Publisert 21. oktober.2016 av

En tung og grå novemberdag kjørte Bjørn K. Haugland (50), Heidi Tolo (52) og Brede Tolo Haugland (13) fra Drengsrud i Asker og over broen til Nesøya.

 

Helt nede ved sjøen i enden av en blindvei, lå tomten som var til salgs.

 

Her kunne de bo tett på naturen og dyrelivet, en ideell beliggenhet for den naturkjære familien.

 

Les mer om husets tekniske og miljøvennlige løsninger her

 
This poll is closed! Poll activity:
Start date 28-11-2016 19:21:02
End date 31-12-2016 23:59:59
Poll Results:
Synes du huset til familien Haugland fortjener å bli Åres Botrend-hjem?
 

 

– Vi hadde aldri trodd vi skulle få tomten, men så ble den visst vår, sier Heidi fornøyd mens hun setter på kaffetrakteren for å trakte kaffe på deres nye, spesialtilpassede kjøkken.

 

Moderne funksjonalitet

Påkostet gulv fra Dinesen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Heidi er inspirert av 50-talls arkitektur fra USA. FOTO: BETTINE NICOTRA

Vant konkurransen

Seks år skulle det ta å bygge huset de hadde drømt om.

 

Heidi som er interiørarkitekt og partner i IARK, arrangerte en minikonkurranse mellom tre aktuelle arkitekter.

 

Ønsket var et moderne hus med mye sol på terrassen og med utsikt mot sjøen.

 

– Så var det Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter som vant konkurransen. Vi har alltid likt stilen hans, og underveis har han lært oss mye om å utforme arkitekturen slik at den spiller på lag med omgivelsene, forklarer Heidi.

 

Den 180 kvadratmeter store boligen virker større enn sine kvadratmeter på grunn av de luftige oppholdsrommene.

 

Familiens badetempel på Ormøya

Ute og inne spiller på hverandre. FOTO: BETTINE NICOTRA

Energien flyter

I gårdsrommet vil det nyplantede hjertetreet vokse seg stort og flott, og hindre innsyn fra naboer.

 

– Rundt huset er svalgangen som jeg alltid har drømt om. Her nyter jeg gjerne frokosten, sier Heidi og viser vei rundt huset. Fra svalgangen går en trapp opp til takterrassen.

 

Blålige toner på Brønnøya

 

Interiør og eksteriør glir over i hverandre.

 

– Grensen mellom ute og inne er ikke absolutt. Derfor har vi videreført grusen og belysningen fra indre gårdsrom inn i trapperommet i første etasje.

 

I første etasje er det pussede betongvegger og slipt betonggulv. Taket er i treverk – og henger sammen med «tre-temaet» i andre etasje.

 

Opp trappen til andre etasje kommer man inn i den åpne stue og kjøkkenløsningen. I andre enden av stuen ligger soveromsavdelingen.

 

– Tanken er å aldri stoppe bevegelsen med dører og lukkede rom. Vi er opptatt av Feng Shui og lar energien flyte, sier Heidi.

 

Hjemme hos Wrahme på Nesøya

Trapp fra terrassen og ned til det åpne gårdsrommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innredet etter Feng Shui-prinsipper. FOTO: BETTINE NICOTRA

Har aldri kastet et møbel

Med gran på gulv, vegger og tak er stilen gjennomført. Det eksklusive gulvet fra Dinesen sto lenge på ønskelisten. Den lengste planken er på hele 15 meter. Her snakker vi lyse, brede planker uten skjøter.

 

– Det er en luksusgreie som jeg har ønsket meg lenge. Når man jobber med faget blir man ekstra opptatt av slike detaljer, sier Heidi og ler.

 

Med en hvit og nøytral base, kan puter og tekstiler gjerne være i farger.

 

– Boligen er funksjonelt og enkelt møblert for vi liker ikke å overmøblere. Luft er en kvalitet vi setter pris på. Og ikke minst – det skal være lett å rengjøre her.

 

I boligen slipper kun varige møbler og materialer inn. Faktisk har familien aldri kastet et møbel, og derfor trengte de heller ikke kjøpe noe nytt når de flyttet inn i den luftige boligen – tett på havet.

 

Bli med inn i flere hjem på Nesøya

Inngangspartiet i første etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA

Atriumsbolig på Nesøya

  • 180 kvadratmeter stor enebolig over to plan.

 

  • Tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter.

 

  • Her bor: Heidi (52) og Bjørn (50) sammen med sønnen Brede (13).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Vi er inspirert av 50-talls arkitektur fra USA. Jeg er selv vokst opp i California og har lenge vært inspirert av «Case study houses» som er utrolig funksjonelle og like vakre i dag som da de ble bygget.

 

  • Vårt yndlingssted hjemme: – Vi trives aller best i den åpne stuen i andre etasje, med utsikt over sjøen.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – En frodig hage. Vi holder på å opparbeide hagen nå, men det tar sin tid.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Vi plantet nylig trær i hagen. Tanken er å forlenge de eksisterende trærne som står nede ved vannet oppover i hagen vår.

 

  • Kjæreste eiendel: – Wegner-stolen Ox Chair som står i stuen. Stolen var en gave fra meg til mannen min på 50-års dagen hans.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Det må bli laminatgulv og plastjuletre. Vi innreder helst i naturlige og varige materialer.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Tør å bruke få og varige materialer som eldes naturlig. Det blir som oftest nok inntrykk når møbler og mennesker kommer inn i hjemmet.

 

Tips eller innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her. Husk at du kan følge oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Utsikten fra soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland