Publisert 18. oktober.2016 av

– Vi trivdes veldig godt på Jar og måtte gå noen runder før det ble alvor av flytteplanene, forteller Åse Risberg som selv er vokst opp på  Jar. 

 

Gården på Eidsberg ligger idyllisk og solrikt til på en høyde omgitt av skog, jorder og frodig beitemark. Bjørketrær med minst hundre årringer suser over gårdstunet og himmelen breier seg uforstyrret i alle retninger.

 

Her kan du se flere bilder fra gården

 

– Tanken var egentlig et mindre småbruk, så vi fikk mye mer enn vi drømte om, forteller Ole Henrik og Åse og viser rundt på gårdstunet. Haug Øvre er et gårdsbruk på 211 mål, med  en liten dam hvor familien gikk på skøyter i vinter, skog, låve, våningshus og garasje, samt en potetkjeller registrert som kulturminne!

 

Nordmenn drømmer om småbruk

 

 

160 år gamle bygninger

– Potetkjelleren er fra før 1850 og er gårdens eldste bygning, ler Ole Henrik og forteller at selv om hovedhuset er fra 1918 er det på tomten dokumentert bebyggelse helt tilbake til 1630.

 

– Vi var akkurat ferdig med å pusse opp huset, barna var godt integrerte på skolen og barnehagen, vi hadde hyggelige naboer, og alt var på stell. Men så var det den drømmen som hele tiden lå der om å leve med dyr, landligere omgivelser og større plass. Og, skulle vi gjøre det, så måtte det skje nå mens barna fortsatt var små, forteller de ferske gårdsboerne.

 

Gården har bygninger som er fra før 1850. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Flest byfolk på visning

 

Familien var på et par visninger på andre småbruk før de fikk gården på Eidsberg, og de var i godt selskap med andre urbane familier.

 

– Det var flest Oslofolk på visning for å si det sånn, humrer Ole Henrik.

 

Familien forteller at de har blitt godt tatt i mot i det nye nærmiljøet sitt.

 

– Også er vi jo ikke eneste ”innflyttere”, den nye rektoren på skolen til barna flyttet fra Røa, ler Åse.

 

Oslo-familie kjøpte småbruk i Sverige

 

Fotovegg av dagens familie på gråmalte vegger. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– Barna har alle hatt en grei overgang, selv om de selvfølgelig har kjent på det å forlate nabolaget og venner, men vi pleier fortsatt nettverket på Jar med regelmessige besøk til venner og familie.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Alt er pusset opp i husets ånd. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Lever med dyr

 

Det var 18. desember i fjor at Åse og Ole Henrik med barna Mina (8), Scott (7) og Luca (4)  flyttet inn den ærverdige villaen. Siden har familien vokst med valpen Catch, to kaniner, tre kopplam og en drøss egenklekkete høner og haner.

 

– Vi skal nok utvide dyreholdet enda mer, smiler Åse som er utdannet veterinær med doktorgrad i anestesi og smertebehandling på hester.

 

Den driftige familien har ikke ligget på latsiden siden de tok over.

 

Inne på låven og ute på gårdstunet er det satt opp hønsegårder med blant annet håndmalte rugekasser. Barna har fått kalt opp minst 20 høner og haner som nå tripper fornøyd omkring, og rett ved huset går tre fornøyde kopplam rundt på frodig beitemark sådd av far selv med manuell såmaskin.

 

– Vi har funnet mye utstyr på låven, så da ble det såing på gammelmåten, forteller Ole Henrik.

 

Paret vil drive økologisk og bruker blant annet økologisk frøblanding på beite, og har allerede begynt å dyrke egne grønnsaker. Da Botrend var på besøk kunne familien høste alt fra mais, poteter, gulrøtter, tomater, rødbeter, reddiker og agurker.

 

Hos Hildur på Jar har alt en historie

 

Barna har kalt opp minst 20 høner. Her er Luka (4). FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vil bevare husets historie

 

Første eier og byggherre var Løytnant Nils Johansen Fosse (1879 – 1962) som i 1916 forlot Onsøy utenfor Fredrikstad, og satte grunnmuren med granittblokker fra hjemstedet sitt.

 

Risberg Osen er tredje familie som bor på gården.

 

– 1965 overtok eldste datter huset, og hun var dessuten lærer i 38 år på samme skole som barna våre går på nå, men hun hadde ingen arvinger, forteller Åse og forklarer videre at det var de forrige eierne som pusset opp det meste i boligen.

 

Forrige eier pusset opp det meste av huset. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– For oss var det bare å flytte rett inn. Det vi har fokusert på i første omgang er å beholde de originale sprossevinduene. Selv om det koster både tid og penger er det verdt det. Huset ville mistet mye av det unike med nytt plant vindusglass. Dessuten var de gamle håndverkerne svært nøye med materialvalg til vinduene og valgte rettvokst malmfuru med tette årringer og uten kvister.

 

Ole Henrik forteller at malmfuru er naturlig impregnert i hele veden, i motsetning til hurtigvokst trevirke som er industrielt impregnert, og aldri trenger helt inn. Så i det lange løp lønner det seg faktisk å restaurere dem.

 

Bjørno gir gamle møbler nytt liv

 

Restaurering er gjort etter antikvariske prinsipper for å beholde mest mulig av det originale i huset. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Men å pusse opp på gammelmåten har vist seg å være en utfordring. Det er ikke mange fagfolk som kan det håndverket lenger.

 

– Vi har fått flest tilbud om å rive alt og heller sette inn nye vinduer. Det er nesten ingen som vil eller kan sette i stand det gamle. Det er synd for slik forsvinner jo sakte men sikkert særpreget på alle de gamle, vakre husene rundt om i landet, forklarer Åse.

 

– På eldre hus er det ofret mye tid og omtanke på detaljer som paneler, listverk, dører og vinduer, som skiller dem fra nyere hus, forklarer paret som har fått stor respekt for den gamle måten å bygge hus på.

 

Slow-design gjelder hos Marianne på Jar

 

Paret har fått stor respekt for den gamle måten å bygge hus på. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Originale møbler

 

Huset ble kjøpt med komplette sett møblement fra første eier. I tillegg til flere fotografier og dekorgjenstander. Familien Risberg Osen har valgt å bruke dem som en naturlig del av husets sjarm og særpreg. 

 

– I stedet for å kvitte oss med all historien bestemte vi oss rett og slett for å beholde den og heller blande inn våre egne møbler, forklarer Åse.

 

På spørsmål om virkeligheten har levd opp til drømmen er ikke paret i tvil:

Alt av møbler ble kjøpt av forrige eier. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– Den ble bedre! I etterkant har vi lurt på hvorfor vi ikke flyttet før. Vi følte oss hjemme fra dag en, det er en egen ro her på gården som gir oss masse energi og glede. Vi har også fått nytt nettverk med gode venner. I ettermiddag er vi invitert over til nærmeste naboen vår på pølsefest!

 

Slik velger du riktig tregulv

 

Fakta om huset i Østfold

 

Haug Øvre ligger i Eidsberg i Østfold, med Mysen som nærmeste kommunesenter

 

Hovedhuset på 240 bra er fra 1918 og inneholdt mange av de originale møblene og gjenstandene fra første familie som bygde det.

 

Landbrukseiendommens arealer er på 211 daa. Med låve på 494 kvm fra 1936, våningshus, garasje, vann og skog.

 

Les flere saker på Botrends forside

God plass på barnerommet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Luca (4) og Mina (8) på barnerommet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Far Ole Henrik (41), mor Åse (42) og barna Mina (8), Scott (7) og Luka (4). FOTO: JOAKIM S. ENGER
Familiens nye møbler passer sammen med de gamle som tilhørte huset da de flyttet inn. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 09. mars.2017 av

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt.

 

I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv.

 

Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

På markedet i ett år

Da Botrend i fjor sommer skrev om villaen som var for salg, var det seniormegler Børre Gåsvær i Nordvik og Partners som skulle selge prakteiendommen.

 

Han uttalte da at han hadde en håndfull interessenter, men ønsket ikke å anslå hvor lang tid det ville ta å selge leiligheten.

Villa Herodd Nesøya tegnet av Magnus Poulsson
Villaen "Herodd" er tegnet av Magnus Poulsson. FOTO: EVA GROVEN

Gåsvær var megler i et års tid før Sem tok over rollen. Til Botrend opplyser hun at hun fikk oppdraget for om lag tre uker siden. 

Opplysninger rundt salget ønsker derimot ikke Sem å kommentere på nåværende tidspunkt.

 

Nå må du betale over 70.000 kroner kvadraten for nye boliger

Fredningsvedtak i flere rom

Villaen, tegnet av en av Norges mest markante arkitekter i første halvdel av 1900-tallet, Magnus Poulsson, ble fredet etter en årelang prosess i 2015.

 

Fredningsvedtaket gjelder ifølge annonsen bolighusets eksteriør, enkelte rom og deler av interiøret, garasjens eksteriør med klokketårn, uthusets eksteriør og hageanlegget.

 

I tillegg er det funnet noe biologisk mangfold på selve tomten som også setter noen restriksjoner.

 

Dette til tross, i annonsen oppgis det at boligen er godt bevart og det er lagt vekt på å ivareta den stil og standard som boligen har. Det informeres også om flere rom og deler av huset er pusset opp i løpet av de siste årene. 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland