Publisert 05. september.2016 av

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival og varer høsten gjennom - fra 8. september til 27. november. Festivalen arrangeres for sjette gang, og har fått ros av internasjonale, tunge bransjeaktører allerede før den har åpnet.

 

For dens tema «Etter tilhørighet: Om å komme til – Om å komme fra», er nemlig mer dagsaktuelt enn noensinne.

 

- Da vi satte i gang arbeidet høsten for to år siden, ønsket vi et tema som så fremover. Vi vil fokusere på hva som ligger foran oss og hvordan vi kan håndtere en stadig mer globalisert verden i fremtiden, sier direktør for Oslo arkitekturtriennale, Hanna Dencik Petersson.

 

Direktør Hanna Petersson. FOTO: OAT

Fra hele verden kom over 70 forsalg, og til slutt falt valget på det spanske kuratorkollektivet «After Belonging Agency». Det består av Lluis Alexandre Casanovas Blanco, Ignacio González Galán, Carlos Minguez Carrasco, Alejandra Navarrete Llopis og Marina Otero Verzier. Fem unge arkitekter, kuratorer og forskere som har kommet sammen i anledning triennalen i Oslo.

 

- Det er kuratorene som har foreslått temaet, basert på våre retningslinjer for hva vi ønsket å legge vekt på. Temaet vi har valgt har vist seg å bli mer og mer aktuelt, mye på grunn av den store flyktningestrømmen som utfordrer Europa. Men triennalens tema ønsker også å diskutere andre aspekter som knytter seg til økt tilgjengelighet og global sirkulasjon av mennesker, varer og informasjon, sier direktør Petersson.

 

Det spanske kuratorkollektivet After Belonging Agency. FOTO: OAT

Begynn med utstillingene

Ulike utstillinger, debatter og arrangementer under triennalen handler alle om tilhørighet – om hvor vi kommer fra og hvor vi skal komme til. Om nødvendigheten av nytekning når det gjelder måten vi former våre omgivelser på som en følge av boligmangel og bosetting av en stadig mer global befolkning.

 

Programmet er todelt og kalles, Om å komme til og Om å komme fra. Sammen skal disse to delene tegne et bilde av vår samtidig og sette søkelyset på hvordan vi forankrer vår identitet og tilhørighet i omgivelser og eiendeler når vi er i transitt.

 

- Begynn i utstillingene for å få en introduksjon til hva festivalen handler om. For eksempel kan omvisningene på DOGA og Nasjonalmusset-Arkitektur være et godt utgangspunkt. Men se også på det utvidede programmet hvor man har alt fra bakeworkshop til radio-app hvor man kan laste ned programmer om Oslo, råder direktør Hanna Dencik Petersson.

 

Les mer om arkitektur på Botrend her.

 

Triennalen ser på tilhørighet og transittspørsmål i en stadig mer globalisert verden. Her fra Tensta i Stockholm. FOTO: MATTI ÖSTLING

Det er nemlig mye å velge blant: Over 200 bidragsytere fra hele verden skal i løpet av de ti ukene festivalen arrangeres bidra med innhold og prosjekter. Selve hovedprogrammet består av to hovedutstillinger, en konferanse og en publikasjon, mens sidearrangementene spenner fra workshops og skogstur til framtidsbibliotekskogen, til omvisning i Barcodes takterrasser og debattmøter. Det fullstendige programmet ser du her.

 

Både Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Nasjonalmuseet-Arkitektur, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Oslo Business Region, samt DOGA, bidrar alle til triennalens program og vil åpne sine respektive dører for debatter, utstillinger og sammenkomster.

 

Til sammen omfatter hele programmet over 80 ulike arrangementer.

 

 

På Nasjonalmuseet-Arkitektur vil det være utstillinger og fremtidsdiskusjoner, blant annet fra Kirkenes. FOTO: MATHIS HEIBERT

- Arkitektur former samfunnet

Blant deltakerne i årets triennale finner vi noen av verdens fremste tenkere, arkitekter, beslutningstakere, politikere og lokale eksperter – som alle skal utforske hvilken betydning våre omgivelser har i en verden der millioner er i transitt.

 

- Dette er til en viss grad et uutforsket tema blant arkitekter og i fagdiskusjonen vår. Det blir lite snakk om vinduer og tak i denne triennalen. Men mer om mennesker, byer og livene til folk, sier Petersson.

 

Selve konferansen åpnes av Kronprinsen i Operaen fredag 9. september. Og formålet med den ti uker lange festivalen er å få publikum til å reflektere mer over våre bygde omgivelser, samt inspirere til videre lokal og internasjonal debatt.

 

- Det er viktig å bry seg fordi arkitektur angår alle. Det omgir deg hver eneste dag, hele livet. Enten det gjelder soverommet ditt, eller om det er skolen du går på. Eller hvor bussholdeplassen ligger i forhold til der du bor, sier Petersson engasjert.

 

- Arkitektur er det som former samfunnet og ønsker du å delta i diskusjonen om hvordan samfunnet og verden skal fungere, er det nyttig å tilegne seg kunnskap om hvordan disse fagene påvirker hverdagen din.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Vi er på Facebook og Instagram under @botrend.no 

Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 05. september.2016 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum. Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn. På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel. – Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland