Publisert 19. september.2016 av

Leiligheten i Lychesvingen i Sandvika ble lagt ut med en prisantydning på 2.490.000 kroner, og ble raskt lagt merke til i markedet, i likhet med mange andre sentrumsnære  leiligheter.

 

– Etterspørselen er veldig høy! I Lychesvingen fikk jeg 28 navn på listen i løpet av få dagers markedsføring, sier eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere.

 

Det hadde tydeligvis også kjøperen fått med seg, og før de andre interessentene fikk sukk for seg hadde vedkommende fått i havn en avtale med selgeren, noe som førte til at boligen ble solgt for 610.000 kroner over prisantydningen.

 

– Prisen vi fikk for denne leiligheten var vanvittig god! 3,1 mill for 38 kvm er over 80000 kroner per kvadratmeter, fortsetter Michaelsen.

 

Les flere saker fra eiendomsmarkedet her. 

 

Frarådes av Forbrukerrådet

 

Botrend  og  Budstikka  har flere ganger skrevet om boligsalg som er resultat av privatbud eller forhåndsbud, altså  bud fremsatt før annonsert visning.

 

Forbrukerrådet er ikke begeistret  for at boliger selges utenom markedet, og det er heller ikke Fredrik Morris Michaelsen.

 

– Det oppleves urettferdig for interessenter og man er aldri sikker på om man har oppnådd markedspris. Jeg som megler mister også muligheten til å rådgi kjøper og selger i budprosessen slik jeg skal etter eiendomsmeglerloven, sier Michaelsen.

 

Eiendomsmegleren ønsker ikke en lovendring som forhindrer at bud kan mottas privat, men legger seg på linje med  Norges Eiendomsmeglerforbund, som arbeider for at meglere skal få lov til å informere andre interessenter om slike private bud.

 

– Det vil være feil å frata huseier sin suverene rett til å råde over egen eiendom som også innebærer retten til å godta eller avslå ethvert bud på eiendommen. Det kan være en løsning å se på budreglene som forhindrer megler å informere om bud som er mottatt privat, slik NEF foreslår, sier han.

 

Kommersiell tjeneste: Her kan du se boliger til salgs

 

Eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen. FOTO: KIM VAN DER LINDEN

– Håp om tre millioner

 

Forbrukerrådet gjennomførte en undersøkelse i Oslo i forbindelse med kupping av bolig før visning.

 

Der viste det seg at boligeiere som takket nei til det private budet og holdt seg til planen de hadde med megler, fikk vesentlig mer gjennom det ordinære salget.

 

1 av seks boliger kuppes

 

Michaelsen tør imidlertid ikke påstå at boligselgeren i Sandvika ville fått mer hvis han hadde gjennomført visning og budrunde.

 

– Jeg hadde et fjernt håp om å nå tre millioner kroner ettersom boligen er såpass kul og har en spesiell beliggenhet, men om vi hadde fått mer er aldri godt å vite. Og det er en av grunnene til at det er ønskelig med en budrunde. Da får både kjøper og selger en bekreftelse på at prisen er riktig. Prisen her ble høy, men markedet for enkelte objekter er helt ekstremt om dagen, fastslår eiendomsmegleren.

 

– Fra  1. august 2016 til i dag har 73 prosent av alle omsetninger i Asker og Bærum gått over prisantydning.

 

27 prosent har blitt solgt til eller under prisantydning. Det betyr ikke nødvendigvis at de har fått en dårlig pris, for det kan også være et tegn på at selgers prisforventning har påvirket til en kunstig høy utropspris, noe markedet reagerer dårlig på, avslutter han.

 

Les flere saker på Botrends forside her

 

Denne saken ble første gang publisert i Budstikka. 

 

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Den ærverdige villaen Borgen på Blommenholm i Bærum ble lagt ut for salg i april 2016. Den gang hadde den en prislapp på 27 millioner kroner, og var Bærums dyreste bolig til salgs på det tidspunktet. Boligen som er fra 1915 hadde et betydelig oppgraderingsbehov, og i juni i fjor var prisen redusert med 10 millioner. Nå er planene for tomten klare. En utbygger vil bygge seks leiligheter på nedsiden av Borgen mot sjøen.

Les mer

Eneboligen ligger i Rykkinnveien øverst på Rykkinn i Bærum. Utsikten, solforholdene, blindvei og nærheten til marka gjør beliggenheten attraktiv. Samtidig har boligen, som er et ferdighus fra Moelven bygget i 1973, et klart behov for oppussing både innvendig og utvendig. Fukt i kjelleren gjør at grunnmuren må dreneres. Likevel – innen salgsprosessen var omme, var oppussingsobjektet solgt for 5,6 millioner kroner – 1,1 million over prisantydning.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland