Publisert 18. oktober.2016 av

– Vi trivdes veldig godt på Jar og måtte gå noen runder før det ble alvor av flytteplanene, forteller Åse Risberg som selv er vokst opp på  Jar. 

 

Gården på Eidsberg ligger idyllisk og solrikt til på en høyde omgitt av skog, jorder og frodig beitemark. Bjørketrær med minst hundre årringer suser over gårdstunet og himmelen breier seg uforstyrret i alle retninger.

 

Her kan du se flere bilder fra gården

 

– Tanken var egentlig et mindre småbruk, så vi fikk mye mer enn vi drømte om, forteller Ole Henrik og Åse og viser rundt på gårdstunet. Haug Øvre er et gårdsbruk på 211 mål, med  en liten dam hvor familien gikk på skøyter i vinter, skog, låve, våningshus og garasje, samt en potetkjeller registrert som kulturminne!

 

Nordmenn drømmer om småbruk

 

 

160 år gamle bygninger

– Potetkjelleren er fra før 1850 og er gårdens eldste bygning, ler Ole Henrik og forteller at selv om hovedhuset er fra 1918 er det på tomten dokumentert bebyggelse helt tilbake til 1630.

 

– Vi var akkurat ferdig med å pusse opp huset, barna var godt integrerte på skolen og barnehagen, vi hadde hyggelige naboer, og alt var på stell. Men så var det den drømmen som hele tiden lå der om å leve med dyr, landligere omgivelser og større plass. Og, skulle vi gjøre det, så måtte det skje nå mens barna fortsatt var små, forteller de ferske gårdsboerne.

 

Gården har bygninger som er fra før 1850. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Flest byfolk på visning

 

Familien var på et par visninger på andre småbruk før de fikk gården på Eidsberg, og de var i godt selskap med andre urbane familier.

 

– Det var flest Oslofolk på visning for å si det sånn, humrer Ole Henrik.

 

Familien forteller at de har blitt godt tatt i mot i det nye nærmiljøet sitt.

 

– Også er vi jo ikke eneste ”innflyttere”, den nye rektoren på skolen til barna flyttet fra Røa, ler Åse.

 

Oslo-familie kjøpte småbruk i Sverige

 

Fotovegg av dagens familie på gråmalte vegger. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– Barna har alle hatt en grei overgang, selv om de selvfølgelig har kjent på det å forlate nabolaget og venner, men vi pleier fortsatt nettverket på Jar med regelmessige besøk til venner og familie.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Alt er pusset opp i husets ånd. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Lever med dyr

 

Det var 18. desember i fjor at Åse og Ole Henrik med barna Mina (8), Scott (7) og Luca (4)  flyttet inn den ærverdige villaen. Siden har familien vokst med valpen Catch, to kaniner, tre kopplam og en drøss egenklekkete høner og haner.

 

– Vi skal nok utvide dyreholdet enda mer, smiler Åse som er utdannet veterinær med doktorgrad i anestesi og smertebehandling på hester.

 

Den driftige familien har ikke ligget på latsiden siden de tok over.

 

Inne på låven og ute på gårdstunet er det satt opp hønsegårder med blant annet håndmalte rugekasser. Barna har fått kalt opp minst 20 høner og haner som nå tripper fornøyd omkring, og rett ved huset går tre fornøyde kopplam rundt på frodig beitemark sådd av far selv med manuell såmaskin.

 

– Vi har funnet mye utstyr på låven, så da ble det såing på gammelmåten, forteller Ole Henrik.

 

Paret vil drive økologisk og bruker blant annet økologisk frøblanding på beite, og har allerede begynt å dyrke egne grønnsaker. Da Botrend var på besøk kunne familien høste alt fra mais, poteter, gulrøtter, tomater, rødbeter, reddiker og agurker.

 

Hos Hildur på Jar har alt en historie

 

Barna har kalt opp minst 20 høner. Her er Luka (4). FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vil bevare husets historie

 

Første eier og byggherre var Løytnant Nils Johansen Fosse (1879 – 1962) som i 1916 forlot Onsøy utenfor Fredrikstad, og satte grunnmuren med granittblokker fra hjemstedet sitt.

 

Risberg Osen er tredje familie som bor på gården.

 

– 1965 overtok eldste datter huset, og hun var dessuten lærer i 38 år på samme skole som barna våre går på nå, men hun hadde ingen arvinger, forteller Åse og forklarer videre at det var de forrige eierne som pusset opp det meste i boligen.

 

Forrige eier pusset opp det meste av huset. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– For oss var det bare å flytte rett inn. Det vi har fokusert på i første omgang er å beholde de originale sprossevinduene. Selv om det koster både tid og penger er det verdt det. Huset ville mistet mye av det unike med nytt plant vindusglass. Dessuten var de gamle håndverkerne svært nøye med materialvalg til vinduene og valgte rettvokst malmfuru med tette årringer og uten kvister.

 

Ole Henrik forteller at malmfuru er naturlig impregnert i hele veden, i motsetning til hurtigvokst trevirke som er industrielt impregnert, og aldri trenger helt inn. Så i det lange løp lønner det seg faktisk å restaurere dem.

 

Bjørno gir gamle møbler nytt liv

 

Restaurering er gjort etter antikvariske prinsipper for å beholde mest mulig av det originale i huset. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Men å pusse opp på gammelmåten har vist seg å være en utfordring. Det er ikke mange fagfolk som kan det håndverket lenger.

 

– Vi har fått flest tilbud om å rive alt og heller sette inn nye vinduer. Det er nesten ingen som vil eller kan sette i stand det gamle. Det er synd for slik forsvinner jo sakte men sikkert særpreget på alle de gamle, vakre husene rundt om i landet, forklarer Åse.

 

– På eldre hus er det ofret mye tid og omtanke på detaljer som paneler, listverk, dører og vinduer, som skiller dem fra nyere hus, forklarer paret som har fått stor respekt for den gamle måten å bygge hus på.

 

Slow-design gjelder hos Marianne på Jar

 

Paret har fått stor respekt for den gamle måten å bygge hus på. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Originale møbler

 

Huset ble kjøpt med komplette sett møblement fra første eier. I tillegg til flere fotografier og dekorgjenstander. Familien Risberg Osen har valgt å bruke dem som en naturlig del av husets sjarm og særpreg. 

 

– I stedet for å kvitte oss med all historien bestemte vi oss rett og slett for å beholde den og heller blande inn våre egne møbler, forklarer Åse.

 

På spørsmål om virkeligheten har levd opp til drømmen er ikke paret i tvil:

Alt av møbler ble kjøpt av forrige eier. FOTO: JOAKIM S. ENGER

– Den ble bedre! I etterkant har vi lurt på hvorfor vi ikke flyttet før. Vi følte oss hjemme fra dag en, det er en egen ro her på gården som gir oss masse energi og glede. Vi har også fått nytt nettverk med gode venner. I ettermiddag er vi invitert over til nærmeste naboen vår på pølsefest!

 

Slik velger du riktig tregulv

 

Fakta om huset i Østfold

 

Haug Øvre ligger i Eidsberg i Østfold, med Mysen som nærmeste kommunesenter

 

Hovedhuset på 240 bra er fra 1918 og inneholdt mange av de originale møblene og gjenstandene fra første familie som bygde det.

 

Landbrukseiendommens arealer er på 211 daa. Med låve på 494 kvm fra 1936, våningshus, garasje, vann og skog.

 

Les flere saker på Botrends forside

God plass på barnerommet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Luca (4) og Mina (8) på barnerommet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Far Ole Henrik (41), mor Åse (42) og barna Mina (8), Scott (7) og Luka (4). FOTO: JOAKIM S. ENGER
Familiens nye møbler passer sammen med de gamle som tilhørte huset da de flyttet inn. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 24. mai.2017 av

Det var vinter og kaldt ute. 

 

Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren. 

 

I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”. 

 

Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp. 

 

– Ett av bildene var av en kafé som de har innredet i Lyngdal, og der var taket laget med eikespiler, forteller hun. 

 

Fra stuen mot gangen og kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Det nye skapet: 68 eikespiler med oljet overflate. Tre centimeter brede, fra gulv til tak. Foto: Bettine Nicotra

Paret sitter på hver sin barkrakk rundt den nye kjøkkenøya. Nå har de bodd i boligen siden i fjor sommer. 

 

– Vi var veldig tent på spiler, for det passet så godt til pergolaen ute og til byggestilen. Men vi måtte finne ut hvor vi kunne få det til, vi kunne ikke ha spiler i taket for ordinær takhøyde blir for lavt, så da ville vi følt at taket kom i hodet på oss, sier hun. 

 

Se det arkitekttegnede huset på Røa.

Slik så garderobeskapet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
Slik ser det ut nå. Foto: Bettine Nicotra
Bak spilene er sorte plater. Foto: Bettine Nicotra

Det store valget 

 De spurte Hamran Snekkerverksted om de kunne lage et innebygd garderobeskap med spilefront. 

 

– Vi fortalte at vi ville lage en stilig løsning på den veggen der, sier Trine og viser til garderoben  i gangen.

 

Det var ikke noe problem. I løpet av kort tid fikk de tilsendt prøver på ulike spiler. 

 

– Ettersom dørene i huset er i teak, og det er tre dører i gangen, ønsket vi en farge på trespilene som harmonerte med dørene. Vi tok med en teak-kasse som vi brukte til luer og votter i gangen til snekkerverkstedet på Hamran, forteller hun.

 

Der så de på ulike tresorter og overflatebehandlinger.

 

– Og Janne, kjøkkenkonsulenten vår hos Hamran, lovet å sørge for at det ble en varm, litt teaklignende glød i eikespilene, sier Trine.

 

Hun foreslo at spilene kunne gå i ulike retninger og markere sonene i garderoben, men paret valgte å ha alle spilene i høyderetning. Nå ser garderobeskapet ut som en hel vegg når dørene er lukket.

 

All plass ble også utnyttet fra vegg til vegg. Garderoben skulle hovedsakelig inneholde jakker og sko. 

 

Derfor valgte de dobbelt heng med hattehylle øverst, på høyre side. På venstre side gikk de for uttrekkbare skuffer til sko. 

 

Strammet opp 80-tallsboligen.

Kombinasjon av skinn og treverk i stuen. Foto: Bettine Nicotra
Slik så nisjen på kjøkkenet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
I dag er kjøkkenet pusset opp, og nisjen er erstattet med en peis. Foto: Bettine Nicotra

Skremt over kulden som ventet dem 

– Så husker jeg egentlig ikke hvordan vi endte med peisen, sier Trine.

 

– Vi visste at vi ville ha bort nisjen på kjøkkenet, tilføyer Stamati. 

 

Hullet i veggen skulle fylles med noe. Det noe ble like så greit en peis. 

 

– I hvert fall halvparten av innbyggerne i huset er kalde, sier Trine og ler.

 

– Jeg fryser mye, og ville at det skulle være godt og varmt her, så det var derfor vi fikk idéen, fortsetter hun.

 

Denne boligen vakte oppsikt på 50-tallet.

 

Ikke minst var det fint å kunne se fra gangen til kjøkkenet, og fra kjøkkenet til gangen. Og gjester som kom på besøk ville få en hyggelig velkomst. 

 

– Jeg hadde nok skremt Trine med hvor tøft det kunne være her om vinteren. Vi gikk jo barbeint i leiligheten hele vinteren gjennom, så det ble litt småpanikk for hva vinteren i hus kunne by på.

 

– Dere skulle ut på landet nå. 

 

– Ja, nå skulle vi på landet, sier Stamati. 

 

– Ja, skyter Trine inn.

 

– Vi tenkte at vi ikke måtte lufte for mye, for det kunne jo lukte kumøkk, fortsetter han humoristisk og ler. 

– Men det var et stykke unna. Og da vi hadde kjøpt sa vi: ”åh, dette kommer vi til å savne, det yrende livet og alle kaféene”. Men det kan vi jo bare gå til, og det gjør vi. Vi rusler ned til torget på syv minutter, sier han før han henter seg inn igjen. 

 

– Så den peisen kom som et ønske om mer varme, men også for kosen og for å gjøre noe spesielt ut av veggen.

 

– Visste dere at det var mulig å få det til?

 

– Det var mange som sa: ”det går ikke”, for det var ikke pipe der. Og mange mente vi burde ha gasspeis og bare ha en gassflaske i garderobeskapet. Det er jo mye mer renslig, men det er mer kos med ved, og som du sier så bor vi på landet, og på landet skal man fyre med ved, sier Stamati med et glimt i øyet.

 

Så viste det seg at det slett ikke var en utfordring å flytte fra leilighet til hus. Ikke fryser Trine på tærne, og i tillegg fikk de oppfylt spiledrømmen. 

 

Spesialtilpasset hylle på kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Tapetet fra By Lassen som paret hadde liggende, passet perfekt rundt peisen. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Du har sikkert gått tur i nabolaget og tenkt: «Åh, sånn skulle det sett ut hos oss». Eller kanskje du har vært på ferie og latt deg inspirere av alle de glade, fargerike inngangspartiene? Selv kan du imponere med noen krukker med visne planter, en sliten kost og et par gamle joggesko som ønsker gjester velkommen. «Prosjekt inngangsparti» står kanskje ikke øverst på listen. Men du trenger ikke sette i gang med et stort prosjekt for å fornye inngangspartiet.

Les mer

Smarte løsninger til badet

Dette bør du tenke på ved oppgradering av baderommet.

Publisert 18. oktober.2016 av Mari Andersen Rosenberg/Ifi

Badet er et viktig rom for oss. Vi investerer mye penger i det og vi er svært opptatt av at det både er trygt og at det ser bra ut. Her er tre smarte løsninger du bør ha i bakhodet på badet. Her kan du lese flere saker om bad på Botrend Interessert i oppussing - få tips og råd her

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland