Publisert 05. oktober.2016 av

Arthur Wøhni er nemlig én av mange som fortviler over de høye boligprisene.

 

– Jeg synes det er skremmende, særlig tatt i betraktning alle dem som står utenfor og skal inn på dette markedet, sier han.

 

Budstikka skrev tirsdag at gjennomsnittsboligen i  Asker og  Bærum er blitt 1 million kroner dyrere på bare ett år

 

Prisveksten fra september i fjor til september i år ble 20 prosent. Bare de tre siste månedene er prisoppgangen på 8 prosent. Gjennomsnittsboligen ble 4.700 kroner dyrere hver eneste dag i denne perioden.

 

Her får du flere eiendomsnyheter fra Stor-Oslo

 

Mener markedet er i balanse

 

Boligbyggingen må opp  for å få bukt med de skyhøye prisene, mener regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Akershus.

 

– Politikerne svikter sine egne planer. Nå må de gjøre jobben sin og skjære igjennom, sa hun til Budstikka tirsdag.

 

Uttalelsen var rettet mot Asker kommune og storutbyggingen på Høn-Landås, men gjelder generelt for både Asker og Bærum.

 

Wøhni kjenner seg ikke igjen i denne kritikken.

 

– Jeg opplever at boligmarkedet i Bærum har god balanse og at markedsaktørene stort sett får bygd det de ønsker å bygge.

 

Boligtopp: - Hold hodet kaldt

 

 

Arthur Wøhni, kommunaldirektør i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS

– Men vitner det ikke om betydelig underdekning i markedet når store leilighetsprosjekter nesten blir utsolgt på få dager?

 

 

– Jeg tror forklaringen på dette ligger flere steder, og at finanspolitikken for eksempel er av langt større betydning enn tilgangen på tomter og nye boligprosjekter i vårt område. Ingenting tyder på at tomtemangel har skyld i de høye boligprisene, svarer Wøhni.

 

– Men kan man bygge seg ut av boligpriskrisen?

 

– En boligkrise i klassisk forstand, forstått som at folk ikke har tak over hodet, det kan og må vi som samfunn kunne bygge oss ut av. Men en boligpriskrise, forstått som å bygge så mye på de absolutte «hotspot-stedene» i pressområder slik at prisen går ned, har jeg mindre tro på. Her må det andre bolig- og finanspolitiske virkemidler til.

 

Barnefamilier drar vestover for å få råd til bolig

 

40.000 flere innen 2040?

Befolkningsveksten i Bærum er økt fra 1.000 til 2.000 i året, og det bygges flere boliger i kommunen enn nesten noen gang: Det ble igangsatt mellom 640 og 749 boliger årlig i perioden 2011–15, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er tett opp mot kommunestyrets tidligere måltall på 700 nye boliger i året.

 

Antallet vil med stor sannsynlighet fortsette å øke. Rådmannen legger i sine prognoser opp til at Bærum kan få 40.000 nye innbyggere innen 2040. Det gir en årsvekst på 1.600 personer i snitt, tilsvarende 667 nye boliger i året med 2,4 beboere per bolig.

 

Kommunen forbereder seg med dette på å ta imot nesten dobbelt så mange nye innbyggere som i SSBs prognoser, som opererer med en folkevekst på 22.400 personer – tilsvarende 373 boliger i året, i perioden 2016–40.

 

– Hva skyldes dette spriket?

 

– Vi har erfaring med at SSB opererer med for moderate tall for befolkningsveksten i Bærum. Vi må ha det mer eksakt, derfor kjører vi våre egne vekstanalyser. De er mer treffsikre enn nasjonale fremskrivninger, sier Wøhni.

 

Les flere saker på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne.

 

Denne saken, skrevet av Morten Gisle Johnsen og Fridtjof Woldsdal Glorvigen, ble første gang publisert i Budstikka.

Publisert 14. mai.2017 av

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.

 

Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.

 

Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvor  viktig det er å sjekke opplysningene   fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.

 

Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.

 

Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

 

Dette bør du sjekke før du kjøper bolig

 

Fordeler og ulemper ved begge boformer

 

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

 

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

 

Borettslag:

 

Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

 

Eierseksjonssameier eller boligsameie

 

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  

 

Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.  

 

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

 

Aksjeleilighet:

 

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en "utdødd" organisasjonsform for boliger.  

 

Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

 

Her får du bolignyheter på Botrend

 

Skal du velge borettslag eller sameie? Foto: Istock

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

 

  • Borettslag er fundert på felleskap - å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.

 

  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.

 

  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.

 

  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.

 

  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.   

 

  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.

 

  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.

 

  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

 

 Slik er reglene for utleie i borettslag

 

Tilnærming

 

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

 

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.

 

Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

 

Skal du på visning? Da må du lese dette

 

Nærmet seg hverandre

 

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

 

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

 

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

 

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.

 

Les flere saker å Botrends forside her. 

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her - og følg oss på Facebook og Instagram.

 

Les mer

De to rekkehusene i samme rekke i Seljeholtet på Haslum i Bærum ble solgt med fem måneders mellomrom. Prisforskjellen var formidabel. Her får du flere eiendomsnyheter på BotrendI oktober i fjor ble et rekkehus i Seljeholtet lagt ut for salg med en prisantydning på 6,5 millioner kroner. En heftig budrunden presset prisen opp til 7,9 millioner kroner for Haslum-boligen. – Det var fire i budrunden og to som holdt på ganske lenge. Det var for så vidt bare de to som var ordentlig interes

Les mer

Rundt 70 prosent av alle boliger som selges i Asker og Bærum blir solgt over prisantydning. I tillegg selges de i rekordfart. Her får du flere saker fra boligmarkedet Det viser tall for årets fire første måneder som Aktiv eiendomsmegling på Bekkestua har funnet frem for Budstikka. I tillegg til at de fleste boligene oppnår en god salgspris, selges de også raskere enn tidligere. Omsetningshastigheten er i snitt 15 dager mot 23 og 21 dager i henholdsvis Asker og Bærum i 2016. Raskest

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland