Publisert 23. september.2016 av

Nordøst på  Nesøya  i   Asker,  i Øverbergveien med utsikt over fjorden bak mektige furutrær, ligger «Villa Poulsson/Lærum».

 

En lørdag i september kunne befolkningen i Oslo-regionen besøke det private hjemmet tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Her kan du se flere bilder fra hjemmet.

 

Det var i forbindelse med  Open House Oslo,  der privatpersoner inviteres til å komme på innsiden av arkitektoniske mesterverk i Oslo og Akershus.

 

Disse, både offentlige og private bygg, er til vanlig stengt for publikum, men dette var en mulighet for eksklusiv innsikt.

 

- Det pleier å komme mange, jeg tror det var over 100 innom  på Stabekk da jeg var tilstede der,  forklarer Hjeltnes, som vil være i Villa Poulsson/Lærum på lørdag.

 

Interessert i arkitektur? Finn flere fantastiske boliger her. 

 

Tomten er utnyttet maksimalt. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Utilgjengelig tomt

 

Prosjektet på  Nesøya  startet i 2011, og eiendommen i Øverbergveien ligger på nabotomten til  Herodd, arkitekt Magnus Poulssons (1881-1951) private hjem.

 

Det har lagt føringer for prosjektet.

 

Tomten er bratt og småkupert, med flere majestetiske furutrær og nærhet til sjøen.

 

- På mange måter har det vært et vanskelig oppdrag, men også svært interessant. Både på grunn av tomtens beliggenhet og den umiddelbare nærhet til det kjente huset på nabotomten, forklarer Hjeltnes.

 

Det var trange rammer, ikke minst reguleringsmessig, som blant annet satte krav om saltak med spesielle vinkler. Men også fordi det var et lite område av tomten som kunne benyttes.

 

Tomten lå dessuten slik til at, for å optimalisere solforholdene og utsikten, måtte man planlegge svært nøye.

 

- Utfordringen lå i å lage et hus der oppholdsrommet har kontakt med utsikten, men også får sol både fra vest og sør. Det er hovedgrunnen til at huset har fått atriet. Med det har «hullet» i midten klart å fange hele dagens lysspill, forklarer Hjeltnes.

 

Se betonghuset på den bratte Jar-tomten

 

Huset står på stålsøyler boret i fjellet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Da huset sto ferdig, var tomten intakt. FOTO: JOAKIM S. ENGER

 

Det var viktig for både huseier og arkitekten å bevare landskapet så mye som mulig intakt. Gjennom hele prosjektet er det bare hugget ett tre (som var dødt) og det er gravd ut minimalt på tomten.

 

- Huset står på fast fjell. Det har en betongdel, som utgjør en hybel. Det er her vann og avløp kobles til huset. Resten av huset møter bakken med 60mm stålsøyler, boret ned i fjellet, forklarer Hjeltnes.

 

At trærne og naturen rundt ikke er berørt, gir en helt egen stemning, mener arkitekten.

 

- At det står krøllete furuer på utsiden gir ikke bare en unik stemning inne, men påvirker også det lokale klima på Nesøya. Det blir mindre vind, det gir skygge og det bidrar til mangfold i dyrelivet, sier han.

Utsikten ses gjennom majestetiske furutrær. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Utsikt over Oslofjorden. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Vegger og tak er i poppelfiner. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Rolig uttrykk

 

Det var hele tiden arkitektens ønske at tak og vegger, og undersiden, skulle ha samme utforming.

 

Huset kan betraktes fra seks sider, kledd med malmfuru /weatherboard.

 

- Det vil gråne mer med årene og få en jevnere gråfarge, som også kler Herodd. En lodden, tradisjonell kledning, men brukt på en mer moderne måte, forklarer arkitekt Hjeltnes.

 

Interiøret  har et rolig utrykk, der poppelfiner er brukt i nær sagt alle rom.

 

- Det handler om å gjøre det så homogent som mulig. I tillegg til noe bruk av stål, er gulvet av ask. Det skaper et stille interiør.

 

Huset har stor takhøyde. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Huset på Nesøya er tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. FOTO: JOAKIM S. ENGER

 

 

Respekt for det gamle

 

I 2015 åpnet  Oslo Åpne Hus  165 bygninger og park- og hageanlegg og rundt 42 000 mennesker dukket opp for å se. I år satses det på ny folkefest.

 

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Noen av stedene vil ha begrenset adgang, men de aller fleste vil ha guider, arkitekter eller huseiere til stede. 

 

Powerhouse på Kjørbo i Sandvika er også en del av Oslo Åpne Hus. 

 

Erik Collett, styremedlem i Oslo Åpne Hus, forklarer hvorfor Villa Poulsson/Lærum på Nesøya er valgt ut.

 

- Huset ligger som nærmeste nabo til Herodd, og med dette nye huset viser arkitekt Knut Hjeltnes stor respekt, der de to husene er i en slags dialog med hverandre. Det kan være interessant for folk å se hvordan en arkitekt, med en særegen strek, kan vise slik forståelse for eldre arkitektur, sier Collett. 

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

 

Følg oss på Facebook og Instagram - og kontakt oss gjerne her. 

Herodd, ark. Magnus Poulssons private hjem på Nesøya. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland