Publisert 11. oktober.2016 av

Hildur Solli (62) og Gordonsetteren Tobben sitter ved siden av hverandre.

 

Tobben hviler hodet over forlabbene.

 

Det første året hadde ikke Tobben tilgang til sofaen, men så skjedde det som Hildur aldri hadde trodd hun ville la skje.

 

En sak hun neppe er alene om.

 

– Hvordan jeg lever har noe å si for hvordan jeg innreder og hvilke farger jeg velger. Dette er en praktisk farge når du har en sånn som ligger i sofaen, sier hun.

 

Hun stryker over Tobben. Han titter majestetisk ut i rommet.

 

Her er det ikke noe jåleri. Først og fremst må møblene ha en funksjon. Pynte kan man gjøre senere, ifølge Hildur.

 

Nå er det sotede farger som gjelder

Mørke sofaer er praktisk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det meste i hjemmet har Hildur hatt lenge. FOTO: BETTINE NICOTRA
Åpent kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tro mot stilen

Det gamle kjøkkenet og badet ble nylig oppusset i stil med resten av huset.

 

For da hun og partneren i interiørarkitektkontoret 4ROM fant ut at de skulle selge spesialtilpassede kjøkken, var det naturlig å bygge det første kjøkkenet hjemme hos Hildur. Selvsagt gråmalt.

 

Veggen mellom kjøkkenet og stuen ble fjernet, og det dønn solide kjøkkenet har nå blitt en del av stuen.

 

I stuen står to mørkegrå sofaer overfor hverandre. I midten et trebord kjøpt på auksjon på 80-tallet. Den gang var det spisebord, men etter å ha sagd ned de fire beina fungerer det nå som stuebord.

 

Bli med inn i dette huset på Jar

Hildur med hunden Tobben. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å åpne de nye kjøkkenskuffene er en glede, ifølge Hildur. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet går i ett med stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Har bare blitt sånn

Hildur får utfolde seg i jobben som interiørarkitekt. Derfor har hun ikke det store behovet for å finne opp kruttet på nytt her hjemme.

 

– Det skal fungere og det skal være hyggelig. Som dette bordet ... Det tåler en støyt og søler man så er det bare å skrubbe det av, sier hun.

 

Jeg spør om hun er spesielt glad i treverk. Sikter til stuebordet, skrivepulten, skatollet.

 

– Nei, det kunne sett helt annerledes ut her, men jeg har nå hatt disse tingene i mange år, så det har bare blitt sånn.

 

Slow-design tankegang hos Marianne Hølland på Jar

 

Hun reiser seg og går mot skrivebordet.

 

– Skrivebordet var på gården der faren min vokste opp. Det er gøy og det setter en stemning, sier hun før hun peker mot skatollet.

 

– Dette fikk vi kjøpt på nabogården der jeg vokste opp. Det er et artig skatoll.

 

Se loftsleiligheten i Soho

Skrivebordet er fra gården der Hildur vokste opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Blålige detaljer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Skatoll fra nabogården der faren vokste opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
En kombinasjon av sølv og gull. FOTO: BETTINE NICOTRA

"Dypfryst" i stuen

En morsom historie er hvordan den hvite stuen endte opp i gråtoner for rundt fem år siden.

 

For mens Hildur var på ferie fikk hun en telefon fra sønnen som studerte Film og TV på Westerdals.

 

I eksamensoppgave skulle han filmatisere novellen «Dypfryst» av Roald Dahl.

 

Historien om en kone som ved et «uhell» dreper sin mann med et dypfryst lammelår.

 

Han hadde ikke råd til å leie et sted, og mors stue kunne jo fungere perfekt. Det var bare en ting;

 

– Han ville male stuen turkis, sier Hildur.

 

– Også sa jeg ja! Og dermed rykket det inn et team som bar ut alle møblene, malte stuen i en forferdelig turkis farge og spikret sort filt foran vinduene. De som kjørte forbi må ha lurt på hva i all verden som skjedde her, sier hun og ler.

 

Etter en uke sto Hildur igjen med en turkis stue.

 

Sønnen som så entusiastisk hadde lovet å male tilbake, var ikke like ivrig lengre.

 

Men han hjalp nå til og stuen endte opp grå.

 

En fargepalett Hildur har vært tro mot siden.

 

Med solfangere på taket

Trappen opp til andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvis det er noe Hildur skulle tatt med seg så må det være dette speilet kjøpt på auksjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grå baderomsinnredning, marmorfliser og en kombinasjon av gull og sølv-detaljer. FOTO: BETTINE NICOTRA

Enebolig fra 1926 på Jar

  • 220 kvadratmeter over tre etasjer. Kjeller med bad. I første etasje er inngang, stue og kjøkken og i andre etasje er soveromsavdelingen.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg inspireres i jobben som interiørarkitekt der jeg prøver å lese kundene, forstå hva de er opptatt av, og finne en stil som passer dem. De fleste har gjerne noen møbler som de elsker og som de vil ta vare på, og da må man ta hensyn til det og bygge videre på stilen deres som har blitt til over tid. Det er sånn det er hjemme hos meg også.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg har egentlig alt jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet: – Nyoppusset bad og kjøkken.

 

  • Kjæreste eiendel:–  Jeg har ikke et veldig kjærlig forhold til eiendeler. Men hvis det er noe jeg helt sikkert skulle tatt med meg, så er det speilet oppe som jeg kjøpte på auksjon. Det er gammelt og jeg synes det er fint.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ut fra alt jeg har sagt til nå, så er det en ting som er tydelig – glassbord! Det er rett og slett … Ikke fordi det ikke er fint, men på grunn av støvproblematikken. Det er ikke praktisk.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Finn ut hvordan du ønsker å leve og hvordan du bruker huset ditt, og møbler etter det. Få en funksjon først og pynt litt etterpå.

 

Bli med hjem til landskapsarkitekten

PÅ 80-tallet kjøpte Hildur huset fra 1926 på Jar. FOTO: BETTINE NICOTRA
Roser i hagen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og lavendel. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 10. juni.2017 av

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen.

 

Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området.

 

Etter en lang jakt på det ultimate drømmehuset, bet Solfrid seg merke i huset på toppen av Hvalstad da det ble lagt ut for salg, men siden det lå i i grenseland hva budsjett gjaldt, droppet de visning.

 

Da det noen uker senere dukket opp igjen på visningslisten, tenkte hun det ikke kunne skade å ta en titt.

Stuen er stor og lys og moderne innredet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Dermed var hun solgt. Det hvite huset med de store vinduene og de unike linjene var alt som skulle til.

 

Les også: Byttet ut leilighet i byen med låve i Lommedalen

 

Kun et mulig budsjettsprekk var det eneste som sto i veien.

 

– Vi er spesielt glad i å reise, og ønsket ikke at et huskjøp skulle gå på bekostning av det. Dermed trodde vi huset lå utenfor vår rekkevidde. Heldigvis for oss gikk det ikke over takst, smiler hun.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

Solfrid falt for linjene i huset på Hvalstad. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innflytningsklart

Paret kjøpte det innflytningsklare huset i begynnelsen av 2014, og har ikke gjort annet enn å male noen vegger etter at de flyttet inn.

 

– De tidligere eierne hadde gjort mye i huset og pusset opp det som trengtes. Badene ble renovert i 2004 og 2006, og kjøkkenet var mer en godt nok, forteller hun.

 

Vinterhagen har Solfrid innredet som kontor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Hjemme hos Lilands er det innredet moderne med hint av rustikk, uten for mye nips.

 

Slik ble 60-tallshuset moderne igjen

 

Det er nemlig ikke Solfrid spesielt glad i.

 

– Da vi flyttet fra leiligheten, benyttet jeg muligheten til å kvitte meg med overflødig nips jeg ikke likte så godt. Jeg tok kun med meg det jeg virkelig likte. Jeg synes ikke det skal bli for mye smått, da får ikke de tingene jeg virkelig liker rom til å skinne, mener hun.

 

Trenger hun litt forandring i hjemmet, ommøblerer hun heller, i stedet for å kjøpe noe nytt.

Tross en mørk innredning er kjøkkenet lyst takket være de store vinduene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innreder i tråd med husets stil

Solfrid har selv innredet den originale boligen, og synes det er gøy å mikse og matche nytt og gammelt. Loppemarked og bruktmarked er derfor ofte besøkt.

 

– Jeg synes det er viktig å være tro til ideen og stilen som er i huset. Dette huset er unikt med tanke på utsikten og hvordan det ligger i terrenget, for ikke å snakke om utformingen. Dermed har jeg forsøkt å innrede deretter, forklarer hun.

 

I vinterhagen, som Solfrid bruker som kontor, har hun innredet med gamle møbler fra morens landested i Tysvær i vest, sammen med moderne, lyse møbler.

 

– Jeg har også hentet hit en stol, som min far laget da han gikk i syvende klasse.

Naturelementer på kontoret. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen er et smykke i seg selv. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Selv drøyt to år etter overtakelse, er det ikke alt som er kommet på plass ennå, men Solfrid stresser ikke.

 

Hennes beste innredningstips er nemlig å ta tiden til hjelp.

 

– Ta deg god tid når du skal innrede. Ofte må man bo seg inn og la hjemmet modnes litt, før man finner de rette elementene til sitt hjem, sier hun.

Paret falt for linjene i det unike 80-tallshuset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69). Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5). – Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem. Bestefar Torstein Sommerfeldt

Les mer

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen. Velkommen til Lillengveien nummer 20! 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland