Publisert 11. oktober.2016 av

Hildur Solli (62) og Gordonsetteren Tobben sitter ved siden av hverandre.

 

Tobben hviler hodet over forlabbene.

 

Det første året hadde ikke Tobben tilgang til sofaen, men så skjedde det som Hildur aldri hadde trodd hun ville la skje.

 

En sak hun neppe er alene om.

 

– Hvordan jeg lever har noe å si for hvordan jeg innreder og hvilke farger jeg velger. Dette er en praktisk farge når du har en sånn som ligger i sofaen, sier hun.

 

Hun stryker over Tobben. Han titter majestetisk ut i rommet.

 

Her er det ikke noe jåleri. Først og fremst må møblene ha en funksjon. Pynte kan man gjøre senere, ifølge Hildur.

 

Nå er det sotede farger som gjelder

Mørke sofaer er praktisk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det meste i hjemmet har Hildur hatt lenge. FOTO: BETTINE NICOTRA
Åpent kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tro mot stilen

Det gamle kjøkkenet og badet ble nylig oppusset i stil med resten av huset.

 

For da hun og partneren i interiørarkitektkontoret 4ROM fant ut at de skulle selge spesialtilpassede kjøkken, var det naturlig å bygge det første kjøkkenet hjemme hos Hildur. Selvsagt gråmalt.

 

Veggen mellom kjøkkenet og stuen ble fjernet, og det dønn solide kjøkkenet har nå blitt en del av stuen.

 

I stuen står to mørkegrå sofaer overfor hverandre. I midten et trebord kjøpt på auksjon på 80-tallet. Den gang var det spisebord, men etter å ha sagd ned de fire beina fungerer det nå som stuebord.

 

Bli med inn i dette huset på Jar

Hildur med hunden Tobben. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å åpne de nye kjøkkenskuffene er en glede, ifølge Hildur. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet går i ett med stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Har bare blitt sånn

Hildur får utfolde seg i jobben som interiørarkitekt. Derfor har hun ikke det store behovet for å finne opp kruttet på nytt her hjemme.

 

– Det skal fungere og det skal være hyggelig. Som dette bordet ... Det tåler en støyt og søler man så er det bare å skrubbe det av, sier hun.

 

Jeg spør om hun er spesielt glad i treverk. Sikter til stuebordet, skrivepulten, skatollet.

 

– Nei, det kunne sett helt annerledes ut her, men jeg har nå hatt disse tingene i mange år, så det har bare blitt sånn.

 

Slow-design tankegang hos Marianne Hølland på Jar

 

Hun reiser seg og går mot skrivebordet.

 

– Skrivebordet var på gården der faren min vokste opp. Det er gøy og det setter en stemning, sier hun før hun peker mot skatollet.

 

– Dette fikk vi kjøpt på nabogården der jeg vokste opp. Det er et artig skatoll.

 

Se loftsleiligheten i Soho

Skrivebordet er fra gården der Hildur vokste opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Blålige detaljer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Skatoll fra nabogården der faren vokste opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
En kombinasjon av sølv og gull. FOTO: BETTINE NICOTRA

"Dypfryst" i stuen

En morsom historie er hvordan den hvite stuen endte opp i gråtoner for rundt fem år siden.

 

For mens Hildur var på ferie fikk hun en telefon fra sønnen som studerte Film og TV på Westerdals.

 

I eksamensoppgave skulle han filmatisere novellen «Dypfryst» av Roald Dahl.

 

Historien om en kone som ved et «uhell» dreper sin mann med et dypfryst lammelår.

 

Han hadde ikke råd til å leie et sted, og mors stue kunne jo fungere perfekt. Det var bare en ting;

 

– Han ville male stuen turkis, sier Hildur.

 

– Også sa jeg ja! Og dermed rykket det inn et team som bar ut alle møblene, malte stuen i en forferdelig turkis farge og spikret sort filt foran vinduene. De som kjørte forbi må ha lurt på hva i all verden som skjedde her, sier hun og ler.

 

Etter en uke sto Hildur igjen med en turkis stue.

 

Sønnen som så entusiastisk hadde lovet å male tilbake, var ikke like ivrig lengre.

 

Men han hjalp nå til og stuen endte opp grå.

 

En fargepalett Hildur har vært tro mot siden.

 

Med solfangere på taket

Trappen opp til andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvis det er noe Hildur skulle tatt med seg så må det være dette speilet kjøpt på auksjon. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grå baderomsinnredning, marmorfliser og en kombinasjon av gull og sølv-detaljer. FOTO: BETTINE NICOTRA

Enebolig fra 1926 på Jar

  • 220 kvadratmeter over tre etasjer. Kjeller med bad. I første etasje er inngang, stue og kjøkken og i andre etasje er soveromsavdelingen.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg inspireres i jobben som interiørarkitekt der jeg prøver å lese kundene, forstå hva de er opptatt av, og finne en stil som passer dem. De fleste har gjerne noen møbler som de elsker og som de vil ta vare på, og da må man ta hensyn til det og bygge videre på stilen deres som har blitt til over tid. Det er sånn det er hjemme hos meg også.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg har egentlig alt jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet: – Nyoppusset bad og kjøkken.

 

  • Kjæreste eiendel:–  Jeg har ikke et veldig kjærlig forhold til eiendeler. Men hvis det er noe jeg helt sikkert skulle tatt med meg, så er det speilet oppe som jeg kjøpte på auksjon. Det er gammelt og jeg synes det er fint.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ut fra alt jeg har sagt til nå, så er det en ting som er tydelig – glassbord! Det er rett og slett … Ikke fordi det ikke er fint, men på grunn av støvproblematikken. Det er ikke praktisk.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Finn ut hvordan du ønsker å leve og hvordan du bruker huset ditt, og møbler etter det. Få en funksjon først og pynt litt etterpå.

 

Bli med hjem til landskapsarkitekten

PÅ 80-tallet kjøpte Hildur huset fra 1926 på Jar. FOTO: BETTINE NICOTRA
Roser i hagen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og lavendel. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 03. februar.2017 av

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen.

 

Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet.

 

Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med.

 

Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Helene Jakobsen (36) kjøpte Solberg gård. FOTO: BETTINE NICOTRA
Naboens høner er de første dyrene på gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
For ikke å glemme Helene og Maximilians katt, Emil. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kunne like gjerne rives

Hun sitter på trebenken i det nybygde karnappet på kjøkkenet.

 

Utenfor de mange vinduene er en stor rød låve, et lite hønsehus, jorder og skog så langt øye kan se.

 

Det var for snart tre år siden hun bega seg ut på det vanskelige, nærmest umulige prosjektet.

 

Les også: Her får du småbruk til under 5 mill.

 

 

Solberg gård, som ligger mellom Dikemark og Heggedal,  hadde vært i familiens eie i 150 år, og da fetteren til Helenes mor skulle selge stedet, valgte hun å slå til.

 

Et falleferdig hus og en låve som like gjerne kunne rives, var det hun investerte alt i.

 

– Flere frarådet meg å kjøpe stedet. Men jeg visste dette var en mulighet jeg fikk en gang i livet. Gården er et fantastisk kulturminne som bærer på masse lokalhistorie, forteller hun.

 

Laftet hytte på Hafjell

Nybygd karnapp på kjøkkenet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den gamle tømmerveggen er bevart. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet er pusset opp på budsjett. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å lære underveis har vært et mål for Helene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Edderkopper, maur og mus med på kjøpet

Huset viste seg å være i enda dårligere forfatning enn hva Helene hadde sett for seg.

 

– Den ene stueveggen var råtten, så den måtte fjernes. Vi måtte sove borte fordi vi fryktet at taket ville rase i hodet på oss, sier hun.

 

Med på kjøpet kom også en del dyr – og ikke gårdsdyrene hun drømte om.

 

Edderkopper, maur og mus hadde for lengst slått seg til ro.

 

Men det stoppet ikke den bestemte damen fra å fortsette, og i dag er det lyse hjemmet så å si ferdig renovert.

 

Bygger 66 leiligheter på eldgammel gård

I dag er stueveggen heldigvis på plass igjen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I trappeoppgangen henger bilder og brev som stammer fra gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
Duftlys fra Volspa. FOTO: BETTINE NICOTRA

Skiftes ut når hun går lei

Under oppussingen har det gått med en god del hvitmaling.

 

– I huset er det brukt utallige ulike materialer, så for å få en helhet var det økonomibesparende å male alt. På sikt ønsker jeg heller å få frem mer av tømmeret, forteller hun.

 

Innredningen skal ikke være så seriøs. Derfor er glade farger velkommen og interiøret skiftes ut når hun blir lei.

 

Da tar hun en Finn-runde hvor hun selger unna gamle møbler og kjøper nye.

 

Bonderomantikk i Vollen

Her bor Max. FOTO: BETTINE NICOTRA
Opp en trapp, opp en trapp til og inn en liten inngang bor bamsene til Maximilian. FOTO: BETTINE NICOTRA
Retroleker på veggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det gamle råloftet ble pusset opp til et eventyrrom for sønnen i huset. Skapdørene er laget av gjenbruksmaterialer. FOTO: BETTINE NICOTRA

To geiter, en ku og en gris.

Helene ønsker å dele stedet med andre.

 

– Jeg vil ikke ha en bondegård fordi jeg vil sitte alene i et fint hus og se utover alle jordene mine. Heller ikke fordi jeg vil spesialisere meg på eksempelvis kyr. Jeg er ikke en sånn bonde, sier hun.

 

Til våren er planen å få andelslandbruket opp å gå. På åkeren utenfor kjøkkenvinduet skal ivrige hobbygartnere traske rundt i støvler og teste ut gårdslivet ved å dyrke og høste egne grønnsaker.

 

I fremtiden ønsker Helene å flytte deler av låven ut på jordet og lage redskapsbod. Resten av låven håper hun kan forvandles til dyrehus og kanskje kombinert kafé og yogashala.

 

– Dyrene kommer til slutt. Jeg vil ha to geiter, en ku, en gris ... Men kun fordi det er hyggelig, så de skal få lov til å bli gamle her, sier hun.

 

Drømmen er at Solberg gård skal være et sted folk kan komme til for å få en liten pust i bakken. Og forhåpentligvis vil Maximilian en dag overta en opplevelsesgård med økologiske grønnsaker og dyr.

 

Byttet villa med gårdsbruk

Badet var et av de første rommene som ble pusset opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan man nyte et varmt bad med utsikt over jordene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Solberg gård i Asker

  • Hovedhuset er delt i to, med én utleiedel og med Helene (36) og sønnen Maximilian (6) i den ene delen. Her har de gang, stue og kjøkken i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert gjennom Instagram og Pinterest, og når jeg besøker venner eller ser i interiørbutikker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Når vi har gjester er vi stort sett på kjøkkenet. Men når Maximilian og jeg er alene er vi glad i å være på rommet hans.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En sennepsgul stol fra Slettvoll, og et bord og en lampe som kan stå ved siden av stolen. Jeg ønsker meg også noen store bilder som jeg kan henge opp på stueveggen.

 

  • Min kjæreste eiendel: – Jeg liker å ha fine ting, men jeg blir ikke veldig glad i tingene mine. Videoer og bilder er nok det kjæreste jeg eier.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Ikke ta innredning så seriøst. Man kan alltids bytte ut ting. Gulv og bad er noe jeg ikke ønsker å skifte ut ofte, så der har jeg investert en del penger. Kjøkkenet ønsker jeg å bytte ut etter 10–15 år, så der har jeg valgt rimelige løsninger.

 

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Emil har fulltidsjobb som gårdskatt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Drømmen er å restaurere låven. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og gjøre Solberg gård om til en opplevelsesgård. FOTO: BETTINE NICOTRA
 
Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland