Publisert 29. september.2016 av

Heidi Tolo (52) klatrer opp den smale stigen fra svalgangen utenfor huset og opp til  takterrassen.

 

Ikke noe spesielt med innredningen her. Utemøblene er droppet til fordel for noen løse puter som de kan slenge seg ned på når solen stikker frem.

 

Noe annet derimot, noe som er litt mer uvanlig, er solcellepanelene og solfangerne her oppe på taket.

 

- Med 26 solcellepaneler produserer vi nok strøm til å lade to el-biler året rundt. Men jeg må innrømme at det frister litt å fylle hele taket med paneler, sier Heidi.

 

I februar begynte hovedsakelig produksjonen av strøm til familien på tre.

 

- På vinteren er solcellene mer ineffektive, og når de til tider er helt nedsnødd leverer de ikke strøm. Men fra slutten av april har vi faktisk levert strøm til Hafslund hver eneste dag, og det er gøy. I det tekniske rommet i kjelleren har vi et panel hvor vi kan følge med hvor mye strøm solcellene produserer fra time til time, hvor mye vi bruker selv og hvor mye strøm som leveres til Hafslund, forteller Bjørn K. Haugland (50).

 

Ved siden av de 26 solcellepanelene er to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen.

 

Dette kan bli Norges første solcellegate

 

Heidi Tolo ute på den nye terrassen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Mer en middels opptatt av bærekraftig utvikling

Med solcellepanel og solfangere på taket, og et eget elektrisk rom i kjelleren, er det mye som tyder på at paret er mer enn middels opptatt av bærekraftig utvikling og alternative løsninger.

 

Men så sier det seg kanskje selv, når Bjørn er bærekraftsdirektør hos DNV GL og Heidi er partner og interiørarkitekt i IARK.

 

På fritiden er familien helst ute i båten, går i fjellet eller flyr hangglider.

 

- Vi har alltid vært glad i naturen, og ønsker å bidra så godt vi kan, forklarer Heidi.

 

For ved å studere de beste innen arkitektur, klima og miljø endte de opp med det splitter nye lavenergihuset ved vannkanten på Nesøya.

 

 

Dataprogrammet «Simien»

Arkitekten ønsket ikke å være bundet av lovverket, som blant annet stiller krav til maksimalt vindusareal.

 

Derfor har Svein Lund, hos Lund Hagem arkitekter, benyttet dataprogrammet «Simien».

 

Her utføres simuleringer av tilstanden i bygningen, og ut fra dette vurderes byggets form og materialbruk til det beste energimessig.

 

Arkitekturpris til enebolig

Her skal plantene vokse oppover nettingen og skape en levende plantegardin mot naboen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Åpne rom og glassflater

Tek10-boligen har store åpne rom og glassflater mot sjøen og hagen. For å veie opp mot varmetapet, har de valgt godt isolerte vegger og tak andre steder i huset.

 

- God isolering er viktigst av alt, forklarer Bjørn.

 

Solstrålene skinner inn gjennom vinduene denne sommermorgenen, så det er ingen fare for kulde. Men når temperaturen synker, er det praktisk med de moderne 3-lags gassfylte vindusglassene som reduserer varmetapet i forhold til tradisjonelle 2-lags glass.

 

Solinnstrålingen benyttes både passivt og aktivt i boligen – passivt i form av innstrålt sol, aktivt via solcellepanelene og solfangerne på taket.

 

Mot sør er det takutkraginger over glassflatene som hindrer den høye sommersolen i å overopphete rommene. Lav vintersol som gir varme, filtreres gjennom trespilene foran svalgangen utenfor.

 

Bli med hjem til de fineste boligene vi har besøkt

Solfangere og solcellepaneler på taket. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her produserer de nok strøm til å lade to el-biler året rundt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Å være varm på beina er nøkkelen til suksess

Oppvarmingen av huset skjer kun via gulvvarmen. For når Heidi, Bjørn og sønnen Brede (13) er varm på beina, kan romtemperaturen senkes med 2-3 grader og likevel føles det behagelig.

 

Med en slik senkning av romtemperaturen, sparer de omtrent 10 – 15 % av energibehovet til oppvarming.

 

- Vannbåren gulvvarme er både energieffektivt og behagelig. Vi har bodd mange år i Korea og Kina og der er det vanlig å sitte på gulvet. Vannbåren gulvvarme er mye brukt i disse landene, så vi fikk inspirasjon derfra, sier Bjørn.

 

Gulvvarme virker som en radiator som ligger i gulvet over hele flaten. Det gjør at lavere vanntemperatur kan tilføres enn det som er nødvendig til et vanlig radiatoranlegg. Dette gir også energibesparelse, og luften blir ikke varm og tett.

 

Nominert til byggeskikkprisen

Oppvarmingen i huset skjer via gulvvarmen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Varmepumpe og solfangere – varmer opp vannet

Heidi viser vei til kjelleren og det tekniske rommet. Her er blant annet varmepumpen plassert.

 

Varmepumpen benyttes til å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå ved å bruke elektrisk kraft.

 

Vanlige varmekilder er uteluft, sjø, jord og grunnvarme, og en utnytter dermed fornybar energi.

 

Her utnyttes bergvarme. Vannet som sirkulerer i deres nye gulv, og varmtvannet i berederen blir forvarmet av en væske som blir pumpet ned og opp fra rundt 160 meter dype energihull.

 

Med varmepumpen og solfangerne på taket, kan familien varme opp vannet med fornybar energi.

I kjelleren er teknikken gjemt i et eget rom. FOTO: BETTINE NICOTRA

Strøm fra solcellepanelene på taket

Strømmen de bruker i huset, og lading av el-bilen, kommer fra de 26 solcellepanelene på taket i sommerhalvåret. Om vinteren kjøper familien noe strøm fra Hafslund.

 

- Da solcellepanelene ble montert høsten 2015, hadde vi det største anlegget montert på en enebolig i Asker, forteller Bjørn, men legger til at teknologien er i stadig utvikling og at mange nå har gått i samme fotspor som dem.

 

Fordeler med solcellepanelene er blant annet at de har lang levetid og krever lite vedlikehold. Modulenes plassering baserer seg på ledige arealer og derfor er naturinngrepet minimalt.

 

- Flere av naboene ønsker nå å installere solcellepaneler på taket. Panelene er enkle å montere, og på en dag eller to er jobben gjort. Solceller kan installeres på alle hustak, sier Bjørn.

 

I denne leiligheten tenker de utradisjonelt

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund, i Lund Hagem Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA

Godt for samvittigheten, men ikke lommeboken

Men å installere solcellepanel, solfangere og varmepumpe er ikke billig.

 

- Vi har ikke tenkt over hvor mye det har kostet, for det vel er ikke et økonomisk smart valg. Men det føles godt, og på sikt håper vi å kunne spare inn litt av pengene vi har investert, sier Heidi.

 

Ellers forsøker familien å være miljøbevisste ved å ta små valg i hverdagen.

 

- Det med å være miljøbevisst ligger i beinmargen, uten at vi er fanatiske. Men jeg tror at alt henger sammen. Hvis vi bruker mindre energi, kaster mindre, spiser mer økologisk og mindre kjøtt, vil det ha en effekt.

 

-Vi har også bevisst valgt å ikke bygge et større hus enn hva vi har behov for, sier Heidi.

 

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter, og litt senere i høst vil vi tilby enda en reportasje fra huset på  Nesøya.

 

Positive overraskelser

Familien ønsket et fint arkitekttegnet hus som var bærekraftig – med store vinduer. Det stod klart i oktober 2015.

 

- Fra dag 1. har vi vært superfornøyde. Siden jeg har tegnet alt interiør selv, har vi ikke fått de store overraskelsene. Det er faktisk ikke noe jeg ville gjort annerledes i dag, sier Heidi.

 

Men beliggenheten har gitt flere positive overraskelser.

 

- Da vi begynte å bygge huset, så vi for oss et typisk sommerhus ved vannet. Men hver årstid har vist å ha sin sjarm, og om vinteren føles det som om snøen kommer inn i stuen, forteller hun.

 

Og om ikke snøen og kulden bokstavelig talt kommer inn i stuen, så går familien hver søndag ned til brygga for å bade.

 

- I hele vinter har vi badet i havet, bortsett fra når isen la seg. Da hakket vi ikke hull i isen, sier Heidi og smiler.

 

Kilder: Jon Nordberg Lund, Trond Arvid Røsvik, Turid Worren Reenaas og Kenneth Børresen.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Huset ligger rett ved vannkanten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland