Publisert 06. oktober.2016 av

Magne Sandboe (49), Line Simonsen (44), to av sønnene og en kompis har akkurat ankommet hytta i Hurum denne fredags ettermiddagen.

 

Line rydder på plass matvarene mens Magne flyr rundt på gressplenen med de tre gutta.

 

– Når folk kommer på besøk, hva er det første de kommenterer?

 

– De synes nærheten til sjøen er imponerende, også kommenterer de muligheten vi har til å åpne hele stueveggen, det åpne galleriet på hemsen og takhøyden over kjøkkenet og spisestuen, sier Magne.

 

Som jeg skulle sagt det selv. For en fantastisk beliggenhet og for en hytte! Ikke rart de bare bruker den mer og mer.

 

– Med kun en halvtimes kjøretid hjemmefra så tar vi gjerne turen etter jobb for å grille og bade, sier familiefaren fra Asker.

 

– Ja, Magne sier at han ønsker å bo her når barna blir eldre, legger kona Line til.

 

Kjøpte småbruk i Sverige.

Slik så den gamle hytta ut. FOTO: PRIVAT
Mye har skjedd siden den gang. FOTO: BETTINE NICOTRA
Matvarene må på plass for helgen. FOTO: BETTINE NICOTRA
På finværsdager åpnes hele stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA

I skral forfatning

For ni år siden arvet de den slitne hytta med anneks etter Magnes foreldre. Hytta Magne har mange minner fra gjennom oppveksten.

 

– Hytta og annekset var i skral forfatning og det var både fuktig og rått her, så tidligere var vi her nesten kun da det var finvær. Da brukte vi plattingen nede ved sjøen som stuegulv og begynte det å regne pakket vi gjerne snippesken og reiste hjem, forteller Magne.

 

Tanken på å rive og bygge nytt var fristende.

 

Og da de for åtte år siden var i lystig lag på Kragerø Resort traff de den rette damen.

 

– Der traff vi bærumsarkitekten Wenche Meyer-Olsen. Vi fortalte om våre ideer og vår fascinasjon for hotellets stil, som at vi likte de store glassflatene ned til gulvet, forteller Magne.

 

De fant raskt tonen og inviterte henne med hjem. Her skisserte hun opp noen ideer basert på huset i Asker (se det lekre huset her), spa-hotellet og hytta i Hurum.

 

– Hun traff blink på første skudd, sier Magne.

 

Denne familien ferierer på Brønnøya.

 

Til jul sto den splitter nye hytta ferdig.

 

Moren til Magne har vært en ivrig gjest siden, og med egen "hybel" med utsikt over fjorden er det ikke vanskelig å forstå.

 

– Hun elsker å se på solnedgangen. Jeg husker fra barndommen at vi alltid kom jækla sent hjem fordi hun ville ha med seg solnedgangen, sier Magne og ler mens han viser gamle bilder.

 

Les om flere hytter på Botrend her.

Fra "mors hybel" har moren til Magne perfekt utsikt over solnedgangen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen opp på hemsen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan gjester overnatte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og ha god oversikt over hva som foregår i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Ikke fremmed for gode bruktfunn

Å sitte stille og se på solnedgangen er ikke noe Magne har tatt seg tid til i det siste.

 

Han har stadig nye prosjekter på gang.

 

Møbleringen er også et eviggående prosjekt, ifølge Finn-eksperten som støtt og stadig tar med seg et møbel eller to på vei til hytta.

 

I stuen står en rustikk metallhylle som han hentet i en bygård i gamle Oslo, metallskapene er fra et utstillingslokale på Skøyen og sofaen har levd sitt tidligere liv i en stue på Smestad.

 

Fant drømmehytta på Norefjell.

 

Magne har ikke tid til å sitte rundt spisebordet.

 

Gutta skal ut i båt og far er minst like ivrig der han sender dem ut.

 

Ikke lenge etter kommer de roende tilbake. Motoren har streiket.

 

Mens han hopper i vannet for å redde gjengen, står Line trygt på terrassen med kaffekoppen i hånden og ler av det hele.

 

Loungeliv på Blefjell.

Sort kjøkken og hvite vegger. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stuen er flere bruktfunn, som sofaen og metallskapene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ut på tur. FOTO: BETTINE NICOTRA
Båtturen gikk visst ikke helt som planlagt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Line ler av det hele. FOTO: BETTINE NICOTRA

Hytte ved vannkanten i Hurum

  • 110 kvadratmeter med hems. Åpen kjøkken og stue, fire soverom og bad. På hemsen er det god plass til overnattingsgjester.

 

  • Med på laget: – Bærumsarkitekten Wenche Meyer-Olsen og byggansvarlig Rune Kristiansen i Kristiansen og Stensrud AS. Ikke minst gjorde Ståle Ludvigsen en formidabel innsats med grunnarbeidene, for her var nemlig endeløs og komplisert leirbunn som vi måtte forholde oss til.

 

  • Her er: Magne (49) og Line (44) sammen med barna, venner og farmor.

 

  • Materialer vi har benyttet: – Vi la stor vekt på vedlikeholdsfrihet med gjennomfarget fiberpuss og aluminiumsbekledde dører og vinduer. Kledningen er varmebehandlet furu. Vi er spent på hvilken patina panelet vil få, men blir vi ikke fornøyd vil vi kun behandle det med olje.

 

  • Vårt yndlingssted: – Det er stuen med helt åpne foldevinduer, men aller helst er vi ute på stranden.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi kunne ønsket oss en brygge, men vi føler vel egentlig at vi er i mål.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Egendesignede lamper og strømmaster på stranden som er inspirert av en loungebar i Sitges i Spania.

 

  • Kjæreste eiendel: – «Robert» den selvgående robotgressklipperen. Han frigjør mye av min hyttetid og gjør at vi slipper å dra inn gress via våte føtter.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Føtter fulle av nyklippet gress, men det skjer dessverre litt for ofte hjemme i huset vårt i Asker.
Utsikten fra sofaen... FOTO: BETTINE NICOTRA
Plenen kan brukes til så mangt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland