Publisert 03. oktober.2016 av

En time fra Oslo, med mobildekning på en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med gårdsdrift.

 

Det som egentlig var ment som en kjærlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for gårdsjenta.

 

- Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har vært hjertebarnet mitt i alle år. Så i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til gården, forteller Kristine Andreassen.

 

Da de skulle slaktes ville hun nyttiggjøre hele dyret. Det ene førte til det andre, og ett år senere har hun forhåndsbestillinger på 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under gårdsnavnet Kløfsrudfellen.

 

- Første året hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke å få solgt dem. I år har vi 25 totalt, og neste år blir det en dobling.

 

Dare to. Designstudio satser på helnorsk møbelproduksjon.

 

Spælsau på beite på Kløfsrud gård i Østfold. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Sauene var en kjærlighetsgave fra forloveden og odelsgutt Trond Anders Buer. FOTO: PRIVAT

Viser sauelivet på Instagram

Sauene som beiter på Kløfsrud gård i Østfold er Spælsau. Når det skal lages feller, er det viktig at også huden er myk, samtidig som ullen er god.

 

Kristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett år på jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i både moderne hjem og på hytter.

 

Flere av årets forhåndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.

 

- Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk setter pris på å se dagliglivet. De liker å se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.

 

Fellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete – litt avhengig av sauen de kommer fra.

 

Når sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, øst for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.

 

Tre måneder senere ankommer de Kløfsrud gård i Østfold før de sendes ut til kunden.

 

 

 

Denne fellen er blitt Kløfsrudfellens varemerke - en liten grå flekk gjorde at hun beholdt fellen selv. FOTO: PRIVAT

- Her i Østfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gjør, men dette er min unike nisje. Vi selger på at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.

 

Les mer om interiør og trender på Botrend her.

 

Lærer andre å gjøre det selv

For Britt Solheim fra Gjøvik begynte saueskinnsfeller som en hobby på 90-tallet. Som leder for Gjøviks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gjøre det selv. De siste 15 årene har det blitt hennes levebrød.

 

 

- Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men så økte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil lære om dette, sier Solheim.

 

Etter at hun utga boken «Skinnfeller du kan lage selv» på Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er så populær på grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.

 

- Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som også er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, påsydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter på fellene – det er et helt fag, det, sier Solheim.

 

Britt Solheim lever av saueskinnsfellen. FOTO: PRIVAT

Se minihuset denne familien bygde i hagen.

 

Men interessen for å lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste årene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.

 

- Noen sier de ikke er flinke med håndarbeid, da sier jeg at så lenge du har lyst til å lære dette, er det den viktigste forutsetningen. Også bør du kunne tre nåla selv, sier Solheim.

 

Se hvordan de realiserte drømmehuset på den "umulige" tomten.

 

Spælsauen har lang og myk ull. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Siste skrik på Kløfsrud gård er garn som skal selges i eget gårdsutsalg. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN

Helnorsk produksjon

- Jeg vil at det skal være et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for å gjøre alt i Norge, sier Kristine Andreassen.

 

Litt avhengig av kvalitet og størrelse, ligger fellene i dag på rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og økologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av å nyttiggjøre hele dyret og har derfor også startet med garnproduksjon.

 

- Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra Østfold.

 

- Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gjør dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk såpe av fett fra sau, men så langt har jeg ikke gått enda, ler gårdsjenta.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 03. januar.2017 av

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme.

 

Så ryddet hun seks måneder i strekk.

 

Her får du tips og råd på Botrend

 

– Panikk!

 

Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.

Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk.

 

Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok: «Magisk opprydding», skrevet av den japanske ryddeguruen Marie Kondo.

– Det ble min bibel.

Deretter ryddet hun kontinuerlig i et halvt år. Hver eneste ting i huset, fra loft til kjeller, har Heidi holdt i hendene, betraktet og stilt seg selv samme spørsmål: Gir denne tingen meg glede?

 

Deretter har hun gitt slipp på en tredel av alt hun eide.

Det er den tiden av året, men det er også den tiden i verdenshistorien. Ryddeboka «Magisk opprydding» er kjent over hele verden, og den japanske forfatteren Marie Kondo kom på Time Magazines liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2015.

 

Metoden hennes er så berømt at etternavnet er blitt et verb.

 

I 2016 har flere ryddebøker kommet på det norske markedet. Norske Synnøve Skarbø med «Synnøves system» og Gunn Beate Reinton Rulnes’ «Listelykke» er helt sikkert blant manualene som kom fra under juletreet og nå hjelper eieren med å skyfle både treet og halvparten av julepynten ut av huset.

 

Her får du tips fra Listelykke

 

Egne bokser til julekuler. FOTO: TRINE JØDAL
Alt som kan brettes, skal brettes. FOTO: TRINE JØDAL

Akkurat nå sitter trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye og leser manus til en ny japansk ryddebok som et norsk forlag gir ut på nyåret «Farvel, ting» av Fumio Sasaki, en forfatter som bor i en nesten helt tom leilighet.

 

Det er redelig å opplyse at Øye leser manuset hjemme i sin egen japanskryddede leilighet. Senest i går donerte hun syv søppelsekker med klær og kjente friheten boble i hjertet.

 

– Rydding er så hot for tiden. 2017 blir virkelig ryddingens år, spår hun.

 

Kommer med mindfulness og meditasjon

 

Øye mener nordmenn knytter mye selvforståelse til hjemmet og alt man «må» ha - fra familiebilder til krumkakejern til Kähler-vasene (Omaggio i fjor, Hammershøi i år).

 

– Vi snakker om velferdssamfunnet... og forbrukersamfunnet... og overforbruk. Den boblen er så sprekkeferdig.

 

 

 

De siste ti-femten årene har Øye sett ikke-materialistiske trender som «mindfulness» og meditasjon har snike seg inn i det norske huset.

 

Nå også denne ryddingen.

 

– Et kondo-hjem signaliserer at du har kontroll. At du har tatt visse åndelige valg.

 

Men et hjem med færre ting trenger ikke være noe minimalistisk botrend-hjem - det varierer med smaken. Som sosialantropolog på feltarbeid i ulike norske hjem, oppdaget Øye at alle foraktet den stilen som lå lengst fra deres egen.

 

– I designhjemmene bodde bare kalde mennesker, kunne man uttale i såkalt «koselige» hjem, hvor også det å la rotet flyte skulle være uttrykk for en ikke-materialistisk tankegang.

Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Nå blir det kaos

Det sto i boka at man skulle lese ferdig før man begynte å rydde.

 

Det klarte ikke Heidi å vente på. Det sto også at man skulle sette en tidsfrist, og at et halvt år var typisk.

 

20. juni, bestemte Heidi.

 

– Nå blir det kaos, advarte Heidi resten av familien: Ektemannen Pål og barna Lasse (13) og Kaja (8).

 

Marie Kondos metode er å rydde kategori for kategori, og helst i en bestemt rekkefølge.

 

Marie Kondos metode er å rydde kategori for kategori. FOTO: TRINE JØDAL

Farvel, excel-lærebok

Utover stuegulvet rant absolutt alle bøker i hele huset. Heidi stupte etter.

 

Der var læreboka fra det excel-kurset som Heidi burde ha lest en gang til.

 

Heidi holdt den i hendene sine og følte bare dårlig samvittighet.

 

Hun gjorde som den japanske damen anbefalte, takket boken for innsatsen, og sendte den ut av huset med et smil.

 

Så fikk hun fatt i det sitrongule omslaget til «Alle vi barna i bakkebygrenda». Også den holdt hun i hendene sine.

 

Ut strømmet de gode minnene. Moren var så flink til å lese høyt for henne og søsknene. I tankene var hun tilbake på 70-tallssofaen i barndomshjemmet i Gudbrandsdalen, en brun og oransje tosetermed burgunderrøde render.

 

Lindgren-klassikeren fikk komme tilbake på den nyvaskede bokhylla.

Farvel, gaver

De vanskelige ryddekategoriene kommer etter hvert som rydderen blir god på å ta beslutninger.

 

Gaver var vanskelige.

 

– Men hvor ofte er jeg på besøk hos noen og titter bevisst etter tingene jeg har gitt bort? Aldri, sa Heidi til seg selv, og håpet at det skulle være det samme med hennes venner.

 

I år har hun gardert seg med uttalte ønsker om opplevelser fremfor ting. Det synes alle har vært ålreit, selv barna.

Boksen inneholder kjære minner for Heidi. FOTO: TRINE JØDAL

Klarte ikke kaste bestemors settebord

Om gaver var vriene, var arvegods enda verre.

 

– Jeg har noen svin på skogen.

 

Et av disse er et lite settebord med snodde ben. Det var på det bordet bestemoren pleide å sette georginene sine.

 

– Å skulle kaste det føltes som en krenkelse av henne, selv om hun er død.

 

Nå står bordet under trappen.

 

Marianne sverger til slow- design

 

Mett på greier

Om du og jeg og Heidi på Stabekk eier mer enn vi trenger, ligger det mer enn bare en manglende evne til å kaste i bunnen. Det er trolig også slik at vi har tendens til å kjøpe mer enn vi trenger.

 

Det er en erkjennelse som til og med den globale ting-grossisten Ikea har tatt inn over seg. I en debatt arrangert av den britiske avisen The Guardian uttalte Steve Howard, Ikeas sjef for bærekraft, at han antok flyten av ting – «stuff» – i den vestlige verden hadde nådd et topp-punkt, i likhet med rødt kjøtt og sukker. «Peak stuff», kalte han det.

 

Slik får du maks ut av mini-badet

 

Heidi ryddet i seks måneder. FOTO: TRINE JØDAL

Heidi biter ikke på 3-for-2 lenger

En ryddigere livsstil har endret Heidis handlemønster. Med mindre hun går i butikken med «tre T-skjorter» på handlelisten, biter hun ikke på tre-for-to-tilbud. Hun har flere ganger stått ved kassen og forklart at ja, hun forstår at hun kan få en T-skjorte ekstra gratis, men nei, hun vil ikke ha den.

 

– Ikke vareprøver og sjampoflasker fra hotellet heller, grøsser hun.

 

Hun vil gi sine barn en annen holdning til tingene sine, både i det de er på vei inn og ut av huset, enn det hun selv arvet.

 

– Krigsgenerasjonen kjente gleden av å kunne kjøpe seg det de ville etter å ha manglet det meste. Men de følte også at de må ta vare på tingene. Tallerkenhyller og alt. Neste generasjon kom i en lei knipe. Vi har råd til å kjøpe, og kan heller ikke kaste.

 

Heidi hadde knapt kastet en ting i sitt liv, før rotet var i ferd med å kvele henne.

 

Slik blir interiørtrenden i 2018

 

Fysisk rydding til mental glede

Rydding i huset og rydding i hodet kan henge sammen, forklarer psykolog Elisabeth K. Gislerud hos Bekkestuapsykologen.

 

– Ofte har vi også en grad av hva vi kan kalle rot i vårt eget hode når vi omgir oss med svært rotete omgivelser. Å rydde opp i rotet i vårt eget hjem krever en mental gjennomgang – hva skal kastes og hva skal bevares? Det å oppdage at man like fullt, eller kanskje mer, er seg selv uten alle de tingene man har omgitt seg med, kan virke befriende. Rydding kan i så måte være hjelpsomt for å sortere og fokusere på viktige spørsmål som hva og hvem som egentlig betyr noe for oss.

 

Selv om noen hver av oss er i stand til å formulere et svar på hva som egentlig betyr noe når vi er ved våre fulle fem, vil trolig mange likevel la seg friste til å kjøpe noe de ikke trenger i løpet av de nærmeste dagene.

 

– For mange med god økonomi i dagens samfunn kan det være en «enkel» løsning for å skape harmoni inni seg. Ofte er godfølelsen kun kortvarig fordi vi trenger mer enn ting for å være lykkelige. Det er kanskje også derfor mange opplever en god følelse av å ta en skikkelig ryddesjau, sier psykolog Gislerud.

 

Bo Naturlig: Slik skapes gode rom

 

Antall fleece-gensere ble kuttet kraftig. FOTO: TRINE JØDAL

Ny fetisj: Sokkebretting

Datterens skap ble befridd for åtte av ti fleecejakker, tre av fire regndresser.

 

Selv om Heidi opprinnelig ikke hadde trodd hun skulle gidde, studerte hun den lille japanske damens bretteteknikker og endte med sirlige tellekanter som barna har vært flinke til å vedlikeholde.

 

Man skulle ha medlidenhet med sokkene, leste Heidi. Sokkene hadde sittet i spenn over ankelen hele dagen.

 

Om kvelden skulle de få hvile, og da var det ufint å vrenge dem.

 

Snart hvilte også sokkene på Stabekk, sirlig brettet etter guruens instruks, på høykant.

 

– Jeg har fått en ny fetisj, ler Heidi.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet

 

Gir dobørsten meg glede?

På datterens rom trekker hun ut skuffene under sengen. 8-åringen har umiddelbar oversikt over alt hun eier og kan velge i.

 

– De liker at det er system. De plukker forsiktig frem klærne sine, sier mor imponert.

 

Mange lurer på hva Konmari-rydderne gjør med ting som dobørsten eller en kjøkkensaks – som kanskje ikke får hjertet til å slå gnister når du står og holder i den.

 

– Det man da heller må tenke på, er hva man ville gjort uten disse tingene. De gir glede i form av den funksjonen de fyller, de gjør livet vårt enklere enn om vi ikke hadde hatt disse tingene.

 

Men syv sakser, det trengte Heidi ikke. Takk, takk, takk, takk – og farvel.

 

De valgte ferdighus - og endret alt

 

Heidi Nystuen Kristoffersen har ryddet hele hjemmet sitt på seks måneder. FOTO: TRINE JØDAL

- Jeg trodde det hadde klikka for meg

Uke etter uke. Skuff etter skuff. Heidi hatet å rydde som barn, men nå var det lett å finne motivasjon til å fortsette.

 

– Jeg ble så bitt av basillen. Det var så jeg trodde det hadde klikka for meg. Det føltes så godt, det var så artig. Det lettet sinnet å vite at jeg hadde oversikt over alt.

 

I stua står hobbytingene til datteren fremme utover bordet. Sjakkbrettet også.

 

– Det er ikke sånn at det er helt strøkent hos oss. Her bor det folk.

 

Hver ting finner sin plass i rene og ryddige skap og skuffer så snart folket er ferdig med sjakk og juleverksted.

 

Det er folkene som er poenget for Heidi.

 

– Det jeg liker best med hjemmet mitt er dem jeg deler det med.

 

 Les mer om interiør på Botrend her

 

Farvel, gamle kjærlighetsbrev

Fotografier og souvenirer er blant det siste man går gjennom. Å kaste gamle kjærlighetsbrev var direkte slitsomt.

 

Hun rev de beste sidene ut av fotoalbumene, og beholdt heller ikke alle negativene. 20. juni, dagen før barna gikk ut i sommerferie, var Heidi ferdig ryddet.

 

– Gud for en lettelse.

 

Men det er rom for nips og gode minner hos Heidi også.

 

På hedersplass i reolen ved spisestuen står et lite skrin av glass. Inni ligger fem små ting som hverken har penge- eller bruksverdi. De gir bare glede. Det er Heidis besteforeldres armbåndsur, bestemorens fingerbøl, en arvet brosje og en bitte liten porselenskanin med ett knust øre.

 

- Den kaninen er den tingen som må bli med ut om det brenner.

 

Byttet villa i Bærum med gårdsbruk i Østfold

 

Gjenbruk istedenfor bruk og kast

I trappenedgangen til kjelleren har hun også beholdt en del innrammede bilder og broderier.

 

Men nede i selve kjelleren står en egen reol med ting som selges på finn.

 

I dag har hun 20 aktive annonser på finn.no. Det er brettspill, ulltøy, leker, fjellsko og en dokrakk.

 

Hittil har hun bragt inn 20.000 kroner på salg av småtterier som har gjort sitt i tomannsboligen på Stabekk. Hun har ikke samvittighet til å kaste alt i søpla, selv om Marie Kondo egentlig sier «kaste».

 

Ferdig ryddet for resten av livet

Tilbake står et hus med en familie som i prinsippet skal være ferdig med å rydde for resten av livet. Nå handler det om å vedlikeholde et system.

 

– Dette er ikke noen flink pike-greie. Jeg har fjernet støyen fra livet mitt. Mental støy fra fortiden. Dette har mye å si for fremtiden min også. Jeg har ikke angret én gang.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no og gi oss gjerne tilbakemelding her.

Les mer

4 av 10 skal pusse opp i 2017

Nordmenn elsker fremdeles oppussing.

Publisert 03. oktober.2016 av Mari Andersen Rosenberg/Ifi

Nesten 1 million husstander oppgir at de planlegger å  pusse opp  boligen innvendig eller utvendig det kommende året, ifølge tall fra Prognosesenteret. Vi vet at nordmenn elsker å pusse opp. Og 2017 blir intet unntak. Mer enn 4 av 10 går med konkrete planer om å pusse opp egen bolig i løpet av året som kommer. 26 prosent oppgir at de vil gjennomføre innvendige oppussingsarbeider, mens 15 prosent svarer at de skal pusse opp boligen utvendig. – Det er aldersgruppen 30-39 år og 40-5

Les mer

Hvert år kåres  Vixen Blog Awards – der Norges fremste bloggere samles til fest i Oslo. Her er det flere kategorier, blant annet Årets Interiørblogger, og selve festen skjer på Grand Hotel den 19. januar. Les mer om interiør på Botrend her 

Les mer
Annonse

Kommersielt innholdAlle som har hatt gleden av å skape et hjem, vet at detaljene er viktig. Først bestemmer du deg for de store tingene, deretter jobber du deg ned på detaljnivå. Når du har utformet et rom, malt veggene og bestemt deg for møbler – skal detaljene på plass. Interiøret du velger har mye å si for hvordan sluttresultatet blir. Dette vet selvsagt mennene og kvinnene som bor i Asker og Bærum. Alt ligger i detaljene og plisségardiner kan rett og slett være prikken over i-e

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland