Publisert 19. september.2016 av

Leiligheten i Lychesvingen i Sandvika ble lagt ut med en prisantydning på 2.490.000 kroner, og ble raskt lagt merke til i markedet, i likhet med mange andre sentrumsnære  leiligheter.

 

– Etterspørselen er veldig høy! I Lychesvingen fikk jeg 28 navn på listen i løpet av få dagers markedsføring, sier eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere.

 

Det hadde tydeligvis også kjøperen fått med seg, og før de andre interessentene fikk sukk for seg hadde vedkommende fått i havn en avtale med selgeren, noe som førte til at boligen ble solgt for 610.000 kroner over prisantydningen.

 

– Prisen vi fikk for denne leiligheten var vanvittig god! 3,1 mill for 38 kvm er over 80000 kroner per kvadratmeter, fortsetter Michaelsen.

 

Les flere saker fra eiendomsmarkedet her. 

 

Frarådes av Forbrukerrådet

 

Botrend  og  Budstikka  har flere ganger skrevet om boligsalg som er resultat av privatbud eller forhåndsbud, altså  bud fremsatt før annonsert visning.

 

Forbrukerrådet er ikke begeistret  for at boliger selges utenom markedet, og det er heller ikke Fredrik Morris Michaelsen.

 

– Det oppleves urettferdig for interessenter og man er aldri sikker på om man har oppnådd markedspris. Jeg som megler mister også muligheten til å rådgi kjøper og selger i budprosessen slik jeg skal etter eiendomsmeglerloven, sier Michaelsen.

 

Eiendomsmegleren ønsker ikke en lovendring som forhindrer at bud kan mottas privat, men legger seg på linje med  Norges Eiendomsmeglerforbund, som arbeider for at meglere skal få lov til å informere andre interessenter om slike private bud.

 

– Det vil være feil å frata huseier sin suverene rett til å råde over egen eiendom som også innebærer retten til å godta eller avslå ethvert bud på eiendommen. Det kan være en løsning å se på budreglene som forhindrer megler å informere om bud som er mottatt privat, slik NEF foreslår, sier han.

 

Kommersiell tjeneste: Her kan du se boliger til salgs

 

Eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen. FOTO: KIM VAN DER LINDEN

– Håp om tre millioner

 

Forbrukerrådet gjennomførte en undersøkelse i Oslo i forbindelse med kupping av bolig før visning.

 

Der viste det seg at boligeiere som takket nei til det private budet og holdt seg til planen de hadde med megler, fikk vesentlig mer gjennom det ordinære salget.

 

1 av seks boliger kuppes

 

Michaelsen tør imidlertid ikke påstå at boligselgeren i Sandvika ville fått mer hvis han hadde gjennomført visning og budrunde.

 

– Jeg hadde et fjernt håp om å nå tre millioner kroner ettersom boligen er såpass kul og har en spesiell beliggenhet, men om vi hadde fått mer er aldri godt å vite. Og det er en av grunnene til at det er ønskelig med en budrunde. Da får både kjøper og selger en bekreftelse på at prisen er riktig. Prisen her ble høy, men markedet for enkelte objekter er helt ekstremt om dagen, fastslår eiendomsmegleren.

 

– Fra  1. august 2016 til i dag har 73 prosent av alle omsetninger i Asker og Bærum gått over prisantydning.

 

27 prosent har blitt solgt til eller under prisantydning. Det betyr ikke nødvendigvis at de har fått en dårlig pris, for det kan også være et tegn på at selgers prisforventning har påvirket til en kunstig høy utropspris, noe markedet reagerer dårlig på, avslutter han.

 

Les flere saker på Botrends forside her

 

Denne saken ble første gang publisert i Budstikka. 

 

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Bygger nytt i høyden på Gålå

Selger fire tomter med utsikt mot Jotunheimen

Publisert 19. september.2016 av Dag Otter Johansen

Gålå ligger i Sør-Fron kommune - cirka tre timers kjøring nord for Oslo. Rett før påske ble det lagt ut fire tomter for salg i Gålå Panorama. Tomtene ligger inntil et etablert hytteområde på 930 meter, og hyttene vil ha utsikt mot Jotunheimen, som hovedbildet viser. Les mer om hyttemarkedet på Botrend - På Gålå er dette hyttefeltet spesielt, fordi det finnes ikke lignende hyttefelt med tanke på nærhet til skisporet, utsikten mot Jotunheimen og nærheten til Gålå sentrum, sie

Les mer

I fjor høst ble en fritidseiendom fra 1800-tallet på Skui lagt ut for 2,9 millioner kroner. Etter en tid ble annonsen trukket tilbake. Nå ligger stedet ute for salg igjen, men nå er prisen 2,2 millioner. På nyåret ble et hyttetun fra begynnelsen av 40-tallet, tegnet av den anerkjente arkitekten Arnstein Arneberg, lagt ut for 4 millioner kroner, nå er prisen dumpet til 3,5 millioner. Eiendommen, ligger ca. 2,5 kilometer fra Sollihøgda, beskrives som et hyttetun med stor tomt. Boligmasse

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland