Publisert 14. oktober.2016 av

– Når jeg strikker slapper jeg av og blir i godt humør. Samtidig får jeg utløp for kreativitet og trangen til å skape noe, sier Ellen Wessel (48).

 

Interessen for strikking er stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner, viser en ny rapport.

 

Dette er en trend Ellen Wessel fra Asker også kan skrive under på. Siden hun for åtte år siden tok over Garnstua i Asker er salget gått opp hvert eneste år, forteller hun. 

 

Hun mener strikking er like bra som yoga og merker at flere unge har fått sansen for strikkemote.

 

– Senest i går var det to tenåringer hos meg og så på mønstre og garn, sier Wessel, som nylig ga ut sin første strikkebok «#strikk».

 

Les mer om norsk design på Botrend

 

 

Flere menn?

SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp står, gjennom prosjektet KRUS, bak en ny undersøkelse som viser at så mange som 43 prosent av norske kvinner har strikket det siste året. 30 prosent er mellom 18 og 49 år. I 2010 strikket 5 prosent av kvinnene på en gjennomsnittsdag, men ingen menn. Klepp tror ikke trenden er en bølge.

 

– I likhet med at vi er blitt mer bevisst på kortreist og egenprodusert mat, tror jeg flere er blitt lei av masseproduserte klær med lite særpreg og dårlig kvalitet. Flere har fått sansen for brukte kvalitetsklær og egenproduserte plagg, sier Klepp.

 

– I sammenheng med feminismen ble en del kvinneaktiviteter kastet på dyngen, og med det mye av kvinnefellesskapet. Nå har strikkerne fått selvtillit igjen og viser frem det de gjør.

 

 – Hvorfor er det få menn som strikker?

 

– Dette gjelder hele klesfeltet som gjennomgikk en feminisering da klær gikk fra å være en nødvendighet til å bli mote og uttrykk for identitet. Men vi ser nå flere menn som strikker blant de unge enn blant de eldre, sier Klepp, som har gitt ut flere bøker og nylig mottok Forskningsrådets formidlingspris.

 

 

Tvekantband-teknikk. FOTO: PRIVAT

Her får du strikkeoppskriften på Wessel-genseren.

 

Får «likes» for kofter

Forskeren mener det er mye ugjort når det gjelder forskning på strikking.

 

– Dette er en aktivitet som gir både kontemplasjon og skaperglede. Det sosiale knyttet til strikking er også interessant, mener Klepp. 

 

Stadig popper det opp nye strikkekafeer og arrangementer på bibliotek og kinoer. «Strikkesida» på Facebook har ca. 106.000 medlemmer, mens «Koftegruppa» har over 76.000 medlemmer. Her deles oppskrifter, ideer og erfaringer. Medlemmene legger ut bilder av egenproduserte plagg og får kommentarer og «likes» tilbake.

 

Her er høstens interiørtrender.

 

– Strikke kan du gjøre hvor som helst og når som helst, sier forsker Ingun Grimstad Klepp. FOTO: NINA ABRAHAMSEN
- Jeg glemmer tid og sted av strikking, sier Tove Fevang. FOTO: NINA ABRAHAMSEN

Digitale strikkegrupper

Strikkeeksperter oppretter sine egne blogger og Facebook-grupper. De arrangerer også samstrikking på nett og legger ut demonstrasjonsvideoer.

 

Blant de mest aktive er designer og forfatter Tove Fevang og journalist og forfatter Nina Granlund Sæther, begge fra Asker. De holder jevnlig foredrag og har gitt ut nye strikkebøker i år.

 

Sæther har gitt ut bok om votter og Fevang boken Strikk til dei aller minste nøstebarna. Begge er representert på Hadeland Glassverk under den pågående strikkefestivalen #strikke.

 

 

Gratis på biblioteket

Nina Granlund Sæther lærer bort strikking på Asker bibliotek en gang i måneden. Forrige uke lærte hun bort  tvebandkant, også kalt sildeben eller latvian braid på engelsk.

 

Nina Granlund Sæther underviser i strikking på biblioteket. FOTO: TRINE JØDAL

– Dette er et lavterskeltilbud og helt gratis. Her møtes alle aldre, noen som vil lære, noen som trenger litt repetisjon. Jeg synes det er spesielt hyggelig når det kommer unge mennesker, og jeg prøver å  lære bort noe nytt hver gang, sier Sæther.

 

Designere vil lære opp forbrukere i ny utstilling.

 

Dropper mobilen

Ellen Wessel begynte med strikking allerede som barn.

 

– Jeg er vokst opp landlig i Lier, med få nabobarn og var i tillegg attpåklatt med eldre søsken, så jeg lekte mye alene. I tillegg var jeg en kreativ sjel med mye energi. Da jeg var seks år kjøpte moren min babyull til meg i yndlingsfargene lysegult, babyrosa og lyseblått. Så strikket jeg rillegenser og sovepose til bamsen min. Jeg syntes det ble nydelig.

 

Nå er tobarnsmoren i gang med et digert pledd. Blir hun aldri lei?

 

– Jo, i sommer, da jeg hadde laget 35 modeller til boken og flere til butikken. Da var jeg lei. Men det varte bare i fire dager. Jeg blir rastløs av å se på TV uten å ha noe i hendene. Da tar jeg frem mobilen og det er jo bare tøys, sier hun.

 

 

LITT STRIKKEHISTORIE

  • Fra Midtøsten kjennes en type strikkede sokker fra 1900 f.Kr. Hos de spanske maurere var strikkekunsten utviklet; best kjent er mønstrede putetrekk fra 1200-tallet, som den kastiljanske kongefamilien fikk med i graven.
  •  I tidlig middelalder var hansker til bruk av geistlige de vanligste strikkeplaggene; et kirkeinventar fra år 800 inneholder 16 par hansker.
  • Fra omkring 1390 kjennes maleriet i Buxtehude av jomfru Maria, som strikker babyklær til Jesusbarnet.
  • Fra Bahnasa i Egypt kjennes stripede, «strikkede» sokker fra perioden fra år 200 til 500, fremstilt ved nålebinding.
  • I en kvinnegrav i Thüringen fra omkring år 300 fant man to strikkepinner av bein.
  •  Fra omkring år 500 kjennes strikkepinner av jern.

Kilde: Wikipedia

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka. Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 05. juli.2017 av

Naturen har tydelig vært en stor inspirasjon i  interiørtrendene  de siste årene.

 

Som reaksjon på den nordiske (sterile, som jeg velger å kalle den) trenden med hvitt og sort minimalisme, har naturen igjen vist seg i norske hjem gjennom naturmaterialer og mye grønt liv.

 

Friske blomster og planter  kan vi nesten ikke få nok av.

 

Bruken av naturmaterialer har blitt, og er fremdeles, enormt populær i skandinaviske hjem, hvor de harde harde naturmaterialene som skiver og marmor står i behagelig kontrast til mer bløte materialer som tre og tekstiler i bomull og lin.

 

Les mer om interiør på Botrend her

 

Bærekraftig materiale

Selv om jeg personlig ikke mener at man skal kaste seg på alle mulige trender, har jeg selv opplevd å bli litt ”hektet” på bruken av naturmaterialer i vårt hjem, og da spesielt lin.

 

For selv om naturmaterialer kanskje er en spesielt populær trend nå, er lin både klassisk og tidløst, og bruken av disse kommer derfor igjen og igjen.

 

Dessuten er naturmaterialer bedre i forhold til  økologi og bærekraft, sammenlignet med syntetiske og plastbaserte stoffer som skader miljøet.

 

Materialer som luner

 

Karn Fjørtoft har over 12.000 følgere på Instagram - her kan du følge henne på @karnfjk

 

Hvem vil ikke våkne opp her? Foto: Karn Fjørtoft
Lin er både robust og slitesterkt. Foto: Karn Fjørtoft

Glattere enn bomull

Lin er et rent naturprodukt som fremstilles av linplanten (flax) som har opprinnelse fra Midtøsten.

 

Det er et mer robust og slitesterkt materiale enn bomull både i tørr og våt tilstand, og glattere enn bomull, og er både hypoallergent og bakteriehemmende.

 

Lin absorberer fuktighet godt og føles luftig og svalt mot huden, og loer ikke. På grunn av materialets gode kvaliteter og pene utseende har lin derfor blitt et svært populært stoff til både kjøkkentekstiler, borddekning, badeværelsestekstil og sengetøy, spesielt i sommerhalvåret.

 

Her kan du lese mer av Karns fine saker på Botrend

 

Ny nordisk lintrend

Personlig tror jeg at det må være denne kombinasjonen av at lin ser og faller elegant ut, i tillegg til at stoffet føles svalt mot huden, at jeg er så glad i lin. Det kan være nytt og fresht, men det er også klassisk og elegant.

 

Min mor dekket alltid opp til fest med hvit lin, og skulle det være virkelig pent så var det linservietter. Den store forskjellen fra nå er vel at både duk og servietter ble strøket med press. Heldigvis (for meg) er det ”riktige” looket nå stenvasket lin som ikke behøver å bli strøket, men som godt kan være litt krøllete. Ihvertfall synes jeg det kan det. På denne måten er det litt lavere terskel for å finne frem linserviettene til en hverdagsmiddag.

 

Jeg er veldig tilhenger av at både fint servise og tekstil skal kunne brukes mye og til hverdags. Ellers blir det bare stående og støve ned, men det kan man jo selvfølgelig selv velge!

 

Dekk gjerne, og ofte, med linservietter. Foto: Karn Fjørtoft
Foto: Karn Fjørtoft

Hverdagsluksus - linsengetøy

 

Linsengetøy er noe av det beste i hele verden, spesielt om sommeren.

 

Det er litt eksklusivt, svalt og er mykt mot huden. De mest populære fargene er kanskje natur, grått, beige, lyserosa og hvitt. Jeg er veldig glad i hvitt, fordi jeg synes det føles litt eksklusivt,  nesten som å være på hotell. Vi har dessuten to store puter som vi har lysegrått trekk til. Ellers er det ikke mye annet på soverommet annet en monstera plante og tørkede blomster. Det synes jeg gir en rolig og fin atmosfære slik det skal være på et soverom.

 

Her får du tips til bryllupsgaver

 

 

Lin i stuen

 

Sofaen vår kjøpte vi brukt på dba.dk (danske finn.no), og er en blanding av ull og bomull.

 

Vi elsker sofakos, og har derfor mange ullpledd og et saueskinn fra min mormors gård på Sunnmøre. Jeg liker å blande forskjellige materialer, så i sofaen har vi også flere sofaputer i lin i en lys naturfarge. Hardstrikket ull, bløte tepper, et loddent skinn og crisp lin står i perfekt kontrast til sofabordet i svart marmor, synes jeg.

 

 

Tips: Les Karns guide til hvordan kjøpe brukte møbler her.

 

Karn har flere sofaputer i lin. Foto: Karn Fjørtoft

Lin til middagsbordet

 Linservietter gir det lille ekstra til  borddekkingen, om det så er til hverdags eller fest.

 

Jeg har fremdeles til gode å finne en stor linduk i den riktige naturfargen - ikke for grå og heller ikke for beige. Jeg gleder meg til å legge lin i forskjellige farger og nyanser i lag på lag – servietter over bordbrikker, over en stenvasket duk, med naturlige folder og krøller. Til fest ville jeg pynte bordet med markblomster og levende lys.

 

 

Slik vedlikeholder du lin:

 

  • Du kan bruke de fleste type vaskemidler på lin.

 

  • Lin bør ikke gnikkes eller vris i vask da dette kan skade linfibrene.

 

  • Lin kan strykes hvis stoffet er fuktig, og vaskes på 60 grader hvis ikke annet er angitt.

 

Bli bedre kjent med Karn her

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.    

      

Les mer

- Jeg husker da jeg begynte å nærme meg rundt tusen følgere at jeg tenkte: ”jøss!”, men nå om dagen tenker jeg lite på antallet som følger meg, men at det jeg legger ut er noe jeg og andre kan sette pris på. Vibeke hadde blogget om sin landlige livsstil i idylliske Heistad ved Porsgrunn i Telemark siden 2011. Interiør, billedkunst og ”the country life” var hennes store hobby. Men det var først da noen iherdige lesere begynte å mase om at hun burde komme seg på Instagram at

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer
Annonse

Kommersielt innholdAlle som har hatt gleden av å skape et hjem, vet at detaljene er viktig. Først bestemmer du deg for de store tingene, deretter jobber du deg ned på detaljnivå. Når du har utformet et rom, malt veggene og bestemt deg for møbler – skal detaljene på plass. Interiøret du velger har mye å si for hvordan sluttresultatet blir. Dette vet selvsagt mennene og kvinnene som bor i Asker og Bærum. Alt ligger i detaljene og plisségardiner kan rett og slett være prikken over i-e

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland