Svanemerket allerede ved åpningen, og har i senere gått over til å bli Green-Key sertifiserte.  

 

Les også: Siste nytt fra Stockholm-messen

 

– Før oss var det Posten som lå på denne tomten, og vi tok utgangspunkt i 20.000 kubikkmeter av den gamle bygningen da vi skulle bygge senteret, sier hun. På denne måten kunne vi bruke mest mulig, slik at vi ikke trengte å bygge alt nytt.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressalen kan romme opptil 3.000 mennesker. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Fra utsiden av bygget hentes det store mengder energi daglig. FOTO: SWCC

Det er ikke bare de 250 tonnene med fryst vann som blir brukt for å utnytte bærekraftig energi til oppvarming – hele vindusrekken på den ene siden av bygget er en 128 meter lang solfanger. Energien som blir hentet derfra tilsvarer 1MW, eller 90.000 sparepærer, om dagen.

 

– Glassveggen isolerer dessuten støyen fra den svær trafikkerte veien utenfor, sier Karlsson.

 

Sparer strøm i tomme rom

 

I tillegg til den store eventhallen, består senteret av flere mindre lokaler. Her holdes møter og konferanser, og det er også egne rom til kreative løsninger. Disse er mer fargerike, og preget av farger og grønne planter.

 

Se teknohuset med solfangere på taket

 

– For å spare strøm har vi gjort det sånn at varme, lys og ventilasjonen i rommene ikke står på med mindre vi sjekker inn og skal bruke de. Det vil si at vi ikke bruker elektrisitet dersom rommene står tomme, sier hun.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressenteret ligger ved elven Mälaren. Tidligere holdt Posten til her. FOTO: SWCC

Transformerbygningen  

Selv om arrangementet ikke har begynt enda, står bodene på rekke og rad i den store eventhallen.

 

– Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå, men dette rommet kan gjøres om til hva det skulle være. Nesten som en hall-versjon av transformers, sier Karlsson. Her har vi både store tennisturneringer, ridestevner, konserter og kongresser. Nå kommer også Bob Dylan snart og spiller for tredje gang, det blir stas, sier hun.

 

Les også: Dette kan bli Norges første solcellegate

Rommet er konstruert i flere etasjer, med ulike lag av tribuner og flyttbare vegger. På denne måten kan det arrangeres flere ulike aktiviteter på samme tid.

 

– Dersom det er selskap som skal ha foredrag eller presentasjoner som ikke trenger mer plass enn en typisk kinosal, kan de for eksempel bare bruke den øverste delen av tribunen. Da blir denne delen stengt av, mens et annet arrangement kan foregå nedenunder, forteller Karlsson. Når Bob Dylan kommer derimot, vil vi åpne alle delene, slik at flest mulig kan få komme å se.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

 

 

Stockholm Waterfront Congress Centre
Selv rulletrappene er laget for å spare energi. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Erika Karlson er HR-manager ved Stockholm Waterfront. FOTO: KRISTIN SKOLEM
Les mer

Slik bor du på 20 kvadrat

Lev enklere med færre ting. Mikrohus til folket.

Publisert 05. september.2016 av Bettine Nicotra

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland