Publisert 23. september.2016 av

Rainer Stange (52) kjører showet. Han steller seg foran inngangspartiet ved siden av Per-Olav Hagen (49) mens han anbefaler meg å klatre opp på rekkverket for å ta bilde ovenfra.

 

– Jeg håper det er greit for deg. Du skjønner, jeg er vant til slikt, jeg liker å ta litt kontroll, sier Rainer humoristisk.

 

Det er ikke første gang han organiserer og står på for å få det som han vil.

– Kanskje dette kan bli et fint motiv? FOTO: BETTINE NICOTRA

Barndommen på gård

Siden barndommen av har holdt på med det han liker best. 

 

Rainer vokste opp på Stange Gjestegård i Ramnes.

 

– Interessen har alltid vært der. Jeg husker jeg lagde blomsterbed med snøklokker da jeg var liten, sier han.

 

For 11 år siden opprettet han landskapsarkitektfirmaet Dronninga Landskap sammen med Ragnhild Momrak. 

 

I dag jobber han som landskapsarkitekt og professor.

 

Alt har ikke kommet gratis. Men noe som ifølge ham selv kommer rimelig gratis, er de fargerike blomstene og plantene både inne og ute.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blommenholm

På toppen av den gamle transformatorstasjonen. FOTO: BETTINE NICOTRA

– Alle blir gamle, de dør ikke hos meg

Vi befinner oss i Oslo, nærmere bestemt Østre Elvebakke 5.

 

Her har Rainer og mannen bodd i 10 år, mens flere av plantene i stuen har levd i 20 år og blitt med på flere flyttelass. 

 

Han sitter ved kjøkkenbordet.

 

– Hvordan klarer du å holde de i live?

 

– Bruk store potter.

 

– Vann?

 

– En gang i uka. Det er det de får.

 

Han ramser opp de gamle, hardføre traverne som overlever det meste.

 

– Kaktusene, porselensblomsten, slyngplantene, fikentreet, pengetrærne. Alle blir gamle, de dør ikke hos meg.

 

Denne hagen blomster hele året

Kjøkken og stue er som et drivhus. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rainer er spesielt glad i maleriene i leiligheten. FOTO: BETTINE NICOTRA

Markedet var mettet

I 2006 da han satt i juryen til Statens byggeskikkpris, ble han vist rundt i det nye DogA-komplekset ved Akerselva.

 

På toppen av den ombygde transformatorstasjonen lå en leilighet som ikke ble solgt.

 

– Det ble sagt at markedet var mettet for slike leiligheter.

 

Rainer var ikke mettet. Han slo til.

 

– Her i duplexen på toppen av DogA har vi følelsen av å bo i et observatorium, sier han.

 

Den to-etasjers leiligheten har store vinduer med utsikt over byen, gjennomgående lys og god takhøyde.

 

– Senere det året gikk Statens byggeskikkpris til gården for høy estetisk og teknisk kvalitet, forklarer Rainer.

 

– Blir dere boende?

 

– Ja, det blir vi. Vi kan ikke selge for vi vil aldri finne et sånt sted igjen. Kjøper du nytt på Sørenga så er liksom alt rundt nytt. Her har vi historie.

 

Si det med en blomsterbukett

Seljetre på balkongen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Tåretre ved inngangspartiet. FOTO: BETTINE NICOTRA
På fellesterrassen steller Rainer med blomstene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Godt naboskap

Han er mest opptatt av inngangspartiet, fellesterrassen og deres private balkong. Her eksperimenterer han med nye blomster.

 

Sammen med Per-Olav har han plantet hvite syrinhortensiaer i to store potter utenfor inngangspartiet. Det endte med syrin-tema utenfor alle inngangspartiene.

 

– Så det har smittet over til naboene?

 

– Ja, vi har et godt naboskap. Derfor er fellesterrassen er et fint møtested for å slå av en prat.

 

Han ser ut vinduet. På fellesterrassen er fire store blomsterkasser, to spisebord og en grill.

 

– Her har vi den beste utsikten. Den er ikke så stor, kanskje 40 kvadratmeter?, sier han spørrende før han fortsetter;

 

– Det er en fin størrelse, for da blir det litt intimt.

 

Fem tips til innredning av terrassen

Syrinhortensia early sensation. FOTO: BETTINE NICOTRA
Syrinhortensia limelight. FOTO: BETTINE NICOTRA
Nok vann og store blomsterkasser er oppskriften. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lobelia. FOTO: BETTINE NICOTRA

En flyvende gjest

Besøkende har ofte en mening om leiligheten.

 

– De fra landsbygda synes den er liten, de fra Oslo sier at vi aldri må selge, og venner fra Paris og New York sier at en slik kvalitet nesten er umulig å finne.

 

En som helt tydelig er fornøyd med den private balkongen kommer flyvende.

 

– Der er vår venn. Han sitter i selja, i treet.

 

Fuglen kvitrer. Tempoet er høyt.

 

– Han synes det er litt spennende, han skal nemlig ha en nøtt. Han skal bare varsle litt...

 

Han beundrer balkonggjesten før han henter seg inn igjen.

 

Forklarer at Hausmannskvartalet og Elvebakken med sitt yrende byliv minner og Marais i Paris som han flyttet fra i 1993.

 

– Jo, så derfor trives jeg her, bylivet minner om Paris.

 

Så har han valgt å flytte fra Stange Gjestegård med en gedigen hage, til Oslo i leilighet med balkong. En ting er sikkert, man trenger ikke stor hage for å være omgitt av fuglekvitter og blomster.

På balkongen trives Rainer best. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ser du gjesten? FOTO: BETTINE NICOTRA
Fikentre på balkongen. FOTO: BETTINE NICOTRA
En populær slyngsøtvier. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Landskapsarkitektens leilighet

  • Leilighet på toppen av den gamle transformatorstasjonen ved Akerselva i Oslo.

 

  • 64 kvadratmeter fordelt over to etasjer, med privat balkong og fellesterrasse.

 

  • Her bor: Rainer Stange (52) med Per-Olav Hagen (49).

 

  • Mine inspirasjonskilder: – I landskapsarkitekturen er det André Le Nôtre som stod bak de store franske hagene i Vaux-le-Vicomte, Chantilly, Versailles, Fontainebleau, parc de Sceaux og mange andre.

 

  • Yndlingssted i hjemmet: – På balkongen.

 

  • På ønskelisten: –Ny benk utenfor inngangspartiet.

 

  • Mine kjæreste eiendeler: – Bøkene og plantene mine.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Crocks.

 

  • Mitt beste tips: – En blomsterbukett på bordet og blomster i hvert rom er fest, enten jeg plukker de selv ved Akerselva eller om jeg kjøper de i butikken. Det kan godt bare være grønne blader. Et annet tips er å sende en blomsterbukett til vertskapet før du reiser på fest. Da kan de sette buketten på bordet før gjestene kommer. Det bruker jeg å gjøre og det er alltid en suksess.

 

Hvordan binde en vakker bukett?

Plant et seljetre i en stor kasse på balkongen, er ett av Rainers tips. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et fint syn fra bakkeplan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Cecilie Rogde (45) står i døråpningen til det hvite, anonyme huset på Høvik i Bærum. I sort antrekk, piffet opp av knallrød leppestift og med et digert, gult blomstersmykke rundt halsen ønsker hun velkommen inn til gladhuset. – Barna som kommer på besøk blir ofte fasinert av alle fargene og jeg tror nesten de får følelsen av å komme inn i en godteributikk, forteller Cecilie. Energisk viser hun frem de tre etasjene med ting og tang samlet opp gjennom årene. Å rusle rundt her e

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland