Publisert 03. oktober.2016 av

En time fra Oslo, med mobildekning på en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med gårdsdrift.

 

Det som egentlig var ment som en kjærlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for gårdsjenta.

 

- Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har vært hjertebarnet mitt i alle år. Så i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til gården, forteller Kristine Andreassen.

 

Da de skulle slaktes ville hun nyttiggjøre hele dyret. Det ene førte til det andre, og ett år senere har hun forhåndsbestillinger på 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under gårdsnavnet Kløfsrudfellen.

 

- Første året hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke å få solgt dem. I år har vi 25 totalt, og neste år blir det en dobling.

 

Dare to. Designstudio satser på helnorsk møbelproduksjon.

 

Spælsau på beite på Kløfsrud gård i Østfold. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Sauene var en kjærlighetsgave fra forloveden og odelsgutt Trond Anders Buer. FOTO: PRIVAT

Viser sauelivet på Instagram

Sauene som beiter på Kløfsrud gård i Østfold er Spælsau. Når det skal lages feller, er det viktig at også huden er myk, samtidig som ullen er god.

 

Kristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett år på jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i både moderne hjem og på hytter.

 

Flere av årets forhåndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.

 

- Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk setter pris på å se dagliglivet. De liker å se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.

 

Fellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete – litt avhengig av sauen de kommer fra.

 

Når sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, øst for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.

 

Tre måneder senere ankommer de Kløfsrud gård i Østfold før de sendes ut til kunden.

 

 

 

Denne fellen er blitt Kløfsrudfellens varemerke - en liten grå flekk gjorde at hun beholdt fellen selv. FOTO: PRIVAT

- Her i Østfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gjør, men dette er min unike nisje. Vi selger på at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.

 

Les mer om interiør og trender på Botrend her.

 

Lærer andre å gjøre det selv

For Britt Solheim fra Gjøvik begynte saueskinnsfeller som en hobby på 90-tallet. Som leder for Gjøviks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gjøre det selv. De siste 15 årene har det blitt hennes levebrød.

 

 

- Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men så økte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil lære om dette, sier Solheim.

 

Etter at hun utga boken «Skinnfeller du kan lage selv» på Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er så populær på grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.

 

- Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som også er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, påsydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter på fellene – det er et helt fag, det, sier Solheim.

 

Britt Solheim lever av saueskinnsfellen. FOTO: PRIVAT

Se minihuset denne familien bygde i hagen.

 

Men interessen for å lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste årene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.

 

- Noen sier de ikke er flinke med håndarbeid, da sier jeg at så lenge du har lyst til å lære dette, er det den viktigste forutsetningen. Også bør du kunne tre nåla selv, sier Solheim.

 

Se hvordan de realiserte drømmehuset på den "umulige" tomten.

 

Spælsauen har lang og myk ull. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Siste skrik på Kløfsrud gård er garn som skal selges i eget gårdsutsalg. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN

Helnorsk produksjon

- Jeg vil at det skal være et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for å gjøre alt i Norge, sier Kristine Andreassen.

 

Litt avhengig av kvalitet og størrelse, ligger fellene i dag på rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og økologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av å nyttiggjøre hele dyret og har derfor også startet med garnproduksjon.

 

- Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra Østfold.

 

- Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gjør dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk såpe av fett fra sau, men så langt har jeg ikke gått enda, ler gårdsjenta.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 02. april.2017 av

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D.

 

I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne.

 

Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få tid til dette?

Så vidt jeg vet, til dit jeg har kommet, stiller ikke ryddemetoden krav til tidsperspektiv, heller til én eneste opprydning.

 

Poenget med metoden, og som vi har vært inne på, er å ommøblere tingene for å ommøblere hodet.

 

Det er tøffere enn man skulle tro. Personlig var jeg ikke forberedt på hvor ubehagelig det er å møte seg selv i kjellerdøra, hvor fysisk uvel jeg til tider har følt meg over alle tingene vår, alle de vi ikke bruker. Som skam, for voksne.

 

Les også: Å rydde på japansk, del 1: Utgangspunktet

 

Av dramaturgiske årsaker og fordi mitt prosjekt skal dokumenteres, tar jeg fatt på neste del.

 

Jeg har ikke mistet motet selv om klesuken ble i overkant av hva jeg kan håndtere, tvert i mot ser jeg frem til uken utfordring. Vi har nemlig mange flere klær enn bøker.

Utgangspunktet, skap 1. Foto: Fanny Dehn Arvesen

Slik ryddes bøkene riktig

Bøker hadde vi beskjedent av.

 

Jeg oppsummerer: en bokserie om Helge Ingstads ferd gjennom Canada, 12 bind, Asbjørnsen og Moe + H.C. Andersen samlede eventyr og historier, skinninnbundet og gravert i gull, Idas dans, et par lurvete krimpockets med eselører og solkrem, og så noen ytterst få lærerbøker.

 

Les flere saker om den japanske ryddemetoden konmari

 

Med tiden har vi fått flere fagbøker; om øl og brygging, bøker om mat, arkitektur og eksotiske destinasjoner.

 

Og så to fantastiske coffetablebøker om fotografi og fashion, som ikke enda har et coffetable å pryde. (hvem har egentlig coffetables?!)

 

Og barnas bøker. Mange, mange, mange bøker. Bare fargekombinasjonene i seg selv kan fremprovosere lette migreneanfall hos meg.

 

Med utgangspunkt i firkantede former, forskjellig innbinding, materialer – og la oss være ærlige, med særdeles varierende innhold, kupper barnebøkene verdifull hylle/hodeplass.

 

Bøker består først og fremt av papir, fylt med ord og bundet sammen. Deres fremste formål er å bli lest, det er informasjonen i boken som har mening. Vi leser bøker på grunn av opplevelsen innholdet gir oss.

Barnebøker i gamle Ikea-kasser på hjul, sånn at rotet kan flyttes rundt. Foto: Fanny Dehn Arvesen

For magisk opprydding

Ting og bøker som har stått urørt på i en bokhylle, går i dvale – de blir usynlige.

 

Dersom du virkelig skal bestemme deg for om du skal beholde en gjenstand eller kaste den, må du vekke den fra dvalen.

 

Det gjør du ved å ta på tingene, riste varsomt eller klappe (!) i hendene.

 

For magisk opprydning, gjør følgende:

 

1. Fjern alle bøkene fra bokhyllen. Selv om bøkene logisk nok står med titlene ut, skal alle bøker tas ut og legges på gulvet. Du kan nemlig ikke vurdere om en bok virkelig betyr noe for deg når den står inneklemt i en kald bokhylle.

 

2. Del bøkene i fire kategorier:

  • Generelle bøker (bøker du leser som underholdning)
  • Praktiske bøker (fagbøker, selvhjelpsbøker, kokebøker osv.)
  • Visuelle bøker (fotografiske)
  • Blader

 

3. Ta boken i hendene dine. Gir denne boken meg glede? Bestem deg for om du vil ta vare på den, eller kaste den.

 

4. Sørg for at du ikke begynner å lese i bøkene, lesing rokker ved dømmekraften din.

 

5. Spør deg selv om du virkelig trenger boken.

 

Den vanligste årsaken til at man ikke kaster en bok, er at man ”kanskje kommer til å lese den” eller at man ”kanskje har lyst til å lese den på nytt”.

 

Vel, før eller senere betyr aldri. Det finnes ingen grunn til å ta vare på bøker man bare kom seg halvveis igjennom, det var kanskje bokens hensikt.

 

Før jeg glemmer det. Hva tokimeku betyr? Gnist av glede. Det alle husets gjenstander må gi, om de skal være verdt å samle på.

Stabler med bøker her og der, er slett ikke uvanlig. Fjoh. Foto: Fanny Dehn Arvesen
Slik kan bokhyllen også se ut ... Foto: Pixabay/Hidelsk

 

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Fra oppveksten av husker Vibeke Skar (34)  godt påskeferiene på hytta. – Noe av pynten var nostalgisk og fin, mens resten var ting vi hadde laget opp gjennom, forteller hun. Selv glemmer hun aldri da broren kom hjem med verdens kuleste kylling som han hadde laget i barnehagen. – Det var en rockekylling med store føtter og gitar, sier hun og ler. Hjemme hos designeren i Lommedalen i Bærum er nok påskepynten litt «forfinet» – Vi har det ganske så striglet og minimalistisk, men

Les mer

Forvandlet sliten 70-tallsbolig

Se de utrolige før- og etterbildene.

Publisert 03. oktober.2016 av Kristine Nytrøen

Sunniva og Øyvind Hammer bodde lenge sammen i en leilighet på Snarøya, men da familieforøkelsen ble et faktum, tok de det store steget og kjøpte sin første enebolig. Det endte med en sliten bolig fra det glade 70-tall. Boligen ble solgt slik den opprinnelig ble bygget, men med et barn på vei, var det avgjørende at det ikke var de store forandringene som måtte gjøres før familien kunne ta i bruk boligen. – Jeg så et enormt potensiale i boligen, mens Øyvind kun så utfordringer. H

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland