Publisert 06. september.2016 av

En gjennomslitt tomannsbolig fra 1953 i Ruglandveien på Eiksmarka ble forsøkt kuppet før visning. Men selger hadde is i magen og endte opp med over 1 mill. over prisantydning etter en intens budrunde med syv budgivere. 

 

Noen dager før den åpne visningen tikket det første budet tilsvarende prisantydning, inn. Da selger avviste budet forsøkte interessenten seg med to bud over dette igjen.

 

- Deretter arrangerte vi en forhåndsvisning hvor det også kom inn enda et bud, sier eiendomsmegler hos Krogsveen Eiksmarka-Østerås, Trine Nor som sammen med kollega Kristoffer Stormfelt, står bak salget av den renoveringsklare tomannsboligen på Eiksmarka. 

 

Les også: Sterkeste boligpriser i august på 10 år.

 

 

Høy kvadratmeterpris

Den 104 kvadratmeter store tomannsboligen over to plan endte til slutt opp med en salgssum på 7.010.000 kroner.

 

Derfor takket boligselgeren ja til kupping.

 

 

- Det er gjennomslitt og litt råte, sier meglerne om tomannsboligen på Eiksmarka. FOTO: ANDREAS WIIG

Det gir en kvadratmeterpris på over 67.000 kroner – langt over den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for Bærum som det siste halve året har ligget på 51.700 kroner i gjennomsnitt. 

 

I går la Eiendom Norge frem den siste boligprisstatistikken, og der kom det blant annet frem at 12 måneders veksten i Bærum nå har krøpet opp til 13,1 prosent. Dette kan du lese mer om her. 

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

- Markedet nå er utrolig godt, og man oppnår ofte en høyere pris om en velger å selge på det åpne markedet. Dessuten vil man jo som regel alltid tenke på hva en kunne ha oppnådd av pris dersom en lot være å selge på det åpne markedet. Det viste seg jo i dette tilfellet at det helt klart lønte seg å holde visningene, sier daglig leder og eiendomsmegler Kristoffer Stormfelt.

 

Han forteller at de har opplevd en stor økning i antall boliger som blir forsøkt kuppet den senere tiden. De er, som flere andre eiendomsmeglere Botrend har intervjuet den siste tiden, svært opptatt av å få boligselgerne til å gjennomføre salget etter boka. Du kan lese mer om forekomsten og se hvor mange boliger som ble forsøkt kuppet i Asker og Bærum de siste månedene her.

 

Eiendomsmegler i Krogsveen, Kristoffer Stormfelt. FOTO: KROGSVEEN

Stressa boligkjøpere

Kupping forekommer i pressområder i boligmarkedet. Stor etterspørsel og høye priser gjør at enkelte boligkjøpere ønsker å unngå budrunder hvor objektene har en tendens til å ende langt over prisantydning om dagen. Nylig gikk et annet oppussingsobjekt, en kjedet enebolig over tre plan på Jar i Bærum, 1,1 mill. over. Også her kom det inn forespørsler om forhåndsbud.

 

- Vi opplever at det er mange som henvender seg til oss for å være sikre på at boligene ikke selges før visning. Kuppe-trenden gir et unødvendig stress for boligkjøpere, og det er ofte vi som meglere får kjeft for at boliger forsvinner før visning. Det blir useriøst, sier Trine Nor.

 

- Når boliger blir kuppet uten at man får sjansen til å komme seg på visning og ta en titt og by, så er det selvfølgelig mange som blir skuffet, sier Kristoffer Stormfelt.

 

Det er mange originale detaljer i boligen som ble bygget i 1953. FOTO: ANDREAS WIIG

Ifølge de to meglerne var det stort sett barnefamilier som kom på de to visningen i Ruglandveien.

 

Det var godt oppmøte og 17 som skrev seg opp på listen, til tross for de store oppgraderingskostnadene som nå venter.  

 

- Det er ikke alle som skjønner hvor mye det koster å sette et sånt hus i stand. En del innså hvor mye jobb og utgifter som måtte investeres da de kom på visning, og da falt naturligvis noen av også. En må jo bruke en del kroner for å få boligen opp til dagens standard, sier Trine Nor.

 

Trine Nor i Krogsveen avd. Eiksmarka-Østerås. FOTO: KROGSVEEN

Det var tomten på 670 kvadratmeter, i tillegg til beliggenheten med kort vei til både by og mark, som gjorde utslaget.

 

- For de aller fleste er beliggenheten viktigst. Men vi ser også at en del etterspør mulighetene for å leie ut deler av boligen, sier Kristoffer Stormfelt.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En privatperson skal ha betalt 165 millioner kroner for en 22,8 mål stor eiendom med 250 meter lang strandlinje på Snarøya. Det er Finansavisen som skriver at en av de største strandeiendommene i Asker og Bærum nå er solgt. Avisen erfarer at eiendommen i Strømstangveien 1-3 er solgt for 165 millioner, til en privatperson. Se også: Trippelboligen på Snarøya – Vi er i en pågående salgsprosess og har ingen kommentar utover det, skrev eiendomsmegler Michelle Krefting i en e-post til

Les mer

Mandag kom den ferske statistikken på nye boliger fra Statistisk Sentralbyrå. Den viser at det er blitt dyrere å kjøpe ny bolig. Prisene har steget med 10,4 prosent i 4. kvartal 2016 mot samme kvartal ett år tidligere. Fra 3. til 4. kvartal var prisøkningen på 3,2 prosent. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland