Publisert 03. oktober.2016 av

En time fra Oslo, med mobildekning på en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med gårdsdrift.

 

Det som egentlig var ment som en kjærlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for gårdsjenta.

 

- Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har vært hjertebarnet mitt i alle år. Så i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til gården, forteller Kristine Andreassen.

 

Da de skulle slaktes ville hun nyttiggjøre hele dyret. Det ene førte til det andre, og ett år senere har hun forhåndsbestillinger på 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under gårdsnavnet Kløfsrudfellen.

 

- Første året hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke å få solgt dem. I år har vi 25 totalt, og neste år blir det en dobling.

 

Dare to. Designstudio satser på helnorsk møbelproduksjon.

 

Spælsau på beite på Kløfsrud gård i Østfold. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Sauene var en kjærlighetsgave fra forloveden og odelsgutt Trond Anders Buer. FOTO: PRIVAT

Viser sauelivet på Instagram

Sauene som beiter på Kløfsrud gård i Østfold er Spælsau. Når det skal lages feller, er det viktig at også huden er myk, samtidig som ullen er god.

 

Kristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett år på jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i både moderne hjem og på hytter.

 

Flere av årets forhåndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.

 

- Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk setter pris på å se dagliglivet. De liker å se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.

 

Fellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete – litt avhengig av sauen de kommer fra.

 

Når sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, øst for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.

 

Tre måneder senere ankommer de Kløfsrud gård i Østfold før de sendes ut til kunden.

 

 

 

Denne fellen er blitt Kløfsrudfellens varemerke - en liten grå flekk gjorde at hun beholdt fellen selv. FOTO: PRIVAT

- Her i Østfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gjør, men dette er min unike nisje. Vi selger på at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.

 

Les mer om interiør og trender på Botrend her.

 

Lærer andre å gjøre det selv

For Britt Solheim fra Gjøvik begynte saueskinnsfeller som en hobby på 90-tallet. Som leder for Gjøviks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gjøre det selv. De siste 15 årene har det blitt hennes levebrød.

 

 

- Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men så økte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil lære om dette, sier Solheim.

 

Etter at hun utga boken «Skinnfeller du kan lage selv» på Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er så populær på grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.

 

- Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som også er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, påsydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter på fellene – det er et helt fag, det, sier Solheim.

 

Britt Solheim lever av saueskinnsfellen. FOTO: PRIVAT

Se minihuset denne familien bygde i hagen.

 

Men interessen for å lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste årene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.

 

- Noen sier de ikke er flinke med håndarbeid, da sier jeg at så lenge du har lyst til å lære dette, er det den viktigste forutsetningen. Også bør du kunne tre nåla selv, sier Solheim.

 

Se hvordan de realiserte drømmehuset på den "umulige" tomten.

 

Spælsauen har lang og myk ull. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Siste skrik på Kløfsrud gård er garn som skal selges i eget gårdsutsalg. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN

Helnorsk produksjon

- Jeg vil at det skal være et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for å gjøre alt i Norge, sier Kristine Andreassen.

 

Litt avhengig av kvalitet og størrelse, ligger fellene i dag på rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og økologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av å nyttiggjøre hele dyret og har derfor også startet med garnproduksjon.

 

- Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra Østfold.

 

- Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gjør dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk såpe av fett fra sau, men så langt har jeg ikke gått enda, ler gårdsjenta.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 01. mars.2017 av

For materialer har sitt eget uttrykk som er med å skape atmosfæren i rommet uavhengig av farger.

 

Om vi opplever en overflate lun eller kjølig, påvirkes av det vi ser, kjenner og hører. Matte og taktile flater virker mykere og lunere enn glatte og blanke. Naturmaterialer virker lunere enn kunstmaterialer.

 

Fanny: Fordelene ved å pusse opp over tid

 

Hvis du ønsker å innrede med lite farger er tekstur og kombinasjonen av ulike materialer avgjørende for å gi rommet liv og lunhet.

 

 

Vegger

Trepanel og vegger med trestruktur har historisk toppet listen over lune vegger her til lands. Etter å ha vært definert som «hyttevegg» i mange år, er materialet på full fart tilbake til hus og leiligheter. Gjerne med et lite slør av farge, hvitaktig eller ulike gråtoner for å hindre at treverket virker gult.  

 

Tapet med tekstur gir også veggene en hyggelig karakter. Det må slett ikke være stormønstret, eller mye farge. Det holder med et vevet uttrykk, som gjør at tapetet ser ut som tekstil. Ellers er det stort utvalg i tapet med forskjellige naturfiber.

 

Skal du male, vil matt maling gjøre veggen «mykere» enn blank. Jo, lavere glansgrad dess mildere blir uttrykket. 

materialer som luner
MATT: Matte malinger virker lunere enn blanke. FOTO: PURE & ORIGINAL
ENSFARGET: Malt panel virker lunere enn malte veggplater. FOTO: PER ERIK JÆGER/IFI.NO
NATUR: Lite luner mer i norske hjem enn trepanel med kvist og synlig trestruktur. FOTO: SMARTPANEL
KOMBINASJON: Mønstret vegg virker lunere enn ensfarget. FOTO: KRISTIAN OWREN/IFI.NO

Gulv

Gulvet er ofte undervurdert som miljøskaper. Det er en stor flate som synes godt, da den utgjør ca 1/6 av fargene i rommet. Gulvmaterialet påvirker lyden i rommet, det kan dempe eller forsterke. Gulvet skaper også opplevelse når vi tasser rundt i rommet, det kan være mykt og «varmt» eller hardt og kjølig å trå på.

 

Ikke noe slår tepper når det gjelder å tilføre mykhet. De finnes i et utall varianter fra lang og rufset luv, til helt flate og harde løkker. Det finnes til og med tekstile gulv som tåler vann og søle.

 

Tregulv virker lunende selv om materialet er hardt. Tekstur og mønster fra trefiberene gir assosiasjoner til natur. Overflatebehandling og dimensjon påvirker også opplevelsen av gulvet. Brede planker med matt overflate, virker mykere enn trestavs parkett i blank lakk.

 

Kork er også et naturmateriale som gir «myke» assosiasjoner.

 

Et mønstret gulv vil skape variasjon og live opp et ensfarget rom.

LUNT GULV: Et lyst tregulv varmer og gir liv til et luftig og åpent interiør. FOTO: TARKETT

Tekstiler

I planleggingen av hvilke materialer som skal «bygge» rommet, hører også tekstilene med. Stoffet på møbler og gardiner er viktige miljøskapere. Den gardinløse moten har gjort mangt et rom nakent og kaldt, men nå er gardinene på vei inn igjen.

 

Da er det greit å tenke på at også at ulike kvaliteter har forskjellig uttrykk. Enkelt sagt: Mye, mykt og matt luner mer enn snaut, hardt, blankt og stivt.

MYKE FOLDER: En gardin i myke, tunge folder luner mer enn en stram og snau gardin. FOTO: INTAG

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

Les mer

Tenker du noen gang over hvilke materialer som er belastende for miljøet når du handler interiør? Bærekraftighet er i vinden som aldri før, også i interiør og designbransjen. Fra 8. februar til 19. mars er utstillingen «Designed to Last» å finne ved ArkDes i Stockholm, der svenske designere viser hvordan de mener du som forbruker bør tenke når du skal innrede boligen din. Utstillingen er et samarbeid mellom det svenske boligmagasinet Residence, og ArkDes.  

Les mer

For to år siden ble hun inspirert av en venninne som hadde skaffet seg bruker på bildedelingstjenesten Instagram. Hun tok noen interiørbilder av sitt nye funkishus, og ble raskt bitt av basillen. Følgerne strømmet på, og Hanne satte seg som mål å få 10.000 følgere før julen 2015. – Det tok fort av og det var selvfølgelig veldig gøy, forteller hun. 

Les mer
Annonse

Malerstua på Slependen har Asker og Bærums største utvalg av tapeter, med flere hundre tapetkolleksjoner på lager. Tapet fikk for alvor et comeback for noen år tilbake. Det vet Malerstuas egen interiørkonsulent, Linda Christensen (42), alt om. – Vi kan trygt melde at tapet er etablert, nå er det helt ”lov”. Fra en stram trend dominert av sort, hvitt eller grått helst på én fondvegg, er det nå fokus på farger, mønster og tekstur, sier Linda. – Den tydeligste trenden vi ser

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland