Publisert 29. september.2016 av

Heidi Tolo (52) klatrer opp den smale stigen fra svalgangen utenfor huset og opp til  takterrassen.

 

Ikke noe spesielt med innredningen her. Utemøblene er droppet til fordel for noen løse puter som de kan slenge seg ned på når solen stikker frem.

 

Noe annet derimot, noe som er litt mer uvanlig, er solcellepanelene og solfangerne her oppe på taket.

 

- Med 26 solcellepaneler produserer vi nok strøm til å lade to el-biler året rundt. Men jeg må innrømme at det frister litt å fylle hele taket med paneler, sier Heidi.

 

I februar begynte hovedsakelig produksjonen av strøm til familien på tre.

 

- På vinteren er solcellene mer ineffektive, og når de til tider er helt nedsnødd leverer de ikke strøm. Men fra slutten av april har vi faktisk levert strøm til Hafslund hver eneste dag, og det er gøy. I det tekniske rommet i kjelleren har vi et panel hvor vi kan følge med hvor mye strøm solcellene produserer fra time til time, hvor mye vi bruker selv og hvor mye strøm som leveres til Hafslund, forteller Bjørn K. Haugland (50).

 

Ved siden av de 26 solcellepanelene er to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen.

 

Dette kan bli Norges første solcellegate

 

Heidi Tolo ute på den nye terrassen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Mer en middels opptatt av bærekraftig utvikling

Med solcellepanel og solfangere på taket, og et eget elektrisk rom i kjelleren, er det mye som tyder på at paret er mer enn middels opptatt av bærekraftig utvikling og alternative løsninger.

 

Men så sier det seg kanskje selv, når Bjørn er bærekraftsdirektør hos DNV GL og Heidi er partner og interiørarkitekt i IARK.

 

På fritiden er familien helst ute i båten, går i fjellet eller flyr hangglider.

 

- Vi har alltid vært glad i naturen, og ønsker å bidra så godt vi kan, forklarer Heidi.

 

For ved å studere de beste innen arkitektur, klima og miljø endte de opp med det splitter nye lavenergihuset ved vannkanten på Nesøya.

 

 

Dataprogrammet «Simien»

Arkitekten ønsket ikke å være bundet av lovverket, som blant annet stiller krav til maksimalt vindusareal.

 

Derfor har Svein Lund, hos Lund Hagem arkitekter, benyttet dataprogrammet «Simien».

 

Her utføres simuleringer av tilstanden i bygningen, og ut fra dette vurderes byggets form og materialbruk til det beste energimessig.

 

Arkitekturpris til enebolig

Her skal plantene vokse oppover nettingen og skape en levende plantegardin mot naboen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Åpne rom og glassflater

Tek10-boligen har store åpne rom og glassflater mot sjøen og hagen. For å veie opp mot varmetapet, har de valgt godt isolerte vegger og tak andre steder i huset.

 

- God isolering er viktigst av alt, forklarer Bjørn.

 

Solstrålene skinner inn gjennom vinduene denne sommermorgenen, så det er ingen fare for kulde. Men når temperaturen synker, er det praktisk med de moderne 3-lags gassfylte vindusglassene som reduserer varmetapet i forhold til tradisjonelle 2-lags glass.

 

Solinnstrålingen benyttes både passivt og aktivt i boligen – passivt i form av innstrålt sol, aktivt via solcellepanelene og solfangerne på taket.

 

Mot sør er det takutkraginger over glassflatene som hindrer den høye sommersolen i å overopphete rommene. Lav vintersol som gir varme, filtreres gjennom trespilene foran svalgangen utenfor.

 

Bli med hjem til de fineste boligene vi har besøkt

Solfangere og solcellepaneler på taket. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her produserer de nok strøm til å lade to el-biler året rundt. FOTO: BETTINE NICOTRA

Å være varm på beina er nøkkelen til suksess

Oppvarmingen av huset skjer kun via gulvvarmen. For når Heidi, Bjørn og sønnen Brede (13) er varm på beina, kan romtemperaturen senkes med 2-3 grader og likevel føles det behagelig.

 

Med en slik senkning av romtemperaturen, sparer de omtrent 10 – 15 % av energibehovet til oppvarming.

 

- Vannbåren gulvvarme er både energieffektivt og behagelig. Vi har bodd mange år i Korea og Kina og der er det vanlig å sitte på gulvet. Vannbåren gulvvarme er mye brukt i disse landene, så vi fikk inspirasjon derfra, sier Bjørn.

 

Gulvvarme virker som en radiator som ligger i gulvet over hele flaten. Det gjør at lavere vanntemperatur kan tilføres enn det som er nødvendig til et vanlig radiatoranlegg. Dette gir også energibesparelse, og luften blir ikke varm og tett.

 

Nominert til byggeskikkprisen

Oppvarmingen i huset skjer via gulvvarmen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Varmepumpe og solfangere – varmer opp vannet

Heidi viser vei til kjelleren og det tekniske rommet. Her er blant annet varmepumpen plassert.

 

Varmepumpen benyttes til å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå ved å bruke elektrisk kraft.

 

Vanlige varmekilder er uteluft, sjø, jord og grunnvarme, og en utnytter dermed fornybar energi.

 

Her utnyttes bergvarme. Vannet som sirkulerer i deres nye gulv, og varmtvannet i berederen blir forvarmet av en væske som blir pumpet ned og opp fra rundt 160 meter dype energihull.

 

Med varmepumpen og solfangerne på taket, kan familien varme opp vannet med fornybar energi.

I kjelleren er teknikken gjemt i et eget rom. FOTO: BETTINE NICOTRA

Strøm fra solcellepanelene på taket

Strømmen de bruker i huset, og lading av el-bilen, kommer fra de 26 solcellepanelene på taket i sommerhalvåret. Om vinteren kjøper familien noe strøm fra Hafslund.

 

- Da solcellepanelene ble montert høsten 2015, hadde vi det største anlegget montert på en enebolig i Asker, forteller Bjørn, men legger til at teknologien er i stadig utvikling og at mange nå har gått i samme fotspor som dem.

 

Fordeler med solcellepanelene er blant annet at de har lang levetid og krever lite vedlikehold. Modulenes plassering baserer seg på ledige arealer og derfor er naturinngrepet minimalt.

 

- Flere av naboene ønsker nå å installere solcellepaneler på taket. Panelene er enkle å montere, og på en dag eller to er jobben gjort. Solceller kan installeres på alle hustak, sier Bjørn.

 

I denne leiligheten tenker de utradisjonelt

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund, i Lund Hagem Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA

Godt for samvittigheten, men ikke lommeboken

Men å installere solcellepanel, solfangere og varmepumpe er ikke billig.

 

- Vi har ikke tenkt over hvor mye det har kostet, for det vel er ikke et økonomisk smart valg. Men det føles godt, og på sikt håper vi å kunne spare inn litt av pengene vi har investert, sier Heidi.

 

Ellers forsøker familien å være miljøbevisste ved å ta små valg i hverdagen.

 

- Det med å være miljøbevisst ligger i beinmargen, uten at vi er fanatiske. Men jeg tror at alt henger sammen. Hvis vi bruker mindre energi, kaster mindre, spiser mer økologisk og mindre kjøtt, vil det ha en effekt.

 

-Vi har også bevisst valgt å ikke bygge et større hus enn hva vi har behov for, sier Heidi.

 

Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter, og litt senere i høst vil vi tilby enda en reportasje fra huset på  Nesøya.

 

Positive overraskelser

Familien ønsket et fint arkitekttegnet hus som var bærekraftig – med store vinduer. Det stod klart i oktober 2015.

 

- Fra dag 1. har vi vært superfornøyde. Siden jeg har tegnet alt interiør selv, har vi ikke fått de store overraskelsene. Det er faktisk ikke noe jeg ville gjort annerledes i dag, sier Heidi.

 

Men beliggenheten har gitt flere positive overraskelser.

 

- Da vi begynte å bygge huset, så vi for oss et typisk sommerhus ved vannet. Men hver årstid har vist å ha sin sjarm, og om vinteren føles det som om snøen kommer inn i stuen, forteller hun.

 

Og om ikke snøen og kulden bokstavelig talt kommer inn i stuen, så går familien hver søndag ned til brygga for å bade.

 

- I hele vinter har vi badet i havet, bortsett fra når isen la seg. Da hakket vi ikke hull i isen, sier Heidi og smiler.

 

Kilder: Jon Nordberg Lund, Trond Arvid Røsvik, Turid Worren Reenaas og Kenneth Børresen.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Huset ligger rett ved vannkanten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 03. juni.2017 av

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69).

 

Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5).

 

– Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem.

 

Bestefar Torstein Sommerfeldt (68) står ved siden av med en stor stokk og et skilt i hånden.

 

Paret har kommet med 98 hjemmesnekrede skilt denne lørdags formiddagen. 

 

42 stokker med treskilt til hovegruppene som kål og poteter. Og 56 små skilt til alle de ulike sortene.

 

Her har de malt navn på alle de spennende grønnsakene som de om ikke lenge kan knaske i seg rundt middagsbordet.

 

Nå er oppgaven å få hengt opp treskiltene med snor rundt hver sin stokk, som i løpet av dagen skal bankes ned i jorden.

 

Les reportasjen fra da vi besøkte Helene Jakobsen i februar 

Hit flyttet Helene med sønnen Maximilian for omtrent tre år siden. Foto: Bettine Nicotra
Helene (i rødt) har fått god hjelp av Rina og Torstein. I dag har de med barnebarna Aurora og Sonja som hjelper til. Foto: Bettine Nicotra
Persilleskiltet er det første som henges opp. Det kan brukes som mal. Foto: Bettine Nicotra
Små skilt på rekke og rad. Foto: Bettine Nicotra

Mangfold på gården

Ute på jordet er noen grønnsaker allerede på vei mot himmelen, mens andre starter sin ferd opp fra jorden i dag.

 

Ved siden av grønnsakflekken er en jordbæråker, og ved siden av der igjen – et veksthus med urter, tomater og agurker som trives litt varmere og lunere.

 

Inntil redskapsboden står to fugleskremsler rakrygget for å skremme vettet av kjeltringer som våger å prøve seg.

Slik lykkes du med urtene dine

 

Den lærehungrige gjengen graver nøye planlagte hull, og dytter frø ned i den våte jorden.

 

– Her er bankansatte, leger, håndverkere, pensjonister og folk fra andre land, sier eier Helene Jakobsen (36) om mangfoldet på gården.

Dugnadsgjengen er i gang. Foto: Bettine Nicotra
Spørs om dette ekteparet skremmer bort mer enn bare fugler? Foto: Bettine Nicotra
I høst satte de ut hvitløk. Nå er de på vei opp mot himmelen, og snart havner de på middagbordet. Foto: Bettine Nicotra
Tomatene trives litt lunere. Foto: Bettine Nicotra

Fikk tips om Helene, og ringte med en gang

Rina hadde besøkt flere andelslandbruk og deltatt på kurs for å lære hvordan å starte opp. Interessen var til stede. Hun ville få det norske folk ut igjen. Ut for å arbeide med hendene.

 

Så da hun fikk tips om Helene som ville å starte opp andelslandbruk i fjor vår, ringte hun.

 

– I god mening sa datteren min: «Mor, skal du gjøre enda mer?», sier hun og ler. Men Torstein støttet meg og sa: «Jo, jo.»
Siden gikk det slag i slag, og på høsten var andelslandbruket i gang.

 

– Vi har vært med på samlinger der vi har planlagt blant annet hva vi skal dyrke.

 

– Men har du hage selv?

 

– Det er det verste av alt. Jeg vokste opp på Nesøya med en far som drev med bikuber og en mor som hadde vevstue, også dyrket vi grønnsaker i hagen. Og det er her jeg bor fremdeles.

 

Med storfamilie og jobb som arkitekt, gikk dagene i ett. Da var det terapi å gå ned til de to drivhusene i hagen.

 

– Det var som om stresset rant av meg ...

 

Det skal ikke stå på hagen hjemme. Det er ikke derfor hun og mannen er her. De er her for å spre det glade budskap. Og for det sosiale, da.

 

– Dette høres kanskje litt skrytete ut, men jeg vil bare få verden til å bli bra igjen, sier Rina etterfulgt av en trillende, uhøytidelig latter.

 

Byttet villa på Jar med gårdsbruk i Østfold

Greit å merke hva som er på vei opp. Foto: Bettine Nicotra
Bestemor slapper av på gresset med Sonja tett inntil seg. Pauser er viktig. Foto: Bettine Nicotra

Askers første andelslandbruk

  • Én i hver kommune: I Bærum finnes Øverland andelslandbruk, mens Solberg Gård er eneste i Asker.

 

  • Dette skal til for å bli med: Først kjøper du én andel, som vil si at du kan høste din del av produksjonen. I tillegg må du bli medlem. Ønsker du å ha med familie eller venner, så må også de bli medlemmer. Da deler dere på din andel grønnsaker, urter og bær. Gårdens 50 andeler er nå solgt ut, og flere står på venteliste.

 

  • Hva koster det? Pris for én andel er på 3680 kroner i året. Medlemsprisen kommer i tillegg. Den er på 500 kroner for voksne, 250 kroner for de mellom 6–18 år, og gratis for barn under 6 år.

 

  • På gården bor: Helene Jakobsen (36) sammen med sønnen Maximilian (6).

 

  • Mine ønsker for fremtiden: – Jeg ønsker å fortsette å være del av en ledergruppe i andelslandbruket, og at folk får eierskap og på sikt føler seg friere til å starte prosjekter på eget initiativ. Min drøm er at gården blir en god opplevelse i manges liv.

 

  • Dette må aldri skje: – Vi er veldig avhengige av gartner Espen Rekkedal. Jeg håper han klarer å holde motivasjonen oppe tross utålmodigheten min og aldri brekker armen.

 

  • Vil du dyrke selv? – Lag en detaljert plan over hva som skal dyrkes, hvor og når. Så er det bare å sette i gang. Etter du har plantet, gjenstår det å vanne og luke helt frem til du kan høste.

 

Kjøpte småbruk i Sverige

Til venstre dyrkes grønnsaker, midt i er en jordbæråker og på høyre side er veksthuset. Foto: Bettine Nicotra
Uten gartner Espen hadde ikke ting gått rundt. Foto: Bettine Nicotra
Den nye redskapsboden. Foto: Bettine Nicotra
Deler av låven demonteres. Den skal settes opp på jordene som redskapsbod. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook, på Instagram under @botrend.no, og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 29. september.2016 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland