Publisert 13. oktober.2016 av

Boligtårnet Ullevål tårn, tegnet av Code: Arkitektur er årets vinner av Oslo bys arkitekturpris. Den prestisjetunge prisen ble delt ut av Oslos ordfører Marianne Borgen i Oslo Rådhus i formiddag.

 

Prisen deler Code: Arkitektur med landskapsarkitektene i Dronninga Landskap.

 

 

 

Prisvinnerne fra Code: Arkitektur og Dronninga Landskap sammen med Oslos ordfører Marianne Borgen. FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON

I juryens begrunnelse ble boligtårnets særdeles gode bokvalitet, samtidig som konseptet er arealeffektivt, kompakt og bærekraftig fremhevet som årsak til utmerkelsen.

 

- Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende og svært vellykket boligbyggeri i hovedstaden, sier juryen.

 

Juryen er en sammensetning av Plan- og bygningsetaten,Rådet for byarkitektur og forretningsutvalget i Oslo kommune.

 

Ullevål tårn ble ferdigstilt i år. Foreløpig gjenstår salget av én leilighet: 79 kvm til 9,25 mill. FOTO: OH SHOTS
- Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende boligbyggeri, ifølge juryen. FOTO: TROND JOELSON, BYGGEINDUSTRIEN

Utdelt for 14. gang

Oslo bys arkitekturpris ble utdelt for første gang i 2002. De siste seks årene har prisen blitt utvidet til å gjelde nye bygg og landskapsanlegg. Målet er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i hovedstaden, samt vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen.

 

Årets vinner, Ullevål tårn, passer således svært godt inn i dette målet. Leilighetsbygget består av 32 enheter og ligger midt i et blokkmiljø fra 50- og 60-tallet, et steinkast fra Ullevål sykehus. Det er Solon Eiendom og Stolt Utvikling AS som er byggherrer, mens Code: Arkitektur og Dronninga Landskap har stått for arkitekturen og landskapsarkitekturen.

 

Dronninga Landskap står også bak fjorårets vinner, Bjerkedalen park i Groruddalen. Du kan lese mer om prosjektet her. Og bli med hjem til vinner og landskapsarkitekt Rainer Stange her.

 

Vinneren får skryt for den gode bokvaliteten - både for beboere og omgivelser. De utkragede balkongene gir tårnets grunnform og er et friskt pust i et ellers tradisjonellt blokkpreget område.

 

- På bakkeplan har arkitekt og byggherre lyktes med å åpne opp tomten mot omgivelsene, slik at uteanlegget fremstår som en integrert del av rommet mellom husene i området. Ullevål tårn utfordrer etablerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet og er et viktig innspill i debatten om bokvalitet, sier juryen.

 

 

I Ullevål tårn er dagslysforhold og utsyn uvanlig godt ivaretatt gjennom store horientalske vindusbånd, ifølge juryen. FOTO: OH SHOTS
Leilighetsbygget er bygget uten forside og bakside, der ulike leilighetsplassering innad dyrkes frem som noe positivt, ifølge juryen. FOTO: OH SHOTS

25 kandidater

I år, som i fjor, var det totalt 25 kandidater som kjempet om arkitekturprisen. Prosjektene som spenner fra Deloittehuset i Barcode til flere ekstraordinære eneboliger og byggetrinn 6 på Sørenga, står nå utstilt på Rådhusplassen. De er en del av det utvidede programmet til Oslo arkitekturtriennale og blir stående frem til 30. oktober og viser et bredt spekter i norsk arkitektur og landskapsarkitektur.

 

Flere av de nominerte prosjektene er tilgjengelige for allmenheten. Det er blant annet flere skoler, åpne byrom, et sjøbad og en ny gjenbruksstasjon.

 

- Årets priskandidater er prosjekter som alle innehar tydelige ideer og konsepter, elementer av innovasjon og er håndverksmessig svært godt gjennomført, sier Ellen Hellsten, leder av Rådet for byarkitektur, fagjuryen til Oslo bys arkitekturpris.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

 

Svært ulike finalister

Tre finalister kjempet om årets arkitekturpris. De er alle svært ulike, både i form og innhold.

 

Et kontorbygg i Bygdøy Allé 4, den eldre og ærverdige Framgården, har blitt rehabilitert av Hille Strandskogen Arkitekter AS og høstet anerkjennelse for måten rehabiliteringen har blitt gjennomført.

 

Disse kjemper om Bærums arkitek-turpris.

 

 

Framgården har gjennomgått en tilfredsstillende rehabilitering, ifølge juryen. FOTO: JOHS. BOEE STUDIO

- Arkitekt og byggherre har på en svært tilfredstillende måte vist at eldre historisk bygg kan transformeres til å møte moderne standard og krav. Spenningen som oppstår mellom nytt og eksisterende er gjennomtenkt, raffinert og håndverksmessig godt utført, skriver juryen i sin begrunnelse.

 

Bygget ble opprinnelig tegnet av arkitekt Magnus Poulsson i 1921. Det var også han som, sammen med Arnstein Arneberg, stod bak bygget hvor prisutdelingen fant sted. Her kan du se flere bygg signert den kjente arkitekten.

 

Utegym for alle

Den andre finalisten, Ammerudgymmen, er et flerfunksjonelt utegym laget Lala Tøyen og Eriksen Skajaa Arkitekter. Byggherre er Oslo kommune og prosjektet er et viktig tilskudd til byen og bydelen Ammerud, som ligger øst i Oslo

 

 

 

Ammerudgymmen er nennsomt tilpasset stedet og bruken. FOTO: ARNE B. LANGLEITE

- Anlegget er flerfunksjonelt, vakkert og smart formet innenfor svært begrensede økonomiske rammer. Ammerudgymmen scorer høyt på arkitektonisk utforming og gir en styrket steds- og byidentitet, skriver juryen i sin begrunnelse.

 

- Arkitektens rolle er udiskutabelt avgjørende når vi tross alt skal bygge by og ikke bare boliger, skape byliv og ikke tomme rom. Arkitektur skaper tilhørighet. Og det er viktig selv om vi er mer mobile enn noen gang. Det er vel heller ikke grunn at det er teamet for den pågående arkitekturtriennalen, sier leder i byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen. 

 

Hun sikter til arkitekturtriennalen som varer helt frem til 27. november, og mener arkitektur gir byen identitet og skaper egenart. Den skal likevel også gi noe ekstra til byen og de som bor i den, og det er nettopp det årets tre finalister har gjort.

 

- Et boligprosjekt som minner oss om et tre, et rehabilitert og transformert kontorbygg og en street workout. Finalistene representerer mangfoldet i Oslo, og et Oslo i forandring, sier Evensen.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland