Publisert 03. oktober.2016 av

En time fra Oslo, med mobildekning på en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med gårdsdrift.

 

Det som egentlig var ment som en kjærlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for gårdsjenta.

 

- Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har vært hjertebarnet mitt i alle år. Så i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til gården, forteller Kristine Andreassen.

 

Da de skulle slaktes ville hun nyttiggjøre hele dyret. Det ene førte til det andre, og ett år senere har hun forhåndsbestillinger på 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under gårdsnavnet Kløfsrudfellen.

 

- Første året hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke å få solgt dem. I år har vi 25 totalt, og neste år blir det en dobling.

 

Dare to. Designstudio satser på helnorsk møbelproduksjon.

 

Spælsau på beite på Kløfsrud gård i Østfold. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Sauene var en kjærlighetsgave fra forloveden og odelsgutt Trond Anders Buer. FOTO: PRIVAT

Viser sauelivet på Instagram

Sauene som beiter på Kløfsrud gård i Østfold er Spælsau. Når det skal lages feller, er det viktig at også huden er myk, samtidig som ullen er god.

 

Kristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett år på jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i både moderne hjem og på hytter.

 

Flere av årets forhåndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.

 

- Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk setter pris på å se dagliglivet. De liker å se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.

 

Fellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete – litt avhengig av sauen de kommer fra.

 

Når sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, øst for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.

 

Tre måneder senere ankommer de Kløfsrud gård i Østfold før de sendes ut til kunden.

 

 

 

Denne fellen er blitt Kløfsrudfellens varemerke - en liten grå flekk gjorde at hun beholdt fellen selv. FOTO: PRIVAT

- Her i Østfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gjør, men dette er min unike nisje. Vi selger på at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.

 

Les mer om interiør og trender på Botrend her.

 

Lærer andre å gjøre det selv

For Britt Solheim fra Gjøvik begynte saueskinnsfeller som en hobby på 90-tallet. Som leder for Gjøviks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gjøre det selv. De siste 15 årene har det blitt hennes levebrød.

 

 

- Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men så økte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil lære om dette, sier Solheim.

 

Etter at hun utga boken «Skinnfeller du kan lage selv» på Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er så populær på grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.

 

- Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som også er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, påsydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter på fellene – det er et helt fag, det, sier Solheim.

 

Britt Solheim lever av saueskinnsfellen. FOTO: PRIVAT

Se minihuset denne familien bygde i hagen.

 

Men interessen for å lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste årene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.

 

- Noen sier de ikke er flinke med håndarbeid, da sier jeg at så lenge du har lyst til å lære dette, er det den viktigste forutsetningen. Også bør du kunne tre nåla selv, sier Solheim.

 

Se hvordan de realiserte drømmehuset på den "umulige" tomten.

 

Spælsauen har lang og myk ull. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN
Siste skrik på Kløfsrud gård er garn som skal selges i eget gårdsutsalg. FOTO: KRISTINE ANDREASSEN

Helnorsk produksjon

- Jeg vil at det skal være et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for å gjøre alt i Norge, sier Kristine Andreassen.

 

Litt avhengig av kvalitet og størrelse, ligger fellene i dag på rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og økologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av å nyttiggjøre hele dyret og har derfor også startet med garnproduksjon.

 

- Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra Østfold.

 

- Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gjør dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk såpe av fett fra sau, men så langt har jeg ikke gått enda, ler gårdsjenta.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 10. juni.2017 av

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen.

 

Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området.

 

Etter en lang jakt på det ultimate drømmehuset, bet Solfrid seg merke i huset på toppen av Hvalstad da det ble lagt ut for salg, men siden det lå i i grenseland hva budsjett gjaldt, droppet de visning.

 

Da det noen uker senere dukket opp igjen på visningslisten, tenkte hun det ikke kunne skade å ta en titt.

Stuen er stor og lys og moderne innredet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Dermed var hun solgt. Det hvite huset med de store vinduene og de unike linjene var alt som skulle til.

 

Les også: Byttet ut leilighet i byen med låve i Lommedalen

 

Kun et mulig budsjettsprekk var det eneste som sto i veien.

 

– Vi er spesielt glad i å reise, og ønsket ikke at et huskjøp skulle gå på bekostning av det. Dermed trodde vi huset lå utenfor vår rekkevidde. Heldigvis for oss gikk det ikke over takst, smiler hun.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

Solfrid falt for linjene i huset på Hvalstad. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innflytningsklart

Paret kjøpte det innflytningsklare huset i begynnelsen av 2014, og har ikke gjort annet enn å male noen vegger etter at de flyttet inn.

 

– De tidligere eierne hadde gjort mye i huset og pusset opp det som trengtes. Badene ble renovert i 2004 og 2006, og kjøkkenet var mer en godt nok, forteller hun.

 

Vinterhagen har Solfrid innredet som kontor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Hjemme hos Lilands er det innredet moderne med hint av rustikk, uten for mye nips.

 

Slik ble 60-tallshuset moderne igjen

 

Det er nemlig ikke Solfrid spesielt glad i.

 

– Da vi flyttet fra leiligheten, benyttet jeg muligheten til å kvitte meg med overflødig nips jeg ikke likte så godt. Jeg tok kun med meg det jeg virkelig likte. Jeg synes ikke det skal bli for mye smått, da får ikke de tingene jeg virkelig liker rom til å skinne, mener hun.

 

Trenger hun litt forandring i hjemmet, ommøblerer hun heller, i stedet for å kjøpe noe nytt.

Tross en mørk innredning er kjøkkenet lyst takket være de store vinduene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innreder i tråd med husets stil

Solfrid har selv innredet den originale boligen, og synes det er gøy å mikse og matche nytt og gammelt. Loppemarked og bruktmarked er derfor ofte besøkt.

 

– Jeg synes det er viktig å være tro til ideen og stilen som er i huset. Dette huset er unikt med tanke på utsikten og hvordan det ligger i terrenget, for ikke å snakke om utformingen. Dermed har jeg forsøkt å innrede deretter, forklarer hun.

 

I vinterhagen, som Solfrid bruker som kontor, har hun innredet med gamle møbler fra morens landested i Tysvær i vest, sammen med moderne, lyse møbler.

 

– Jeg har også hentet hit en stol, som min far laget da han gikk i syvende klasse.

Naturelementer på kontoret. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen er et smykke i seg selv. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Selv drøyt to år etter overtakelse, er det ikke alt som er kommet på plass ennå, men Solfrid stresser ikke.

 

Hennes beste innredningstips er nemlig å ta tiden til hjelp.

 

– Ta deg god tid når du skal innrede. Ofte må man bo seg inn og la hjemmet modnes litt, før man finner de rette elementene til sitt hjem, sier hun.

Paret falt for linjene i det unike 80-tallshuset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer

Man kan velge hvilket fokus man vil ha her i livet. Noen bemerker med oppgitt stemme om dagen at "nå, nå snur solen", mens andre lar seg glede over at vi faktisk enda ikke har startet på fellesferie, tur til både den ene og den andre fornøyelsesparken og sommermåneden juli. For ikke å minne om hvor mye varme august har å by på?! Nei, her er det for mange lyse netter og glade møter som i stedet bør få fokus. Hva passer vel da bedre enn en real sommerfest? Hvor lista legges i ove

Les mer

Mulig du, som meg, reflekterer litt over at nå er vi jammen kommet halvveis ut i 2017 straks alt. Og ja, det stemmer, det er bare et halvår igjen til jul. Men la oss dvele litt mer ved sommervarme og fellesferie enn akkurat julepynten nå. Les flere innlegg fra Bonaturlig 

Les mer
Annonse

Ditt drømmekjøkken er produsert med omsorg og presisjon, ved et tradisjonsrikt treforedlingsfirma i Ballingslöv, Skåne. Drømmekjøkkenet har produsert kjøkken preget av hverdagsglede siden 1929. Interiør påvirkes av trender, godt håndverk av yrkesstolthet. Du kan derfor være sikker på at ditt Drømmekjøkken er produsert i et ærlig materiale, med utførelser tilpasset tidens tendenser.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland