Publisert 14. oktober.2016 av

– Når jeg strikker slapper jeg av og blir i godt humør. Samtidig får jeg utløp for kreativitet og trangen til å skape noe, sier Ellen Wessel (48).

 

Interessen for strikking er stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner, viser en ny rapport.

 

Dette er en trend Ellen Wessel fra Asker også kan skrive under på. Siden hun for åtte år siden tok over Garnstua i Asker er salget gått opp hvert eneste år, forteller hun. 

 

Hun mener strikking er like bra som yoga og merker at flere unge har fått sansen for strikkemote.

 

– Senest i går var det to tenåringer hos meg og så på mønstre og garn, sier Wessel, som nylig ga ut sin første strikkebok «#strikk».

 

Les mer om norsk design på Botrend

 

 

Flere menn?

SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp står, gjennom prosjektet KRUS, bak en ny undersøkelse som viser at så mange som 43 prosent av norske kvinner har strikket det siste året. 30 prosent er mellom 18 og 49 år. I 2010 strikket 5 prosent av kvinnene på en gjennomsnittsdag, men ingen menn. Klepp tror ikke trenden er en bølge.

 

– I likhet med at vi er blitt mer bevisst på kortreist og egenprodusert mat, tror jeg flere er blitt lei av masseproduserte klær med lite særpreg og dårlig kvalitet. Flere har fått sansen for brukte kvalitetsklær og egenproduserte plagg, sier Klepp.

 

– I sammenheng med feminismen ble en del kvinneaktiviteter kastet på dyngen, og med det mye av kvinnefellesskapet. Nå har strikkerne fått selvtillit igjen og viser frem det de gjør.

 

 – Hvorfor er det få menn som strikker?

 

– Dette gjelder hele klesfeltet som gjennomgikk en feminisering da klær gikk fra å være en nødvendighet til å bli mote og uttrykk for identitet. Men vi ser nå flere menn som strikker blant de unge enn blant de eldre, sier Klepp, som har gitt ut flere bøker og nylig mottok Forskningsrådets formidlingspris.

 

 

Tvekantband-teknikk. FOTO: PRIVAT

Her får du strikkeoppskriften på Wessel-genseren.

 

Får «likes» for kofter

Forskeren mener det er mye ugjort når det gjelder forskning på strikking.

 

– Dette er en aktivitet som gir både kontemplasjon og skaperglede. Det sosiale knyttet til strikking er også interessant, mener Klepp. 

 

Stadig popper det opp nye strikkekafeer og arrangementer på bibliotek og kinoer. «Strikkesida» på Facebook har ca. 106.000 medlemmer, mens «Koftegruppa» har over 76.000 medlemmer. Her deles oppskrifter, ideer og erfaringer. Medlemmene legger ut bilder av egenproduserte plagg og får kommentarer og «likes» tilbake.

 

Her er høstens interiørtrender.

 

– Strikke kan du gjøre hvor som helst og når som helst, sier forsker Ingun Grimstad Klepp. FOTO: NINA ABRAHAMSEN
- Jeg glemmer tid og sted av strikking, sier Tove Fevang. FOTO: NINA ABRAHAMSEN

Digitale strikkegrupper

Strikkeeksperter oppretter sine egne blogger og Facebook-grupper. De arrangerer også samstrikking på nett og legger ut demonstrasjonsvideoer.

 

Blant de mest aktive er designer og forfatter Tove Fevang og journalist og forfatter Nina Granlund Sæther, begge fra Asker. De holder jevnlig foredrag og har gitt ut nye strikkebøker i år.

 

Sæther har gitt ut bok om votter og Fevang boken Strikk til dei aller minste nøstebarna. Begge er representert på Hadeland Glassverk under den pågående strikkefestivalen #strikke.

 

 

Gratis på biblioteket

Nina Granlund Sæther lærer bort strikking på Asker bibliotek en gang i måneden. Forrige uke lærte hun bort  tvebandkant, også kalt sildeben eller latvian braid på engelsk.

 

Nina Granlund Sæther underviser i strikking på biblioteket. FOTO: TRINE JØDAL

– Dette er et lavterskeltilbud og helt gratis. Her møtes alle aldre, noen som vil lære, noen som trenger litt repetisjon. Jeg synes det er spesielt hyggelig når det kommer unge mennesker, og jeg prøver å  lære bort noe nytt hver gang, sier Sæther.

 

Designere vil lære opp forbrukere i ny utstilling.

 

Dropper mobilen

Ellen Wessel begynte med strikking allerede som barn.

 

– Jeg er vokst opp landlig i Lier, med få nabobarn og var i tillegg attpåklatt med eldre søsken, så jeg lekte mye alene. I tillegg var jeg en kreativ sjel med mye energi. Da jeg var seks år kjøpte moren min babyull til meg i yndlingsfargene lysegult, babyrosa og lyseblått. Så strikket jeg rillegenser og sovepose til bamsen min. Jeg syntes det ble nydelig.

 

Nå er tobarnsmoren i gang med et digert pledd. Blir hun aldri lei?

 

– Jo, i sommer, da jeg hadde laget 35 modeller til boken og flere til butikken. Da var jeg lei. Men det varte bare i fire dager. Jeg blir rastløs av å se på TV uten å ha noe i hendene. Da tar jeg frem mobilen og det er jo bare tøys, sier hun.

 

 

LITT STRIKKEHISTORIE

  • Fra Midtøsten kjennes en type strikkede sokker fra 1900 f.Kr. Hos de spanske maurere var strikkekunsten utviklet; best kjent er mønstrede putetrekk fra 1200-tallet, som den kastiljanske kongefamilien fikk med i graven.
  •  I tidlig middelalder var hansker til bruk av geistlige de vanligste strikkeplaggene; et kirkeinventar fra år 800 inneholder 16 par hansker.
  • Fra omkring 1390 kjennes maleriet i Buxtehude av jomfru Maria, som strikker babyklær til Jesusbarnet.
  • Fra Bahnasa i Egypt kjennes stripede, «strikkede» sokker fra perioden fra år 200 til 500, fremstilt ved nålebinding.
  • I en kvinnegrav i Thüringen fra omkring år 300 fant man to strikkepinner av bein.
  •  Fra omkring år 500 kjennes strikkepinner av jern.

Kilde: Wikipedia

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka. Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 16. mars.2017 av

For to år siden ble hun inspirert av en venninne som hadde skaffet seg bruker på bildedelingstjenesten Instagram.

 

Hun tok noen interiørbilder av sitt nye funkishus, og ble raskt bitt av basillen. Følgerne strømmet på, og Hanne satte seg som mål å få 10.000 følgere før julen 2015.

 

– Det tok fort av og det var selvfølgelig veldig gøy, forteller hun.

 

FOTO: HANNE ROM HAVAAS

Julen 2016 har instagramkontoen hennes 100.000 følgere og bare noen måneder senere har hun økt antallet med nesten 50.000 til.

 

Hytter vi digger på Instagram

 

– Det er helt sykt. Lille meg liksom. Det startet som en liten hobby, men nå er det blitt en deltidsjobb. Jeg jobber egentlig som politi, men jeg vurderer nesten å trappe litt ned for å satse mer på dette, forteller Hanne, og røper at hun får mange tilbud om samarbeidsavtaler.

FOTO: HANNE ROM HAVAAS

Hva betyr interiør for deg?

–For meg betyr det inspirasjon og glede. Jeg koser meg med å lage stemning i hjemmet for meg og min familie. Men jeg er også litt sånn at hvis jeg kjøper noe nytt interiør, så har jeg det lenge. Jeg foretrekker kvalitet og få ting som varer lenge.

 

Hvor henter du inspirasjon?

Det henter jeg fra ulike steder. Fra andre venner og andre instagrammere, litt i butikker og i blader, og ikke minst fra årstidene. Jeg kan ikke plukke opp alle impulser, men jeg tar med meg ideer jeg synes er fine og gjør det til mitt eget.

 

Saken fortsetter under bildene.

Hanne har nesten 150.000 følgere på Instagram. FOTO: PRIVAT
Drømmehjemmet er på hele 450 kvadratmeter. FOTO: HANNE ROM HAVAAS

Hva er ditt beste interiørtips?

– Finn noe du trives med og som du kan være komfortabel rundt. Prøv deg fram, og står du litt fast, kan du spørre venner om råd. Huset legger også føringer for interiører, så vær tro mot stilen du har gått for.

 

Hvilken interiørstil er din favoritt og hvorfor?

– Nordiske stil med rene linjer. Jeg liker det stramt, ryddig og fint, uten for mye dill og dall, men mykner uttrykket ved bruk av blomster og planter. 

 

Hvem er dine favorittinstagrammere?

– Det finnes mange flotte instagrammere, og selv har jeg nesten fått noen «brevvenner» på Instagram. Kari bak kontoen «futurenordichome» liker jeg veldig godt, i tillegg til «stylizimoblog» og «byggreisdeg» for å nevne noen.

FOTO: HANNE ROM HAVAAS

Flere bilder kan du se på Hannes instagramkonto Hanne Rom Havaas. 

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

Gul og kul tenåringsbule

Gutta fikk egen stue da foreldrene bygget nytt hus.

Publisert 14. oktober.2016 av Kristine Nytrøen

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland