Publisert 07. september.2016 av

Hjemme hos familien Deverill-Mathisen på Rykkinn ble 80-tallsboligen renovert med kjøkkenet som utgangspunkt.

 

Både Ellen og Bjørn ønsket et stort, åpent og ikke minst praktisk samlingspunkt midt i huset.

 

– Både fordi vi er sosiale mennesker og over gjennomsnittet glad i god mat og vin, var et godt kjøkken viktig for oss, forteller Bjørn.

Skreddersydde løsninger

 

Kjøkkenet er spesiallagd i Litauen, og er det største leverandøren noen gang har levert. Skreddersydde løsninger er tenkt ut av paret selv i samarbeid med Jørgen Mjelva, grunnlegger av flinkegutter.no.

 

Kjøkkenet rommer en mengde skap og hele 39 skuffer, alle med «servo-drive». Det vil si at dører og skuffer åpnes automatisk ved lett berøring av skuffefronten eller et lett trekk i håndtaket.

 

– Funksjonen er basert på en elektrisk drift som åpner skuffen for deg når den blir aktivert, forklarer Bjørn.

 

All innmaten i kjøkkenet er laget av eik, mens kjøkkenbenken er av Corian. Med hvite fronter på skap og skuffer, har kjøkkenet fått et enkelt og minimalistisk uttrykk.

Kjøkkenet før renoveringen. FOTO: PRIVAT
Kjøkkenet etter renoveringen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Utnyttet plassen

Paret har ikke latt så mye som en meter gå til spille på kjøkkenet.

 

Upraktiske hjørneskap er byttet ut med enkle og funksjonelle skap som fungerer på samme måte som skuffer eller hjørneskap med en roterende halvsirkel du drar ut for å enkelt komme til tingene som blir plassert innerst inne i skapet.

 

– Ofte blir det mye uutnyttet plass fordi man ikke kommer til. Det har vi prøvd å løse på dette kjøkkenet, sier Bjørn.

 

Kjøkkenet rommer også et grovkjøkken som Ellen og Bjørn i samarbeid med Mjelva har tenkt ut.

 

­–Det er et lite rom med en ekstra stor vask og mye oppbevaring til store kjøkkenmaskiner vi til daglig ikke bruker. Mellom kjøkken og grovkjøkken er det en sensorstyrt skyvedør som åpner seg automatisk når man kommer nærme nok. Dermed slåes også lyset på automatisk. Dette for å gjøre det enkelt om man kommer bærende med store kjøkkenmaskiner eller bakverk og har hendene fulle, forteller han.

Bjørn demonstrerer hvordan skuffende enkelt åpnes med et lett trykk. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kjøkkenet har innebygd ventilator med sensor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kjøkkenet har innebygd ventilator med sensor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Sentral styring av varme og lys

Heller ikke når det kommer til elektrisitet, lys og varme er noe etterlatt til tilfeldighetene. Huset er utstyrt med Smarthus-teknologi, som vil si at det er en sentral styring av varme og lys.

 

– Det er tidsintervall styring av varme, med nattsenking av gulvvarmen. Huset har ulike moduser man kan sette det i, som blant annet «normal», «natt» og «borte». Modusene har ulike forhåndsprogrammerte statuser for lys og varme, og formålet er å ha et energieffektivt og fremtidsrettet hus, foreller Bjørn.

 

Hele styringssystemet sitter i sikringsskapet og kan styres via Ipaden.

Flere lysjusteringer

Det er også 36 dimmesoner for lys i huset, mesteparten ledlys. Lyset i kjøkken og stue er også forhåndsprogrammert, slik at man ved ett trykk kan skifte scenarier mellom blant annet «normal», «spis», «fest» og «kos».

 

Lyset justeres da opp og ned i ulike soner etter hvor man ønsker mer eller mindre lys. Smarthus-løsningen er levert av HDL Nordic.

 

På kjøkkenet fikk også Bjørn trumfet gjennom ønsket om ledlys med en rekke ulike fargekombinasjoner.

 

– Det er resultatet av å la mannfolk være alene et lite kvarter, ler Ellen. Selv om det ikke brukes ofte, forsvarer Bjørn det med at det er veldig gøy på fest.

 

Saken fortsetter under bildene. 

Blått ledlys på kjøkkenet. FOTO: PRIVAT
Kjøkkenet i flommende rosalys. FOTO: PRIVAT
Ellen stilte høye krav til elegante og stilige blandebatteri i huset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Ingen tilfeldigheter

På Ellen og Bjørns soverom har de også en lysbryter som kontrollerer alle husets lys. Det betyr at paret derfra kan slå av alle lys i hele huset ved et enkelt trykk.

 

På alle soverom er det også tilrettelagt med TV- og datakabler.

 

Varmekabler finnes i alle gulv og spotter og høyttalere er godt felt inn med et diskret design.

 

Rundt dørkarmene er det heller ingen lister eller markante hengsler. Paret har valgt et nøytralt og stilrent uttrykk gjennomgående for hele boligen.

 

– Dette er detaljer som er viktig for oss, forklarer Ellen.

Slik ser lysbryteren ut på kjøkkenet. FOTO: PRIVAT
Ledlys under håndtaket ned kjellertrappen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Husets sikringsskap viser hvilket omfang det snakkes om. FOTO: PRIVAT

– Tatt det hakket videre

Paret har vært svært nytenkende og fremtidsrettet i renoveringsprosjektet på Rykkinn.

 

– Vi har tatt renoveringsprosjektet hakket videre enn nødvendig, men vi synes det er verdt det og er veldig fornøyd, avslutter de.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her.

Publisert 03. juni.2017 av

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69).

 

Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5).

 

– Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem.

 

Bestefar Torstein Sommerfeldt (68) står ved siden av med en stor stokk og et skilt i hånden.

 

Paret har kommet med 98 hjemmesnekrede skilt denne lørdags formiddagen. 

 

42 stokker med treskilt til hovegruppene som kål og poteter. Og 56 små skilt til alle de ulike sortene.

 

Her har de malt navn på alle de spennende grønnsakene som de om ikke lenge kan knaske i seg rundt middagsbordet.

 

Nå er oppgaven å få hengt opp treskiltene med snor rundt hver sin stokk, som i løpet av dagen skal bankes ned i jorden.

 

Les reportasjen fra da vi besøkte Helene Jakobsen i februar 

Hit flyttet Helene med sønnen Maximilian for omtrent tre år siden. Foto: Bettine Nicotra
Helene (i rødt) har fått god hjelp av Rina og Torstein. I dag har de med barnebarna Aurora og Sonja som hjelper til. Foto: Bettine Nicotra
Persilleskiltet er det første som henges opp. Det kan brukes som mal. Foto: Bettine Nicotra
Små skilt på rekke og rad. Foto: Bettine Nicotra

Mangfold på gården

Ute på jordet er noen grønnsaker allerede på vei mot himmelen, mens andre starter sin ferd opp fra jorden i dag.

 

Ved siden av grønnsakflekken er en jordbæråker, og ved siden av der igjen – et veksthus med urter, tomater og agurker som trives litt varmere og lunere.

 

Inntil redskapsboden står to fugleskremsler rakrygget for å skremme vettet av kjeltringer som våger å prøve seg.

Slik lykkes du med urtene dine

 

Den lærehungrige gjengen graver nøye planlagte hull, og dytter frø ned i den våte jorden.

 

– Her er bankansatte, leger, håndverkere, pensjonister og folk fra andre land, sier eier Helene Jakobsen (36) om mangfoldet på gården.

Dugnadsgjengen er i gang. Foto: Bettine Nicotra
Spørs om dette ekteparet skremmer bort mer enn bare fugler? Foto: Bettine Nicotra
I høst satte de ut hvitløk. Nå er de på vei opp mot himmelen, og snart havner de på middagbordet. Foto: Bettine Nicotra
Tomatene trives litt lunere. Foto: Bettine Nicotra

Fikk tips om Helene, og ringte med en gang

Rina hadde besøkt flere andelslandbruk og deltatt på kurs for å lære hvordan å starte opp. Interessen var til stede. Hun ville få det norske folk ut igjen. Ut for å arbeide med hendene.

 

Så da hun fikk tips om Helene som ville å starte opp andelslandbruk i fjor vår, ringte hun.

 

– I god mening sa datteren min: «Mor, skal du gjøre enda mer?», sier hun og ler. Men Torstein støttet meg og sa: «Jo, jo.»
Siden gikk det slag i slag, og på høsten var andelslandbruket i gang.

 

– Vi har vært med på samlinger der vi har planlagt blant annet hva vi skal dyrke.

 

– Men har du hage selv?

 

– Det er det verste av alt. Jeg vokste opp på Nesøya med en far som drev med bikuber og en mor som hadde vevstue, også dyrket vi grønnsaker i hagen. Og det er her jeg bor fremdeles.

 

Med storfamilie og jobb som arkitekt, gikk dagene i ett. Da var det terapi å gå ned til de to drivhusene i hagen.

 

– Det var som om stresset rant av meg ...

 

Det skal ikke stå på hagen hjemme. Det er ikke derfor hun og mannen er her. De er her for å spre det glade budskap. Og for det sosiale, da.

 

– Dette høres kanskje litt skrytete ut, men jeg vil bare få verden til å bli bra igjen, sier Rina etterfulgt av en trillende, uhøytidelig latter.

 

Byttet villa på Jar med gårdsbruk i Østfold

Greit å merke hva som er på vei opp. Foto: Bettine Nicotra
Bestemor slapper av på gresset med Sonja tett inntil seg. Pauser er viktig. Foto: Bettine Nicotra

Askers første andelslandbruk

  • Én i hver kommune: I Bærum finnes Øverland andelslandbruk, mens Solberg Gård er eneste i Asker.

 

  • Dette skal til for å bli med: Først kjøper du én andel, som vil si at du kan høste din del av produksjonen. I tillegg må du bli medlem. Ønsker du å ha med familie eller venner, så må også de bli medlemmer. Da deler dere på din andel grønnsaker, urter og bær. Gårdens 50 andeler er nå solgt ut, og flere står på venteliste.

 

  • Hva koster det? Pris for én andel er på 3680 kroner i året. Medlemsprisen kommer i tillegg. Den er på 500 kroner for voksne, 250 kroner for de mellom 6–18 år, og gratis for barn under 6 år.

 

  • På gården bor: Helene Jakobsen (36) sammen med sønnen Maximilian (6).

 

  • Mine ønsker for fremtiden: – Jeg ønsker å fortsette å være del av en ledergruppe i andelslandbruket, og at folk får eierskap og på sikt føler seg friere til å starte prosjekter på eget initiativ. Min drøm er at gården blir en god opplevelse i manges liv.

 

  • Dette må aldri skje: – Vi er veldig avhengige av gartner Espen Rekkedal. Jeg håper han klarer å holde motivasjonen oppe tross utålmodigheten min og aldri brekker armen.

 

  • Vil du dyrke selv? – Lag en detaljert plan over hva som skal dyrkes, hvor og når. Så er det bare å sette i gang. Etter du har plantet, gjenstår det å vanne og luke helt frem til du kan høste.

 

Kjøpte småbruk i Sverige

Til venstre dyrkes grønnsaker, midt i er en jordbæråker og på høyre side er veksthuset. Foto: Bettine Nicotra
Uten gartner Espen hadde ikke ting gått rundt. Foto: Bettine Nicotra
Den nye redskapsboden. Foto: Bettine Nicotra
Deler av låven demonteres. Den skal settes opp på jordene som redskapsbod. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook, på Instagram under @botrend.no, og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen. Velkommen til Lillengveien nummer 20! 

Les mer

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen. Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området. 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland