Publisert 19. september.2016 av

Med gjenbrukte materialer og et kreativt sinn, har Jason Kitt bygget en miljøvennlig drømmeleilighet til seg og familien.

 

For to år siden gikk kjernefamilien Jason Kitt (42), Line N. Jernæs (40) og Olivia (6) til anskaffelse av et oppussingsopbjekt på Emma Hjorth i Bærum. Men før familien flyttet inn, satte Jason i gang med å rive ned det meste inne i leiligheten.

 

Målet var å bygge om boligen til en mest mulig miljøvennlig og bærekraftig boenhet.

 

– Jeg har alltid vært interessert i gjenbruk. Jeg prøver å bidra med det jeg kan for planeten vår, forteller Jason, som opprinnelig kommer fra England.

 

Drømmen om å bygge sitt eget, bærekraftige hjem går langt tilbake. Jason har studert arkitektur og har vært interessert i miljødesign i mange år.

 

– Tanken med miljødesign er å bruke ressursene vi har rundt oss så mye som mulig. For eksempel via sol- og vindenergi. På den måten sparer man både energi og penger, forklarer Jason.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

Doblet isolasjonen

Prosessen med å rive opp gulv og ned vegger i den da 44 kvadratmeter store leiligheten tok tre arbeidsintense måneder. Jason jobbet i leiligheten hver dag etter jobb, mens Line tok hovedansvaret for Olivia. Etter den tre måneder lange riveprosessen, fulgte tre nye intense måneder med oppbygging av leiligheten.

 

All gammel isolasjon i veggene ble erstattet med ny, i et mye tykkere lag.

 

– Vi la inn dobbelt så mye isolasjon som tidligere for å få best mulig effekt, forteller Jason.

 

Les mer om interiør her.

 

Veggen på soverommet er bygget opp av gamle paller. FOTO: MARI SANDENE

Gulvet ble også tykkere – hele to lag isolasjon og ett lag gipsplater ligger gjemt under det øvre gulvbelegget.

 

Idag er én beskjeden varmeovn alt som skal til for å varme opp hele leiligheten gjennom vinteren.

 

– Sist vinter brukte vi peisen vår omtrent tre ganger, forteller Jason.

 

Morsomt er det også at etter oppussingen frigjorde Jason hele to innvendige kvadratmeter, slik at leiligheten i dag har fått et større bruksareal.

 

Selger oppussingsobjektet med ny annonsestrategi.

 

Bruker lite strøm

I dag er leiligheten så å si ferdigstilt. Bortsett fra på badet har Jason og samboeren gjort alt arbeidet selv. Målet om en optimalt bærekraftig leilighet, er definitivt nådd. Størrelsen og isolasjonen sørger for at boligen krever lite energi til oppvarming.

 

Jason har også bygget flere innendørs vinduer, slik at naturlig lys utenfra spres i hele boligen.

 

– Akkurat nå er det ingen elektronikk på her inne, bortsett fra litt til Ipad-lading, smiler Jason.

 

Olivias soverom med blant annet en omgjort dukkevugge. FOTO: MARI SANDENE

At familien klarer seg på kun 46 kvadrat, er også et miljøtiltak.

 

– Man trenger ikke så mye plass som det mange mennesker tror, mener Jason.

 

Han og samboeren etterstreber å kun ha ting de faktisk trenger hjemme.

 

Slik innredet Haakon leiligheten med kupp fra Finn.no

 

Foruten badet og rør til kjøkkenet, har paret brukt rundt 40.000 kroner på oppussingen. FOTO: PRIVAT

Andres avfall

Store deler av materialet som er brukt for å sette i stand leiligheten, har de fått tak i på en grønn måte. Mesteparten av materialet er gjenbrukt, og skulle i mange tilfeller egentlig kastes.

 

– Alt annet enn isolasjonen og gulvmaterialet var gratis. Til og med malingen, forteller Jason.

 

Benkeplatene på kjøkkenet er gamle spisebord. De rosa flisene på veggene på kjøkkenet har de fått gratis på finn.no. Veggen som skiller kjøkkenet fra soverommet til Line og Jason er bygget av paller.

 

Til og med innhentingen av materialer har foregått uten et snev av CO2₂-utslipp. Jason har nemlig konsekvent brukt sykkel og sykkelvogn når han har skullet hente ting.

 

– Og prisen på det hele?

 

– Bortsett fra utgifter til bad og rør på kjøkken, har vi brukt et sted mellom 30.000-40.000 kroner, opplyser Jason og legger til:

 

– Hvis dette kan bidra til at jeg inspirerer noen flere til å gjøre noe sånt som dette, så er det veldig hyggelig.

 

Les mer på forsiden av Botrend her. Denne saken ble først publisert i Asker- og Bærumsavisene.

 

Tips og innspill? Ta kontakt her.  Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Et gammelt piknikbord ble til vindu på kjøkkenet. FOTO: MARI SANDENE
Bordet er redesignet av Jason, etter en idé fra Line. FOTO: MARI SANDENE
Publisert 23. november.2016 av

Tradisjonen tro åpner Royal Copenhagens flaggskipsbutikk dørene for årets viktigste sesong med brask og bram.

 

I 53 år har de invitert ulike designere og kjendiser til å dekke hvert sitt julebord med det danske porselenet. Storheter som Dronning Margrethe har tidligere stått for oppdekkingen i  butikkens øverste etasje. Den som til vanlig holder stengt foruten juleutstillingen og det store sommersalget.

 

I år er det seks av verdens toneangivende klesdesignere som er valgt ut til utstillingen som står frem til 31. desember.

 

Det er de fem danske designerne Rikke Baumgarten og Helle Hestehave fra Baum und Pferdgarten, Charlotte Eskildsen fra Designers Remix, couture-talentet Ole Yde, Cecilie Bahnsen og Mark Tan som begge opplever internasjonal suksess om dagen. Iranskfødte Leyla Piedayesh fra Berlin er populær i Danmark med sitt merke lala Berlin, og er årets internasjonale designer.

 

At det er klesdesignere som i år har dekket bordene henger sammen med deres kjennskap til håndverk, skreddersøm og eksklusive materialer.

 

- Ting som representerer Royal Copenhagen, forteller pressekontakt Merete Boeckel.

 

Les mer om dansk design her

 

Klesdesigner Ole Yde har latt seg inspirere av Marie Antoinette og Versailles. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
Mark Tan dekker klassisk og rent med flere elementer. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP

Største attraksjon

Mange nordmenn legger julehandelen til den danske hovedstaden. Ifølge Virke er København topp destinasjon for juleshopping ved siden av London og Amsterdam. Julebordene er blant attraksjonene som tiltrekker tusenvis av besøkende hvert år.

 

Siden Royal Copenhagen ble stiftet for 241 år siden har de vært gjennom flere stilepoker. Med eller uten rifler, ornamenter, blomsterdekorasjoner, sterke og duse farger. I dag er det musselmalt porselen, i Norge også kalt stråmønster, som er ett av de mest populære designene.

 

Det entret markedet for første gang i 1775, men finnes i dag i flere former og varianter - tilpasset det moderne livet. Meningen er å mikse og matche gammelt og nytt. Så finn frem ditt gamle servise, suppler med noe nytt og la deg inspirere av det som må sies å være årets flotteste julebord:

Leyla Piedayesh er eneste internasjonale designer i år. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
En pudderrosa juledrøm fra Charlotte Eskildsen. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
Cecilie Bahnsen med et ungt julebord. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
Stolen Dråpen ble opprinnelig tegnet til verdens første designhotell som åpnet i København i 1960. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP

Miks og match

De seks klesdesignerne forener gammelt og nytt i sine tolkninger. 

 

Cecilie Bahnsen er ett av Danmarks nye stjerneskudd og ble nylig kåret til årets Dansk Design Talent. Hun har laget et moderne og ungt julebord hvor de klassiske servisedelene utgjør nyttige funksjoner utover kun servering.

 

Charlotte Eskildsen i Designers Remix har gått for en pudderrosa bordsetting. Alt fra serviset til juletreet og Arne Jacobsens ikoniske stol Dråpen, er rosa.  

 

Mark Tan har utstillingens mest klassiske bord i hvite og grønne toner. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP

 

Rikke Baumgarten og Helle Hestehave fra Baum und Pferdgarten har mikset Blå Mega riflet med Musselmalt riflet, mens Mark Tan har satset på en klassisk, hvit jul.

Baum und Pferdgarten skaper kontraster med trendy sennepsgult og den tradisjonsrike blåfargen. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
Royal Copenhagens porselen har overlevd flere stilepoker. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP

 

Les mer om interiør og design

 

Couture-designer Ole Yde har latt seg inspirere av 1700-tallet og Marie Antoinette, og skapt en maksimalistisk bordsetting som tar pusten fra deg.

 

Det samme gjør Leyla Piedayesh bordekking som minner om et eventyr fra Tusen og en natt. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene – selv krydderlukten er tilstede.

 

Les også: Hvor tidlig kan jeg pynte til jul?

Bordet til Leyla Piedayesh minner om et eventyr fra Tusen og en natt. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP
Maksimalistisk jul signert Ole Yde. FOTO: CLAUDI THYRRESTRUP

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Les mer

Alt om årets juletre

Årets juletre må ikke nødvendigvis være ekte.

Publisert 19. september.2016 av Sofie Dege Dimmen

Er du lei av å bruke støvsugeren for å få opp barnåler? Da finnes det flere alternativer til et ekte juletreet. Nå er det en økende etterspørsel i Europa etter kunstige juletrær. Og fordelene er mange. Det er allergivennlig, økonomisk og lettvint. Du sparer tid på å slippe å kjøpe nytt hvert år, samle opp barnålene når det drysser, eller tenke på hvor du kan kildesortere treet etter at julen er over. Du får imidlertid ikke den gode lukten av granbar i stuen, noe som for man

Les mer

En snau time unna hovedstaden, ved sørenden av Randsfjorden ligger Norges eldste industriforetak. Siden 1762 har det vært produksjon av glass hos Hadeland Glassverk. Det som begynte med apotekerglass, flasker og glass til husholdningsbruk, har gjennom årenes løp utviklet seg til en omfattende produksjon av det meste innen glasskunst. I dag satses det blant annet på helnorsk design og produksjon med serien «Vilje» og vaser signert kunstner Cathrine Knudsen. Samt klassikere som vinglass-se

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland