Publisert 15. september.2016 av

Da Birgit og Kristian Ekrheim skulle ut av leiligheten på Tåsen i Oslo, var det en tidløs enebolig i Asker de var på utkikk etter.

 

Birgit ønsket verken et funkis eller 60-tallshus, men et hus som ikke låste seg til en bestemt stil. Det fant hun på Hvalstad i Asker.

 

– Jeg ønsket meg et hus hvor jeg fikk blanke ark til å innrede slik jeg ville. Har man for eksempel en Sveitservilla, synes jeg man skal være tro mot stilen, og nettopp det ønsket jeg å unngå, forklarer Birgit.

Dropper trender 

Når Birgit innreder hjemmet, ser hun etter noe som ikke alle andre har. Hun jakter det personlige og uperfekte, og henter mye av inspirasjonen i Amsterdam og Venezia.

 

– Jeg liker ikke det moderne og minimalistiske, men foretrekker elementer som er grove, industrielle og litt rustikke. Å gå gatelangs i Amsterdam, Venezia eller i en av Frankrikes mange byer er veldig givende. Arkitekturen gir meg mye av inspirasjonen til interiøret her hjemme, forteller hun.

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

Birgit jobber med farger, og trengte derfor et nøytralt hjem. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Selv om spisestuen er mørk, gir store vindu nok av lys. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Natur- og industrielementer går hånd i hånd i hjemmet på Hvalstad. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Tro mot egen stil

En av elementene i hjemmet inspirert av storbyens arkitektur, er de industrielle skilleveggene i gangen.

 

Sin kjæreste eiendel har hun også funnet i Venezia, en sofapute hun kjøpte 20-årene.

 

– Jeg har alltid vært tro mot stilen min, og jeg er trygg på hva jeg liker. Det jeg investerte i og kjøpte for 20 år siden, liker jeg fremdeles, forteller hun.

 

Innredet hjemmet rundt spisebordet

 

Gamle ting med sjel og historie faller ofte i smak, og Birgit hopper aldri på trender.

 

– Det blir ikke noe spesielt hvis alle har det likt, fastslår hun.

Birgit er selvstendig næringsdrivende med fokus på fargerådgiving.

 

I en jobb hvor mange farger er sentralt, var det viktig med beroligende og nøytrale farger i hjemmet.

 

Da paret kjøpte eneboligen på Hvalstad for 2,5 år siden, bar huset preg av en hyttestil med oransje og bondeblå innredning og et slitent baderom.

 

Siden den gang har paret gitt hele huset en real makeover med maling av store deler av huset. Mens majoriteten foretrekker lyse vegger, har Birgit malt store deler av hjemmet mørkt.

 

Dette er neste års fargetrender.

Naturelementer har fått stor plass i Birgits hjem. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Jeg er glad i hvitt, mens eggehvitt er det styggeste jeg vet om. Fordi hvitt sjeldent holder seg over tid, falt valget vårt på en grå kjøkken og stue, mens gang og trappeoppgang er malt svart, sier hun.

 

Birgit bryr seg ikke gamle normer om at lyse vegger gjør rommet større.

 

– Du får ikke flere kvadratmeter på gulvet ved å male rommet lyst. Da har heller møblering av rommet vel så mye å si som fargen, mener hun.

Den industrielle skilleveggen mellom gang og kjøkken er inspirert av storbyens arkitektur. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Birgit er ikke redd for mørke farger. Trappeoppgangen er malt helt svart. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Deilig harmoni i dype farger. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Gir andre råd

Birgit jobber daglig med å finne kunders personlige stil, og hennes beste råd til andre som skal innrede hjemmet sitt, er å begynne med tingene du virkelig liker.

 

– Plukk ut de tingene du hadde tatt med deg om huset brant, eller de tingene du gjemmer unna når små barn kommer på besøk. Deretter handler det om å finne en rød tråd rundt disse elementene. Ikke tenk på trendene, men vær tro mot stilen din, og bruk tiden til hjelp, tipser hun.

 

Totalrenoverte 70-tallshuset på to måneder

 

Små detaljer gir stuen stor kontrast. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Det lyse gjesterommet dominerer av naturmaterialer. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 09. juni.2017 av

Inn døren og ned en betongtrapp er utstillingen. I det grå, åpne rommet, står fargerike produkter utstilt på bord og platåer.

 

Etter å ha vært i tenkeboksen, forsket rundt, utviklet, testet og evaluert, har de endelig kommet til finalen. 38 avgangsstudenter i bachelor i Produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus, stiller ut på DogA i Oslo denne helgen.

 

I overetasjen stiller åtte masterstudenter ut sine produkter. Og i et annet rom er lærernes utstilling.

 

På toppen av det hele feirer Institutt for Produktdesign 100 år, så det er mye liv og glede i gangene.

 

HIOA-studentene med et flerfunksjonelt spisebord

Madelene Nergaard Skog har laget appen ”Miljøuka”. Foto: Bettine Nicotra
"Discreet" av Mari Fjellstad Stensvåg. Foto: Bettine Nicotra
"emBRACE" av Christer Frostmo. Foto: Bettine Nicotra
"Diakompis" av Rosalinn Løfling Krosshavn. Foto: Bettine Nicotra

Ammeavlukke, møbelmoduler, fotskinne og trøstebamse

Madelene Nergaard Skog kommer joggende ned trappen, iført sommerkjole – klar for å feire vel gjennomført utdannelse.

 

Hun forklarer hva de har fylt rommet med.

 

- Vi viser frem mye forskjellig, alt fra møbler, estetikk og smarte løsninger, til tjenestedesign og løsninger for de med spesialbehov, forklarer hun.

 

Hun peker mot et ammeavlukke som skal gjøre det mer komfortabelt og diskret for mødre å amme offentlig. Rundt om i rommet er det tydelig at flere har satset på møbelmoduler som bord, benker, hyller og skostativ.

 

En moteriktig fotskinne for barn som fødes med klumpfot, står utstilt på et bord. På et annet bord sitter en trøstebamse som skal støtte og veilede barn som får diabetes. Med bamsen følger en bok og relatert informasjon, og barnet kan øve på å sette injeksjoner på bamsen.

 

Norway Design feirer 60 år

"WarmOSLO" designet av Stine Asbjørnsen. Foto: Bettine Nicotra
"Bunad" designet av Martine Breen og "P2 Seat" designet av Kristian Kierulf. Foto: Bettine Nicotra
"Oslo" designet av Selvi Olgac. Foto: Bettine Nicotra

En app som skal gjøre resirkulering morsomt for barn

 Madelene Nergaard Skog har selv laget appen ”Miljøuka”.

 

- Jeg har alltid hatt en drøm om å redde verden, sier hun og smiler.

 

Hun går mot utstillingsbordet for å demonstrere. Mobilen som ligger på bordet løftes opp.

 

- Her er spillet. Det er litt som Kahoot, sier hun.

 

Spillet er rettet mot 4.- 6. klassinger, og skal være alternativ til lekser i én uke. Hver elev oppretter en bruker, en avatar. Læreren oppretter en administrator og følger med på elevene.

 

Barna konkurrerer mot hverandre ved å dokumentere hva de har resirkulert og slik samle poeng. Med poengene vil avataren utvikle seg, og nå nye nivå.

 

- Jeg testet appen på flere 9-åringer, og etterpå lette de i Applestore etter spillet. Wow, tenkte jeg da, sier hun fornøyd om appen som tydeligvis slo an.

 

Flere har gitt uttrykk for at de er interesserte i å utvikle appen, men hun har ikke landet en konkret avtale enda.

 

Her kan du lese om flere utstillinger vi har skrevet om tidligere

"Bindinglaus" av Isaac Hegna Manning. Foto: Bettine Nicotra
"Pirk" av Margrethe Jakobsen Furan. Foto: Bettine Nicotra
Caroline Odden viser frem knappekolleksjonen. Foto: Bettine Nicotra

Knappekolleksjon som gjør det enklere å kle på seg

På et platå står tre utstillingsdukker ikledd klær fra Moods of Norway. Det er knappene som er det spesielle her. Anette Lølandsmo og Caroline Odden har designet prototype-kolleksjonen ”Stretto”.

 

- Det er et italiensk ord om et musikkparti som går raskere. Det skal også gå raskere å kneppe klærne, forklarer Caroline Odden.

 

Tanken er at det skal bli mye enklere for noen, og litt enklere for alle å kneppe skjorter, bluser og bukser.

 

- Flere med nedsatt håndfunksjon dropper å kjøpe klær med knapper, og derfor har vi laget knapper som skal kunne brukes av alle, sier Caroline Odden.

 

Produktet har en søyle som gjør det lettere å gripe tak. Med spissen blir det enklere å skyve den mot hullet. Kolleksjonen kommer i ulike størrelser, farger, teksturer og mønstre.

 

- Det begynner å nærme seg veldig til at knappene kan gå i produksjon. Vi har klargjort mye, men ikke kommet i kontakt med en konkret produsent enda, forteller Caroline Odden.

 

Tanken er at klesprodusenter kjøper knappene, og at forbrukerene kjøper plaggene. Det skal være vanlige klær, i vanlige butikker.

 

- Vi har søkt om patent og designregistrering, så planen fremover blir å kontakte aktuelle produsenter, sier hun.

 

Disse nye, smarte løsningene utstilles:

 

  • Utebenker, ammeavlukke, lamper, benker, bord, hyller

 

  • Klesstativ, skostativ, jakke inspirert av bunader, knapper, kleskolleksjon

 

  • Fotskinne, trøstebamse, matspill, lekefigurer, flytevest

 

  • Knivsett, høyttaler, smykkekolleksjon, smykkeskrin, miljøapp

 

  • Flysete, sykkellagring, snøsurfebrett, takboks og interiørløsninger for nye elbiler
Anette Lølandsmo og Caroline Odden har designet prototype-kolleksjonen ”Stretto”. Foto: Bettine Nicotra
"Ytre" av Filip Rukan. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Les mer

– Det er et lite hus, men hver eneste kvadratmeter er utnyttet til det fulle. Selv om huset bare har et areal på 70 kvadratmeter, er det til sammen 200 kvadratmeter over tre etasjer, forteller Vigdis Storsveen. 

Les mer

Sommerens cooleste isbiter

The devil is in the details.

Publisert 15. september.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland