Publisert 13. oktober.2016 av

Boligtårnet Ullevål tårn, tegnet av Code: Arkitektur er årets vinner av Oslo bys arkitekturpris. Den prestisjetunge prisen ble delt ut av Oslos ordfører Marianne Borgen i Oslo Rådhus i formiddag.

 

Prisen deler Code: Arkitektur med landskapsarkitektene i Dronninga Landskap.

 

 

 

Prisvinnerne fra Code: Arkitektur og Dronninga Landskap sammen med Oslos ordfører Marianne Borgen. FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON

I juryens begrunnelse ble boligtårnets særdeles gode bokvalitet, samtidig som konseptet er arealeffektivt, kompakt og bærekraftig fremhevet som årsak til utmerkelsen.

 

- Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende og svært vellykket boligbyggeri i hovedstaden, sier juryen.

 

Juryen er en sammensetning av Plan- og bygningsetaten,Rådet for byarkitektur og forretningsutvalget i Oslo kommune.

 

Ullevål tårn ble ferdigstilt i år. Foreløpig gjenstår salget av én leilighet: 79 kvm til 9,25 mill. FOTO: OH SHOTS
- Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende boligbyggeri, ifølge juryen. FOTO: TROND JOELSON, BYGGEINDUSTRIEN

Utdelt for 14. gang

Oslo bys arkitekturpris ble utdelt for første gang i 2002. De siste seks årene har prisen blitt utvidet til å gjelde nye bygg og landskapsanlegg. Målet er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i hovedstaden, samt vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen.

 

Årets vinner, Ullevål tårn, passer således svært godt inn i dette målet. Leilighetsbygget består av 32 enheter og ligger midt i et blokkmiljø fra 50- og 60-tallet, et steinkast fra Ullevål sykehus. Det er Solon Eiendom og Stolt Utvikling AS som er byggherrer, mens Code: Arkitektur og Dronninga Landskap har stått for arkitekturen og landskapsarkitekturen.

 

Dronninga Landskap står også bak fjorårets vinner, Bjerkedalen park i Groruddalen. Du kan lese mer om prosjektet her. Og bli med hjem til vinner og landskapsarkitekt Rainer Stange her.

 

Vinneren får skryt for den gode bokvaliteten - både for beboere og omgivelser. De utkragede balkongene gir tårnets grunnform og er et friskt pust i et ellers tradisjonellt blokkpreget område.

 

- På bakkeplan har arkitekt og byggherre lyktes med å åpne opp tomten mot omgivelsene, slik at uteanlegget fremstår som en integrert del av rommet mellom husene i området. Ullevål tårn utfordrer etablerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet og er et viktig innspill i debatten om bokvalitet, sier juryen.

 

 

I Ullevål tårn er dagslysforhold og utsyn uvanlig godt ivaretatt gjennom store horientalske vindusbånd, ifølge juryen. FOTO: OH SHOTS
Leilighetsbygget er bygget uten forside og bakside, der ulike leilighetsplassering innad dyrkes frem som noe positivt, ifølge juryen. FOTO: OH SHOTS

25 kandidater

I år, som i fjor, var det totalt 25 kandidater som kjempet om arkitekturprisen. Prosjektene som spenner fra Deloittehuset i Barcode til flere ekstraordinære eneboliger og byggetrinn 6 på Sørenga, står nå utstilt på Rådhusplassen. De er en del av det utvidede programmet til Oslo arkitekturtriennale og blir stående frem til 30. oktober og viser et bredt spekter i norsk arkitektur og landskapsarkitektur.

 

Flere av de nominerte prosjektene er tilgjengelige for allmenheten. Det er blant annet flere skoler, åpne byrom, et sjøbad og en ny gjenbruksstasjon.

 

- Årets priskandidater er prosjekter som alle innehar tydelige ideer og konsepter, elementer av innovasjon og er håndverksmessig svært godt gjennomført, sier Ellen Hellsten, leder av Rådet for byarkitektur, fagjuryen til Oslo bys arkitekturpris.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

 

Svært ulike finalister

Tre finalister kjempet om årets arkitekturpris. De er alle svært ulike, både i form og innhold.

 

Et kontorbygg i Bygdøy Allé 4, den eldre og ærverdige Framgården, har blitt rehabilitert av Hille Strandskogen Arkitekter AS og høstet anerkjennelse for måten rehabiliteringen har blitt gjennomført.

 

Disse kjemper om Bærums arkitek-turpris.

 

 

Framgården har gjennomgått en tilfredsstillende rehabilitering, ifølge juryen. FOTO: JOHS. BOEE STUDIO

- Arkitekt og byggherre har på en svært tilfredstillende måte vist at eldre historisk bygg kan transformeres til å møte moderne standard og krav. Spenningen som oppstår mellom nytt og eksisterende er gjennomtenkt, raffinert og håndverksmessig godt utført, skriver juryen i sin begrunnelse.

 

Bygget ble opprinnelig tegnet av arkitekt Magnus Poulsson i 1921. Det var også han som, sammen med Arnstein Arneberg, stod bak bygget hvor prisutdelingen fant sted. Her kan du se flere bygg signert den kjente arkitekten.

 

Utegym for alle

Den andre finalisten, Ammerudgymmen, er et flerfunksjonelt utegym laget Lala Tøyen og Eriksen Skajaa Arkitekter. Byggherre er Oslo kommune og prosjektet er et viktig tilskudd til byen og bydelen Ammerud, som ligger øst i Oslo

 

 

 

Ammerudgymmen er nennsomt tilpasset stedet og bruken. FOTO: ARNE B. LANGLEITE

- Anlegget er flerfunksjonelt, vakkert og smart formet innenfor svært begrensede økonomiske rammer. Ammerudgymmen scorer høyt på arkitektonisk utforming og gir en styrket steds- og byidentitet, skriver juryen i sin begrunnelse.

 

- Arkitektens rolle er udiskutabelt avgjørende når vi tross alt skal bygge by og ikke bare boliger, skape byliv og ikke tomme rom. Arkitektur skaper tilhørighet. Og det er viktig selv om vi er mer mobile enn noen gang. Det er vel heller ikke grunn at det er teamet for den pågående arkitekturtriennalen, sier leder i byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen. 

 

Hun sikter til arkitekturtriennalen som varer helt frem til 27. november, og mener arkitektur gir byen identitet og skaper egenart. Den skal likevel også gi noe ekstra til byen og de som bor i den, og det er nettopp det årets tre finalister har gjort.

 

- Et boligprosjekt som minner oss om et tre, et rehabilitert og transformert kontorbygg og en street workout. Finalistene representerer mangfoldet i Oslo, og et Oslo i forandring, sier Evensen.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 29. juni.2017 av

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum.

 

Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn.

 

På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel.

 

– Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset.

 

Sonja Sveum Toen (52) og Dag Robert viser stolt frem deres nybygde og selvbygde 36 kvadratmeters mikrohus.

 

Her er en åpen kjøkken- og stueløsning og et romslig bad.

 

I hver ende av huset er en hems med plass til madrasser. Sengen deres er pakket inn i et skap.

 

For å ha en enkel standard, er luksusfølelsen absolutt til stede. På badet er duftlyset tent, og i et skap står kaffemaskinen klar til beredskap.

 

– Huset kan minne litt om et stort hotellrom?

 

–Ja, eller en 40-fots container, svarer Dag Robert rimelig ujålete.

 

Vi ler.

 

Disse arkitektene ønsker å tilby mikrohus til det norske folk

Smått er godt. Foto: Bettine Nicotra
På denne røde Hondaen freser Dag Robert rundt med vind i sveisen. Foto: Bettine Nicotra
Lyden av fuglekvitter og sildrende vann. Foto: Bettine Nicotra
Slik vil huset se ut med annekset i front. Foto: Bettine Nicotra

Ville ta tilbake kontrollen over eget liv

De møttes på en fellestur til Peru våren 2014.

 

Hun jobbet som kontorleder. Han som lærer, terapeut og selger.

 

Hun bodde i egen leilighet i Bærum, han i eget rett hus utenfor Bergen.

 

Hverdagen besto av mye jobb og lite fritid.

 

De drømte om å snu kursen og ta tilbake kontrollen over eget liv. Få mer tid til å gjøre det de hadde lyst til.

 

– Etter at vi kom hjem gikk det ikke lang tid før vi fant ut at vi hadde veldig mye til felles, sier Dag Robert der han sitter tett inntil Sonja i utesofaen på plattingen.

 

– Så da bestemte vi oss for å ta noen skikkelige tak, fortsetter han.

 

Noen skikkelige tak ville si å få permisjon fra jobben, selge nesten alt de eide og leie ut hjemmene.

 

Utelykten ble til et eget uthus i hagen

 

Julen 2014 sto de på Gardermoen klare for å reise jorden rundt i ett år.

 

– Vi forsto at vi ikke ville være de samme som kom tilbake igjen, men vi var klare for å endre oss, vi ønsket noe mer med livet, forteller Sonja.

 

De titter på hverandre og nikker bekreftende.

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell

Fra kjøkkenet mot stuen. Badet har gjemt seg bak de tapetserte skyvedørene. Foto: Bettine Nicotra
I skapet er sengen plassert. Foto: Bettine Nicotra
Badet er relativt stort. Her ønsket de ikke å spare på plassen. Foto: Bettine Nicotra

Jobbe mindre, tjene mindre

Da de kom hjem sa de opp jobbene, solgte hjemmene og startet på nytt i Holmsbu.

 

Livsstilen har de valgt å kalle for «modern living». En livsstil som går ut på å jobbe mindre, tjene mindre, bruke mindre, og ha mer tid.

 

Før de kjøper noe nytt stiller de seg spørsmålet; Er det nødvendig, og hvor og hvordan er det laget?

 

Maten de spiser skal gjerne være kortreist, eller aller best – plukket fra egen hage. Produktene de omgir seg med skal helst være giftfrie.

 

Mens de forteller om den personlige endringen de siste tre årene, piler et ekorn ned fra skråningen og over gårdsplassen mot naboen.

 

Ett av målene har vært å roe ned, få tid til å lytte og leve mer i nuet. Deres nye livsstil byr på mindre stress og mer glede.

 

– Vi tror at vi holder oss ganske friske ved å lytte mer til hva som er viktig, sier Sonja.

 

Smak av himmel: et slag for kortreist mat

De store glassdørene fungerer også som inngangsdør. Foto: Bettine Nicotra
I et klesskap fra Ikea står kaffemaskinen med tilhørende kapsler. Foto: Bettine Nicotra
Kombinert vaskemaskin og tørketrommel under kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra

Mikrohus i Holmsbu i Hurum

  • Selvbygd mikrohus på 36 kvadratmeter med tomt på 750 kvadratmeter.

 

  • Dette koster huset: Tomten kjøpte de for 600 tusen. Når alt står klart ender sluttsummen på rundt 1,3 mill. Da har paret gjort mye av arbeidet selv.

 

  • Her bor: Sonja Sveum Toen (52) og Dag Robert Gjelsvik (50).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Vi blir inspirert av å møte folk. På reisen traff vi mennesker som hadde en spesiell ro i hverdagen. Det finnes mange måter å leve livet på, og det er ingenting som er rett eller galt.

 

  • Vårt yndlingssted hjemme: – Det er her ute, også trives vi godt inne. Vi er glad i hele huset.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Det var et spennende spørsmål. Når gjester kommer på besøk sier vi at de ikke må ha med gaver, for vi har ikke plass til mer. Men kanskje vi kan ønske oss urter eller frø til hagen?

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Det blå pleddet som ligger i sofaen. Det er laget av en dame i Ukraina.

 

  • Kjæreste eiendel: – Kanskje mobilen, for der har vi alle bildene ... Eller vannkokeren og blenderen som er i bobilen. De har vi fått mye bruk for.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Før vi kjøper noe vurderer vi om vi faktisk har behov for det. Vi vil også vite hvor det kommer fra og hvordan det er laget.

 

  • Fremtidige inntekter: Sonja og Dag Robert har flere planer for fremtiden. De skal oppføre mikrohus for salg, skrive e-bok og manual så folk kan bygge sitt eget mikrohus, designe egen kleskolleksjon tilpasset mikrohus-tilværelsen og lage en giftfri hudpleieserie. Planen er å delvis leie ut huset, bobilen, motorsykkelen og en hytte med tilhørende eremittkoie som de pusser opp utenfor Bergen. 

 

  • Vårt beste tips til andre: – Følg drømmen! Bruk sommerferien til å tenke over hvordan du ønsker å leve livet. Hva gjør deg happy? Gjør mer av det som gjør deg glad.
En liten rusletur unna ligger Holmsbu sentrum. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland