Publisert 27. september.2016 av

Hammerslagene høres over gårdsplassen.

 

I de store bygningene, på det historiske forsvarsverket Blaker Skanse ved Glomma i Sørum kommune, holder kunstnergjengen KunstSkansen til.

 

Metallkunstner Sofia Karyofilis (38), har fast tilholdssted i det røde verkstedet.

 

Her har hun holdt til i to år nå, etter flere år på skolebenken ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling for metall og smykkekunst.

 

Det var på skolen hun fattet sin interesse for korpusteknikk.

 

En teknikk som vil si å hamre en metallplate til en tredimensjonal form – en hul gjenstand.

 

Hun bruker teknikken til å hamre ut skulpturelle objekter.

 

Nå kan du svøpe deg i Knudsens kunst

I midten ligger verkstedet der Sofia holder til. FOTO: BETTINE NICOTRA

Her trives hun best

Vi banker på døren. Sofia åpner opp, tar av seg masken og et par røde hørselsvern. Hun gnir hendene mot hverandre så skitten drysser nedover den slitte olabuksen.

 

Blant store maskiner og alt verktøy står en radiospiller og en hvit brødrister.

 

Her holder Sofia til, og det er her trives hun best.

 

Har du alltid vært interessert i kunst?

 

- Ja, det har jeg nok. Når jeg ser tilbake skjønner jeg at jeg alltid har vært opptatt av hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre. Det skaper rammene for kunsten jeg lager, sier hun.

 

Hennes kjæreste eiendel er hammeren som hun har smidd selv. Den bruker hun stort sett hele tiden.

 

Les mer om kunst på Botrend her.

En god samling. FOTO: BETTINE NICOTRA

Like store som kunstneren selv

Akkurat nå holder hun på å hamre tre store beholderformer i kobber. Hun prøver og feiler og føler selv det gjenstår uendelig med muligheter.

 

- Jeg tester ut stadier av vekst og forfall, og disse formene er et uttrykk for den interessen.

 

Formene er store. Nesten like store som kunstneren selv.

 

- De forholder seg til rommet på en helt annen måte enn når jeg lager mindre objekter. Men en utfordring som følger med, er at de tar mer plass.

 

Hun forteller om tanken bak kunsten.

 

- Det ytre rommet møter det rommet som finnes inne i beholderne. Jeg er opptatt av hvordan det oppleves gjennom hele sanseapparatet - med tanke på utside og innside, lyd, lys, struktur og overflate.

 

Skandinaviske designere hylles i ny tapetkolleksjon

Beholderne tar sin plass. FOTO: BETTINE NICOTRA

Sosialt behov

Hva ønsker du å formidle?

 

- Min tolkning av det jeg opplever og observerer. Jeg jobber med å spissformulere mitt eget formspråk, selv om jeg ikke akkurat finner opp hjulet på nytt, sier hun.

 

Hun er klar over at noen kan oppfatte det hun driver med som spesielt. For andre er det helt naturlig.

 

I sommer reiste hun til Gøteborg for å kjøpe stålkuler som ikke finnes i Norge.

 

- På vei hjem traff jeg en kollega, og jeg merket meg, da jeg fortalte om formålet med turen, at hun ikke stilte noen spørsmål ved det. Det er vel ikke en stor, spenstig greie, men mer en dagligdags raritet hvor vi møttes i en slags felles forståelse.

 

- Som sosiale vesener tror jeg det er et grunnleggende menneskelig behov vi har, det at vi verdsetter de gangene vi ikke står alene eller oppfattes som rare.

 

Ferdighus blir kunstgalleri

Sofia viser frem noen mindre beholdere. FOTO: BETTINE NICOTRA

Utstilling i sikte

De siste to årene har hun vært med på årsutstillingen for Norske Kunsthåndverkere som skal vise det beste innen norsk kunsthåndverk.

 

2014 ble hun også kjøpt inn av Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk.

 

Fra 30. september til 6. november skal Sofia stille ut på KRAFT i Bergen.

 

- I motsetning til mange av mine arbeider der jeg presser materialene til de begynner å falle fra hverandre, ønsket jeg her å gå i motsatt retning. Jeg ville undersøke hvor lite jeg måtte hamre platen før den ble til en beholder. Resultatet er tre objekter jeg har kalt ”Elevation”, sier hun.

 

Slik innreder Mari stilfullt på 35 kvadrat

 

Laget i korpusteknikk. FOTO: SOFIA KARYOFILIS

- Hva er ditt beste råd til andre som vil gå i dine fotspor?

 

- Minn deg selv på hvorfor du startet de gangene du går deg vill. Det har vært en viktig måte for meg å finne tilbake til veien på.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Kontakt oss her.

Publisert 01. mars.2017 av

For materialer har sitt eget uttrykk som er med å skape atmosfæren i rommet uavhengig av farger.

 

Om vi opplever en overflate lun eller kjølig, påvirkes av det vi ser, kjenner og hører. Matte og taktile flater virker mykere og lunere enn glatte og blanke. Naturmaterialer virker lunere enn kunstmaterialer.

 

Fanny: Fordelene ved å pusse opp over tid

 

Hvis du ønsker å innrede med lite farger er tekstur og kombinasjonen av ulike materialer avgjørende for å gi rommet liv og lunhet.

 

 

Vegger

Trepanel og vegger med trestruktur har historisk toppet listen over lune vegger her til lands. Etter å ha vært definert som «hyttevegg» i mange år, er materialet på full fart tilbake til hus og leiligheter. Gjerne med et lite slør av farge, hvitaktig eller ulike gråtoner for å hindre at treverket virker gult.  

 

Tapet med tekstur gir også veggene en hyggelig karakter. Det må slett ikke være stormønstret, eller mye farge. Det holder med et vevet uttrykk, som gjør at tapetet ser ut som tekstil. Ellers er det stort utvalg i tapet med forskjellige naturfiber.

 

Skal du male, vil matt maling gjøre veggen «mykere» enn blank. Jo, lavere glansgrad dess mildere blir uttrykket. 

materialer som luner
MATT: Matte malinger virker lunere enn blanke. FOTO: PURE & ORIGINAL
ENSFARGET: Malt panel virker lunere enn malte veggplater. FOTO: PER ERIK JÆGER/IFI.NO
NATUR: Lite luner mer i norske hjem enn trepanel med kvist og synlig trestruktur. FOTO: SMARTPANEL
KOMBINASJON: Mønstret vegg virker lunere enn ensfarget. FOTO: KRISTIAN OWREN/IFI.NO

Gulv

Gulvet er ofte undervurdert som miljøskaper. Det er en stor flate som synes godt, da den utgjør ca 1/6 av fargene i rommet. Gulvmaterialet påvirker lyden i rommet, det kan dempe eller forsterke. Gulvet skaper også opplevelse når vi tasser rundt i rommet, det kan være mykt og «varmt» eller hardt og kjølig å trå på.

 

Ikke noe slår tepper når det gjelder å tilføre mykhet. De finnes i et utall varianter fra lang og rufset luv, til helt flate og harde løkker. Det finnes til og med tekstile gulv som tåler vann og søle.

 

Tregulv virker lunende selv om materialet er hardt. Tekstur og mønster fra trefiberene gir assosiasjoner til natur. Overflatebehandling og dimensjon påvirker også opplevelsen av gulvet. Brede planker med matt overflate, virker mykere enn trestavs parkett i blank lakk.

 

Kork er også et naturmateriale som gir «myke» assosiasjoner.

 

Et mønstret gulv vil skape variasjon og live opp et ensfarget rom.

LUNT GULV: Et lyst tregulv varmer og gir liv til et luftig og åpent interiør. FOTO: TARKETT

Tekstiler

I planleggingen av hvilke materialer som skal «bygge» rommet, hører også tekstilene med. Stoffet på møbler og gardiner er viktige miljøskapere. Den gardinløse moten har gjort mangt et rom nakent og kaldt, men nå er gardinene på vei inn igjen.

 

Da er det greit å tenke på at også at ulike kvaliteter har forskjellig uttrykk. Enkelt sagt: Mye, mykt og matt luner mer enn snaut, hardt, blankt og stivt.

MYKE FOLDER: En gardin i myke, tunge folder luner mer enn en stram og snau gardin. FOTO: INTAG

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

Les mer

Forvandlet bestefars gamle hus

Fikk drømmekjøkkenet.

Publisert 27. september.2016 av Bettine Nicotra

Med moren og faren i nabohuset og morfar i huset som lå vegg-i-vegg, hadde Ellen Hege Johansen (45) og Dan Røssing (45), med tvillingene Mats (5) og Jonatan (5), det som plommen i egget. Det var bare én ting de savnet – litt mer boltreplass.

Les mer

Slik styler du hjemmet ditt

Interiørdesignerens hemmelige tips.

Publisert 27. september.2016 av Kristine Nytrøen

Når Kathrine Kristiansen, interiørdesigneren bak Oggi interiør og design, skal innrede et hjem, starter hun alltid med å analysere faste elementer på stedet. Det kan være arkitekturen, utsikten, eller andre elementer hun ikke kan flytte på eller gjøre noe med.

Les mer
Annonse

 Når man først har tatt avgjørelsen om å selge, er man ofte ferdig med boligen. Men siste innsats er avgjørende for et godt salg. Ofte kan små detaljer utgjøre den store forskjellen. Med litt investering i maling, noe egeninnsats og nytt interiør kan boligen fremstå som ny.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland