Publisert 06. oktober.2016 av

Torsdag morgen la finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2017. Det siste før stortingsvalget neste høst. Regjeringen strammer nå inn for å gjøre boligspekulasjon mindre attraktivt.

 

Det skal gjøres ved å redusere retten til å trekke fra gjeld med pant i sekundærbolig med 20 prosent. Slik at færre investerer i boligen uten å bo der selv. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig.

 

- Regjeringen følger opp signalene fra skatteforliket om økt beskatning av sekundærbolig. De foreslår nå overraskende å redusere retten til å trekke fra gjeld med pant i sekundærbolig med 20 prosent. Vi er usikker på om dette vil ha en effekt i boligmarkedet på kort sikt, og merker oss at regjeringen belegger dette med en mye omtalt undersøkelse om kjøp av sekundærbolig i hovedstaden så langt i 2016. Vi gjør oppmerksom på at Eiendomsverdi understreker at det knyttes usikkerhet til funnene i denne undersøkelsen, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

 

 

Få siste nytt fra boligmarkedet på Botrend her.

 

Ifølge Dreyer er det imidlertid positivt at primærboligen fremdeles skjermes for beskatning, men sier i en pressemelding at de savner en fjerning av dokumentavgiften i kombinasjon med fornyelse av lov om eiendomsskatt. Han representerer eiendomsmeglerforetakene med til sammen 780 kontorer over hele landet.

 

  - På forhånd var det varslet bred omtale av boligmarkedet i statsbudsjett, det gjør også regjeringen. Men selv om omtalen er bred, er det få store tiltak for boligmarkedet, sier Dreyer.

 

Les også: Boligprisveksten vil fortsette ut 2016.

 

 

Ris og ros fra boligbransjen

Boligspekulasjon var også et hett tema under Debatten på NRK torsdag kveld. SVs partileder, Audun Lysbakken, representerer partiet som hittil er det eneste partiet som sier ja til en nasjonal boligskatt.

 

Ifølge han vil neste års statsbudsjett gi enda mer i skattelette for boligeiere i dag, og mener det må hardere skyts til for å få bukt med de galopperende boligprisene som preger Østlandet. Finansminister Siv Jensen mener imidlertid at den beste måten å få bukt med boligprisutviklingen er å gjøre det mindre attraktivt å ta opp gjeld for å investere i eiendom slik at rentefradraget for sekundærbolig reduseres noe.

 

Til Dagens Næringsliv sier sjefsøkonom i Handelsbanken Capital Markets, Kari Due-Andresen, at det er en god idé.

 

- Vi synes at tiltak som kan gjøre det mindre gunstig å investere i bolig i forhold til andre formål er en god idé, sier Due Andresen.

 

Til E24 sier administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe Meier, at Siv Jensen skal ha skryt for å ta relativt milde grep.

 

- Generelt er vi hverken glad i skatteskjerpelser eller politiske reguleringer, men grepene som ble presentert er innenfor det man kan akseptere, sier Meier.

 

Eiendom Norge på sin side mener at regjeringen heller burde prioritere innstramninger for profesjonell boligutleie og næringseiendom, og ikke privatpersoner.

 

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

Christian V. Dreyer på pressekonferanse om boligprisene. FOTO: Fridtjof Woldsdal Glorvigen

Dette er blant tiltakene regjeringen nå foreslår for å stabilisere boligmarkedet:

 

  • Verdsettelsen av gjeld på sekundærbolig og næringseiendom reduseres med 20 prosent.
  • Departementet vil utrede forbedringer til et nytt system for verdisetting av fritidseiendom, men at dette tidligst vil inntreffe i statsbudsjettet for 2018.
  • Bostøtten til folk med lav inntekt og høye boligutgifter justeres i takt med prisstigningen i samfunnet slik at færre faller utenfor støtteordningen.
  • Flere tiltak for å fremme boligbygging vil komme i løpet av høsten. Som forenklinger av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter.

 

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Prisene på brukte Obos-boliger i Oslo økte med 0,1 prosent i februar - altså i praksis uendret. Dette er likevel en prisstigning på 22 prosent fra februar i fjor. En brukt Obos-bolig koster nå i gjennomsnitt 65.066 kroner pr. kvadratmeter. Boligselskapet solgte ifjor boliger for 11,29 milliarder kroner.  

Les mer

Hyttetradisjonen står sterkt i Norge, og den idylliske forestillingen om å samle hele storfamilien og nyte livet i solveggen kan virke lokkende. Mange drømmer om å bygge hytte på fjellet – og flere og flere har økonomi og tør satse på drømmen. Ferdighytteprodusentene Familiehytta, Saltdalshytta, Tinde Hytter og Norgeshus har økt salget av ferdighytter de siste årene. Med et hav av ulike hytteprodusenter og et hav av ulike hyttemodeller å velge mellom, er mulighetene mange. Alt

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland