Publisert 29. september.2016 av

Heidi Tolo (52) klatrer opp den smale stigen fra svalgangen utenfor huset og opp til  takterrassen.

 

Ikke noe spesielt med innredningen her. Utemøblene er droppet til fordel for noen løse puter som de kan slenge seg ned på når solen stikker frem.

 

Noe annet derimot, noe som er litt mer uvanlig, er solcellepanelene og solfangerne her oppe på taket.

 

- Med 26 solcellepaneler produserer vi nok strøm til å lade to el-biler året rundt. Men jeg må innrømme at det frister litt å fylle hele taket med paneler, sier Heidi.

 

I februar begynte hovedsakelig produksjonen av strøm til familien på tre.

 

- På vinteren er solcellene mer ineffektive, og når de til tider er helt nedsnødd leverer de ikke strøm. Men fra slutten av april har vi faktisk levert strøm til Hafslund hver eneste dag, og det er gøy. I det tekniske rommet i kjelleren har vi et panel hvor vi kan følge med hvor mye strøm solcellene produserer fra time til time, hvor mye vi bruker selv og hvor mye strøm som leveres til Hafslund, forteller Bjørn K. Haugland (50).

 

Ved siden av de 26 solcellepanelene er to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen.

 

Dette kan bli Norges første solcellegate

 

Heidi Tolo ute på den nye terrassen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Mer en middels opptatt av bærekraftig utvikling

Med solcellepanel og solfangere på taket, og et eget elektrisk rom i kjelleren, er det mye som tyder på at paret er mer enn middels opptatt av bærekraftig utvikling og alternative løsninger.

 

Men så sier det seg kanskje selv, når Bjørn er bærekraftsdirektør hos DNV GL og Heidi er partner og interiørarkitekt i IARK.

 

På fritiden er familien helst ute i båten, går i fjellet eller flyr hangglider.

 

- Vi har alltid vært glad i naturen, og ønsker å bidra så godt vi kan, forklarer Heidi.

 

For ved å studere de beste innen arkitektur, klima og miljø endte de opp med det splitter nye lavenergihuset ved vannkanten på Nesøya.

 

 

Dataprogrammet «Simien»

Arkitekten ønsket ikke å være bundet av lovverket, som blant annet stiller krav til maksimalt vindusareal.

 

Derfor har Svein Lund, hos Lund Hagem arkitekter, benyttet dataprogrammet «Simien».

 

Her utføres simuleringer av tilstanden i bygningen, og ut fra dette vurderes byggets form og materialbruk til det beste energimessig.

 

Arkitekturpris til enebolig

Her skal plantene vokse oppover nettingen og skape en levende plantegardin mot naboen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Åpne rom og glassflater

Tek10-boligen har store åpne rom og glassflater mot sjøen og hagen. For å veie opp mot varmetapet, har de valgt godt isolerte vegger og tak andre steder i huset.

 

- God isolering er viktigst av alt, forklarer Bjørn.

 

Solstrålene skinner inn gjennom vinduene denne sommermorgenen, så det er ingen fare for kulde. Men når temperaturen synker, er det praktisk med de moderne 3-lags gassfylte vindusglassene som reduserer varmetapet i forhold til tradisjonelle 2-lags glass.

 

Solinnstrålingen benyttes både passivt og aktivt i boligen – passivt i form av innstrålt sol, aktivt via solcellepanelene og solfangerne på taket.

 

Mot sør er det takutkraginger over glassflatene som hindrer den høye sommersolen i å overopphete rommene. Lav vintersol som gir varme, filtreres gjennom trespilene foran svalgangen utenfor.

 

Bli med hjem til de fineste boligene vi har besøkt

Solfangere og solcellepaneler på taket. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her produserer de nok strøm til å lade to el-biler året rundt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Å være varm på beina er nøkkelen til suksess

Oppvarmingen av huset skjer kun via gulvvarmen. For når Heidi, Bjørn og sønnen Brede (13) er varm på beina, kan romtemperaturen senkes med 2-3 grader og likevel føles det behagelig.

 

Med en slik senkning av romtemperaturen, sparer de omtrent 10 – 15 % av energibehovet til oppvarming.

 

- Vannbåren gulvvarme er både energieffektivt og behagelig. Vi har bodd mange år i Korea og Kina og der er det vanlig å sitte på gulvet. Vannbåren gulvvarme er mye brukt i disse landene, så vi fikk inspirasjon derfra, sier Bjørn.

 

Gulvvarme virker som en radiator som ligger i gulvet over hele flaten. Det gjør at lavere vanntemperatur kan tilføres enn det som er nødvendig til et vanlig radiatoranlegg. Dette gir også energibesparelse, og luften blir ikke varm og tett.

 

Nominert til byggeskikkprisen

Oppvarmingen i huset skjer via gulvvarmen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Varmepumpe og solfangere – varmer opp vannet

Heidi viser vei til kjelleren og det tekniske rommet. Her er blant annet varmepumpen plassert.

 

Varmepumpen benyttes til å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå ved å bruke elektrisk kraft.

 

Vanlige varmekilder er uteluft, sjø, jord og grunnvarme, og en utnytter dermed fornybar energi.

 

Her utnyttes bergvarme. Vannet som sirkulerer i deres nye gulv, og varmtvannet i berederen blir forvarmet av en væske som blir pumpet ned og opp fra rundt 160 meter dype energihull.

 

Med varmepumpen og solfangerne på taket, kan familien varme opp vannet med fornybar energi.

I kjelleren er teknikken gjemt i et eget rom. FOTO: BETTINE NICOTRA

Strøm fra solcellepanelene på taket

Strømmen de bruker i huset, og lading av el-bilen, kommer fra de 26 solcellepanelene på taket i sommerhalvåret. Om vinteren kjøper familien noe strøm fra Hafslund.

 

- Da solcellepanelene ble montert høsten 2015, hadde vi det største anlegget montert på en enebolig i Asker, forteller Bjørn, men legger til at teknologien er i stadig utvikling og at mange nå har gått i samme fotspor som dem.

 

Fordeler med solcellepanelene er blant annet at de har lang levetid og krever lite vedlikehold. Modulenes plassering baserer seg på ledige arealer og derfor er naturinngrepet minimalt.

 

- Flere av naboene ønsker nå å installere solcellepaneler på taket. Panelene er enkle å montere, og på en dag eller to er jobben gjort. Solceller kan installeres på alle hustak, sier Bjørn.

 

I denne leiligheten tenker de utradisjonelt

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund, i Lund Hagem Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA

Godt for samvittigheten, men ikke lommeboken

Men å installere solcellepanel, solfangere og varmepumpe er ikke billig.

 

- Vi har ikke tenkt over hvor mye det har kostet, for det vel er ikke et økonomisk smart valg. Men det føles godt, og på sikt håper vi å kunne spare inn litt av pengene vi har investert, sier Heidi.

 

Ellers forsøker familien å være miljøbevisste ved å ta små valg i hverdagen.

 

- Det med å være miljøbevisst ligger i beinmargen, uten at vi er fanatiske. Men jeg tror at alt henger sammen. Hvis vi bruker mindre energi, kaster mindre, spiser mer økologisk og mindre kjøtt, vil det ha en effekt.

 

-Vi har også bevisst valgt å ikke bygge et større hus enn hva vi har behov for, sier Heidi.

 

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter, og litt senere i høst vil vi tilby enda en reportasje fra huset på  Nesøya.

 

Positive overraskelser

Familien ønsket et fint arkitekttegnet hus som var bærekraftig – med store vinduer. Det stod klart i oktober 2015.

 

- Fra dag 1. har vi vært superfornøyde. Siden jeg har tegnet alt interiør selv, har vi ikke fått de store overraskelsene. Det er faktisk ikke noe jeg ville gjort annerledes i dag, sier Heidi.

 

Men beliggenheten har gitt flere positive overraskelser.

 

- Da vi begynte å bygge huset, så vi for oss et typisk sommerhus ved vannet. Men hver årstid har vist å ha sin sjarm, og om vinteren føles det som om snøen kommer inn i stuen, forteller hun.

 

Og om ikke snøen og kulden bokstavelig talt kommer inn i stuen, så går familien hver søndag ned til brygga for å bade.

 

- I hele vinter har vi badet i havet, bortsett fra når isen la seg. Da hakket vi ikke hull i isen, sier Heidi og smiler.

 

Kilder: Jon Nordberg Lund, Trond Arvid Røsvik, Turid Worren Reenaas og Kenneth Børresen.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Huset ligger rett ved vannkanten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland